The profile you requested has been merged into this profile.
Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Skaftnes, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Abrahamsdatter, Abrahamsen, Andersen, Bjerkan and 16 others
view all

Profiles

  • Edrikke Lavine Carlsdatter (1843 - d.)
    FT1865 "Edrikke Carlsdatter", Skaftnæs*, [Hol], Buksnes, Nordland (ugift, Deres Datter): "Edrikke Karlsdatter", Sennesvig nedre (Nordraen), lnr. 123a,123b, [Hol], Buksnes, Nordland (gift, Kone):
  • Jakob Johan Olsen (1839 - d.)
    FT1865 "Jacob Olsen", Skaftnæs*, [Hol], Buksnes, Nordland (ugift, Logerende, Fisker): "Jakob Olsen", Sennesvig nedre (Nordraen), lnr. 123a,123b, [Hol], Buksnes, Nordland (gift, hf, Fisker og Inderst):
  • Ernst Kristian Pedersen (1902 - 1970)
    Familien flyttet til Bodø i 1927 men bodde i Bjørsvik i 1940-41.
  • Peder Andreas Hansen (1853 - 1901)
    Folketelling 1865 Folketelling 1875 Folketelling 1891 Folketelling 1900
  • Berntine Marie Hansen (1855 - 1926)
    Folketelling 1865 Folketelling 1891 Folketelling 1900 Folketelling 1920 Vaksinert 26.10.1857. 1 1/2 år.SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 881/L1165: Klokker...

Kilde

Buksnes

Hol

GÅRDSNR. 61 SKAFTNES

Navnet på denne gård er avledet av skapt, skaft, som hentyder til formen på det neset gården ligger på, skriver Rygh. I 1667 skrives navnet Skafftnes, i 1723 Schaftnes.

Gården hører ikke blant dem i Hol som ble tidligst bebygd. Så tidlig som i 1567 er det ennå ingen oppsitter å treffe her, mens derimot både Sennesvik, Bunes og Kylpesnes har hver sin bruker dette år. Det er jo ikke utenkelig at Skaftnes i denne tid kan ha ligget under Bunes eller Sennesvik som en slags husmannsplass, men vi har ingenting sikkert å støtte oss til her. Ennå i 1611 nevnes ikke denne gård i våre kilder. Riktignok treffer vi dette år en Michell på Ness, men dette Ness kan jo like godt være Kylpesnes som Skaftnes, så vi tør ikke slå fast at Michell var den første kjente oppsitter ute på dette neset på sørsiden av Sennesviken.

Men i 1613 er der endelig kommet folk ut til Skaftnes, så stedet trenger ikke om å ligge der øde og ubrukt lenger. Det er nok ingen storkar i bygda som holder til her som den første. Nei, det er bare husmannen Halle, som leverer sine 3 mark til futen i skatt hver gang denne kommer for å kreve ham til regnskap. Hvilken gård Skaftnes på denne tid var husmannsplass under, det får vi ikke vite. Det kan jo likeså godt ha vært Bunes som Sennesvik. Så vi får la dette spørsmål ligge, da vi så likevel ikke kan gi noe svar på det.

Men Halle finner det snart ikke værende her ute på Skaftnes. Alt året etter så er han flyttet, og gården hans ligger øde og forlatt i mange år før det atter dukker opp en mann her ute. Det er i 1617. Det er Anders, som har punds leding, og sikkert ikke er mer enn husmann å regne for han heller. Men snart gjør Anders som sin forgjenger Halle. Han finner det ikke likt å være her han heller. Hvor blir det av ham senere, hvor flytter han hen? Ja, kunne vi bare svare sikkert på et slikt spørsmål, så var det ingen sak. Men skal tro om ikke Anders flyttet inn til Sennesvik. Ja skal tro det. Her finner vi i hvert fall en med hans navn. Men det kan jo være en annen Anders, det kan jo det.

Husmannsstua her ute på Skaftnes blir imidlertid ikke så lenge stående tom. I 1630 er det to karer her ute. De heter Mogenns og Rasmus, og vi må nok dømme dem til den vanskjebne i livet å være husmenn de også, punds leding som de har begge to. Men Mogenns er en driftig kar. I 1638 briljerer han som leilending i futens regnskap. Rasmus, Thomes, Niels og Jenns Knudsøn er husmenn. Det var litt av et oppsving for Mogenns-mann det. Men alle disse husmennene får han nå ikke gå der og være herre over så lenge. De stikker av den ene etter den andre, og i 1641 er Mogenns ene mann her ute på sitt nes.

I 1648 har Mogenns delt Skaftnes gård med Iffuer, så lykke på reisen med alle husmennene. Nå er her jo nabo og godt vennskap på gården. Samme år opplyses det at det er Hol kirke som er eier av Skaftnes, og forresten også av Holsdalen, ja av Hag også. Gårdens jordskyld er ½ våg.

Iffuer Iffuersen og Mogenns Andersen, ja, således er de to oppsitteres fulle navn, bruker 18 mark hver. I 1661 ser det ut. som. om husmennene begynner å komme tilbake til Skaftnes igjen. Her er nå to av dem, og de heter Iffuer og Claus.

Så er vi fremme ved året 1664. Og hvorfor stanser vi opp nettopp ved dette året? Jo, det ble holdt manntall her i landet i det året, og prestene var i sving overalt med å skrive folk inn i sine bøker. Soknepresten i Buksnes, Hans Mogensen Blix, kom også med sin manntallsbok under armen til Skaftnes. Da hadde han alt vært på Øvre og Nedre Hag, Fygle, Hol, Holsdalen, Berg og Bergsdalen, Ramsvik, Petvik, Brandsholmen og Bunes. Skaftnes var da den 10. gård han kom til, og derfor satte han nr. 10 på denne gård. Det var et rundt tall og et godt tall. Iffuer hadde nok lagt seg til å dø før presten kom, for borte er han i hvert fall, men Mogenns var her ennå til å ta imot ham. På Iffuers tidligere gård sitter Rasmus Søffrensen. Han og Mogenns deler seg imellom og bruker 18 mark hver, likesom i Iffuers dager. Rasmus har en knekt eller soldat hos seg, som er 25 år og heter Jacob Siffuersen. Dessuten har han husmannen Iffuer Olsen, 41 år. Men Mogenns går ikke av veien. Han følger presten Blix bort til sine to husmenn, han, og ser etter at begge får sine navn med i prestens tykke bok. Og presten skriver Claus Christoffersen, 31 år, og Lartz Antonisen, 36 år. Og dermed tar presten farvel med Mogenns og Rasmus og fortsetter til Ure.

1667 er det annet merkeår i vår bygdehistorie. Da ble det tatt opp en stor matrikkel her til lands, og Skaftnes blir selvfølgelig med. Her får vi vite at kreaturholdet er 4 kyr, 1 ungnaut og 3 sauer. Den årlige utsæd er 1 ½ tønne korn. «Haffuer ingen brendeved», skrives der til slutt i denne matrikkel. Ellers er det ikke stort mer å berette fra 1660-årene enn at Aren finn kommer hit som husmann i 1668. Her er da i alt fire husmenn. Men de blir jo ikke så lenge disse husmennene. I 1672 er bare Claus tilbake.

Så skriver vi året 1677 og slår opp i våre gamle kilder. Vi leter med fingeren til vi kommer til der hvor det står skrevet Skaftnes på papiret. Men hvor er Mogenns, og hvor er Rasmus? Nei, så sannelig er de ikke borte begge to. En ny mann er kommet her og bruker hele gården på 2 pund ganske alene. Han heter Niels Pedersen og har tre husmenn: Lartz (Lauridtz), Hans og Elias Jonsøn. Fem år senere er husmennene Lartz og Elias flyttet eller død, og gamle Hans og unge Hans er nå husmenn, og Claus, som har vært borte en tid, er nå tilbake her igjen.

En gang mellom 1690 og 1701 overtar Israel Pedersen gården Skaftnes etter Niels. Ved manntallet 1701 har han to tjenestefolk, Lars Greersen, gift og 32 år, og Rasmus Evensen, 40 år. Hans to husmenn er Peder Aamundsen, 70 år, og Anders Knudsen, 31 år. Det nye århundre setter altså inn med bare nye folk her på Skaftnes. Men eieren er den samme, nemlig Hol kirke. Hvor lenge Israel satt på Skaftnes vet vi ikke helt sikkert, men i generaljordeboken 1713 er hans navn ikke lenger å finne. Gårdens oppsitter er i følge denne kilde en Hans Nielsen. Gjetter vi svært uriktig om vi sier at han er sønn av Niels Pedersen? Gårdens skyld er dette år 2 pund, og Hans bruker det hele. Denne Hans Nielsen kan muligens også være sønn av Niels Jacobsen, Sennesvik. Vi viser til slektsoversiktene for de to gårder Skaftnes og Sennesvik.

I 1717 har Skaftnes fått matrikkelnr. 136. Gårdens skyld er fremdeles 2 pund. Mellom 1720 og 1723 flytter Hans Nielsen til Sennesvik nedre, og Hans Andersen overtar. Hans Andersen er her da den store matrikkel blir opptatt i 1723. Skaftnes har i denne matrikkel fått nr. 8. Til gården hører ingen skog eller seter, og heller ingen kverner, men her er «beleilighet» til fiskeri. Gården har god solgang, men er tungvunnen og har bare middels jord til gress og sædeland. Kreaturholdet er 3 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter.

Hans Andersen er oppsitter på Skaftnes i nokså mange år, til han engang mellom 1735 og 1740 viker plassen for Rasmus Arentsen. Denne deler omkring 1745 gården med Rasmus Hansen, således at hver bruker en halvdel eller 1 pund. Og de to Rasmusene blir værende sammen på Skaftnes i flere år. I 1762 har Rasmus den eldre de to tjenestekarer, Per Larsen og Hans Nielsen, og de to tjenestepiker, Karen Hansdatter og Marithe Nielsdatter. Rasmus den yngre, eller Hansen, har ingen folk til hjelp på sin gård, bare en sønn og en datter over tolv år. Rasmus Arentsen har sin mor hos seg. Han er nå enkemann. I alt bor det da ti mennesker på Skaftnes i året 1762.
Vi har da også tatt med Rasmus Hansens hustru.

Rasmus Arentsen er den av de to Rasmuser som holder lengst ut her på sin gård. I 1765 er Rasmus Hansen død, for hans enke nevnes dette år å sitte med gården. Så slår vi opp i ekstraskattemanntallet for 1770. Og hva finner vi så her? Jo, vi får vite at Rasmus Arentsen nå har fått en husmann, og det er ikke så lite det, for nå er det lenge siden sist det var husmenn her på Skaftnes. Vi må flere årtier tilbake i tiden til den siste som var her. Den nye husmannen heter Niels Persen og er gift. Han hjelper nok Rasmus så godt han kan i onnetidene. Men Rasmus er rask og før ennå, enda han nå begynner å trekke på årene. I 1774 setter han sin kvern i god stand. Han betaler sine 8 skilling i årlig avgift for denne, og han er vel ikke så lite kry over at det bare er Hartvig Jentoft i Petvik som har bedre og større kvern enn han.

Vi skriver 1773. En viktig ting er skjedd.
Gården er delt på tre brukere:

I 1780 har Skaftnes i matrikkelen for dette år fått nr. 7. Rasmus Arentsen bruker dette år 1 pund, de to andre 12 mark hver. Og Rasmus er seig og vil ikke dø. Han lever ennå etter at Rasmus Hansens enke omkring 1785 har overlatt sin part til Jacob Rasmussen. Men endelig i 1787 er det slutt med Rasmus. Dette år er det skifte etter ham, han har satt staven vekk for godt. I ledingsmanntallet 1790 ser vi hvem som er hans ettermann. Han heter Tønnes Mathiasen. Og i matrikkelen året etter opplyses det at Skaftnes gård er «benefisert gods med bygsel». Det vil med andre ord si at gården fremdeles er kirkegods, og vi må vel anta at det er Hol kirke som stadig er eier.

Så er det da Tønnes Mathiasen, Peder og Jacob Rasmussen som «kamperer» sammen i noen år fremover. Tønnes er storkar og bruker 1 pund, mens Peder og Jacob bruker bare 12 mark hver. Slik fortsetter det frem til en gang mellom 1802 og 1805, da både Peder og Jacob er borte og har overlatt sine parter til Hans Pedersen, som vi må tro er sønn av Peder Rasmussen. Han sitter i 1805 med 1 pund, mens Tønnes har det andre pundet. Nå hadde vi nesten glemt å ta med at der er kommet en husmann hit i 1795, som heter Elias Olsen. Men hvis husmann han er, se det vet vi ikke. Og snart blir han forresten borte igjen, uten at vi noensinne vil få å vite hvor han er fartet hen.

Folketellingen 1801

Ja, nå er vi kommet frem til århundreskiftet, og i våre kilder innledes dette med den store folketellingen fra 1801. Det er den første folketellingen her i landet som tar med både menn og kvinner. Tidligere hadde det bare vært manntall, hvor kvinnene var blitt forbigått, som om de skulle være uverdige vesener til å få sine navn skrevet med prestens fine hånd. Ja, for det var prestene som gikk gårdimellom og skrev opp folk, både de fine og de mindre fine, unntatt kvinnene. Men nå i 1801 kommer de da altså med for første gang. Nå er vi så dristige at vi åpner denne folketellingen, som er skrevet med sokneprest Westerwaldfs kraftige hånd, og vi leter oss frem til Skaftnes, som forresten er blant de fremste av gårdene i denne listen.

Her går vi først inn i stua til eldstemann her på gården. Det er Peder Larsen, som er 82 år, sengeliggende fattiglem. Han lever nå på et vis av «godtfolks håndsrekning». Konen Martha Kristine Olsdatter, 70 år, er sykelig, og hadde det ikke vært for Ingeborg Lucasdatter, 26 år, som oppvartet de gamle, så hadde det ikke vært godt å si hvordan det hadde stått til i denne fattige stue.

Vi forlater de gamle og går bort til husmannen Elias Olsen. Han er nå 58 år, og konen hans heter Ingeborg Pedersdatter og er 60 år.

Hos Peder Rasmussen treffer vi gårdens nest eldste. Han er 75 år og enkemann for tredje gang. Han heter Peder Hansen, og nå tjener han til livets opphold ved å arbeide på Peders gård.

Hos Jacob Rasmussen treffer vi en ulykkelig krøpling, som lever av almisser. Hun er 40 år og heter Ingeborg Frantzdatter.

1802

Hakk i hel med denne folketellingen kommer så forordningen av 1. oktober 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge. Vi slår opp i kommisjonsprotokollen, og under matrikkelnr. 7 finner vi Skaftnes igjen. «Kan ei brukes plog formedelst (på grunn av) stenaktig grunn», står det skrevet her. 7 kyr fødes, slett bohave, ingen skog, slett torvskjær, men kort sjøvei. «Stedet er et lite fiskevær for 7 eller 8 båters mannskap». Verdien av Tønnes part er anslått til 16 riksdaler og 64 skilling. Jacob og Peder Rasmussens parter er hver anslått til 8 riksdaler 32 skilling.

Tønnes Mathiasen og Hans Pedersen blir boende lenge på Skaftnes. De er her således i 1818, da Tønnes sitter som bruker på løpenr. 125 og Hans på løpenr. 126. Men Tønnes blir så borte for oss mellom 1825 og 1830. I det sistnevnte år sitter Hans Pedersen alene som bruker på Skaftnes. I 1835 har gården fått matrikkelnr. 62, og oppsittere er nå Hans og Abraham Pedersen. Abraham har overtatt Tønnes' part, og fikk 1836 kgl. skjøte på denne eiendom. I matrikkelen 1838 får Skaftnes sitt nåværende matrikkelnr., nr. 61. Abraham Pedersen's part får ny skyld 2 ort 19 skilling, og Hans Pedersen’s part får ny skyld 3 ort 6 skilling.

Hvor mange mennesker bodde der vel på Skaftnes i disse år ?

Vi får svar på dette spørsmål i noen lister over folketallet i tidsrommet 1825 — 1855. I 1825 bodde der tilsammen 16 mennesker på Skaftnes, i 1835 er tallet sunket til bare 13. Men i 1845 er der gjort et stort sprang oppover igjen. Her er nå ikke mindre enn 30 mennesker med store og små, og i 1855 bor det 30 mennesker bare på løpenr. 125, mens det bor 20 på løpenr. 126.

Og når vi nå har gjort oss ferdig med å telle folk, så går vi deretter over til å telle fe. I 1835 er her 2 hester, 8 storfe, 19 sauer, 4 geiter og 1 gris. Utsæden er dette år ½ tønne bygg og 1 ¾ tønne poteter. I 1845 er her fremdeles 2 hester, men 6 storfe, 24 sauer, 21 geiter og 3 griser. Utsæden i dette år er ½ tønne bygg og 1 ½ tønne poteter.

Og hvordan ser det så ut her i 1866? Vi spør forslaget til ny matrikkel dette år, og leser:

Løpenr. 125, Abraham Pedersen, antagelig 40 mål, mest myrjord, ingen utslåtter eller fjellslåtter, ingen udyrket jord skikket til oppdyrking, årlig utsæd 6 tønner poteter og ½ tønne bygg, årlig avling 6 fold poteter, 4 fold bygg og 40 lass høy, kreaturhold 1 hest, 5 storfe og 8 småfe, gårdens havnegang er brattlendt fjellmark og mindre tilstrekkelig, ingen ved og lite torv.

Løpenr. 126, Niels Nielsen, antagelig 25 mål, medregnet en husmannsplass, mest steinig voll, fjellslått av ringe betydning, ingen udyrket jord som er egnet til oppdyrking, årlig utsæd 5 tønner poteter, årlig avling 6 fold, 20 lass høy uten plassen, kreaturhold 4 storfe, 6 småfe og på plassen 2 kyr, gårdens havnegang er brattlendt fjellmark og mindre tilstrekkelig, ingen ved, meget lite og slett torv, gården er tungbrukt.

Som vi alt har sett så sitter altså Niels Nielsen som bruker av løpenr. 126 etter Hans Pedersen i 1866. På husmannsplassen Hauen bor husmann Jens Pedersen, f. 1810 i Sogndal, og konen, Ingeborg Hansdatter, f. 1812, datter av Hans Pedersen, Skaftnes.

På plassen Lerviken bor husmann uten jord, Rasmus Hansen, og kone Christianne Johannesdatter og deres barn

  1. Albert
  2. Henrik
  3. Oluf
  4. Hanna

I Rasmus Hansens hus bor Johan Rasmussen, kanskje en sønn av Rasmus Hansen, og dennes kone, Dorthea Andreasdatter fra Bodø, og sønnen

  1. Andreas Johansen, som bare er 2 år ved folketellingen i 1865.

Peder Enoksen, f. i Davik i Nordfjord, er inderst og fisker. Han er 31 år i 1865 og g.m. Karen Andreasdatter, f. i Romsdal.

Inderst er også Carl Pedersen, 46 år, f. i Borge (eller Vågan) prestegjeld, g.m. Cathrine Hansdatter, 44 år, f. i Buksnes prestegjeld. Edrikke er datter.

Niels Nielsen er ikke selveier, bare bygselmann.

Abraham Pedersen har to tjenestefolk i 1865. Det er Carl Bork, 31 år, f. i Christiania, og Nille Eddisdatter, 52 år, f. i Borge.

Christoffer Hansen, 34 år, er husmann uten jord. Hans kone, Christiane, er 33 år og f. i Borge. De har sønnen

  1. Haagen, som er bare 4 år.

Hans Thomassen deler Christoffers skjebne og er husmann uten jord, han også. Konen hans, hun Inger Abrahamsdatter, datter av Abraham Pedersen, er 32 år. De har fire sønner

  1. Ludvig
  2. Thomas
  3. Oluf
  4. Hagbart

På Tåen husmannsplass treffer vi husmann Christen Hansen, 32 år, f. i Vågå i Gudbrandsdal. Ulrikke Abrahamsdatter, hans kone, datter av Abraham Pedersen, er 36 år. De har tre barn

  1. Hans
  2. Arent
  3. Thea

På Stranden bor husmann uten jord, Johan Andreassen, 39 år. Konen Alethe, 27 år, er f. i Lenvik i Troms.

  1. Laurits heter sønn deres, som bare er 2 år. Abraham Pedersen er selveier.

I 1870 får Hans Pedersen skjøte på løpenr. 125, og i 1893 er der skjøte fra Hans Pedersen til sønnen Lorentz Hansen på denne eiendom. Hans Pedersen (den eldre får vi kalle ham, for å skille ham fra hans yngre navnebror på Skaftnes Indre, løpenr. 125), fikk alt i 1844 kgl. skjøte på Skaftnes Ytre, løpenr. 126. Ved denne tid er det altså slutt med kirkens, senere statens, eiendomsrett til Skaftnes. Begge brukere er blitt selveiere.

I 1866 er der så skjøte fra J. B. Jentoft til Peder E. Jentoft på Skaftnes Ytre.

I 1870 er der bygselbrev fra Peder E. Jentoft til Peder Olsen.

Folketellingen 1875

Nå går vi ikke lenger før vi har gransket folketellingen for 1875 litt nærmere. Vi får la gårdbrukerne vente til slektsoversikten som kommer sist, og vi holder oss til husmennene og deres familier.

Husmannen Christen Hansen på Tåen har fått seg ny kone siden 1865. Hun heter Dorthea Larsdatter og er f. 1831 i Rødøy, og med henne har nok Christen fått

  1. Albertine
  2. Marie

Fisker Hans Thomassen og hans hustru, Inger Abrahamsdatter, har nå mange barn:

  1. Ludvig (senere gbr. i Sennesvik)
  2. Oluf
  3. Hagbart
  4. Albrigt
  5. Amalie
  6. Albertine
  7. Thomas

Thomas ble gårdbruker på Tåen. Amalie ble g.m. Julius Larsen, Sennesvik øvre.

Jens Olsen Gloppestad, strandsitter, f. 1828 i Gloppestad, g.m. Fredrikke Hansdatter, f. 1838 i Hol sogn, har tre barn:

  1. Nikoline
  2. Andreas
  3. Elen

Carl Pedersen og hustru Cathrine har fått to døtre siden sist vi var her.

  1. Amalie
  2. Maren, g.m. Karl Jensen, Sennesvik.

Så er her i 1875 kommet enda en Karl Pedersen, f. i Folda i 1840, og g.m. Ingeborg Sivertsdatter, f. 1835 i Byneset. De har dette år tre barn

  1. Kaia
  2. Paul
  3. Ingvald

Folketellingen 1891

Og husmennene og de andre, det være seg inderster eller fiskere, følger vi nå med det samme videre til folketellingen i 1891. Det er ikke så mange igjen av de som var her i 1875. Ja, her er sant å si ingen, så vidt vi kan se, unntatt Carl Pedersen og hustru Cathrine.

Johan Andreas Rasmussen, f. 1861 på Eid i Nordfjord, er ny som husmann her. Han er g.m. Hansine Davide, f. 1860 i Buksnes prgj. Deres barn er

  1. Amanda Eline g.m. Hans Johansen. Deres datter
    1. Arna, g.m. Rikard Jensen, Sennesvik
  2. Rafinus Emil
  3. Pauline, g.m. Jørgen Andersen, Leirvik
  4. Alfred Martin Husbondens far, Rasmus Rasmussen, f. 1839 på Eid i Nordfjord, nå enkemann, bor hos sønnen. Han er hustømmermann og fisker.

Husmannen Leonhard Jørgen Larsen, f. 1845 i Buksnes prestegjeld, er også ny her på Skaftnes. Han er g.m. Lovise Birgitte Margrete (syerske), f. 1854 i Buksnes prestegjeld. De har i 1891 9 barn:

  1. Berntine
  2. Ludvig
  3. Olette
  4. Marie Antonette
  5. Luffa Lovise (syerske)
  6. Arnt Emil
  7. Nils Ingvald Schøning
  8. Emilie Karoline
  9. Otto Blix

Husmannen Peder (Per) Grav er f. 1852 på Ytterøy, g.m. Rebekka Marie, f. 1860 i Folda. De har en sønn, nemlig

  1. Olai Kristoffer

Enken etter Karl Pedersen, som vi nevnte var her i 1875, — hun heter Ingeborg Sivertsdatter, husker vi, — lever nå av spinning; og vasking. Hennes sønn

  1. Kristian Ingvald, f. 1875, er hjemme hos henne. Men de tre eldste, er reist sin vei
  2. Kaia
  3. Paul
  4. Ingvald

Husmann Lorentz Nikolai Henriksen, f. 1850, har vi heller ikke truffet før. Han er g.m. Amalie Alette Angell Carlsdatter, f. 1854. De har fem barn:

  1. Luffa Jakobine
  2. Anton Martin
  3. Maria Dorthea
  4. Charlotte Katrine
  5. Josefine Gerhardine

I Leirvik bor inderst og fisker Albert Rasmussen, hustru Karen, mor Christianne, og barnene

  1. Marie
  2. Frithjoff Albert var sønn av Rasmus Hansen, Leirvik.

Og nå er det matrikkelens tur igjen. Denne gang er det den fra 1891, avfattet i henhold til kgl. res. i 1886. Skaftnes indre, Hans Pedersen, urevidert skyld 2 ort 19 skilling, revidert skyld 1 mark 47 øre. Skaftnes ytre, Peder Hansen, urevidert skyld 3 ort 6 skilling, revidert skyld 1 mark 2 øre.

I 1894 er der skylddelingsforretning hvorved løpenr. 126 Skaftnes ytre, er delt i løpenr. 126 a av skyld mark 0,51, og løpenr. 126 b av skyld mark 0,51.

Om løpenr. 126 a kan vi videre meddele:

  • Skjøte fra P. E. Jentoft til Albert Kristian Thomassen (Thomesen) på denne eiendom med flere eiendommer for kr. 41000, tinglest 1908.
  • Forpaktningskontrakt fra A. K. Thomassen til Martin Olsen på denne eiendom, tinglest 1908.
  • Skjøte fra Albert Kristian Thomassen til J. M. Johansen, Stamsund, Andreas Tetlie, Åpnes, Nikolai Tetlie, Sennesvik, på denne eiendom med flere eiendommer for kr. 70 000.

Om løpenr. 126b, bruksnr. 3, skal vi meddele:

Så er det matrikkelen for 1907, før hjemmelsbrevene på en del bruk kommer til slutt. Bruksnr. 1, Skaftnes indre, Lorentz Hansen, skyld 1 mark 47 øre.

Bruksnr. 2, Skaftnes ytre, P. E. Jentoft, skyld 51 øre.

Bruksnr. 3, Haugen, Lorentz Hansen, skyld 51 øre.

Bruksnr. 1, Skaftnes indre, av skyld mark 1,47.

Bruksnr. 3, Haugen, av skyld mark 0,10.

Bruksnr. 6, Svendsgård, av skyld mark 0,15. Utskilt i 1925 fra bruksnr. 2.

Bruksnr. 13, Haugen, av skyld mark 0,16. Utskilt fra bruksnr. 3 i 1950.

Vi har nå nevnt mange navn på folk som har levd og virket her i Skaftnes. Vi kunne jo nå ta et lite tilbakeblikk og fortelle litt mer om enkelte av disse folk vi har omtalt ovenfor, idet vi støtter oss til en skreven beretning av O. J. Lauvdal. Han forteller at til Skaftnes ytre hørte også Leirvik og Haugen. Bygselmannen i Skaftnes ytre het Hans Pedersen, det vet vi jo. Hans Pedersen hadde følgende barn:

  1. Ingeborg
  2. Rasmus
  3. Maren. Han var økonomisk meget velholden. Han drev fiske på egen båt og tjente godt, og dessuten var han en respektabel, flink og foretaksom mann med godt omdømme. Datteren Ingeborg ble g.m. sogningen Jens Pedersen, som vi har sett. De bodde til å begynne med i hennes hjem hos Hans Pedersen, men da de gjerne ville ha noe for seg selv, gav Hans Pedersen dem Haugen. Denne eiendommen var da lite oppdyrket og ulønnsom i drift. Følgen var at Jens Pedersen kom i stor gjeld til handelsmennene, og det så ut for at eiendommen skulle bli drevet til auksjon. Jørgen B. Jentoft, Ramsvik, opptrådte da som en reddende engel. Han oppsatte et dokument som gikk ut på at han skulle betale Jens Pedersens gjeld mot at Jens overdrog ham Haugen. Jens skulle dog få bo i husene og bruke eiendommen så lenge han levde. Dette dokument skrev Jens under, og dermed ble så Jentoft i Ramsvik eier av Haugen.

Hans Pedersen gav så sønnen, Rasmus Hansen, Leirvik. Der bygde Rasmus Hansen seg hus og bodde der sammen med sin hustru Christianne, som vi har hørt. Da Hans Pedersen ble gammel og lå på dødsleiet, kom Jentoft dit og ville kjøpe Skaftnes ytre. Han hadde oppsatt et dokument, antakelig kjøpekontrakt, som han fikk Hans Pedersen til å tegne under, og dermed ble han så eier av Skaftnes ytre. Nå begynte han å påstå at Leirvik også fulgte med i kjøpet, og at Rasmus Hansen skulle betale for å bo der. Rasmus Hansen fremholdt da at han hadde fått Leirvik som eiendom av sin far. Dette kunne han ikke skaffe dokumenter på, og faren, Hans Pedersen, var da død, Imidlertid påsto Rasmus Hansen at han hadde bodd så lenge i Leirvik, at han hadde hevdrett til stedet. Dette ville Jentoft heller ikke godkjenne, og der ble rettssak om Leirvik. Den saken gikk i flere år, og da den endelig gikk til doms, tapte Rasmus Hansen saken. Således ble nå Jentoft eier av både Skaftnes, Haugen og Leirvik. For at Rasmus Hansen ikke skulle føle seg altfor mye støtt over sakens utfall, gav Jentoft ham dog lov til å bli boende i Leirvik uten avgift mens Rasmus og hans hustru Christianne levde.

<bilde> Johanna og Albert Rasmussen. I midten Ragna, Alberts datter fra første ekteskap

I Leirvik sto den gang en hel del rorboder som Hans Pedersen hadde kjøpt for billig pris av ranværinger, som tidligere hadde rodd fiske der og oppført rorboder, men som nå sluttet å fiske der. Da Jentoft vant saken, gikk disse rorboder også over til Jentoft uten noen ekstrabetaling. Rasmus Hansen, som rettelig skulle ha dette, fikk nå omtrent ingen ting utenom det hus han bodde i.

Da Rasmus Hansen døde, ble sønnen, Albert Rasmussen, boende i Leirvik, som da ble betraktet som husmannsplass med årlig husmannsavgift. Albert Rasmussen var f. 1854. Han ble første gang g.m. Karen Anna fra Romsdal, og med henne hadde han barnene

  1. Ragna
  2. Marie
  3. Frithjoff

Ragna ble g.m. handelsbetjent Adolf Rohde fra Hadselstranda. Men kort tid etter at de var gift, ble Adolf Rohde syk og døde i året 1920. De har ett barn:

  1. Karen Rohde

Marie ble g.m. Nils Rasmussen, sønn til Anton Rasmussen, Petvik. De hadde følgende barn:

  1. Kirsti, g.m. Anton Mjelva, Bodø. Kirsti døde i 1939 og Anton i 1938.
  2. Aksel, ugift
  3. Rudolf, g.m. Karen Nilsen, datter til Olaf Nilsen, Tåen. De bor i Bodø.
  4. Arntine, g.m. Magnus Tilrum fra Sund i Flakstad, hvor de bor
  5. Joakim, g.m. Hilda Edvardsen fra Liland i Vågan. Joakim har handelsskoleutdannelse og hotellfagskole. Han har drevet hotellforretning på Leknes, og det var tanken at han sammen med Stamsund turistforening skulle bygge hotell og drive hotellforretning på Hagskaret.

Frithjoff, sønn av Albert Rasmussen, var g.m. Berntine, datter av Martha Ingebrigtsen og hennes første mann, Oluf Johansen. Til å begynne med bodde Frithjoff og Berntine i Leirvik, men flyttet så til Døløya, hvor han bodde i omkring to år. I året 1914 kjøpte han en stuebygning som sto på Døløya etter Andreas Larsen og flyttet den til Leirvika. Der bodde de så i året 1918. Da fikk Frithjoff en smertefull og dødbringende sykdom, hvorav han døde i 1918. Frithjoff og Berntine har hatt følgende barn:

  1. Karl, g.m. Jenny Olafsen, datter av Olaf Pedersen, Tåen
  2. Rasmus, g.m. Kristine Jensen, Ure
  3. Olav

Albert Rasmussen ble annen gang g.m. Johanna fra Krystad i Flakstad, men dette ekteskap ble barnløst. Johanna døde i 1940. I sitt lange livsvirke hadde Albert Rasmussen opplevd mye rart, skriver Lauvdal. Det kan nevnes at han hadde egen råseilbåt, som han rodde fiske på. En gang i en svær nordvestkuling med snøkave og høy sjø, berget han 4 mann som kom fra Stamsund og hadde kullseilt og satt på kvelvet. En annen gang gikk han og krysset på havet innfor Ure i snøkave og rokk til kl. 2 om natten. De visste ikke hvor de var, og da det endelig lettet litt i snøkavet, så de fikk landkjenning og kom seg opp i havna, var enkelte av mannskapet så forkomne av kulde, at de måtte halvt bæres opp i bua.

På sin plass i Leirvik fikk Albert Rasmussen år om annet for til ei ku og 3 sauer, men da måtte han også høste en del av foret i slåttfjellet. Til å begynne med skulle han ha plassen på livstid, men i 1908, da Alb. Thomesen hadde overtatt Ure, måtte Albert Rasmussen inngå på 5 års husmannsfeste og dessuten meget strenge betingelser. Han skulle betale kr. 30 i plassavgift hvert års 20. april. Plassens eier måtte ikke hindres i å ta tekningstorv på plassens udyrkede mark. Handel måtte ikke finne sted på plassen.

På Haugen bodde en kone som het Martha Andreasdatter, f. 1849. Hun var gift tre ganger, siste gang med Petter Ingebrigtsen, f. 1849 i Hol. Med sine to første menn hadde hun døtrene Berntine og Laura. Berntine ble g.m. Frithjoff, sønn av Albert Rasmussen, som vi alt har nevnt. Martha døde i 1933, og Petter døde i 1929.

I en rorbod nede ved sjøen i Leirvik bodde en mann som het Jørgen Andersen. Han var sønn til Kaia Berg, Skaftnes, og g.m. Pauline, datter av husmann Johan Rasmussen, Skaftnes. Han drev en tid fiske, men tjente for det meste hos væreier Andreas Tetlie, Ure. Jørgen var en flittig og tro arbeider, men til tross for dette kunne han ikke arbeide seg opp til noen velstand. Hans hustru, Pauline, døde først, og Jørgen var siden enkemann til sin død i 1944. Ekteparet hadde følgende barn:

  1. Johan, g.m. Klara fra Lyngen, hvor de bor
  2. Hilmar, død ugift
  3. Nils, g.m. Hildur fra Salangen, hvor de bor
  4. Astrid, g.m. Isak fra Helgeland og bor der.

Da Jørgen B. Jentoft var blitt eier av Skaftnes ytre, bygslet han bort stedet til Niels Nielsen. Da han forlot Skaftnes ytre, ble stedet bygslet av Peder Olsen, og etter ham kom Peder Hansen og hustru Berentine, (datter av husm. Rasmus Rasmussen, Petvik). Peder Hansen satte til på sjøen i 1901, og Berentine satt da igjen med flere barn. Blant disse er

  1. Sigvart Sørfjell
  2. Halfdan Hansen, Skaftnes.

Etter Peder Hansen kom Martin Olsen og hustru Jette til Skaftnes ytre. De bodde der i flere år, men flyttet da til Finnmark. Stedet sto så ledig i noen år til Eldor Svendsgård og hustru Elise, f. 1877, kjøpte Skaftnes ytre hos Andreas Tetlie. Eldor var fra Meløy, f. 1870. Hans datter, Olga, er g.m. Kristian Grav, som nå har gården.

Så skal vi gå over til Skaftnes indre, og hilse litt nærmere på folk her, og grave og fritte om mer enn vi alt har berettet. I 1800 fødte Tønnes Mathiasens hustru, Marta, en sønn, som i dåpen fikk navnet Claes. Det må vel være denne Claes eller Klaus som Lauvdal forteller følgende om: Eiendommen var den gang lite oppdyrket, så Claes måtte for den vesentligste del ha fiskeriet til næringsvei. Det fortelles at han var noe kranglevoren i heimen. Han hadde to sønner. De var kjekke og foretaksomme, men kunne ikke forlikes med faren. Da Claes ikke med maktmidler og munnbruk kunne komme noen veg med dem, ble han plutselig borte en kveld i mørket. Og da de senere fant ham igjen, lå han druknet i sjøen nedfor hjemmet. Sønnene hadde så eiendommen en tid og drev fiske ved siden av på samme båt. Men en uværsdag satte de begge til på sjøen. Så vidt Lauvdal.

Vi vet ikke navnet på disse to sønner til Claes, men av det vi har skrevet foran, kan de ikke ha vært brukere av noen gård her på Skaftnes, og heller ikke Claes, for den del. For etter Tønnes Mathiasen ble jo Hans Pedersen alene bruker av hele Skaftnes, og etter Hans Pedersen gikk Tønnes' part av Skaftnes over til Hans Pedersens svigersønn, Abraham Pedersen. Abraham ble alminnelig kalt Abraham Krantz. Ved siden av gårdsbruket drev Abraham fiske på egen båt både vinter og sommer, og en dag i ruskevær, da han skulle dra sildgarnene, kantret båten, og Abraham druknet der. Det var i året 1867.

Det er alt tidligere fortalt at Niels Nielsen hadde bygslet Skaftnes ytre hos Jørgen B. Jentoft. Da han hadde sittet der som bygselmann i noen år, sa han opp bygselen og reiste til Amerika. Der var han dog ikke så lenge. Han fortalte at han ble utsatt for noen tyver i Amerika. De ville kverke ham og røve hans penger, og da fikk han ikke lyst til å være der lenger. Han kom da heim til Skaftnes igjen. I ytre Skaftnes var da kommet en ny mann, og Niels Nielsen kunne således ikke få noe bosted der, forteller Lauvdal. I indre Skaftnes sto en liten stue nede ved sjøen. Den tilhørte Peder Enoksen. Denne stuen kjøpte så Niels Nielsen og flyttet inn der. Han rodde da fiske om vinteren og var delvis i arbeid om sommeren. Da han hadde bodd der noen år, kjøpte han indre Skaftnes av boet etter Abraham Pedersen, som da var død.

Lorentz Hansen. Peder Hansen.

Niels Nielsen var en driftig, foretaksom og kjekk mann. Husene i indre Skaftnes var den gang gamle og lite brukbare. Niels rev så ned den gamle stuen og bygde seg en stor, pen stue i stedet, den stuen som senere er blitt benyttet av Lorentz Hansen og hans sønner. Nede ved sjøen sto en gammel rorbod. Den rev Niels ned, og av materialene av den gamle stuen bygde han seg en brygge med steinkarr under.

Omkring 1870 solgte Niels Nielsen indre Skaftnes til Hans Pedersen og hustru Maren og flyttet til Tåen (se der). Foruten indre Skaftnes eidde Hans Pedersen også midtre Råen i Sennesvik etter svigerfaren Lorentz Jacobsen, og så vidt man forstår eidde han også et stykke med strandlinje i Leirviken. Hans Pedersen rodde fiske og kjøpte også litt fisk. Han arbeidet også en del på eiendommen, men han evnet dog ikke å få ryddet bort så mye stein at der kunne brukes slåmaskin i noen større mon.

Etter at Hans Pedersen var død, overtok sønnen, Lorentz Hansen, som vi alt har nevnt. Han interesserte seg dog ikke meget for jordbruket. Derimot begynte han å kjøpe litt fisk. Han satte opp fiskehjeller på det stykket han mente å eie i Leirvik etter faren og på Gamskjærholmen. Imidlertid mente Peder E. Jentoft, Ramsvik, at da han kjøpte ytre Skaftnes, hørte hele Leirviken også med. Han varslet da Lorentz Hansen om at han straks måtte ta bort hjellene. Da Lorentz Hansen ikke lystret denne ordre, tok Peder E. Jentoft sakfører P. Schøning, Kabelvåg, til hjelp. I 1894 ble der så holdt forbudsforretning hos Lorentz Hansen. Saken ble så behandlet i Buksnes forlikskommisjon, hvor der ble inngått følgende forlik: «Grensen og utmarksskillet mellom ytre og indre Skaftnes ble partene enige om å fastsette således: Skillet begynner ved en stor stein i fjæren tett ved Hans Thomassens stuetomt, hvori settes en jernbolt. Herfra oppover Skarhaugen etter Kamflåget og fremdeles i samme retning til høyeste fjelltind. Alt hva der ligger østenfor og sønnenfor denne grense tilhører P. E. Jentoft, og hva der ligger nordenfor samme tilhører Lorentz Hansen. Partene ble likeledes enige om at plassen Haugen overdrar P. E. Jentoft til Lorentz Hansen, Skaftnes, for en kjøpesum av kr. 500. Alle utgifter ved skyldsetting og skjøtningsomkostninger bærer partene i fellesskap. Hermed skal denne sak mellom partene være opp og avgjort.»

Det synes å fremgå både av Lorentz Hansens handlemåte og av forliket, at Lorentz har hatt rett både til Gamskjæret og strandlinjestykket ved Leirvik. Det er trolig at Hans Pedersen hadde denne rett, og at sønnen Lorentz ville markere ved bruken at så var tilfelle. Men Lorentz hadde vel ikke noe dokument som viste det, muligens bare muntlig avtale, skriver Lauvdal, og da lå saken dårlig an for ham, selv om retten var på hans side.

På denne måte kom nå Hauen (Haugen) inn under Skaftnes indre og ble delt i bruk 1, 2, og 3.

Som før omtalt bodde først Jens Pedersen og hustru Ingeborg på Haugen. De festet den av J. B. Jentoft, Ramsvik, iflg. tgl. kontrakt 1858. Og da de døde, gikk Haugen 1 over til Gravslekten. Første mann i denne slekt var Arnt Grav fra Ytterøy i Trondheimsfjorden. Hans hustru hette Ingeborg. Arnt var en tid husmann på Sør-Raen, Sennesvik (se der). Arnt Grav var en driftig mann og uforferdet sjømann. Han hadde selveiende jekt og var selv skipper på jekten. Han seilte først med jekten som fraktskute på Trondheims- og Helgelandskysten, og senere kom han nordover til Lofoten. Derfra reiste han på Finnmark med jekten, og et år da han kom fra Finnmark, fortøyde han jekten på Gåsøybotnen utenfor Skaftnes. Det ble da bestemt at Jakob Dahl, som bodde i Kylpesnes, skulle kjøpe halvdelen av jekta. Arnt Grav flyttet den da fra Gåsøybotnen til Kylpesnes. Han hadde ikke riktig god fortøyning og ventet da heller ikke uvær. Men om natten røk det opp med en voldsom sørvestkuling. Fortøyningene holdt ikke, og jekten drev på land og forliste. Restene av jekten fant de delvis ilanddrevne i Kylpesnes og delvis på en holme. Av de materialer de fant ble «Gravstua» ved Raelva bygd. Arnt Grav bodde da i den stua en tid, og siden flyttet han til Haugen 1 med sin hustru Ingeborg og alt sitt bohave. Han bodde der noen år og flyttet så derfra.

Arnt Grav og hustru Ingeborg hadde følgende barn:

  1. Per
  2. Edvard
  3. John
  4. Gunelia

Per Grav, f. 1851, d. 1936, overtok husmannsplassen Haugen 1. Han var g.m. Rebekka Marie, f. 1860, d. 1952. Hun var fra Leirfjorden i Sørfold og kom som hushjelp til Hans Pedersen, Skaftnes. Ekteparet hadde følgende barn:

  1. Amandus, g.m. Petra Pedersen, datter av Albert Pedersen, Bunes. Deres barn:
    1. Ingvald, g.m. Johnny Jensen, Ure
    2. Per, ugift
    3. Aud
  2. Olai, g.m. Henriette. De har datteren
    1. Haldis.
  3. Magnus, g.m. Marie Hansen, Tåen
  4. Kristine, g.m. Jentoft Jensen fra Reppe i Buksnes. Han overtok plassen Haugen 1 etter Per Grav. Ekteparet har følgende barn:
    1. Ingvalda
    2. Gjermund
    3. Reidun
    4. Ingeborg
  5. Kristian, g.m. Olga Svendsgård, Skaftnes, datter til Eldor Svendsgård. Han har overtatt Eldors eiendom i Skaftnes. Kristian og Olga hadde to barn:
    1. Per Eldor, g.m. Åse Andersen, bosatt på Herteigen, 3 barn
    2. Eldbjørg, g.m. Roald Skifjord, 3 barn.

Olga er død, og Kristian Grav giftet seg på nytt.

John Grav, d. 1923, bror til Per Grav, var først g.m. Anna Jensdatter fra Finstad, og med henne hadde han følgende barn:

  1. Inga, g.m. Gunvald Jensen, Ure, sønn av Nikolai Jensen, Sandsund. De har hatt følgende barn:
    1. Anna, gift i Oslo og bor der
    2. Johnny, g.m. Ingvald Grav
    3. Kristine, g.m. Rasmus Rasmussen, Leirvik
    4. Emilie, g.m. Odd Hansen, Sennesvik, sønn til Oskar Hansen
    5. Edit, ugift og bor i Oslo
    6. Gunvald, g.m. Ruth Hansen, datter av Peder L. Hansen, Skaftnes
    7. Nils, g.m. Reidun fra Steigen, hvor de bor
    8. Inge
    9. Rolf
  2. Petter Grav, død ugift
  3. Olvar, g.m. Borghild Rekve, Fygle
  4. Arnt, d. 1934, g.m. Therese Hansen, datter til Thomas Hansen, Tåen. Ekteparet hadde følgende barn:
    1. Ester, bor i Trondheim
    2. Anna, g.m. Jens Finstad, Ure, sønn av Peder Finstad, Ramsvik
    3. Arnold, g.m. Camilla Johansen, datter av Konrad Johansen, Petvik
    4. Trygve, g.m. Gunvor fra Vesterålen
    5. John
    6. Åse
    7. Håkon
    8. Gunnar
    9. Leif
    10. Svanhild
  5. Jenny, g.m. Sigurd Hansen, Ure. Ekteparet har følgende barn:
    1. Petter
    2. Harald
    3. Arne
    4. Aslaug
    5. Kåre
  6. Helga, g.m. Nils Larsen, sønn av Andreas Lund Larsen, Ure
  7. Ingeborg, g.m. Kjell fra Hamar, bor i Oslo.

John Grav var annen gang g.m. Netta Sivertsen fra Krogtoft i Borge, f. 1878, d. 1954, og med henne hadde han følgende barn:

  1. Aksel, g.m. Gunhild fra Vesterålen, bor i Ørsnesvika i Vågan
  2. Anna, g.m. Torstein Bakken, bor i Levanger
  3. Ingrid, g.m. Petter Pedersen, Dragnes i Hadsel, og bor der
  4. Edvarda, g.m. Ragnar Iversen, Saupstad i Borge, og bodde der.
  5. John
  6. Karen, g.m. smed Søren Sørensen, Breivik i Hadsel, Vesterålen, og bor der
  7. Petra, g.m. Håkon Nergård, Holandshamn i Vågan, og bor der John Grav var husm. i Sennesvik (se der). Sønnen Petter bor på Elvegård, se nedenfor.

Edvard Grav, bror til Per og John Grav, var g.m. Henriette fra Hopen i Vågan. De hadde ingen barn. Edvard var husm. i Sennesvik (se der).

<bilde> Martha og Petter Ingebrigtsen

Gunelia, søster til Edvard Grav, var g.m. Kristoffer Jensen, bror til Rikard Jensen, Sennesvik. De hadde følgende barn:

  1. Karl, som var g.m. Agnete og hadde en husmannsplass under Ramsvik
  2. Elen, g.m. Johan Danielsen, Steine, og bor der, Stina, gift i Henningsvær og bor der.

Dessuten hadde disse barn en halvsøster, nemlig Inga Jensen, som bor i Hartvåg ved Stamsund.

Så meget om folket på Haugen 1. Så til Haugen 2. Den første som bosatte seg på Haugen 2 var Johan Rasmussen fra Nordfjord. Vi har nevnt ham ovenfor. Han var g.m. Hansine, søster av Enevold Rasmussen, Kylpesnes, og datter av Rasmus Rasmussen, Seines i Petvik. Plassen var den gang lite oppdyrket, men Johan var en særdeles kjekk og dyktig mann, og fikk plassen godt oppdyrket så den skaffet ham bra inntekt. Han var dessuten møbelsnekker og tjente også bra på dette håndverk. Han nådde dog ikke opp til noen velstand, skriver Lauvdal. Han rodde fiske sammen med Edvard Grav, og en vinter satte han til på sjøen. Ekteparet hadde følgende barn:

  1. Amanda, g.m. Henrik Eilertsen. De bodde som leieboere i Sennesvik og hadde to sønner, nemlig
    1. Peder, g.m. Johan Berg's datter, Magnhild
    2. Henry, som er gift og bor i Vesterålen. I året 1909 døde Henrik Eilertsen, og enken Amanda ble så gift med Hans Johansen, sønn til Anne Olsen, Sennesvik. De bor i Leirvik.
  2. Nora, gift og bor i Vesterålen
  3. Hilmar, ugift, satte til på sjøen sammen med faren
  4. Pauline, g.m. Jørgen Andersen, Leirvik
  5. Alfred

Plassen Haugen 2 sto nå ledig i omkring halvannet år til den ble overtatt av Hans Pedersens sønn, Peder L. Hansen. Peder Hansen dyrket videre opp plassen, reparerte våningshuset, bygde nytt fjøs og anla en revegard. Han kjøpte seg motorskøyte og rodde fiske på den i omkring ti år. Dessuten drev han en tid fiskekjøp og litt handel sammen med sin bror, Lorentz Hansen, Skaftnes.

Og så til Haugen 3. Den første som festet denne husmannsplass var Leonhard Larsen, som vi har nevnt ovenfor. Han og hans hustru, Lovise, hadde mange barn:

  1. Arnt
  2. Otto
  3. Oluffa (Luffa), g.m. Ole Bjerkan, Kylpesnes
  4. Ludvig
  5. Olette, g.m. Johan Sivertsen, Ure
  6. Emilie, gift i Glomfjord
  7. Berntine, g.m. Lars Kristensen, Bergsdalen
  8. Marie, gift og bosatt i Narvik
  9. Nils Leonhard Larsen døde på Gravdal sykehus, og Lovise var da som enke på plassen en del år, men flyttet så til Bergsdalen, til datteren, og der døde hun i 1936.

Plassen Haugen 3 ble så festet av Anton Henriksen, Skaftnes, og hustru Mathilde. Om Antons slekt kan følgende berettes: I en stue som sto på Hans Pedersens eiendom i Skaftnes, bodde Hans Pedersens bror, Carl Pedersen, og hustru Cathrine, som vi også har omtalt ovenfor. De hadde følgende barn:

  1. Edrikke, g.m. Jakob Olsen fra Folda. De bodde i Sennesvik, men flyttet siden til Moholmen ved Mortsund.
  2. Amalie, g.m. Lorentz Henriksen. De bodde hos Carl Pedersen, Skaftnes.
  3. Maren, g.m. Karl Jensen, Sennesvik.

Carl Pedersen døde i Skaftnes i 1910, men Lorentz Henriksen og hustru ble fremdeles boende i stuen etter Carl Pedersen. Vinteren 1901 rodde Lorentz fiske sammen med Peder Hansen, ytre Skaftnes, Hans Hansen, Sennesvik, og Petter Ingebrigtsen, Leirvik. En dag de var ute på sjøen og drog bruket, ble det et forrykende uvær. Båten fyltes og gikk rundt, og hele mannskapet druknet, unntatt Petter Ingebrigtsen, som i siste liten ble berget av en annen båt fra Leirvik. Lorentz Henriksen og hustru Amalie hadde følgende barn:

  1. Marie, g.m. Julius Karlsen fra Gullholmen i Kvæfjord
  2. Katrine, g.m. Joakim Karlsen fra Moen i Kvæfjord
  3. Aslaug, g.m. Koldevin Olsen, også fra Kvæfjord
  4. Charlotte, g.m. Hildal Greger, Røst
  5. Luffa, død i ung alder
  6. Anton, g.m. Mathilde Johannesen fra Gjerstad i Hadsel. Ekteskapet barnløst.
  7. Josefine

På Lorentz Hansens eiendom bodde også enken Sofie Hansen. Om hennes slekt kan vi berette følgende: Sofies besteforeldre var Jacob Svendsen og hustru, Sennesvik. Jacob Svendsen hadde en datter som het Gjertrud. Hun ble g.m. en snekker fra Beitstad, Jacob Thomassen, f. 1826. Ekteparet hadde datteren Sofie, f. 1866. Hun ble g.m. Hagbart Hansen, f. 1863, sønn av fisker Hans Thomassen, Skaftnes. Sofie og Hagbart bodde først hos Jacob Thomassen, Sennesvik, men fikk seg så en liten husmannsplass hos Thomas Hansen, Tåen, og bodde der. Plassen var svært liten og gav ubetydelig inntekt. Hagbart reiste derfor til Amerika i 1902. Der døde han i Chicago. Ekteparet hadde følgende barn:

  1. Hagbart
  2. Sigurd, g.m. Jenny Grav
  3. Gunhild, gift i Ørsnes og bor der
  4. Håkon
  5. Emil, reiste til Amerika
  6. Armin, død
  7. Dagny, g.m. Ragnvald Olsen, Skaftnes. Ragnvald har hustomt på Lorentz Hansens eiendom og bor der. Han er sønn til Johan Olsen, Åsen i Salten, og Martha Ingebrigtsens datter, Laura.

<bilde> Anton Henriksen

Vi har tidligere nevnt strandsitteren Karl Pedersen og hustru Ingeborg Sivertsdatter. Om dem kan vi videre fortelle følgende: Ved uforsiktighet stakk Karl en tolekniv gjennom låret. Det gikk betennelse i såret, og derav døde Karl. Ingeborg satt da igjen som enke, og da de hadde pådratt seg en del skyld mens Karl levde, ble den gamle stuen lyst til auksjon. På auksjonen foreslo Hans Pedersen, Skaftnes, at han og Peder Enoksen, Ure, skulle kjøpe de gamle husene og la Ingeborg få bo der fremdeles. Stua ble så kjøpt for åtte daler, og Ingeborg bodde der i flere år. På det siste var hun svært sykelig, og da ingen ville ha tilsyn med henne, ble hun ført til Hol gamlehjem, Hag. Der døde hun i 1920. Hun er begravet på Tåen kirkegård. Ingeborg hadde en sønn som het Kristian, som vi forresten alt har nevnt. Han var en dag ute på skisport, og i en skibakke falt han og brakk halsen og døde. Det var i 1921. Dermed utdøde den slekten.

På Lorentz Hansens eiendom bodde også strandsitter Johan Berg. Johan Berg var sønn av Lorentz Jakobsen, Sennesvik, og pike Juditte Berg, som antakelig var fra Namdalen. Johan Berg ble g.m. Kaia, som døde i 1945, 92 år gammel. Johan Berg og hustru Kaia hadde følgende barn:

  1. Sigurd, skomaker
  2. Anfelt
  3. Magnhild, g.m. Peder Henriksen, Leirvik
  4. Karen, gift i Svolvær.

Litt slektshistorie

Så er vi kommet til at vi skal ta til med vår slektsoversikt. Vi skulle bare ønske at vi visste mye mer å berette enn det lille vi vet. Især når vi kommer langt tilbake i tiden, blir det temmelig tynt det våre kilder har å gi oss av viten om slekter og familier. Og det gjelder ikke bare Skaftnes, men for øvrig alle de andre gårdene også her i Hol sogn. Men la gå, vi får starte med Mogenns Andersen, som vi husker slo seg ned på Skaftnes alt i 1630. Manntallet 1664 forteller om ham at han da var 66 år. Han hadde en sønn, og han het Lartz og var dette år 27 år gammel. Hans gode nabo og venn, Rasmus Søffrensen, var 23 år i det samme år, men Rasmus har ingen sønner ennå, bare en fostersønn som heter Rasmus Olsen og er 14 år.

Så vet vi ikke noe å berette før vi kommer til Israel Pedersen, som en gang mellom 1690 og 1701 overtok gården Skaftnes. I sistnevnte år er han 50 år gammel og har en sønn som. heter Peder og er 6 år. Men hvem var så Israel gift med, og hva het hans foreldre, og hvor var han født? Ja, dette er spørsmål vi ikke kan svare på. Kildene våre tier på disse punkter. Men det er mulig at Israel var g.m. Bereth, som senere ble oppattgift med Hans Nielsen, Sennesvik. Sønnen Peder ble gårdbruker i Sennesvik nedre. Hans Nielsen var visstnok sønn av Niels Jacobsen, Sennesvik. Han ble antakelig g.m. enken Bereth og overtok gården på Skaftnes. Da hans far døde, flyttet han til Sennesvik omkring 1723.

Men så lysner det litt da vi kommer frem til de to Rasmuser,

  • Rasmus Arentsen
  • Rasmus Hansen Kildene våre er ikke så mørklagte lenger.

For å ta Rasmus Arentsen først, så vet vi at han i 1739 ble g.m. Johanna Pedersdatter fra Skaftnes. Han var opprinnelig fra Ure. Rasmus Arentsen ble meget gammel. Han døde ikke før omkring 1785 og var da omkring 82 år gammel. Hans hustru, Johanna, må være død før ham, for Rasmus var gift to ganger, annen gang med Karen Hansdatter, med hvem han hadde sønnen Jacob Rasmussen, f. 1773. Om Rasmus hadde andre barn, vites ikke. Rasmus Arentsens mor het Lisbeth Larsdatter, d. 1764. Men hvem hans far var, vites ikke.

Rasmus Hansen, — vi husker ham sikkert som den mann Rasmus Arentsen delte gården med i 1745, — ble i 1736 g.m. Ane Pedersdatter fra Sennesvik. De hadde, så vidt vi vet, bare tre barn:

  1. Hans, f. 1737
  2. Peder, f. 1743, og
  3. Berit, f. 1736. Rasmus Hansen døde i 1764.

Rasmus Hansen var også gift to ganger, annen gang med Maren Jensdatter, som i ekstraskattemanntallet 1770 nevnes som hans enke. Med henne har Rasmus visstnok hatt sønnen Jacob, som dette år nevnes som barn i hennes husstand. Men dette skal ikke sies med sikkerhet. Kanskje har han hatt også denne sønn med sin første hustru. Det er nok denne Jacob Rasmussen som overtar gården etter Rasmus Hansens enke, altså etter Maren Jensdatter.

Rasmus Hansens to sønner, Peder og Jacob, sitter som brukere på Skaftnes i 1801, som vi alt har sett. Peder var g.m. Giertrud Hansdatter, f. omkring 1748. De hadde tre barn, så vidt vi vet om:

  1. Ingeborg Anna, f. 1775
  2. Hans, f. 1778
  3. Rasmus, f. 1781 og d. samme år.

Jacob Rasmussen ble 1779 g.m. Maren Andersdatter. Jacob var i 1801 58 år, og hans hustru 54 år. De hadde dette år ingen barn.

Nå vender vi tilbake til Rasmus Arentsens annen kone, Karen Hansdatter. Etter Rasmus' død giftet hun seg, i 1789, med Tønnes Mathiasen. Han var fra Bergen oj i 1801 43 år gammel. Karen døde først, og Tønnes giftet seg for annen gang med Marta Olsdatter, som ved folketellingen i 1801 var 39 år gammel. Deres barn i 1801 var:

  1. Claes Rode, f. 1800
  2. Karen Jacobia, f. 1797.

Peder Rasmussens sønn, Hans Pedersen, overtok brødrene Peder og Jacobs parter en gang mellom 1802 og 1805. Hans Pedersen var gift to ganger, annen gang med Antonetta Thomasdatter, Skaftnes. Han hadde tre barn:

  1. Ingeborg, f. 1812, g.m. Jens Pedersen
  2. Rasmus, f. 1802, g.m. Christianne Johannesdatter
  3. Maren, g.m. Abraham Krantz Pedersen, Skaftnes

Abraham Krantz Pedersen, som overtok Tønnes Mathiasens part i 1835, var f. 1799 i Buksnes prgj. Men da han i 1828 giftet seg med Maren Hansdatter, Skaftnes, hadde han en tid bodd på Reine. Hans hustru, Maren, f. 1802, var en datter av den ovenfor nevnte Hans Pedersen. Abraham omkom på sjøen den 3. september 1867. Maren døde i 1873. De hadde fire barn, så vidt vi vet:

  1. Thomas Johan, g.m. Hanne Abrahamsdatter
  2. Ulrikke Krantz, f. 1831, g. 1860 med husmann Christen Hansen, Skaftnes
  3. Inger Sebine, f. 1834, g.m. fisker Hans Thomassen, Skaftnes, f. i Lærdal prestegjeld, d. 1917
  4. Bereth Margrete Ursin, f. 1840, gift to ganger, første gang med enkemann Ole Halvorsen ( de bodde på Skaftnes ytre), annen gang med enkemann, husmann Andreas Severin Jacobsen, f. i Offersøy, men boende på Reppe da ekteskapet ble inngått.

Bygselmannen Niels Nielsen var f. 1818 eller 1820 på Stiklestad i Verdal, g.m. Elisabet Johannesdatter (eller Johansdatter), f. 1823 i Buksnes prestegjeld. De hadde i 1865 en fosterdatter, Johanne Fredriksdatter. (Se mere om Niels under Kylpesnes).

Peder Olsen, bygselmann på Skaftnes ytre, var f. 1831 i Hol, g.m. Kristianna Johannesdatter ,f. 1846 i Hol. De hadde i 1875 en datter,

  1. Kristine, f. 1867. Peder Olsen d. 1880.

Hans Pedersen, som i 1870 fikk skjøte på løpenr. 125, var født 1829 i Vågan (annet sted står Gimsøy), d. 1893, g.m. Maren Lorentzdatter, f. 1841 i Sennesvik, datter av Lorentz Jacobsen, d. 1881. De hadde disse barn:

  1. Lorentz Olai, f. 1869. Han overtok gården.
    1. G.m. 1) Kristin Edrikke Samsonsdatter, f. 1866 i Davik, d. 1900. Barn:
      1. Hans Marcelius, f. 1889, utvandret til Amerika.
      2. Simonette, f. 1890, utvandret til Amerika
      3. Enok, f. 1892. utvandret til Amerika
      4. Magnus, f. 1896, ugift, overtok gården
      5. Lorentz, f. 1899.
    2. G.m. 2) Hansine Kristiansen, f. 1876. Barn:
      1. Kristine, f. 1908
      2. Karl f. 1909
      3. Håkon, f. 1911
      4. Johannes, f. 1913
      5. Ingvald, f. 1915 ble 1944 g.m. Anna Frantzen, f. 1915 på Bakjord i Valberg. Deres barn er
        1. Inger-Anne
        2. Lars-Hermann
  2. Johan Sigvard, f. 1871, reiste til Amerika
  3. Gerhardine Bolette, f. 1874, reiste til Amerika
  4. Peder Ludvig, f. 1878 g.m. Andrea, f. 1879 i Holdal i Borge, d. 1935 Deres barn:
    1. Halfdan, f. 1899, d. 1943, g.m. Marit, Fredrikstad
    2. Maren, f. 1900, g.m. Håkon Olsen, Svolvær
    3. Leif, f. 1903, g.m. Anna Eriksen f. 1925 i Berg i Senja, oppvokset på Elstad i Borge. Bor på Haugen. De har tre barn:
      1. Mari-Jan
      2. Anny
      3. Ruth Leif og Anna bor på Haugen.
    4. Astrid, f. 1908, g.m. Ernst Pedersen, Bodø
    5. Ruth, f. 1909, d. 1949, g.m. Gunvald Jensen, Ure
    6. Peder, f. 1904, g.m. Karen, datter av Joakim Rasmussen, Sennesvik
    7. Åsmund, f. 1911, i U.S.A
    8. Arne, f. 1915 ,d. 1957, g.m. Henny, Hanøy i Vesterålen
    9. Ingolf, f. 1917, g.m. Sigrid, bor Lyngdal
    10. Hjørdis, f. 1920, g.m. Rolf Linchausen, Brettesnes
    11. Gunnar, f. 1924, g.m. Inga Abrahamsen, Uttakleiv
  5. Marie Sofie, f. 1881, g.m. gbr. Henrik Hansen. Løpsmark.

Forpakter, gårdbruker og fisker, Peder Hansen, var f. 1853 i Skudesnes, g.m. Berntine Rasmussen, datter av Rasmus Rasmussen, Petvik, f. 1856, d. 1926. Deres barn:

  1. Ragnhild. f. 1885, d. 1947, g.m. Konrad Pedersen
  2. Birger, f. 1887. d. 1907
  3. Sigvart, f. 1889, gbr. på Finstad (se der)
  4. Halfdan, f. 1894
  5. Mathilde, f. 1881, d. 1922, g.m. Fredrik Larsen. Peder Hansen omkom på sjøen under fiske utenfor Ure i 1901.

Jentoft Jensen, Haugen, er f. 1894 på Reppe i Buksnes. g. 1920 med Kristine, f. 1896 på Skaftnes, datter av Per Grav og Rebekka, f. Kristensen. Deres barn er:

  1. Ingvalda. f. 1920, g.m. Harald Pedersen
  2. Gjermund Myrvang, f. 1926.
  3. Reidun, f. 1927, g.m. Joakim Magnussen
  4. Ingeborg, f. 1929, g.m. Idar Sørensen
  5. Arne, f. 1933, d. 1938

På Nygård, bruksnr. 4, bor Halfdan Hansen, f. 1894 pa Skaftnes, sønn av ovennevnte Peder Hansen, gift 1917 med Helga, f. 1896 på Skaftnes, datter av Anton Johannessen og Jørgine Samsonsen Bakke, Berg Deres barn:

  1. Peder, f. 1915, d. 1923
  2. Jørghild, f. 1918, g.m. Thomas Amundsen. Buksnes
  3. Karen, f. 1921, g.m. Peder Hjelvik
  4. Peder, f. 1925
  5. Ruth, f. 1929, g.m. Kristian H. Sivertsen, Buksnes Deres pleiesønn er Peder B. Larsen, f. 1911, g.m. Valborg Jensen, datter av Samson Jensen, Sennesvik. Peder Larsen er sønn av ovennevnte Fredrik Larsen og hustru Matilde.

På Elvegård, bruksnr. 11, bor Petter Grav, f. 1921 i Sennesvik, sønn av fisker John Grav, f. 1856, d. 1923 i Sennesvik. og Netta Grav, f. 1878 på Krogtoft i Borge, d. 1954 i Sennesvik. Petter Grav ble 1948 g.m. Herbjørg, f. 1928 på Solbakken. Leitebakken i Buksnes, datter av Valdemar Johansen, Solbakken, og Berit Andorsen. Deres barn er

  1. Britt Viole
  2. Svein Arne
  3. Jorun Marie
  4. Asbjørn

På Solberg bor fisker Sarder Hansen, f. 1899 i Sennesvik, sønn av arbeider Helmer Hansen, f. 1865 i Buksnes og d. 1932 i Sennesvik, og Anna, f. Henriksen, f. 1860 i Sennesvik, og d. samme sted i 1952

Sarder Hansen ble i 1932 g.m. Reidun, f. 1909 på Skaftnes, datter av mekaniker Rolf Røed, Kabelvåg, og Lovise Johannesen Gjerstad, Grytting, f. 1887 på Gjerstad, d. 1912 på Kirkenes. Deres barn:

  1. Lovise, f. 1932, g.m. Torstein Mathisen
  2. Inge, f. 1934
  3. Rolluf, f. 1939

Og så er vi kommet til Fjellvang, og her tar vi inn hos Håkon Hansen, sønn av Lorentz Hansen, Skaftnes. Han ble i 1949 g.m. Bergljot Johanne Valnum, f. 1911 i Hol, datter av fisker Vilhelm Iversen og Berthe Valnum. Hennes fosterforeldre er Jørgen Dahl og hustru, Ramsvik Håkon og Bergljot har bare ett barn, og det er

  1. Brit-Haldis, f. 1952
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.