

I Aslak Bolts jordebok skrives navnet på to måter, Baldtreksstadum og Baldestade; senere ble det skrevet Baldestadh, Balistad, Ballestad (1567), Balttestad (1610), Ballestad (1614), Ballestad med Suinøyen (1667), Baldstad (1723). Og så ble navnet skrevet Bålstad, inntil det for få år siden fikk sin nåværende form Ballstad.
Rygh bemerker om dette gårdsnavn: Baldrekstadir, sammensatt med et mannsnavn Baldrekr, der ikke kan påvises brukt som sådant, men synes ligge til grunn for noen stedsnavn. Den i 1667 nevnte Suinøyen, er Svinøy utenfor Ballstad.
Ballstad er Buksnes eneste større fiskevær, de mindre er Æsholmene under Uttakleiv og Kjeøy under Skotnes; det første er dog nå for mer enn 20 år siden nedlagt som fiskevær, på grunn av havneforholdene. Ballstad har god og rummelig havn, fordelt på tre områder, Hattvika, for mindre båter, hovedhavnen mellom Ballstadøya og Ballstadlandet, og Kremmervika. som imidlertid også er for grunn for større fartøyer, men er den aller best beskyttede havn.
Ballstad er sikkert meget gammelt som fiskevær, om enn ikke så gammel som Vågan (Kabelvåg), Skrova og Henningsvær med flere i Øst-Lofoten. Det synes som skreifisket den første tid særlig foregikk der øst, formodentlig fordi det der var kortere vei på sjøen; men at Ballstad har vært fiskevær i omlag 1000 år, kan der neppe herske tvil om. Noe stort vær ble det dog ikke før etter 1800, da Tengmanns og senere Jentofts overtok været og bygget det ut med mange rorbuer.
Her på Ballstad var det kremmerne holdt til ganske sikkert i Kremmervika, som de har gitt navn, og her satt de første gjestgivere, og de eneste i Buksnes, men Petvik i Hol var nok gjestgiversted før Ballstad, vistnok også Ramsvik.
Vi henviser forøvrig til avsnittet om handel og jektefart. Kremmervika og Ballstadøya var ganske sikkert først bebygget, og den første fastboende handelsmann i Ballstad (bortsett fra kremmerne (Trondheimsborgerne, som bare hadde rett til sesongmessig handel) bodde på Ballstadøy.
Og det er da også her vi møter Hanns Andersen på «Øyen» år 1610; han er leilending, for det er kongen som eier og bygger, og han skatter med 1½ rdl. 1615 får vi imidlertid å gjøre med mange menn her på stedet. Hanns Andersen har da to punds leding, og punds leding har Hanns Thomessen, Per og Johannes. 1619, og Hanns Andersen er fremdeles den store braker på Ballstad, med 1 våg og to punds leding, mens Johannes har punds leding. 1626 nevnes Lauritz som husmann. Hanns Andersen skatter da med 1½ rdl., Lauritz med ½ rdl. og en dreng med 1½ ort. Det følgende år har Hanns Andersen tre drenger for full lønn og en for halv lønn, og Lauritz og Johannes har halv vågs leding. 1634 hører vi ikke mere om Hanns Andersen, som leilending i hans sted er da kommet Christen Fredriksen, Ballstad, og 1640 betaler også Johannes leilendingsskatt. Husmenn er da Jens Thordsen, Anders, Effuend (Even) og Christoffer, som alle betaler 1½ ort i skatt, Johannes 3 ort. 1646 nevnes også en Michel i Ballestad, han er likesom Anders selv tredje.
Lensregnskapet 1650 nevner Christen Fredriksen som bygsler av gårdens hele våg.
Ledingsmanntallet 1661 omtaler Wiborg Danielsdtr., som bygsler av 1 våg i Ballestad, og husmenns leding har da Michel, Peder, Oluf, Oluf Andersen, Henrik, Anders Ballestadøe, Erik Ballestadøe, Jens schomager (skomaker), Ballestadøe, Nils Ballestadøe, Niels Biørnsen, Ballestadøe og Rasmus Ballestadøe. Samme år fortelles det også at Nils Mortensen, Ballestad har en jekt på 10 lester, som der dette år er gjort to reiser med til Bergen, og skatt herfor 2½ rdl. Hans styrmann er Herman Lassesen, som i styrmannsskatt må erlegge 1 rdl. og 1 ort. (Om Nils Mortensen, tidl. foged i Senja, henviser vi til avsnittet Rettsvesen og tinghold).
Generaljordeboken 1667 viser at Nils Mortensen er bruker av den hele gård, som «med Suinøyens fischever» utgjør 1 våg. «Udi Suinøyen såes ½ td. bygg». Gården «føder med besuering» (besværlighet) 6 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter og 6 sauer. Hest nevnes ikke. «Har ingen brendeved og ei annen iord (jord) end field (fjell), og for fiskeriet i gamble dage optagit. Mens nu bruges aff Niels Mortensen til hands skyldmender at boe paa, saa och nogen gevandt undertiden aff kremmere, som der haffuer deris leye for haffuens (havnens) skyld. Kand ey tolle (tåle) forbedring.»
Folketellingen 1666 nevner bare husmenn på Ballstad, idet bygselmannen Nils Mortensen selv ganske sikkert bor på Skotnes. Ballstadøya ligger da under Buksnes prestegård, og som husmenn på Øya sitter da Jens skomaker, Erik Arensen, Helle Throelsen, Søffren (Søren) Jacobsen og Gabriel Jacobsen.
1670 nevnes Nils Mortensen fremdeles som bruker av Ballstadøyas (med Svinøyas) vågslege jord, og 1681 som hus- og værmenn:
1690 nevnes Ballstad med Skotnes, 4 og ⅓ våg, som fogden Joachim Bredahl bruker i sin helhet. Kongen eier og bygger, men «Boksnes kirche i Ofuer (Øvre) Skotnes 1 pd.
23. mai 1691 er det skifte etter salig husmann Jacob Sifuertsen (Sivertsen), Ballestad, enke Marie Jensdatter. Felles barn sønnen
Samme dag og år er det også skifte etter salig Rasmus Olsen, Ballestad, enke Ellen Johansdtr. Felles barn, datteren
Også skattemanntallet 1695 nevner Ballstad med Skotnes, og Joachim (Jochum) Bredahl som bruker av det hele.
Som vær- og husmenn nevnes 1699
Jordeboken år 1700 viser at Bredahl fremdeles er bruker av. de 4 våg og 1 pd. som ligger til Ballstad og Skotnes, men nå, og for lang tid fremover heter det alltid Skotnes med Ballstad. Kongen eier de 4 vågene, mens Buksnes kirke eier pundet, som kirken er bekommet ved et offer engang i fortiden.
Heller ikke folketellingen år 1701 nevner Ballstad med andre enn noen husmenn. Av disse bor på Svinøya:
Og på Ballstad:
Ligningen over krigstyren 1720 nevner Skotnes med Ballstad, og Andreas Schøning er da bruker av det hele jordegods, og fremover til 1750 nevnes Ballstad bare i forbindelse med Skotnes, såvel i skattemanntall som i jordebøker; tildels nevnes Ballstad overhodet ikke.
Generaljordeboken 1750 anfører for Skotnes: «Ligger øde». Men det har sikkert bare vært ved en overgang til ny bygselmann. Samme år (1750) viser et skattemanntall for hus- og værmenn følgende under Skotnes (Ballstad):
Så nevnes ikke Ballstad da det alltid tas sammen med Skotnes, såvel i matrikkel, fogedregnskaper, ekstraskatten og ledingsmanntallene, før 1770, da handelsskatten nevner Trondheimsborgeren Hans Rener, som skatter med 2 rdl., og Hartvig Jentoft, som betaler handelsskatt med 2 rdl. og skipperskatt med 1 rdl., begge under Ballstad. Heller ikke rangskatten 1778 nevner Ballstad. I manntall 1781 over skatt og grunnfrelse av værmennenes boliger, samt borgerleiene og rorbuene i Lofoten og Vesterålens fogderi, heter det, at «i dette thinglaug (Buksnes) findes ingen fiskevæhr Hans Majestæd tilhørende, uden alene nr. 40, Bålstad under Skotnes, skyldende 1 wog; heraf er bortfæstet til:
Dette fiskevær, heter det videre, er ikke delt mellom begge oppsitterne, men på deres felles grunn finnes 13 rorbuer, som eies av Jochum Raanes, 2 buer, Peder Greger, Rørøy, 2 buer, Jørgen Jensen, Sandnessjøen, 1 bu, Hans Rists enke 1 bu, Hans Olsen Røgh fra Astafjorden, 1 bu (som Lars Larsen, Skotnes tidligere eiet), Ole Eriksen, Reine (i Buksnes) 1 bu, nu sorenskriver Arctander tilhørende, Anders Jacobsens enke, Reine, 1 bu, og oppsitter på Ballstad, Jacob Larsen, 4 buer. Og alle 13 rorbuene er i bruk.
Neste manntall over grunnfrelse og skatt av rorbuer, borgerleier og værmennsboliger, er for 1790. Jochum Raanes har da kjøpt Jørgen Jensen, Sandnessjøens bu, og har 4 buer i alt. Peder Gregers, Rolløen (Ibestad) han stod 1781 som hjemmehørende i Rørøy, men det er nok bare en feilskrivning for Rolløy 2 buer, Ole Eriksen, Reine, 1 bu, Peder Tanche fra Helgeland, nu Nils Tanche, sammesteds, 1 bu, oppsitteren Jacob Larsen, 3 buer (hvorav en står ubrukt), og Elias Larsen, Vegstein, Vega, tolvteparten i en rorbu. Grunnfrelsen, som bør erlegges av ovennevnte 12 rorbuer, som dette år «ere brugte», beløper seg til 16 sk. for hver bu, tils. 2 rdl. Og borgerleiet Ballstads grunnfrelse 32 sk.
I manntall over jekteskippere, gjestgivere, Trondheimsborgere og andre handlende 1790 finnes under Hol og Buksnes oppført Hans Rener, Ballstad, Trondheimsborger.
Neste manntall over grunnfrelse og skatt av rorbuer, fiskehjeller, borgerleier og værmenns boliger på Hs. Maj. gods i Buksnes, alene Ballstad nr. 40 under gården Skotnes, skyldende 1 våg, hvis grunnfrelse, etter sorenskriver Arctanders i 1798 avholdte auksjonsforretning, for årene 1799, 1800 og 1801 er bortforpaktet til presten hr. Westervaldt, for årlia avgift 4 rdl. og 48 sk.
I fortegnelse over priviligerte gjestgivere og Trondheimsborgere 1800 nevnes Jens Ross Rener, Ballstad, Trondhenmsborger, og Ole Hvid, borger på Helgeland, «tilkommet ifølge høykongelig rentekarnmers skrivelse, for årlig avgift for Ballstad, fra nærværende års begynnelse». Fra 1794 foreligger der et dokument ang. Ballstad borgerleie, der Hans Rener skjøter til sønnen Jens Ross Rener husene på Ballstad og endel løsøre samt en jekt for 1200 rdl. Datert 19/3 1794, tingl. 20/5 samme år.
Folketellingen 1801 lar oss møte ganske mange mennesker på Ballstad.
Den første er Adolf Christensen, 50 år, bonde og fisker, gift for annen gang, nå med enken Randi Elisabeth Hansdtr., 40 år. Her bor også prokurator Gunner Sivertsen, ungkar, 35 år.
Denne Adolf Christensen, har vi tidligere møtt under Vetting, hvor der er skifte etter ham og hans hustru Randi Hansdtr. 21/1 1821. De har således flyttet fra Ballstad til Vetting.
På Ballstad bor videre Jacob Larsen, bonde og fisker, 59 år, g.m. enke Synnev Svendsdtr., 69 år.
Hans Andersen, inderst, fisker, g.m. enken Martha Olsdtr.
Lars Larsen, strandsitter og fisker, gift for annen gang, nå med enken Ane Marie Fredriksdtr.
Ute på Spannsteinen bor da strandsitter og fisker John Andersen, 60 år og gift for annen gang, nå med Gurine Simonsdtr.
På Ballstadøya møter vi Edis Johansen, husmann, lever av plassen og fiskeriet, g.m. enken Helene Knudsdtr. Lerdahl. Hennes barn av første ekteskap med Knud Lerdahl er
I gjestgiverhusene (hos Ole Hvid) bor Nils Danielsen, «kiøbsvend, bondekarl», og i samme gård snekker Erik Eriksen og nok en snekker, Ole Olsen, begge ungkarer. (Det kan være mulig, at denne Ole Olsen, er den senere bygselmann på Reppe).
1820 viser et dokument, datert 1/5 og tingl. 22/6 sokneprest Hans Christian Westervaldts overdragelse til Ole Hartvigsen Hvid på Ballstadøya, av bygselretten. Og et dokument, tingl. 1806, viser sokneprest Westervaldts mageskifte til Ole Hartvigsen Hvid på 1 pund i Ballstadøy (det kirken eiet) mot equivalant (likeverdighet) «udi gården». Og 31/8 1807, tingl. 21/5 1808 foreligger som dokument, Ole Hartvigsen Hvids obligasjon til frue majorinne Ameln i Bergen, stor 5000 rdl., hvorfor med første prioritet påsatt (pantsatt) ½ våg i Ballstadøy og jekten «Hjælpen», med samt løsøre. Ballstadøya var en lengere tid egentlig «portinende til prestegården».
30/12 1813, tingl, 26/8 1814, gir foged Prytz bygselbrev på ½ våg i gården Skotnes og Ballstad, til Jacob Schjøning Hansen. Og 13/7 1812, tingl. 26/8 1813 gir samme foged bygselbrev til Johan Tengmann på 1 pd. og 12 mark i Skotnes (Ballstadøy.)
2/1 1808 er det skifte etter Anne Kristine Hansdtr., Ballstad. Arvinger er moren Randi Elisabeth Hansdtr., g.m. Adolf Christensen, Ballstad). Og som de øvrige arvinger hennes søsken: Abraham Vigten, Hans Olai Hansen, Arnt Hansen, Kristine Marie Christensen, Bergitha, Synneve, Else Johanna og Martha Kristine Hansdøtre. Boets brutto formue 55 rdl., 5 ort og 7 sk., arv til deling 31 rdl., 5 ort og 15 sk. Formynder er Adolf Christensen, Ballstad.
7/9 1809 er det skifte etter avdøde gjestgiver Ole Hartvigsen Hvid, Ballstadøy. Arvinger: 1) Broren Michael Hvid, gjestgiver på gården Seinvæhr i Helgeland. 2) Søsteren Anna Blix Hvid, enke etter borger Jørgensen, boende i Bergen (hun var først gift 1776 med kjøpmann i Bergen Johan Christopher Rogge, f. 1753, død 1783. En sønn, Christopher, overlevde moren, som døde 1817 i Bergen, enke etter før nevnte borger Jørgensen (Jürgensen). Ole Hvids forlengst avdøde hustrus arvinger er: 1) broren Christen Michelborg, bosatt på gården Mikkelbostad i Nesna. 2) Elling Michelborg, død, barn: a) sønnen Christen Michelborg, hjemme på Indre(?), b) datteren Karen Michelborg, ugift og hjemme. 3) halvbroren Peder Glad, bor i Buksnes. Boets formue 9600 rdl. og 7 sk., summautgift 20 642 rdl. og 14 sk., så det var et dundrende fallittbo med underbalanse 11 042 rdl. og 7 sk.
4/5 1811 er det skifte etter gårdm. Jacob Larsen, Ballstad. Ingen arv. 25/11 1818 er det. skifte etter tj.dreng Nils Johan Hansen, Ballstad. Arvinger er hans søsken
I mantall 1820 over grunnfrelse og skatt av rorbuer, opplyses under Buksnes tinglag, at det her «er ei flere fiskevær end alene Bålstad under gården Skotnes, matr.nr. 40, skyldende 1 våg, hvis grundfrelse efter førbemeldte auksjonsforretning er bortforpaktet til gjestgiver Johan Tengmann for årene 1820, 1821 og 1822, med årlig avgift 1 spesidaler». Samme sted grunnfrelse av borgerleiet Ballstad, erlegges Sæmund Stejmann med 32 ort.Hovedgarden
Jordeboken over laugstols og annet staten tilhørende jordegods, såvel for 1825 som for 1830 nevner matr.nr. 40, Skotnes med Ballstad.
På matr.nr. 40 a
Løpenr. 22, Ballstad bor 1838, handelsmann Johan Tengmanns enke, skyld 3 ort og 17 sk.,
Løpenr. 23, Jacob Schjøning Hansen, skyld 3 ort og 17 øre.
Løpenr. 24, Ballstadøy, er også Johan Tengmann den eldres enke å finne, skyld 3 ort og 17 sk.
Løpenr. 22 er formentlig Kremmervika.
22/6 1838 dør gjestgiver Johan Tengmann, Ballstadøy, 52 år gml. 2/2 samme år kom Johannes Johnsen, Ballstadøy bort på sjøen, og 8/12 nok en ulykke, idet Hans Hartvigsen, husmann i Hattvik, kom bort på sjøen.
Går vi frem til folketellingen 1865 møter vi på Ballstadøy, matr.nr. 22 og 24 (22 som underbruk under Ballstadøy) handelsmann, gårdbr. og selveier Jacob Lind Jentoft, f. 1828 i Hol (Ramsvik), g.m. Anne, f. Schøning, f. 1837 i Evenes pr.gjeld.
1865 nevnes som deres husstand: Sønnene
Videre
Nils G. Tengmann er føderådsmann. 48 år og ugift, og sammen med ham hans søstre som losjerende rentenister: Johanna Tengmann, 50 år, og Christianna Tengmann, 40 år, begge ugift.
Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 16 sauer og 6 griser; utsed 1½ td. poteter.
1875 møter vi av Jacob Jentofts sønner også
Videre som
Under Jacob Jentoft telles videre med i 1875
Kreaturholdet hos Jentoft er nå 1 hest, 1 okse, 8 kyr, 3 kalver, 39 sauer og 2 geiter, og utsed 2 td. havre til grønnfôr. Som en ser er jorden drevet godt frem i løpet av 10 år.
På Ballstadøy bor enn videre 1865
Lars Olsen, husm. med jord, f. i Buksnes, g.m. Sara Iversdtr., f. i Buksnes.
I rorbu bor
Lars Lie, husfar, husm. med jord, fisker, f. 1831 i Buksnes, g.m. Sara Iversdtr., f. 1832 i Buksnes. Barn:
Pleiesønn Mathias Nilsen, f. 1867.
Kreaturhold: 2 kyr, 8 sauer og 1 gris. Utsed: 2 td. poteter.
Løpenr. 23, Ballstadlandet, 1865: Jacob Hansen, enkemann, selveier, men ikke bruker nå lenger, 85 år og blind, f. på Reppe. Det er hans svigersønn, Jens Pedersen, som har overtatt gården og bruket. I huset er da som pleiesønn Johannes Eliassen, 13 år. Videre
Kreaturhold: 6 kyr, 24 sauer, 20 geiter og 2 griser; utsed 2 td. Poteter.
På Ballstadlandet bor videre
Kreaturhold: 1 ku og 4 sauer.
Nils Larsen, smed, husm. med jord, f. i Hafslo, g.m. Anne Johannesdtr., f. i Buksnes. Barn:
Tj.pike Gunelia Johannesdtr. med sønn Amandus
Johan Abrahamsen, husm. uten jord, f. i Buksnes, g.m. Bereth Eliasdtr., f. i Flakstad.
Kreaturhold: 4 sauer og 1 gris.
Iver Nilsen, husm. med jord, f. i Buksnes, g.m. Anne Jørgensdtr., f. i Buksnes. Barn:
Kreaturhold: 10 sauer, 4 geiter og 2 griser; utsed 2 td. poteter.
Kremmervika: Caroline Christoffersdtr., enke, husm. uten jord. f. på Ballstadøy. Barn:
Caroline har av kreaturer 2 sauer, 13 geiter og 3 griser. Ingen utsed.
Spannstein: Abraham Jansen, husm. uten jord, 78 år, f. i Borge (hans far, Jan, var det som en tid bodde i Sversvika ved Flæsa), g.m. Anne Karlsdtr., 56 år, f. i Buksnes.
Kreaturhold: 4 sauer, 2 geiter og 2 griser.
Christensen.
Kreaturhold: 1 gris.
Svinøy: Georg Vedeler, fyrvokter, 50 år, f. i Bergen, g.m. Barbara Vedeler, 52 år, f. i Kristiansund. Dreng David Haldorsen, f. i Fjeld pr.gjeld ved Bergen. (Senere bosatt i Kremmervika).
Når vi så går frem til 1875 møter vi på matr.
Løpenr. 22 og 23 igjen handelsmann Jens Pedersen, gbr. og selveier, f. 1822 på Horn, d. 1908, g.m. Mette Susanne Jacobsdtr., f. 1821 på Ballstad, d. 1893. Barn:
Jacob Pedersen, g.m. Magda Hammer fra Storeidet, f. 1853, d. 1927. Jørgen Pedersen, g.m. Ingeborg, f. Halvorsen, Trondheim, f. 1868, d. 1931.
Under Jens Pedersen nevnes også flere andre personer, bl.a. en pleiesønn Hans Hansen, en skredder med sin lærling, snekker, seilmaker, fiskere og leikarer, og postfører (mellom Øya og Landet) Kristen (intet farsnavn),f. 1849 i Borge.
Kreaturhold: Jens Pedersen: 1 okse, 6 kyr, 1 kalv, 25 sauer, 3 lam, 8 geiter, 6 kid, 1 gris. Utsed ½ td. havre til grønnfôr og 1½ td. poteter.
Under samme løpenr. Johan Abrahamsen, husm. uten jord, f. i Flakstad, g.m. Bereth Marie Eliasdtr., f. i Buksnes.
Kreaturhold: 4 sauer, 3 geiter. Ingen utsed.
Og videre under samme løpenr. Nils Larsen, husm., smed, f. 1828 i Hafslo, g.m. Anne Johannesdtr., f. 1821 i Buksnes. Barn:
Kreaturhold: 3 sauer, 3 geiter. Ingen utsed.
Under løpenr. 22 og 23 finner vi også Iver Nilsen, husm. med jord, ferjemann, f. i Steigen, g.m. Anne Jørgensdtr., f. i Hol. Barn:
Kreaturhold: 17 sauer og 5 geiter; utsed 2 td. poteter.
I Kremmervika, under løpenr. 22 og 23 bor da Ole Olsen Stenbro, huseier og husm., g.m. Caroline Christoffersdtr. Deres (hans) sønn
David Haldorsen, bor i uthusbygningen, fisker, f. i Bergen, g.m. Alette Konradsen, datter av Caroline Christoffersdtr., i første ekteskap. Deres barn:
Kreaturhold: Ole Stenbro: 4 sauer, 5 geiter og 1 gris. David Haldorsen: 4 sauer.
Ute på Spannstenn bor da Karoline Karlsdtr., selvholderske, driver med spinning og baking, f. 1818 i Buksnes.
Vi ror oss nå utover til Svinøy, under løpenr. 22 og 23, og møter her fyrvokter Sivert Sivertsen, f. 1824 i Bergen, d. 1899, g.m. Hanna Aronsdtr., f. 1827 i Buksnes. Barn:
Losjerende, fisker og smed, Benjamin Nilsen, f. 1849 i Trondenes. Deres(?) sønn Nils Martin, f. 1875 i Buksnes.
Kreaturhold: 1 kalv og 2 sauer; utsed 2 td. poteter.
Kommisjonen av 1866 til fordeling av skatteskylden beretter:
Løpenr. 22, Jacob L. Jentoft (f. 4/9 1822, d. 23/11 1902), hverken eng eller åker, (dette er Kremmervik), utslått og fjellslått 300 våger høy, intet til oppdyrkning, ingen utsed, 5 kyr og 10 sauer. Havnegangen består av fjell ved gården, mindre tilstrekkelig, ingen ved eller torv, tang og tare i mengde ved gården, lett adkomst til sjøen, tungbrukt. Endel utgangssauer holdes på øyene; intet å dyrke. Gammel skyld, 3 ort og 17 sk., forslag til ny skyld 3 ort og 16 sk.
Løpenr. 23, Jens Pedersen, ingen eng eller åker, utslått som foregående, ingen utsed, 5 kyr, 24 sauer, havnegang som foregående og forøvrig alt ellers. Gammel skyld 3 ort og 17 sk., forslag til ny skyld, 3 ort og 16 sk.
Løpenr. 24, Ballstadøy, Jacob L. Jentoft, antagelig 6 mål eng, ingen utslått, ubetydelig mere jord skikket til oppdyrkning, 150 våger høy, 1 hest, havnegang, myrer og steinet vold, tilstrekkelig; ingen utgangssauer, og forøvrig som foregående. Gammel skyld 3 ort og 17 sk., forslag til ny skyld 2 ort og 23 sk.
Løpenr. 22, Jacob L. Jentoft, skyld 1,84.
Løpenr. 23, Jens Pedersen, skyld 1,84.
Løpenr. 24, Jacob L. Jentoft, skyld 1,47.
Gårdsnr. 9, Ballstad,
br.nr. 1, Kremmervik: Oluf Svendsen og Arnt Pedersen, skyld 1,84. Br.nr. 2, Ballstad, Jacob Pedersen, skyld 1,84.
Gårdsnr. 10, Ballstadøy, br.nr. 1. Jens F. Jentoft, skyld 1.47.
Videre noen hjemmelsdokumenter:
Br.nr. 1, Kremmervik: Kongelig skjøte til Johan Tengmann, tingl. 1836. (Johan Tengmann, f. 1/11 1786, d. 22/6 1838). Hans hustru var Elen, f. Grønbech. f. 16/7 1787, d. 21/1 1859. De ble gift 28/6 1810, og hadde i alt 9 barn).
Br.nr. 2, Ballstadlandet: Kongelig skjøte til Jacob Hansen, tingl. 1836.
Br.nr. 3, Vestheim, utskilt fra br.nr. 2 i 1920:
Br.nr. 4, Bankplassen, Buksnes Sparebank, skyld 0,01.
Br.nr. 5, Kullhaug, Jørgen Pedersen, skyld 0,01.
Br.nr. 6, Trudvang, Elise Pedersen, skyld 0,01.
Br.nr. 7, Baldrikstad, utgått fra br.nr. 2 i 1930.
Br.nr. 8, Sigtun, Bjarne Pedersen, skyld 0,01.
Br.nr. 9, Sliptomta, Hilmar Vagle, skyld 0,01.
Br.nr. 10, Kaiplassen, Jørgen og Bjarne Pedersen, skyld 0,02.
Br.nr. 11, Bergheim, Anton Berg, skyld 0,01,
Br.nr. 12, Steinland (Gjermesøy), Hans Rist, skyld 0,06.
Br.nr. 13, Finnholmen, Birger Haug, skyld 0,01.
Br.nr. 14, Steinsund, Egil Haldorsen, skyld 0,01.
Br.nr. 15, Steinvik, Otelius Olsen, skyld 0,01.
Ballstadlandet.
Skipper, væreier og handelsmann Jens Pedersens slekt kan føres tilbake til Sivert Andersen, f. 1676 og husmann på Berg i Hol. Hans sønn, Anders Sivertsen var husmann på Gravdal, og fikk 1743 sønnen
Hennes slekt på Reppe begynner såvidt en kjenner den med Jens Pedersen, f. 1645, sønn
Peder Pedersens sønn, Hans Pedersen, Reppe, f. 1750, d. 1835, g.m. Julianne Johannesdtr., Bolle, er Jacob Schøning Hansen, Ballstads foreldre. Jacob Hansen, f. 1783, d. 1868, g.m. Anne Graae Steffensdtr., Holand, f. 1790, d. vites ikke, er Mette Susannes foreldre; hun var eneste barn i ekteskapet.Jens Pedersen den eldre, Ballstad Jens Pedersen og Mette Susanna Pedersen, g.m. Magda Hammer, Storeidet. Deres barn:
Jens Pedersen er nå væreier etter sin far, og Peder Pedersen (P. A. Pedersen) er innehaver av den forretning som hans bestefar, Jens Pedersen d.e. startet, og som senere i flere år var drevet av hans onkel Jørgen Pedersen.
Jørgen Pedersen, g.m. Ingeborg, f. Halvorsen, Trondheim. Deres barn:
Brødrene Jørgen og Bjarne Pedersen har dampskipsekspedisjon.
Nikodea Villadsdtr., Rise har vært i Jørgen Pedersens og senere i hans enkes og sønners tjeneste i mer enn 50 år, og innehar medaljen for lang og tro tjeneste.
En tro tjener hos Jakob Pedersen var Henning Kristian Monsen fra Unstad i Borge, f. 1862, d. 1937, som familien har reist monument over på hans grav på Buksnes kirkegård.
Spannstein: Her bygget og bodde først kanskje Abraham Jansen. Men i flere år var her ingen annen bebyggelse, enn rorbuer, inntil Dina Hågensdtr., Skotnes, bygget den nåværende gård her, som nå eies av Viggo Kristoffersen, g.m. Astrid Klausdtr., Stamsund. De har 6 barn, hvorav 1 voksen
Ole Stenbro og hustru Karoline Kremmervik.
Kremmervika: Av senere tids beboere her nevnes David Haldorsen fra Kleppestø ved Bergen, g.m. Alette Konradsdtr., datter av Konrad Aslaksen, Caroline Christoffersdtr.s første mann (hun var senere g.m. Ole Stenbro).
David Haldorsen, g.m. 2) Elise Eliassen, Vindvik, Gildeskål. Deres barn:
Ovennevnte Sarald og Konrad Davidsen var dyktige fiskere og blant de aller første her i bygda som anskaffet seg dekksfarkoster.
Andreas Berg, f. i Kyllingdal, sønn av Andreas Nilsen og h. Karen Jakobsdtr., oppfostret på Sund, g.m. Inga Iversdtr., Ballstad, bosatt i Kremmervik. Deres barn:
Ingvald Borges barn:
På Ballstadlandet bor videre:
Kristian Iversen, g.m. Anne Olsen, Bjerkvik. .
Johannes Monsen, g.m. Rønnaug Rafelsen; de har en voksen datter, Ruth, og 2 mindreårige barn.
Johan Arntsen fra Straumøy, g.m. Alise fra Flakstad.
Anton Iversen, g.m. Gudrun fra Kjøpsvik; barn:
Georg Iversen fra Vesterålen, g.m. Andrea Karlsdtr., datter av Karl Andersen, Rekstrand; barn:
Sigurd Strømmen fra Bø i Vesterålen, g.m. Charlotte Berg, datter av før nevnte Andreas Berg; datter
Jacob Lind Jentoft og hustru Anne, f. Schøning, Ballstadøy.
Jacob Lind Jentoft og hustru Anne f. Schøning, Ballstadøy
Går vi tilbake i tiden møter vi her på Ballstadlandet Iver Nilsen, g.m. Anne Jørgensdtr. Deres barn:
Kristen Iversen, g.m. 1) Marie Hansdtr., datter av Hans Petter Mikalsen, Skotnes. Deres barn:
Kristen Iversen g.m. 2) Marie fra Borge. Deres barn:
Johan Iversen, bosatt på Ballstadlandet, g.m. 1) Antonette Kristoffersdtr., Sund, datter av Kristoffer Pedersen. Deres barn:
Johan Iversen G.m. 2) Lise Jakobsdtr., datter av Jakob Andreassen, Sør-Græna, senere bosatt på Reine. Deres barn:
Karl Nilsen, sønn av smed Nils Larsen, Ballstad, g.m. Luffa Pettersdtr., Flæsa. Av deres barn nevnes
Videre under Ballstadlandet: Ole Knutsen fra Bergen, g.m. Nille Olsdtr., fra Vefsn — deres bryllup stod hos Sven Ursin, Haug. Barn:
Hans Johannessen, g.m. Lea Kristensdtr., Gjerstad, drev i sin tid kafé her på Ballstadlandet. Av denne familie er, såvidt vites, ingen mere her på Ballstad.
Like ved grensen til Reine bor Helga Villadsdtr., Rise, ugift, syerske, søster av før nevnte Nikodea Villadsdtr., Ballstad.
Under Kremmervik kommer Otelius Olsen fra Borge, g.m. Agnes Arntsdtr. fra Straumøy. Deres barn:
Gårdsnr. 10;
Jentoftslekten er meget gammel i Norge, og vidt forgrenet, særlig i Nord-Norge, hvor den har gitt sine kraftigste skudd. Den skal opprinnelig — vistnok engang i 1500-årene — være innvandret her til landet fra Danmark, fra den nåværende store forstad til København, Gentofte, som har gitt slekten dens navn. I den første tiden var flere av slekten geistlige, således den første kjente av slekten, sokneprest Anders Rasmussen Jentoft, som døde 1629 som sokneprest til Lofoten prestegjeld, med Buksnes som hovedkirke, men var bosatt i Trondheim, idet embetet her dengang bestyrtes av visepastorer,
Hans Hansen Jentoft var visepastor til Borge, hvor han døde 1718. Hans sønn var den før omtalte Hartvig Jentoft, f. 1693, og omkom på sjøen 1739. Det var han som fulgte med Hang Egede til Grønland, hvor han representerte et handelskompani. Etter hjemkomsten var han først g.m. Marie Røst, og senere med Karen Schøning, som var eier av gården Bolle. Begge ekteskapene var barnløse.
Mogens Hartvigsen, f. 1668, skipper og gjestgiver i Lyngvær, og eier av flere gårder i Buksnes, var g.m. Anna Jentoft, søster av før nevnte Hartvig Jentoft, og deres sønn Hartvig Mogensen Jentoft, f. 1704, d. 1784, var skipper og gjestgiver i Henningsvær. Hartvig Mogensen Jentoft var g.m. Sara Rasch, prestedatter fra Folda. Deres barn var bl.a.
Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik kjøpte det gamle skipperleie og bygdefarsted Ramsvik, hvor skipperen Hans Hansen satt og drev ganske stort jektebruk, og denne gård solgte han så til sønnen Mogens Hartvigsen Jentoft, g.m. Dorthea Beathe Blix, datter av Jørgen Blix, Kappstø. Mogens Hartvigsen Jentoft, den første Jentoft i Ramsvik, var f. 1747 og d. 1790; hans bror Hartvig Hartvigsen Jentoft fortsatte farens forretning i Petvik, g.m. Aasil Andersdtr. Wallum.
Mogens Hartvigsen Jentoft og h. Dorthea Beate Blix, Ramsvik hadde syv barn:
Jørgen B. Jentoft med hustru Alexandra, f. Foslie og deres barn:Jens, Anna, Rolf, Leif og Borghild.
Br.nr. 2, Snippen, utskilt fra br.nr. 1 1919:
Br.nr. 3, Knausen, utskilt fra br.nr. 1 i 1921:
Br.nr. 4, Strandberg, Bertin Korneliussen, skyld 0,02. Samme eier også br.nr. 12, Strandbergsletten, skyld 0,01.
Br.nr. 5, Holmstad, Paul Pedersen, 0,01.
Br.nr. 6, Kulltomten, utgått fra br.nr. 1 i 1923:
Br.nr. 7, telegraftomten, utgår fra br.nr. 1 i 1923:
Br.nr. 8, Borgosen, utgått fra br.nr. 1 i 1924:
Emil Jakobsen, telegrafbud, g.m. Jetta Stenbru, datter av Ole Stenbro, d.y. Deres barn:
Her i Kobbosen bodde tidligere Kristian Sørensen fra Bårsund i Hol, og etter ham hans sønn Schønning Sørensen, g.m. Kaja, og annen gang g.m. enken etter Emil Håvaldsen, Dønvold, Eline Johansdtr., fra Vik. Hans sønn av 2. ekteskap, Ole Sørensen, bosatt her på Ballstadøy.
Ole Stenbro d.y. var sønn av gamle Ole Stenbro fra Værdalen (se under Kremmervik) av hans første ekteskap, og f. i Værdalen. Han var g.m. Anne Kristensdtr., datter av Anne Blix Andertdtr., d. ved Leirelv under Haug. Deres barn:
Br.nr. 9, Solvold, Frithjof Henriksen, g.m. Konstanse fra Mo i Rana.
Br.nr. 10, Fredbo, Lauritz Frantzen, g.m. 1) Thora Jørgensdtr., Ballstadøy, 2) med Hildur Prytz fra Lødingen.
Br.nr. 11, Heimly, Jacob Wangsvik, f. 1895 i Tromsø, d. 1941, g.m. Magda Salvesen, Svolvær. Deres barn:
Br.nr. 13, Bergstad, Rolf Jentoft.
Br.nr. 14, Liøyvangen, Katrine Mekiassen, gjestgiveri.
Br.nr. 15, Solbakken, Ole Sørensen, g.m. Helga Haktorsdtr., Tussan, sønn, Arthur, g.m. Hjørdis Kristiansdtr., Gjernes.
Br.nr. 16, Bratthaug, Halfdan Salomonsen.
Br.nr. 17, Hattvikholmen, Lars Lie.
Br.nr. 18, Skjærstad, Paul Pedersen.
Br.nr. 19, Hjellskjæret, Olaf Brækker.
Br.nr. 20, Nyheim, Aasmund Amundsen, sønn av urmaker Amundsen, Ballstad, g.m. Alvilde fra Gildeskål.
Br.nr. 21, Bakken, Adolf Hågensen, g.m. Adeleide Pedersen, Hemnesberget, søster av Ingvart Gjerstads hustru, Mathea Pedersen. De har flere barn.
Br.nr. 22, Nyvold, Eberg Sørensen fra Finnmark, g.m. Anna Isaksdtr.. Skotnes.
Br.nr. 23, Kveldro, Arnt Angelsen.
Br.nr. 24, Fjordheim, Olvar Klausen.
Br.nr. 25, Borgtun, Lars Lie, g.m. 1) Anna Andreassen, Ballstadøy. Deres barn:
Lars Lie, g.m. 2) Aslaug Johansen fra Nesna. Deres barn:
Br.nr. 26, Ungdomslokaltomten.
Br.nr. 27, Solhaug, Otto Olsen, sønn av skomaker Anton Olsen, Ballstad, g.m. Astrid fra Flakstad.
Br.nr. 28, Kvilut, kaptein L. P. Hagen, g.m. Amanda Olsen, datter av baker Olsen, Kremmervik/Skotnes. Deres barn:
Br.nr. 29, Bratten, Johan B. Stensen fra Unstad, g.m. Harda Mathiasdtr., Gjernes.
Br.nr. 30, Nygård, Arne Pettersen fra Straumøy, g.m. Hildur Odinsdtr., Skarsjøen.
Br.nr. 31, Solbakken, Alfred Iversen, Gjernes (se under Gjernes, Reine).
Konsul Jens Jentoft.
Br.nr. 32, Godthåp, utgått fra br.nr. 1 1930:
Br.nr. 33, Holte, Morten Hofstad, gift.
Br.nr. 34, Nyborg, Ole Berg fra Hestnes under Reine, g.m. Kristine fra Ostad, datter av Andreas Eliassen.
Br.nr. 35, Borglund, Tarald Iversen (fru Borghild Iversen, f. Jentoft).
Br.nr. 37, Nordheim, 0,01, Arnoldus Pettersen fra Steine, g.m. Othelie Alfredsdtr., Gjernes.
Br.nr. 38, Fiskeskjær, Leif Jentoft.
Her på Ballstadøy bor enn videre
Sigrid Torgersen, datter av Håvard Torgersen.
Rangvald Olsen, sønn av Ole Magnus Olsen, g.m. Marie fra Borge.
Johan Johansen, sønn av August Johansen, Kyllingdal, g.m. Therese fra Vold.
Vilhelm Olsen Berg, g.m. Marie Johansdtr., Vetting. Barn:
Angel Hansen fra Skotnes, g.m. Reidun Wangsvik.
Frithjof Fredriksen fra Hol, g.m. Konstanse Krogh fra Unstad.
Kristen Iversen (se under Ballstadlandet).
Einar Andreassen fra Leknes, g.m. Magnhild Pedersdtr., Græna.
Vingvart Johansen, skredder, sønn av Petter Johansen, Rekstrand, g.m. Lilly Torgersen, begge død.
Sverre Berg, sønn av Ole Berg, g.m. Margit Kristoffersen, datter av Katrine Mekiassen.
Harald Berg, sønn av Magnus Berg, Hestnes/Reine, g.m. Sigvarda Edvardsdtr., Rekstrand.
Anton Sørensen, g.m. Stinette Busch, Skarsjøen. Deres sønn
Karl Rhode, sønn av Nikolai Rhode, Rekstrand, g.m. Anny Berg.
Anton Olsen, skomaker, g.m. Lydia. Barn:
Anton Amundsen, urmaker, g.m. Alette Olsdtr., Gjerstad. De fleste av deres barn er utflyttet fra bygda og bosatt i Oslo, U.S.A og Narvik m.fl. steder.
Ved Storbrua på Ballstadøya bodde Hans Eliassen fra Selfors i Rana, g.m. Petra Andreasdtr. fra Kolvereid. Deres barn:
Petra, g.m. 2) Lorentz Arntsen fra Kilan. Deres Barn:
alle mindreårige. Olaf har nå dette sted.
Jørgen Johansen, smed, f. i Tromsø, g.m. Anna Salvesen, Svolvær. Deres barn:
Olaf Olsen, sønn av Schønning Olsen, Kyllingdal, g.m. Margit Falch, datter av Edvard Falch. Deres barn:
Edvard Falch bor nå her hos sin svigersønn. Han er født på Gjerstad av foreldre Martinus Falch fra Skotnes og h. Anna Marie Iversdtr., fra Bergen de flyttet senere til Stamsund. Edvard Falch, g.m. 1) Martha Reiersen fra Stavanger. Deres barn:
Edvard Falch, g.m. 2) Margrethe Hansdtr., Skulbru, enke etter Christian Monsen, Rekstrand. Dette ekteskap barnløst.
I en rorbu på Ballstadøy bodde i mange år Anders Abrahamsen Finbak, f. på gården Hansvold i Balsfjord. Han var den eldste av de tre brødrene, Johan, Anders og Edis Finbak, som i ung alder kom til Lofoten. Johan Finbak var den første som «emigrerte» fra sin hjembygd og kom til Flakstad. Han var oppfostret hos en onkel av seg som bodde på gården Finbak i Målselv, og etter denne gården tok så han, og senere de andre brødrene navn. Anders var den neste av brødrene som kom til Lofoten, til Ballstad. Han ble g.m. Dorthea Pettersdtr., Ostad. Hun hadde før hun ble gift sønnen Alfred, far Martin Andreassen, Holsmo. Alfred døde på Lilleeidet i 20-års alderen. Anders og Dorthea losjerte på forskjellige steder i bygda, Offersøy, Lilleeidet, og så til Ballstad, hvor de fant seg til rette for lang tid. Da de begge var blitt gamle og skrøpelige flyttet de til Dortheas søster Marie, g.m. Albert Pettersen, Himmelstein, hvor de begge døde.
Johan Finbak døde på gamlehjemmet på Hag. .— Edis Finbak bodde først i Petvik, senere på Bø, og er nå bosatt på Leknes. Han lever fremdeles, og har flere barn.
Men vi kan ikke forlate Ballstad uten å nevne også Normann på Gjermesøy, g.m. en datter av Karoline i Kremmervika, vistnok Johanne, og hadde mange barn. Normann var i mange år ansatt i fiskerioppsynets tjeneste som signalheiser. På knausen overfor hans hus på Gjermesøy, var det fri utsikt til begge utrorstedene, hovedleden inn til Ballstad, mellom Gjermesøy og Ballstad/Hattvikholmen, og mot sørvest til Spannsteinsundet. Når det var sjøvær lå båtene her, en flåte av åttringer, ved de oppsatte merker: hit og ikke lenger, før utrorsignalet går. Under ventetiden var tusener øyne vendt mot knausen med signalstangen. Jo, der kommer endelig han Normann stigende oppover bakken fra sitt hus. Var det tidlig på vinteren og enda bare en svak demring av dag før signalet skulle heises, bar han med seg en lykte, vel forvaret, at lyset ikke skulle narre de spent ventende fiskere, — og så plutselig gikk løkta til værs. Senere på vinteren, med klart dagslys før utrorstid, brukte han et rødt flagg. — — Nå kommer han, nå er han ved stanga, og der står han — med klokka i handa. Det røde flagget er gjort ferdig til å vippes til værs — og i de hundre båtene sitter oljehyrte karer med støvla spent mot fiskefjøl og sterke never om årelomer, anspent stirrende mot mannen ved stanga på Gjermesøyknausen. — Så sent sekundene går, — der rører mannen ved stanga seg, — nå kommer flagget (eller løkta), — nei, ikke enda. Noen var så sikker i sin sak, at de satte årene i gang, men ble straks stanset av de mere lojale — og klarsynte. Ennå noen sekunders ventetid. Er det kalt, kan man høre banking bortetter i båtene av støvler som slås mot hverandre, en og annen banker kanskje også nevene. — Men øynene henger stadig ved mannen og stanga. — Så flyr endelig flagget til topps — og gir utløsning, og dagens kamp og slit begynner med kapproing, så blodet vil sprette fra neglene, og svetten siler under sydvesten, som snart må legges av. — Er det nordlig vind, går de hundre brunbarkede råseil til topps samtidig med signalflagget på Gjermesøyknausen; ikke brøkdelen av sekund må. tapes av tid. Det er et stolt syn, der de talløse mange seil heises med forte hiv, og legger som en skygga over sjøen omkring flåten. Og larmen idet alle årparene settes i gang, kan høres lang vei, og minner om historiens beretninger fra sjøslag med våpengny og hissende rop. Ropene mangler heller ikke. Høvedsmennene gir sine mannskaper stadig små tilrop om å henge kraftigst mulig på årene. «Hurra, glunta!» «Hurra!» kommer svaret. Og årene står bøyd i sjøen. — Det var dengang.........
Nå er ikke han Normann mere, ikke signalstanga på Gjermesøyknausen, ikke hans hus og heim på øya. Han var den siste fastboende her, såvidt vites. — Og de mange rorbuene på Gjermesøy, to- og firebåtsbuer, borte alle sammen. Et nyoppført fiskekjøpbruk er det hele her nå. — Men engang, engang, var det godt naboskap mellom fastboende folk, både på Gjermesøy og Svinøy. Ikke engang deres stier kan man vel nå finne.........
Som tidligere nevnt ble Ballstadøy ved skjøte fra sokneprest til Buksnes, Hans Chr. Westervaldt, 1. mai 1802 — den part på 1 pund som lå under Buksnes kirke, solgt til gjestgiver Ole Hartvigsen Hvid. på betingelse av at han, og seinere eiere av Ballstadøy, skulle betale årlig 10 rdl. = 32 kroner.
Der lever det sagn, at de første byggere og beboere under Ballstad var bosatt på Svinøy og Gjermesøy, og gamle kirkebøker viser at folk på Svinøy hentet sine barnefaddere fra Gjermesøy — og formentlig omvendt.
En gang i lengst svundne tid skal der også ha vært en gård ute ved stranda mellom Spannsteinen og Brurstolen, kallet Geitarnes; stedet heter nå Krøkjebærneset og tilhører Ballstad.