Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Finstad, Vestvågøy, Nordland Norge

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

view all

Profiles

  • Hans Olsen Finstad (1867 - 1948)
    Hans Olsen Finstad var sønn av Ole Andreassen Kvam er født 24.09.1827 i Stod, sønn av inderst Andreas Olsen og Martha Mogensdatter. Faddere er Rasmus og Anfind Kvam, Ole Øst...
  • Peter Mikkelsen (c.1818 - d.)
    Per Hol Bygdeboken: Husmennene hans [Jens Nilsen] er Peter Mikkelsen fra Stod. Han er 47 år og g.m. Ovedie Petersdtr., også fra Stod, 38 år. De har en datter Ingeborg, 1 år....
  • Arnoldus Jensen Finstad (1864 - 1949)
    He was a farmer and boat builder. Christened 10 Jul 1864 at Hol, Buksnes, Nordland. Arnt took over the northern section of the Finstad farm. He married Emilie Rasmusdatter Sennesvik on 4 May 1874. He t...
  • Nils Tanke Loss Finstad (1860 - 1945)
    Kildeinformasjon: Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C02 (1854-1876), Fødte og døpte 1860, side 47. Permanent sidelenke: Permanent bildelenke:

Finstad

Gårdshistorikk for Finstad i Vestvågøy, Nordland Norge med fokus på å fortelle litt om historien og samle Geni profilene på personene tilknyttet denne gården.

Google Translate version of this project

Fra Buksnes bygdebok

Gården Finstad er gammel som boplass. Allerede i 1400-årene var den kommet under domkirken i Trondheim og nevnes i Aslak Bolts jordebok. Her skal i følge Hans O. Finstad finnes flere gravhauger fra den hedenske tid, delvis av nokså store dimensjoner, likesom der sees store avfallsdynger fra en beboelse som formentlig tilhører middelalderen og inneholder store masser av bein av husdyr og fisk foruten tykke lag av husdyrgjødsel med rester av nedmuldet hustømmer. Under rydningsarbeide heri er funnet en tresko, «Momp», hvorpå overlæret er festet med trenagler i stedet for spiker.

Gårdens navn antas av Rygh i «Norske Gaardnavne» å være avledet fra personnavnet Finn. Dette er dog usikkert, skriver arkeologen Edv. Havnø. Det har vist seg at steder med Finn-navn ofte var befolket alt i steinalderen. Det kan tenkes at tomter og levninger fra steinalderen ennå var synlige da gården opptokes til dyrking av et akerbrukende folk, — våre stamfedre fra yngre eller eldre jernalder, — etter i århundrer å ha ligget øde og ubebodd. Det nye, akerbrukende folk har, — hvor tomter eller andre levninger av tidligere beboelse såes, — da ment at dette skrev seg fra et finnefolk, og kan ha gitt gården navn deretter, skriver Havnø. — Det kan også være at gårdsnavnet kommer av det gammelnorske ord Fundirstadir, som betyr møtested.

Så var det gårdsnavnets skrivemåte, for det må vi jo nevne litt om, her som ved de andre gårder. I Aslak Bolts jordebok (ca. 1430) blir navnet skrevet Finzstadom, men i 1567 er denne skrivemåte allerede meget forandret. I dette år skriver man Findestad og Findstaid. I 1610 og 1667 Findstad. Den samme skrivemåte finner vi i 1723.

I 1567 bor Michill på Finstad, han har en halv våg fisk i skyld av sin gård. Naboen hans heter Jenns Pallessen og har 1 pund fisk i skyld av sin gårdpart. Men Michill og Jenns treffer vi bare denne eneste gang, for når vi neste gang etter lang tids fravær igjen kommer på disse kanter, — det er i 1610, — da er de begge borte, kanskje for lenge siden, og nå treffer vi på en leilending ved navn Dirrich, som skylder en og en halv daler i skatt. Dirrich er ingen smågutt blant sine medleilendinger i Hol, for han har to husmenn under seg. De heter Iffuer og Biørnn, og betaler sin husmannsskatt til punkt og prikke, så vidt vi vet, med 3 mark ut av sin egen lomme og over i futens. Året etter, i 1611, har Dirrich fått en ny nabo her på Finstad, som også er leilending. Det er Peder Michelsenn, som deler Dirrichs skjebne og må betale sin 1 ½ daler til kongens skatteoppkrever. Iffuer husmann er ikke av dem som blir lenge på ett sted. I 1611 er han flyttet, og det ser ut som om det er til Skifjord han flytter, hva han nå kan mene med det. Biørnn holder stand på Finstad, men ikke lenge, så blir han også borte. Men nye folk kommer til, og de nye er husmannen Lauritz og fullønnsdrengen Christopher.

Peder Michelsenn blir borte for oss omkring 1615, og i 1616 støter vi for første gang på Chrestoffer Niellsenn,, som har punds leding. Dirrich har halv vågs leding. I 1615 opplyses det at en Thomas Christoffersen gav 1 pund fisk i landskyld av Finstad. I 1619 nevnes en Erik som har punds leding?. Chrestoffer Niellsenn har nå strøket herfra. Samme år får vi vite at Dirrich har en sønn som heter Michell, som har vært litt uforsiktig i sin omgang med en pike som heter Guren. Han fikk svi for sin forseelse ved å måtte betale 4 daler i bot. Det var en lærepenge for Michell-gutten det. I 1621 har Michell punds leding her på Finstad, men om denne Michell er sønnen til Dirrich skal være usagt. I 1624 er Erik borte, og to år etter så er også Michell borte, og i hans sted treffer vi en Knud. i 1628 er her to oppsittere, Dirrich og Knud, som begge har punds leding.

I 1630 er Dirrichs dager omme her på Finstad. Han hadde da sittet her i tyve år, ja kanskje mer. Og selvsamme år finner vi at Berendt Thommessen har inntatt hans plass og mer enn det, for Berendt har halv vågs leding, mens Dirrich jo på slutten bare hadde punds leding. Hvem kan nå denne Berendt være ? Skal vi våge å gjette at han er sønn av Thomas Christoffersen, som gav 1 pund fisk i landskyld av Finstad i 1615? Knud blir her sammen med Berendt et par år, så legger han staven igjen etter seg og blir borte for oss. Men Berendt ble ingen Metusalem av år han heller. I 1634 setter han staven bort han også og legger seg i graven, eller setter til på sjøen — for mange fikk en våt grav der, — og enken blir sittende igjen alene med både gård og buskap. Og ingen husmenn har hun heller til å hjelpe til, ja ikke engang en halvlønnsdreng som kan kjøre høyet i hus for henne. Men stopp, der kommer jo fullønnsdrengen Iffuer kjørende ned låvebrua med tom høyvogn. Så er her altså karfolk på gården likevel, og enken kan være ubekymret i så måte. Denne Iffuer må ha vært en drivendes kar, for i 1641 er han å finne som herre på gården med halv vågs leding. Dette kan vi ikke forklare på noen annen måte enn at han har giftet seg med enken og således blitt eier av Finstad gård. Nå kan det jo godt være at dette er en annen Iffuer en fullønnsdrengen. Men hvorfor behøver det være det? Vi ønsker så gjerne fullønnsdrengen denne smule lykke og fremgang i livet.

Men stopp igjen, her har vi nok vært litt for ivrige til å la folk smies i ekteskapets lenker. Lensregnskapet for 1641 viser at enken etter Berendt fremdeles lever i sin enkestand, men hun har nå bare punds leding. Hun er leilending, og Christoffer er husmann. Iffuer har halv vågs leding og er storkar.

Snart er alle de vi her har nevnt ikke lenger å finne i de gamle kildeskrifter. Nye folk inntar deres plass og fører gårdens historie videre. Vi stanser ved året 1648. Nå er det Olluff Eddissen som er leilending og bruker 2 våger. Husmann er nå Mogennss, og så er her en halvlønnsdreng som heter Michell. Denne Olluff, heter det videre i vår kilde, er egentlig odelsbonde, men skattes som leilending. Kongen eier nå 1 pund i gården.

Så er vi fremme ved året 1661, da Landkommisjonen sørget for at det ble opptatt skattemanntall og avfattet en jordebok her i landet. Gården Finstads skyld opplyses å være 2 våger. Olluff Eddissen bruker 1 våg, og Peder Michelsen bruker den andre vågen. Eiere er kongen, som eier og bygger 1 pund, og Olluff som «eier odel med bygsel 5 pund». Landkommisjonen skriver i sin jordebok at gården «kan intet høyere settes enn nå betegnet er». Finstad gård er den første av gårdene i Hol som nevnes i denne jordebok. Det kommer nok av at gården hadde en særlig rang som kongens eiendom, idet han, som nevnt, eidde 1 pund. Og Finstad var den eneste gård i Hol som kongen hadde noen eiendomsrett til.

Manntallet i 1666 forteller oss at [6000000006280298215 Olluff] da bodde i Folda. Han hadde tjenestedrengen Elias Lartzen, 21 år, i sin tjeneste, og [6000000006125577516 Peder Michelsen] hadde knekten eller soldaten Erich Knudtzen, 21 år, til å hjelpe seg med gardsstellet. I dette manntallet har forresten Finstad fått gårdsnummer 14. Matrikkelen 1667 forteller at man sår tre tønner korn på gården Finstad. Her er 10 kyr og 2 ungnaut, 12 geiter og sauer og 1 hest. Gårdens skatter var ledingen 2 pund, ostetiende 1 pund 6 mark og korntiende ½ tønne. Hans kongelige majestet eidde 1 pund, mens Olluff eidde 5 pund, hvorav han selv brukte 1 våg. Resten hadde han da forpaktet til [6000000006125577516 Peder Michelsen], som også brukte 1 våg. Gårdens skyld var på 2 våger. Der tilla gården «fornøden» brenneved, men andre herligheter tilla ikke gården, som kunne betinge forhøyelse av matrikkelskylden.

Da matrikkelen ble opptatt i 1667, hadde soldaten Erich reist fra Finstad, men [Peder] hadde vært om seg og skaffet til gården to andre karer som hjelp. De hette Johannes og Gabriel, og tjente Peder for full og halv «lot». En gang mellom 1667 og 1672 blir Peder Michelsen borte, — Olluff Eddissen bor i Folda, — og Niels Bloch, som hadde giftet seg med enken etter Peder, bruker nå hele gården på 2 våger. Han har husmennene Anders og Hans Jensen, som hver betaler ½ ort i skatt.

I 1676 dør Niels Bloch, og hans enke, Anne Olsdatter, sitter tilbake med gården etter ham. Hun betaler 1 riksdaler og 1 ort i skatt. Hun har en tjenestedreng som heter Jens Mogensøn. I 1682 flytter husmannen Joen Tommesen hit. Mellom årene 1682 og 1687 blir enken Anne borte for oss hun også, og Anders Jacobsen tar over hele Finstad gård. I 1701 har han følgende tjenestefolk på gården: Hans Erichsen, 22 år, Niels Olsen, 12 år, og Jacob Nielsen, 8 år. I manntallet for 1701, hvor vi har hentet disse opplysninger, har Finstad igjen fått første plass, mens Fygle kommer som den annen gård. Husmannen Joen Tommesen er nå en gammel mann, 63 år. Han har nå vært på Finstad som husmann i 19 år.

Vi skriver året 1713. Og hva er her skjedd nå? Jo, nå har endelig Olluff Eddissen, som i lengre tid har bodd i Folda, overlatt sine fem fund i Finstad til Niels Zackariassen, Åpnes 1 pund, og Christen Hansen, Ramsvik, 4 pund. Christen var kanskje sønn av Hans Olsen, Ramsvik. Kongen bygger fremdeles 1 pund. Men det er Anders Jacobsen som bruker hele gården, eller 2 våger. I 1717 har Finstad fått matrikkelnr. 130, og nevnes som den første gård i Hol, Holsdalen er den siste med matrikkelnr. 154. Samme år er tjenestekaren Joen Rasmussen død. Når han kom hit til Finstad, nevnes ikke. Da lensmannen kom for å oppta fortegnelse over den dødes eiendeler, fant han intet som var verd å opptegne, da han bare var en fattig tjenestekar, «der etter dette lands vilkår ikke kan legge seg noget til gode, videre enn årlig klæder at oppslite».

I matrikkelen 1723 har Finstad fått nr. 13. Bent Olsen har nå overtatt Niels Zackariassens ene pund, men ellers er det de samme eiere som før. Her er litt brenneved, men ingen seter, heller ingen kverner, men noe beleilig til fiskeriet. Gården har god solgang, men er tungvunnen til høyavlingen og ringe til kornvekst. Anders Jacobsen, som er oppsitter, kan så 4 skjepper og samtidig ha hvileland til 3 skjepper. Avlingen av sæd er 1 tønne 2 skjepper. Kreaturholdet er 9 kyr, 7 ungnaut, 11 sauer, 14 geiter, og så er her 1 hest.

Anders Jacobsen sitter på Finstad som bruker til en gang mellom 1735 og 1740. Enken, Anna Elisabet Ursin, overtar da 1 pund av gården etter ham, mens Bent Olsen overtar resten, eller 1 våg 2 pund. Men Bent Olsen eier fremdeles bare 1 pund. Her er nå blitt folksomt her på Finstad. I 1740 bor her både en skredder og en snekker, — de heter Michel Blix og Dirich Hjort. Fine og fornemme navn hadde de nå begge to.

Enken på Finstad finner det snart ikke likt å drive gården sin, og i 1742 tar Bent Olsen over også denne part og sitter da med hele den store gård på 2 våger. Overtagelsen skjedde nøyaktig den 13. nov. 1742, da kst. foged i Lofoten, Hermann Pedersen Randulf, gjorde vitterlig å feste til Bent Olsen 1 pund fisks landskyld, kongen tilhørende, i gården Finstad, som enken, madam Anna Elisabet Ursin, godvillig har oppgitt for ham. Bygselen, 1 riksdaler 4 mark pluss en støvelhud, er betalt. Bent Olsen måtte bruke og beholde gården sin i livstid «med all dens tilliggende, som av alders tid tilligget har og med rette tilligge bør av vått og tørt fra fjeld til fjære, intet unntatt». Han skal holde gårdens hus ved forsvarlig hevd, forbedre jorden, ikke la noe av gårdens tilliggende i noen måte frakomme, «være seg av engeslått, åker, eng, utmark eller fedrift, ei heller la skogen forhugge eller hugge lade».

I fogedregnskapet for 1747 får vi rede på litt om den Niels Zackariassen, som en gang eidde 1 pund i Finstad. Dette ene pund tilfalt Niels etter hans hustrus avdøde mor, Anne Olsdatter, enken etter Niels Bloch. Niels bodde på Apnes. Den 12 nov. 1717 skjøter han sin part av Finstad til sin svoger Bent Olsen, «som derfor betalte 20 riksdaler». Vi får ellers høre mere om Niels Zackariassen i slektsoversikten, som kommer senere. Bent (Bernt) Olsen fikk odel på 1 våg av sin gård i 1728.

Bent (Bernt) Olsen blir borte for oss som oppsitter på Finstad en gang mellom 1755 og 1760. Han hadde da vært her i ca. 20 år. Etter ham overtokes gården av sønnen Tobias Bentsen (Berntsen), som i følge matrikkelen av 1760 bruker hele gården, som fremdeles har en skyld av 2 våger. I ekstraskattemanntallet 1770' får vi et lite innblikk i hvilke mennesker det er som lever på Finstad i denne tid. Tobias har en husmann, Jacob Olsen, og to tjenestekarer, nemlig Lars Ingebriktsen og Peer Peersen. Inderst på gården er Christen Jensen. Tobias Berntsen var slett ingen uforetagsom mann. Han er den første som skaffer kvern på Finstad gård. I 1774 nevnes det at han må betale 6 skilling i årlig avgift herfor. Det er 14 gårder i Hol som har kverner dette år, så det viser jo ikke så lite tiltaksevne også hos den gode Tobias.

I matrikkelen 1780 får Finstad matrikkelnr. 1. Tobias Berntsen døde i 1792 på Finstad, og hans enke ble året etter gift med Lars Jeremiassen Riibe (Ribe). I 1795 er der skjøte fra Lars Ribe til Elisæus Bentsen, Steine, på 1 våg 2 pund i gården Finstad for 50 riksdaler. Men Lars Ribe ble sittende på Finstad som bruker. I «manntallet» over kverner for året 1800 får vi vite at Lars har kvern, og det er vel Tobias kvern han har overtatt og holdt ved like.

Så slår vi opp i folketellingen i 1801 og leser her om Finstad. Lars Ribe er bonde som lever av sin gård og sitt fiskeri. Han har ikke mindre enn tre tjenestedrenger og tre tjenestepiker. Enken Ane Christophersdatter, 50 år, bor hos ham. Han har ingen barn, men to fosterbarn, Hans Pettersen, 4 år, og Elisabet Danielsdatter, 3 år. På plassen Fjellet bor husmannen Jon Pedersen, 37 år, gift 2. gang med Rachel Olsdatter, 27 år. Plassen før 2 kyr. De har en sønn, Peder Jonsen, 1 år. Ole Hansen, 60 år, er inderst, som nærer seg av sjøen. Han er gift med Beret Rasmusdatter, 70 år.

I forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk i Norge skrives det om Finstad: «Har temmelig godt akerland og god solgang, 10 kyr, 2 hester og 30 å 40 småfe fødes, godt bohave, god bjerkeskog, men ubekvemt til torvskjær, et lite kvernbruk til gårdens drift, kort sjøvei». Den ansatte verdi av gården er 180 riksdaler.

Elisæus Bentsen (Berntsen eller Bengtsen), Steine, som ble eier av 1 våg 2 pund i Finstad i 1795, var gift med Rachel Jensdatter Ursin. I 1813 er der skifte etter henne, hvorved 1 våg 2 pund, som boet eidde av gården Finstad, ble utlagt til arvingene, som var hennes barn: Michael (Mikkel) Elisæussen Ursin, Nicolai Elisæussen, Dorthea Elisæusdtr., g.m. Mathias Christophersen, og Maren Elisæusdtr., g.m. Ole Danielsen, Steine. Samme år er der skifte etter Michael (Mikkel) Elisæussen Ursin, hvorved hans del av denne gård ble utlagt til hans arvinger, som var: enken Berith Jensdatter, sønnene Martinus (eller Mathias), Jens Loss (gbr. i Sennesvik), Nils Tanke, døtrene Martha Malene, Anne Elisabeth og Maren Tobine. I 1813 er der også skifte etter Nicolai Elisæussen, hvorved hans del av Finstad ble utlagt til hans enke, Karen Lorentsdtr., og deres barn, som var: Jens Andreas Loss, Martinus, Hans Olai Jentoft og Tobine.

Lars Ribe sitter som bruker på Finstad til en gang mellom 1830 og 1835. I 1835 er Isaach Andersen og Nils Tanke oppsittere. I 1836 er der kgl. skjøte til Nils Tanke på 1 pund av Finstad som eiddes av staten. Så var da omsider kongens, senere statens, ene pund endelig gått over på private hender. I matrikkelen for 1838 er Nils Tanke eneste oppsitter. Her har Finstad fått matrikkelnr. 57, som gården siden har beholdt. I denne matrikkel ble alle gårdene skyldsatt på nytt, og Finstad får ny skyld 2 daler, 4 ort og 18 skilling. I 1841 er der skifte etter Nils Tanke, og samme år er der hjemmelsbrev til Jens Loss Nilsen på 1 våg 2 pund av Finstad gård. Jens Nilsen blir værende på Finstad i mange år, men før vi nå går videre, skal vi ta for oss noen folketellingslister fra tiden før og omkring midten av forrige hundreåret og se hva vi av disse kan spore opp av nytt om vår gård. Og vi begynner med listen over folketallet i 1825. På Finstad bor der i dette år i alt bare 11 mennesker. Ti år senere er tallet øket til 23. I 1845 er folketallet på gården hele 35, og i 1855 er her 38 mennesker med store og små. Så kan vi med det samme ta med listen over utsæd og kreaturhold i Hol sogn i 1845. Finstad, viser det seg her, har en årlig utsæd av 4 tønner bygg og 2 tønner poteter. Kreaturholdet er 2 hester, 18 storfe, 48 sauer, 11 geiter og 7 griser.

Og hva har så folketellingen av 1865 å fortelle om mennesker her på Finstad? La oss slå opp og se. Jens Nilsen er husfar, selveier og gårdbruker og fisker. Hans familie skal vi få komme tilbake til senere, men vi kan nevne at han har tjenestedrengen Nils Monsen fra Bergen, 46 år, og tre tjenestepiker. Husmennene hans er Peter Mikkelsen fra Stod. Han er 47 år og g.m. Ovedie Petersdtr., også fra Stod, 38 år. De har en datter Ingeborg, 1 år. (Hun ble g.m. Heitmann Hansen, Apnes). [Peter Mikkelsen] var skomaker, og skomakeriet var hovednæringen for ham, skrives det i manntallet. Neste husmann er Lorents Pedersen på Sætran. Han er 31 år og g.m. Johanne Pedersdtr., 26 år, f. i Bodø. Deres datter heter Emilie og er bare ett år. På Sætran er der en husmann til, og han heter Peder Pedersen, 40 år. Han er g.m. Maren Pedersdtr., 44 år, f. i Borge prestegjeld. De har to sønner og tre døtre: Peder, Markus, Marie, Martha og Antonette. På plassen Finstadmøllen (Mølna) treffer vi husmannen Jens Johannessen, 38 år, g.m. Olava Andersdtr., 38 år. De har to barn, Albert og Margrete. På plassen Melkervollen har husmannen Ole Kvam sin lille stue. Han er 39 år og f. i Steinkjer. Hans kone heter Rakel, 37 år, og f. i Øyer prestegjeld. De har fem barn: Carl, Jørgen, Ane, Trine og Oline. På Finstadfjellet er der tre husmenn. Den første er Mathias Hansen, 55 år, f. i Rana (eller Skogn). Konen heter Ingeborg Pedersdtr., 40 år. Deres barn er: Markus, Edvard, Hanna, Margrete og Thea. Lars Andersen heter den andre husmannen, og han er 35 år og f. i Sverige. Men kona er fra Buksnes og heter Regine Olsdtr., 32 år. Deres barn i 1865 er Anton, Amalie og Hanna. Så avlegger vi en visitt hos den siste husmannen her. Han heter Svend Hansen, er 68 år og f. i Buksnes prestegjeld. Konen er fra Borge, 80 år, og heter Alethe. De har ingen barn hjemme i 1865.

Et annet viktig kildeskrift fra omtrent samme tid er forslaget til ny matrikkel i henhold til lov av 6. juni 1863. Her finner vi ikke så lite av interesse om Finstad. Jens L. Nilsen er eneste bruker. Gården er på 116 mål og 6 plasser ca. 30 mål, myr og bakket voll. Gården har ingen utslåtter eller fjellslåtter av betydning. Den årlige utsæd er 10 tønner poteter og 1 tønne bygg. Avlingen pr. år er 5 fold poteter og 4 fold bygg, samt 190 lass høy. Kreaturholdet er 13 storfe, 35 småfe, 1 hest og på plassene 15 naut. Gårdens havnegang består av bekvem skog- og fjellmark, god og mere enn tilstrekkelig. Her er litt ved av småskog til brensel, men torvlandet er sparsomt. Bjerkeris til behovet som forsurrogat.

I 1853 er der bygselbrev fra Jens Loss Nilsen til Elias Tetlie og hustru på 2 ½ pund av denne gård. I 1884 blir Taholmen og Hjellholmen fredlyst. I 1890 er der skylddeling, hvorved Finstad er delt i løpenr. 117 a av skyld 7,62 mark, Finstad nordre, og løpenr. 117 b av skyld 0,26 mark, Finstad søndre. I følge matrikkelen 1891, avfattet i følge kgl. res. 1886, er Heitmann Hansen oppsitter her på Finstad. Hele gården Finstads skyld er i denne nye matrikkel satt til 7 mark 88 øre.

Men nå igjen til noen folketellinger, og vi begynner med den fra 1875. Vi stikker innom husmannen Peter Mikkelsen og konstaterer at han har fått en datter siden sist vi var her. Hun heter Marie (Malaga) og er f. i 1869. (Hun ble g.m. Andreas Tetlie, Apnes og Ure). På plassen Åsen treffer vi igjen husmannen Jens Johannessen. Konen hans, hun Olava, må nå være død, for hun nevnes ikke. Også Jens har fått en datter siden sist vi var her. Hun heter Erikke. På Sætran treffer vi en ny husmann. Han heter Jakob Johannessen og er f. i Folda i 1842. Konen, Ingeborg, er f. 1840 i Ytterøy. De har tre sønner, Johan, Marentius og Joakim. På Vollen treffer vi igjen Ole Kvam . I hans stue er det kommet mange barn siden 1865, Hans, Olea og Jensine. På Finstadfjellet treffer vi husmannen Peter Nilsen, f. i Steigen i 1830, og konen Bergitte Andersdtr., f. 1843 i Buksnes prestegjeld. Deres barn er Marselius, Anton, Olette og Amanda. Husmannen Mathias Hansen er her fremdeles, også han bor på Finstadf jellet. Det samme gjør Lars Andersen. Han har blitt velsignet med datteren Dorthea etter at vi var her siste gang. Men husmannen Svend Hansen, som var gammel alt i 1865, er nå død, både han og konen Alethe. Husmannen Nils Nilsen er nå kommet i deres sted her på Finstadfjellet. Han er f. 1851 og g.m. Maren Pedersdtr., f. 1847 i Hol. Amandus heter deres sønn.

Så er det folketellingen i 1891. La oss se hvilke forandringer som er inntruffet på Finstad siden siste folketelling, vel å merke blant husmennene. Brukerne og eierne har vi jo alt behandlet annet sted. Jens Johannessen er nå borte fra plassen Åsen, og i hans sted er kommet Johannes Pedersen Veske, f. 1846 i Alstahaug, g.m. Anna Regine Andreasdtr., f. 1852. Deres barn er Lise Petrine, Peder og Bergljot. Myren heter en ny husmannsplass, og her treffer vi Johan Rafaelsen, f. 1855 i Beitstad, g.m. Maren Johanna Christensdtr., f. 1861. De har ganske mange barn: Josefine, Ragna, Jenny, Johan, Ragnvald og Karl. Jakob Johannessen (Johansen) på Sætran lever i beste velgående og kan glede seg over å ha fått datteren Karoline Josefine, f. 1878, Han har også fått en nabohusmann her på Sætran. Han heter Karl Olsen og er f. 1851 i Steigen, g.m. Marcelie Fredrikke, f. 1851 i Trondenes. Deres barn, Joakim og Mathilde, er hjemme. Joakim var gbr. på Finstad, se nedenfor. Ole Kvam på Vollen er nå død, men enken Rakel lever. Bare sønnen Hans er nå hjemme, samt en dattersønn, Angel Sedenius Dybvad, f. 1878. På husmannsplassen Myren treffer vi igjen Peter Nilsen. De har siden sist fått barnene Anna og Adolf. På plassen Finstadfjellet møter vi husmann Ole Hansen Kristensen, f. 1856 i Buksnes prestegjeld, g.m. Anne Kristensen, f. 1859 i Melhus prestegjeld. Deres barn er: Gunhilde, Norman Andreas, Kristian Martin og Ingeborg. Husmann Lars Andersen, svensken fra Vesterbotten, er ennå i full vigør.

Men vi har enda en folketelling å ta for oss før vi kaster alt slikt overbord for denne gang. Det er den siste vi har til vår rådighet, og er fra året 1900. Og igjen er det bare husmennene vi bryr oss om. På Myren treffer vi Anton Andreassen, f. 1859 på Hitra, g.m. Petrine Oline Olsdatter, f. 1857 i Buksnes. Deres barn vi kjenner er: Marie, Albert, Olaf, Anna, Emil, Marianne, Andor, Theodor og Thorvald. Albert og Emil ble gårdbrukere på Finstad (se om disse nedenfor). Marianne ble g.m. Georg Olsen, Storfjord. Husmannen Johan Jakobsen på Åsen er f. 1872 i Hol, g.m. Olea Eliasdatter, f. i Borge i 1869. De har tre sønner hjemme i 1900: Elias, Julius og Ingvald. Senere kom sønnen Petter Ove (se om ham nedenfor). På Sætran treffer vi som ny husmann Arnt Jakobsen, f. 1861 i Borge, g.m. Hansine Hansdtr., f. 1861 i Borge. I 1900 har de tre barn, Helmine, Amanda og Frits. På plassen Finstadfjellet bor ny husmann Elias Olsen, f. 1862 i Vågan, g.m. Hanna Kristensdtr., f. 1863 i Hol. Deres barn i 1900: Olette, Magdalene, Karl, Einar, Josefa, samt et udøpt guttebarn. På plassen Grønstrand bor husmann og fisker Ole Larsen, f. 1849 i Hyllestad. Hans sønn Olav, f. 1887, er hjemme. Han bor på Finstad, se om ham nedenfor. På Finstadfjell møter vi Jakob Nilsen, husmann og fattiglem, f. 1843 i Tysfjord, g.m. Henrikke Nilsen, f. 1835 i Borge prestegjeld. Her møter vi også Mikal Kristensen, f. 1859, g.m. Anne Olsdtr., f. 1869 i Folda. Deres barn i 1900 er: Kristofa, Anna, Alfhild og Signe. — Senere kom barnene Jakob, Olette og Halvdan. Anna ble g.m. Peder Larsen, Finstad, se nedenfor. På Myran hilser vi på Karl Olsen, husmann og fisker, f. 1854 i Hol, g.m. Dorthea Mathiasdtr., f. 1864 i Hol. De har en fosterdatter, Jenny Olsen. Benjamin Olsen på Vollen er f. 1845 på Hitra, g.m. Kristine Olsdtr., f. 1845 i Hol. Deres barn i året 1900 er: Oluf, Laurits, Johan, Øivind, Olianne. Den siste vi besøker i dette år er Karl Olsen og hustru Fredrikke på Sætran. Joakim er hjemme sammen med fostersønnen til Karl og Fredrikke, Sigurd Ingvaldsen, f. 1899.

I 1875 var gårdens samlede besetning 1 hest, 27 kyr, 9 ungnaut, 101 sauer, 18 geiter og 1 gris. Den årlige utsæd var på 27 tønner poteter. I 1900 hadde gården 4 bruk med 4 husmannsplasser med 9 husmenn, som tilsammen hadde en besetning på 1 hest, 31 kyr, 4 ungnaut, 55 sauer og geiter, 1 gris og 45 høns, samt en utsæd på 41 hl. poteter.

I 1904 ble løpenr. 117 a delt i følgende bruk: bruksnr.1, Finstad nordre, eier Jens Loss Nilsen, bruksnr. 3, Finstad ytre, eier Hans Olsen, bruksnr. 4, Finstadneset, eier Peder Jensen, bruksnr. 5, Finstad nordre, eier Arnt Jensen, bruksnr. 6, Nygård, eier Karen Jensdtr., bruksnr. 7, Vollan, eier Ulrik Hansen.

Matrikkelen 1907 tar vi så med før vi går over til våre hjemmelsbrev. Bruksnr. 1, Finstad nordre, Jens Loss Nilsen, skyld 2 mark 59 øre. Bruksnr. 2, Sør-Finstad, Hans Olsen, skyld 26 øre. Bruksnr. 3, Finstad ytre, Hans Olsen, skyld 1 mark 08 øre. Bruksnr. 4, Finstadneset, Peder Jensen, skyld 84 øre. Bruksnr. 5, Finstad nordre, Arnoldus Jensen, skyld 1 mark 08 øre. Bruksnr. 6, Nygård, Karen Jensdtr., skyld 1 mark 08 øre. Bruksnr. 7, Vollan, Ulrik Hansen, skyld 95 øre.

Bruksnr. 1, Finstad nordre, av skyld mark 1,10. 1. Skjøte fra Jens Loss Nilsen til sønnen Nils Jensen Finstad for kr. 900, tgl. 1911. 2. Skjøte fra Nils Finstad til Jentoft Finstad for kr. 5 500, tgl. 1933.

Bruksnr. 3, Finstad ytre, av skyld mark 0,60. Utskilt i 1904 fra bruksnr. 1. 1. Skjøte fra Jens Loss Nilsen til svigersønnen Hans Olsen for kr. 1 500, tgl. 1910. 2. Skjøte fra Hans Olsens enke, Sofie Olsen, til sønnen Erling Olsen for kr. 5 250, med forbehold av kår femårlig verdi kr. 1 500, tgl. 1950.

Bruksnr. 4, Finstadneset, av skyld mark 0,84. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1904. Skjøte fra Peder Jensen til Georg Pedersen for kr. 5 000, tgl. 1918.

Bruksnr. 5, Finstad nordre, av skyld mark 0,91. Utskilt i 1904 fra bruksnr. 1. Skjøte fra Arnoldus (Arnt) Jensen til sønnen Alfred Finstad for kr. 6 700, tgl. 1936.

Bruksnr. 6, Nygård, av skyld mark 0,90. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1904. 1. Skjøte fra Jens Nilsen til datteren Karen Jensdatter for kr. 900, tgl. 1910. 2. Auksjonsskjøte til Karen Jensen Johansen — frasolgt henne — for kr. 5 500, tgl. 1938. 3. Skjøte fra Karen Johansen til datteren Henriette Johansen for kr. 5 000, tgl. 1948.

Bruksnr. 7, Vollan, av skyld mark 0,48. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1904. 1. Skjøte fra Jens Nilsen til Ulrik Hansen for kr. 900, tgl. 1910. 2. Skjøte fra Ulrik Hansen til Oluf Benjaminsen for kr. 4 500, tgl. 1914. 3. Skjøte fra Tora Benjaminsen til sønnen Olaf Benjaminsen for kr. 4 000, med kår til selgeren, tgl. 1946.

Bruksnr. 8, Grønstranddalen, av skyld mark 0,35. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1911. 1. Skjøte fra skifteretten i Jens Nilsens dødsbo til Johan Jakobsen for kr. 1 000, tgl. 1911. 2. Skjøte fra Johan Jakobsens arvinger til Johan Jakobsen Finstad for kr. 3 000, tgl. 1954.

Bruksnr. 9, Øvre Sætran, av skyld mark 0,32. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1911. Auksjonsskjøte til Edvard Pedersen — frasolgt Jens Nilsens dødsbo — for kr. 1 000, tgl. 1917.

Bruksnr. 10, Elvesletten, av skyld mark 0,36. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1911. Auksjonsskjøte til Emil Andreassen — frasolgt Jens Nilsens dødsbo — for kr. 1 400-, tgl. 1917.

Bruksnr. 11, Grønstranden, av skyld mark 0,11. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1910. 1. Auksjonsskjøte til Ove Johansen på denne eiendom — frasolgt Jens Nilsens dødsbo — for kr. 450, tgl. 1927. 2. Skjøte fra Ove Johansen til Henriette og Charlotte Johansen for kr. 1 000, tgl. 1932. 3. Skjøte fra Henriette Johansen og Charlotte Sørheim, f. Johansen, til søsteren Marta Andreassen for kr. 1 300, tgl. 1948.

Bruksnr. 12, Søndre Fjellet, av skyld mark 0,22. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1910. Skjøte fra Oluf Benjaminsen til Sigvart Hansen for kr. 700, tgl. 1923.

Bruksnr. 13, Nedre Sæter, av skyld mark 0,40. Utskilt fra bruksnr. 3 i 1915. 1. Skjøte fra Hans Olsen til Joakim Karlsen for kr. 1 400, tgl. 1915. 2. Skjøte fra Joakim Karlsen til sønner Eilif og Arnold Karlsen for kr. 2 500, med kår til selgeren, tgl. 1950. 3. Skjøte fra Eilif og Arnold Karlsen til Milda Karlsen for kr. 6 000, tgl. 1950. 4. Skjøte fra Milda Karisens arvinger til Eilif og Arnold Karlsen for kr. 7 000, hvorav løsøre kr. 2 000, tgl. 1954. 5. Skjøte fra Eilif Karlsen til Arnold Karlsen på andel herav for kr. 6 000, tgl. 1956.

Bruksnr. 15, Myran, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 5 i 1925. 1. Skjøte fra Arnoldus (Arnt) Jensen til Peder Larsen for kr. 1000, tgl. 1926. 2. Skjøte fra Peder Larsen til Odd Larsen for kr. 2 600, tgl. 1948.

Bruksnr. 16, Midtgård, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 1 1925. 1. Skjøte fra Nils Jensen Finstad til Albert Andreassen for kr. 1000, tgl. 1927. 2. Skjøte fra Albert Andreassen til Roald Andreassen for kr. 1800, tgl. 1955.

Bruksnr. 17, Finstad nordre — Nordheim, av skyld mark 0,07. Utskilt fra bruksnr. 5 i 1932. Skjøte fra Arnoldus Jensen til Fred. Larsen for kr. 650, tgl. 1934.

Bruksnr. 18, Skoglund, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 6 i 1946. Skjøte fra Karen Jensen Johansen til mannen Ove Johansen for kr. 500, tgl. 1947.

Bruksnr. 22, Nordvold, av skyld mark 0,47. Utskilt fra bruksnr. 7 i 1949. Skjøte fra Olaf Benjaminsen til Jan Jensen for kr. 1 500, tgl. 1950.

Bruksnr. 23, Nylund, av skyld mark 0,34. Utskilt fra bruksnr. 3 i 1949. Skjøte fra Sofie Olsen Finstad til sønnen Jens Olsen for kr. 1 250, tgl. 1949.

Noe om slektene

Og så er det at vi vender oss til å gi en fremstilling av de forskjellige eieres og brukeres slekter og familier her på gården Finstad. Og vi begynner med å gå så langt tilbake i tiden som våre kilder tillater oss å gå. Og da kommer vi helt til manntallet i 1664. Men det er sant å si ikke stort vi finner her om de to oppsitterne på Finstad gård. Olluff Eddissen bodde i Folda. Peder Michelsen hadde to fostersønner, Michell Rasmussen, 13 år, og Jens Pedersen, 8 år. Ja, dette er alt et slikt manntall kan fortelle oss. Ikke mere enn å legge på øyet, som Hamsun sier. Vi får bare takke til og finne oss i det, men litt ergerlig på manntallførerne kan vi ikke nekte for at vi er. Om Niels Bloch vet vi for eksempel ikke annet enn at han var gift to ganger, siste gang med Anne Olsdatter, Peder Michelsens enke, og at han døde en gang i 1676. Om Anders Jacobsen vet vi litt mer. Han var født omkring 1654 og g.m. en av døtrene til visepastor Michael Bjørnsen Ursin, Buksnes, Anna Elisabet Ursin. Hun var søster av sorenskriveren i Vesterålen, Bjørn Ursin. Anders og Anna hadde bare én datter, Anne, som ble g.m. Hans Pedersen Blix, Åpnes. Anders Jacobsen døde i 1738. Anne Andersdatter Ursin ble g.m. Hans Pedersen Blix i 1736. Hans Pedersen var da lensmann i Røst. De hadde to sønner, Bjørn og Elias.

Hva vet vi så om en mann som Bent Olsen, som i 1742 sitter alene som bruker på den store gård Finstad? La oss se. Peder Michelsen, Finstad, hadde en datter, Lisbeth, som ble g.m. Niels Zackariassen (Zacharisen), Apnes. De hadde datteren Maren Nilsdatter, som ble g.m. Ole Henriksens, Steine, sønn, Bent Olsen. Disse igjen hadde sønnen Tobias, som overtok gården Finstad omkring 1760, og dessuten sønnen Elisæus, som bodde på Steine. Tobias Bentsen skulle være en kjempe. I 1777 ble han av amtmannen i Nordland beskikket som politibetjent, bl.a. under lofotfisket. Han var gift to ganger, 1) Anne Larsdatter, f. 1728, d. 1772, 2) 1784 med Anna Nielsdatter, Justad f. 1750, d. 1827, visstnok datter av Niels Christophersen, Justad. Tobias Bentsen døde i 1792, og hans enke giftet seg året etter med Lars Jeremiassen Ribe, f. 1753, d. 1832.

Nils (Niels) Tankes far var, som nevnt ovenfor, Michael (Mikkel) Elisæussen Ursin. Han ble i 1830 g.m. Karen Olsdatter, Finstad. Nils Tanke døde i 1840, 46 år gammel. (Mere om hans slekt under Sennesvik øvre og Steine.) Enken giftet seg opp igjen i 1843 med Johan P. S. Jørgensen, Finstad. Nils Tanke hadde sønnen Jens Loss(ius) Nilsen og datteren Maren Malene, f. omkr. 1831. Kanskje er det denne Maren Malene som ble g.m. skipper Elias Eliasen Tetlie, Sennesvik. Jo, det er nok det. Se altså om henne under Sennesvik øvre.

Angående Isaach Andersens familie så viser vi til hva som er skrevet om ham under gården Myklevik. Her skal vi nå ta for oss Jens Loss Nilsen og berette hva vi vet om ham og hans familie. Han var f. i 1833, d. 1910, og ble i 1855 g.m. Martha Bendichte Pedersdatter, f. i Stod prestegjeld i 1827, d. 1882. De hadde mange barn:

  1. Nikoli, f. 1855, reiste til Amerika,
  2. Jetta Nicoline (Nicodea), f. 1857,
  3. Henriette
  4. Nils Tanke Loss, f. 1860,
  5. Anna, f. 1862, g.m. Ulrik Hansen, som overtok Vollan (se nedenfor),
  6. Arnoldus (Arnt), f. 1864, d. 1949. g.m. Emilie Rasmussen, f. 1874 i Sennesvik, datter av Rasmus Jensen,
  7. Karen, f. 1866. Hun var hjemme hos sin far som husholderske i året 1900. Hun ble g.m. Ove Berg Johansen og overtok Nygård.
  8. Peder, f. 1869, (se under Ramsvik),
  9. Jensine Matilde, f. 1871, d. 1908, g.m. Hans Olsen, Finstad ytre. Deres barn: Olaf, Halfdan, Amalie, Ovidie, g.m. Einar V. Tetlie, Sennesvik, Karen og Georg. Georg overtok Skogholt i Storfjord.

Arnoldus (Arnt) Jensen overtok Finstad nordre. Hans barn:

  1. Magda Torine Florense, f. 1894, d. 1919,
  2. Marie, f. 1896, g.m. Peder Olsborg, Målselv, d.,
  3. Arnolda Eline, f. 1898, d.
  4. Ragnhild Martha, f. 1901, g.m. Eilif Hansen, Kråklien,
  5. Charlotte Henriette, f. 1902, d. 1920,
  6. Jentoft Ingvald, f. 1904, g.m. Aslaug Bjørnsen,
  7. Karen Mathilde, f. 1907, g.m. Arthur Haakstad, Storfjord,
  8. Gjertrud Ovidia Jensine, f. 1909, g.m. Leif Odd Carl Fjelde, Stamsund,
  9. Alfred Eilif Johan, f. 1912, g.m. Ellen Hjørdis Bøe,
  10. Haldis Dagmar Pedrikke, f. 1915, g.m. Peder Skjerpen,
  11. Milda Esther Lovise, f. 1919 (1918), d. 1920 (1919).

Alfred overtok Finstad nordre etter faren Arnoldus (Arnt). Han ble i 1936 g.m. Ellen Hjørdis, f. 1912 på Åpnes av foreldre Peder Bøe og Helga Riise. Deres barn er:

  1. Esther Magnhild Agda, f. 1938,
  2. Aage Arild, f. 1942,
  3. Per-Arne, f. 1953.

Jentoft Ingvald, sønn av Arnoldus (Arnt) Jensen, overtok Finstad nordre i 1933. Han ble g.m. Aslaug, f. 1912 på Uttakleiv i Buksnes, datter av Helmer Bjørnsen og hustru Albertine. Hun vokste opp hos skomaker Sivertsen på Steine. Deres barn:

  1. Anne, f. 1929, g.m. Alfred Pedersen,
  2. [Eva http://www.geni.com/people/Eva-Jensen/6000000005579068012], f. 1931, g.m. Odmar Eide,
  3. Asbjørn, f. 1934,
  4. Tor, f. 1936,
  5. Einar, f. 1939,
  6. Liv, f. 1945,
  7. Arnfinn, f. 1952.

Jensine Matilde, datter av Jens Loss Nilsen, ble som nevnt g.m. Hans Olsen, f. 1867 på Finstad. Da Jensine døde, giftet Hans Olsen seg for annen gang med Sofie Larsen, f. 1885 på Finstad. De hadde tre barn:

  1. Olga, f. 1909, g.m. Arktander Kvitblikk,
  2. Jens, f. 1917, g.m. Mørthel Pettersen, f. 1905 i Dakoma, U.S.A.,
  3. Erling, f. 1918, g.m. Anne, f. 1922 i Sennesvik, datter av Peder Larsen, f. på Vold i Buksnes, og hustru Anna.

Hans Olsen døde i 1948. Sønnen Erling overtok så farens gård, Finstad ytre, i 1950. Hans og Annes barn:

  1. Svenn,
  2. Lars,
  3. Pål og
  4. Per Ivar.

Sønnen Jens overtok Nylund i 1949. Hans barn er:

  1. Solveig, g.m. Endre Odden, Stamsund,
  2. Johan,
  3. Arne,
  4. Odd og
  5. Harriet.

Karen, datter av Jens Loss Nilsen, har vi nevnt ble g.m. Ove Berg Johansen, f. 1879 på Sandøy i Borge. De overtok Nygård i 1910. Deres barn:

  1. Martha, f. 1904, g.m. Magnus Andreassen,
  2. Henriette, f. 1907,
  3. Charlotte, f. 1909, g.m. Anton Nilsen Sørheim, flyttet til Lyngen.

Georg Pedersen, Finstadneset, er f. 1886 på Steine. Hans far var Arntsberg Pedersen, Steine, f. 1852 i Vefsn, d. 1920 på Steine.Hans mor var Olianne Pedersen, f. 1857 på Ure, d. 1943 på Steine. Georg Pedersen ble i 1912 g.m. Agda, f. på Apnes i 1893, datter av jekteskipper Abraham Eriksen, (f. på Apnes 1862), og Emilie, f. Pettersen (Pedersen), f. på Finstad 1864). Deres barn:

  1. Margit, f. 1913, g.m. Frank Halvorsen,
  2. Hildur, f. 1915, d.,
  3. Astrid, f. 1917, g.m. Kjell Aaberg,
  4. Otilie, f. 1919, d. 1955,
  5. Emilie, f. 1920,
  6. Kåre, f. 1922,
  7. Alfred, f. 1926, g.m. Anne Finstad,
  8. Ruth, f. 1928, 9) Svenn, f. 1930.

Agdas søsken er:

  1. Peder, d. 1949, g.m. Jensine,
  2. William, g.m. Maren,
  3. Dagny, g.m. Knut Dahl,
  4. Alf.

Ulrik Hansen på Vollan, bruksnr. 7, flyttet til Ramsvik, og Oluf Benjaminsen overtok denne gård. Han var f. 1872 og d. 1926 på Finstad. Han var g.m. Tora Hansine, f. Kristiansen, f. 1883 i Holdal i Borge. Deres barn er:

  1. Borghild, f. 1910, g.m. Arne Alterskjær, Mo i Rana,
  2. Leonora Hendrikke, f. 1911, g.m. Olav Arntsen, Napp i Lofoten,
  3. Olaf, f. 1914, g.m. Olaug Aronsen,
  4. Kristian Henry, f. 1915, d., g.m. Signe Hansen, Rise i Buksnes,
  5. Mary Ruth, f. 1917, ugift, i Gøteborg,
  6. Magnus Ingolf, f. 1919, g.m. Halfrid Kristensen, datter av Amandus Kristensen Fygle, Kylpesnes. Han eier nå Elvebakk. De har tre barn: Finn Harald, John Marvid, Kjell Oluf og Jonny.
  7. Rolf Edvard, f. 1921, g.m. Anne Olsen, Sund i Buksnes,
  8. Guttorm Arnold, f. 1922, ugift, Oslo,
  9. Hedvig Katinka, f. 1924, g.m. Gunnar Johansen, Gøteborg.

Olaf Benjaminsen fikk skjøte på Vollan av sin mor i 1946. Han ble gift i 1950 med Olaug Aronsen, f. 1920 på Bø i Borge. Deres barn:

  1. Oddmund Fred, f. 1948,
  2. Bjørn Terje, f. 1951,
  3. Inge Johan, f. 1953,
  4. Ernst Kaare, f. 1956.

Johan Olai Jakobsen, Grønstranddalen, er f. 1928 på Finstad, g. 1957 med Marit Pettersen, f. på Steine, datter av fisker Berington Pettersen. Johan Olai er sønn av Petter Ove Jakobsen, f. 1901 på Finstad (sønn av husmann Johan Jakobsen) , d. 1947, og hustru Anna, f. 1904 i Slydal i Borge. Petters brødre er Elias, f. 1893 ,g.m. Antonie, i Stavanger. 2) Julius, f. 1897, g.m. Aasta Jensen, skilt, 3) Ingvald, f. 1898, ugift. Johan og Marit Jakobsen har ett barn: Ann Peggy, f. 1957.

Emil Berg Andreassen, Elvesletten, er f. 1893 på Vetting, sønn av ovennevnte husmann på Myren, Anton Gustav Andreassen, f. 1859 på Sør-Hitra, d. 1942, og Petrine Oline Busch Olsdatter, f. 1857 på Sund i Buksnes, d. 1936 på Gamlehjemmet i Hol. Han ble i 1921 g.m. Arnolda Fredriksen, f. 1893 på Kylpesnes, datter av Johan Marius Lund Fredriksen, f. 1874 på Søfting, d. 1950 på Gravdal sykehus, og Marie Lovise Klausen, f. 1868 på Søfting, d. 1954 på Storhella. Arnolda var første gang g.m. Alfred Andreassen, Leknes. De hadde en datter.

Sigvart Hansen, Sørfjell (Søndre Fjellet), er f. 1889, sønn av Peder Andreas Hansen, d. på Ure 1901, og Berntine Marie Rasmussen, f. i Mortsund i 1856, d. på Ure i 1926, datter av husmann på Seines i Petvik, Rasmus Rasmussen. Sigvart ble i 1917 g.m. Julie Johansen, f. 1884 i Ramsvik, datter av Oluf Johansen, død på Ure, og Martha Andrea Ingebrigtsen f. i Bodin, d. på Ure i 1933. De har sønnen Peder, f. 1918.

Peder Larsen, Myran, er f. 1897 på Vold i Buksnes, sønn av Lars Andreassen, f. 1855 på Leknes, d. 1915 på Island, og Lovise, f. Hansen, f. 1859 på Leknes, d. 1918. Peder Larsen ble i 1920 g.m. Anna Kristensen, f. 1896 på Finstad, datter av Mikal Kristensen, f. på Steine, d. 1908 på Finstad, og Anne, f. i Sørfold, d. 1926 i Narvik. Peder Larsens søsken er: 1) Julius, f. 1884, d. 1933, g.m. Berte Nilsen, Skulbru, 2) Tora, f. 1882, g.m. Berg Nilsen, Vold, 3) Hilmar, g.m. Berntine Pedersen, Sennesvik, 4) Laura, f. 1886, g.m. Ingvald Hansen, 5) Alsing, f. 1890, utvandret til U.S.A., 6) Terese, g.m. Johan Johansen, Ballstad. Peder Larsens og Anne Larsens barn: 1) Mary, f. 1916, g.m. Alfred Pedersen, Tromsø, 2) Lovise, f. 1920, g.m. Henry Jensen, Finstad, 3) Anne, f. 1922, g.m. Erling Olsen, Finstad, 4) Åse, f. 1924, g.m. Alf Eek, Narvik, 5) Alf, f. 1926, g.m. Jorun Johansen, 6) Bjørunn, f. 1929, g.m. lektor, 7) Einar, f. 1932, g.m. Kristofa, 8) Julius, f. 1934, 9) Odd, f. 1936, 10) Randi, f. 1938, g.m. Jann Johansen, Henningsvær. Anna Larsens søsken: 1) Alfhild, d. 1928, g.m. Ingvart Olsen, Bjerkvik, 2) Kristofa, 3) Signe, g.m. Ragnvald Reinertsen, 4) Jakob, g.m. Karen Olsen, Sigerfjord, 5) Olette, g.m. Eugen Eriksen, Drammen, 6) Halvdan, d. 1940.

Albert Teodor Andreassen, Midtgård, er f. 1885 i Græna i Buksnes. Han er en bror av den ovenfor nevnte Emil Berg Andreassen. Han ble i 1911 g.m. Ragnhild Kristine, f. 1885 på Kylpesnes, datter av husmann Ole Larsen, Finstad, og Jendine (Jensine) Sideniussen. Deres barn: 1) Hjalmar Julius Johan, f. 1912, g.m. Adeleide Dalberg, Svolvær, 2) Egil, f. 1915, g.m. Kristine Johansen, bor i Storfjord, 3) Odd Johan, f. 1917, g.m. Hilma Hansen, Røst, de bor i Skifjord, 4) Trygve Arnold, f. 1918, g.m. Ester Nergaard, Bergsdalen, 5) Charles Alfred Emil, f. 1920, g.m. Karen Klæbo, bor på Steine, 6) Jonette Oline, f. 1923, g.m. Arne Fygle, bosatt på Finstad (se nedenfor), 7) Roald Arnold, f. 1926. Ragnhild Kristines bror er Olav Larsen, Finstad, f. 1887. Han er g.m. Helga Kristine Thomassen, f. 1885 på Vetting, datter av Thomes Kristoffersen, Vetting, og Dina Sørensdtr. Hennes søsken er: 1) Josefine, g.m. Bernhard Amundsen, Berg i Hol, 2) Karen, g.m. Ludvig Markussen, Buksnes, 3) Katrine, g.m. Erling Eines, Haug, 4) Peder.

Joakim Karlsen, som fikk skjøte på Nedre Sæter (Sætran) i 1915, var f. 1881 på Sætran, d. 1950, sønn av husmann Karl Olsen. Han var g.m. Marie Andreassen, f. 1883 på Elvesletten, d. 1950 på Gravdal sykehus, datter av husmann på Myren, Anton Andreassen. Deres barn: 1) Magda, f. 1904, g.m. Jan Jensen, f. 1906, sønn av Knut Jensen, f. 1877, og Tora Hansine Kristiansen, — han er halvbror av ovenfor nevnte Olaf Benjaminsen, — 2) Ragnvald, f. 1905, g.m. Arna Jensen, 3) Karl, f. 1907, 4) Oskar, f. 1909, 5) Leif, f. 1911, g.m. Kristine Jakobsen, bosatt på Nyheim i Myklevik, 6) Jens, f. 1914, g.m. Erna, 7) Tordis, f. 1917, g.m. Albert Johansen, Bergsdalen, 8) Milda, f. 1919, d. 1954, 9) Eilif, f. 1922, g.m. Elsa Karijord, 10) Arnold, f. 1927, g.m. Katrine Hansen, (se nedenfor).

Magda og Jan Jensen bor på Nordvold. Deres barn: Judith, g.m. Idar Hansen, Øksningan, Kåre, Jul, d. 1937, Helge, Trine, Torbjørg og Magne.

Den yngste sønnen av Joakim Karlsen, Arnold, som bor på Nedre Sæter (Sætran), er g.m. Katrine Hansen, f. 1925 på Karijorden, datter av Hagbart Hansen, f. 1881 i Sennesvik, d. 1957 på Karijorden. Deres barn er: Jack Magne, Marie, Are og Lillebror.

På Bakkely bor snekker Arne Kristensen Fygle, f. 1916, sønn av Amandus Kristensen, Kylpesnes, f. 1890 på Fygle, og Antona, f. 1890 på Kylpesnes, Han er g.m. Jonette Andreassen, f. 1923, datter av Albert Andreassen, f. 1885 på Vetting (eller Græna) i Buksnes, og Ragnhild Andreassen, f. 1885 på Kylpesnes, (se ovenfor). Arne og Jonette Kristensens barn: Bjørnar Johan, f. 1950, Roger og en datter.

Edvard Pedersen, som fikk skjøte på Øvre Sætran i 1917, døde av tyfus i 1921. Han var g.m. Berte, f. på Storeidet i Buksnes, Deres barn er: 1) Arthur, f. 1909, 2) Emil, død, 3) Olav, f. 1914, gift i Svolvær, 4) Margideon, gift i Narvik, 5) Stine, gift, 6) Bjarne, gift i Svolvær. Arthur ble gift med Camilla, f. i Borge. Deres barn: 1) Emil, f. 1948, 2) Birgit, f. 1952. Camilla døde vinteren 1967 etter en trafikkulykke.

Vi skal så nevne barnene til husmann på Myren, Anton Andreassen, og hustru Petrine, — utenom Emil, Albert og Marie, som er nevnt ovenfor. 1) Olaf, f. 1887, g.m. Dorthea, 2) Anna Bergitte, f. 1891, g.m. Johan Mathisen, 3) Marianne, f. 1895, g.m. Georg Olsen, Storfjord, 4) Andor, f. 1897, d., g.m. Borghild, en sønn, 5) Theodor, f. 1897 (tvilling), g.m. Mathilde. Ulrik Hansen var f. på Skotnes i Buksnes i 1861, d. i Ramsvik 1943, g.m. Anna, d. 1952, datter av Jens Loss Nilsen (se ovenfor). Deres barn: 1) Martha, f. 1892, g.m. Gunnar Bolle, (bor Ramsvik, se der), 2) Helga, f. 1895, ugift, 3) Anne, f. 1897, g.m. Ole Joelsen, Oslo, 4) Udolf, f. 1898, d. 1931, g.m. Anna, Balsfjord, 5) Ole, f. 1901, g.m. Dagmar Solstrand (bor Petvik, se der). To barn, Helga og Marie, døde som barn. Ulrik Hansen virket som læstadianerprest.'