Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Stamsund, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Andreassen, Bjellaanes, Bratberg, Danielsen and 16 others
view all

Profiles

Kilde

Buksnes

Hol

GÅRDSNR. 53 STAMSUND

Fiskeværets navn har alltid vært skrevet som nå. Navnet skriver seg antagelig fra den ytterste, landfaste fjellknausen, som ble kalt Stamnen, fordi den liknet en båtstevn. Fiskerne måtte runde denne odden, når de skulle inn i sundet som danner havnen, og dermed oppsto ganske naturlig navnet Stamsund. Nå er Stamnen forsvunnet, — der den reiste seg, ligger nå fabrikkene og kaianlegget.

Første gang en finner Stamsund nevnt i offentlige dokumenter er i 1610. Det skjer i forbindelse med Svarholt, som den gang var hovedgård med Stamsund som underbruk eller husmannsplass. Den første husmann vi kjenner navnet på i Stamsund er Tostenn, som er her i 1610. Men ellers er det ikke annet å berette om Stamsund i eldre tid enn det vi alt har skrevet under Svarholt gård. Det gjelder tiden frem til året 1831, da Stamsund blir selvstendig gård med eget matrikkelnr. Vi viser derfor leserne, — når det gjelder Stamsunds eldre historie, — til avsnittet om Svarholt gård.

I Ramsvik bodde fra omkring 1770 Mogens Hartvigsen Jentoft. Denne fikk den 1. april 1775 kgl. privil. til å drive gjestgiveri i Stamsund og Æsøy. Etter at han overtok Ramsvik, startet han forretning og jektebruk her, og drev etter datidens forhold ganske stort. Da Mogens Jentoft døde i 1790, ble enken et år senere gift med Frantz Christian von Zepelin Matheson, f. i Trondhjem.
Frantz Matheson, som således kom i besittelse av Ramsvik og Jentoftenes betydelige jordegods, bodde i Ramsvik til sin død i 1829. Han var også gjestgiver, og fikk i 1796 bevilling til å drive gjestgiveri og handel i Stamsund og Æsøy. Matheson hadde ikke barn, og han testamenterte det han eidde til sin brordatter, Fransiska Dorthea Matheson, som i 1830 ble gift med styrmann Ole Andreas Myhre, som da bodde i Ramsvik. I 1831 fikk Myhre kgl. skjøte på Stamsund, takket være loven av 1821 om at statens og kirkens overflødige jordegods skulle selges. Da han var blitt eier av stedet, flyttet han rorbuer og andre hus fra Æsøy til Stamsund. Stamsunds betydning som fiskevær på denne tid får vi et inntrykk av når vi hører at det i 1827 rodde 41 båter der, og at utbyttet var 8 tønner lever på båten. Førstehåndsverdien av fiskepartiet, som ble ført i land i Stamsund det året, var 118 080 spesidaler, regnet etter en fiskepris av halvannen spesidaler for storhundret (120) og 1 spesidaler for rogntønnen.

Parti fra Stamsund omkring år 1900

Fra 1831 er altså Stamsund for egen gård å regne, og gården har i matrikkelen av 1838 fått nr. 53, gammel skyld r våg, ny skyld 1 daler 4 ort 5 skilling. Ole Andreas Myhre ble værende på fiskeværet og handelsstedet Stamsund til i 1850. Hvor mange mennesker det var som levde og hadde sitt virke i Stamsund på hans tid, får vi rede på ved å lese gjennom noen lister over folketallet i tiden 1835 — 1855. Førstnevnte år bodde der i alt 29 mennesker i Stamsund, derav 1 handelsmann, 1 husmann, 6 fiskere, 1 jordløs husmann og 13 tjenestefolk. I 1845 er tallet sunket til 26, men i 1855 ir tallet oppe i 35. En liste over utsæd og kreaturhold i Hol sogn i 1845 gir opplysning om at her holdes 2 storfe, 6 sauer og 2 svin på stedet.

I 1850 bestemte Myhre seg for å selge fiskeværet Stamsund, og i en bekjentgjørelse, datert 9. desember dette år og innrykket i «Morgenbladet», opplyser han i den anledning: «Undertegnede agter i anstundende Marts Maaned at bortsælge sin fordeelagtig Eiendom, Fiskevæhret Stamsund i Lofoten, der tillige fra umindelige Tider har været Handelssted og Gjæstgiveri. Til Stedet hører 2de Vaaningshuse, Borgstue, Krambod, 2de Pakhuse eller Brygger, Fæhuus med flere mindre Bygninger, samt desuden Rorboder til ca. 250 Baades Mandskaber ( ): 1250 Mand) med dertil svarende Hjældbrug, samt 4 Kvaier eller Saltepladse, paa hvilke kan tilvirkes 270 Tusinde Klipfisk, hvilket Alt, der av mig i Løbet af de sidste 20 Aar er opført og vel vedligeholdt, er i fortrinlig Stand. Indtægten af Rorboder, Hjældbrug og Saltepladse har, i Forhold til disses Forøgelse, aarlig tiltaget og har i de senere Aar udgjort Brutto 18 å 1900 Spd.. Handelsomsætningen kan ved en hensigtsmæssig Drift blive meget betydelig, og at Handelsrett vil blive tilstaaet en ny Eier, kan vel neppe betvivles. De videre fornødne Oplysninger samt Konditionerne for Salget vil paa Forlangende blive meddeelte».

Nils Andreas Schøning fra Barøy i Lødingen kjøpte fiskeværet. Hans skjøte er datert og tinglest 5. juli 1851. Det første han gjorde etter at han kom til Stamsund, var å fredlyse egg- og dunvær på alle holmer og skjær som tilhørte hans nye eiendom.

Ved folketellingen i 1865 hadde Nils Schøning 22 personer i sin husstand. Det var handelsmann Schøning selv og hans hustru, Dorthea Jentoft, og to barn og fosterdatteren Isabella Schjelderup, f. i Bergen. Dortheas foreldre, Jørgen Jentoft oj hustru Stine Lind Jentoft, bodde hos deres svigersønn.

Ellers bodde her handelsbetjent Christian Holdte fra Trondhjem, smed Erik Eriksen fra Sogndal, bøkker Knut Olausisen fra Bergen, husjomfru Martha Gimse fra Kristiansund, husjomfru Anne Heltberg fra Trondhjem og seks tjenestejenter. På Tørnholmen holdt fyrvokter Andreas Angel til. Han var f. i Vågan og g.m. Fransiska Schøning, f. i Lødingen.

På Smiholmen bodde husmann uten jord, Hans Hansen, g.m. Klara Pedersdatter, og deres barna

  1. Ole
  2. Hans
  3. Anton
  4. Lovise

I forslaget til ny fordeling av matrikkelskylden 1866 får vi opplyst at der «findes hverken ager eller eng» i Stamsund. Ingen utsæd og heller ingen avling. Schøning før 6 kyr og 20 småfe. Gårdens havnegang betegnes som «uført fjell og ur». Ingen slags brensel. Heller intet jordbruk. «Eieren henter foder til kreaturene andensteds fra». Fyrvokter Angel før 1 ku og 5 sauer. Ingen havnegang. «Eieren henter foder til kreaturene andensteds fra og havner i fremmed mark.»

Folketellingen i 1875

Ved folketellingen i 1875 bodde der i alt 39 mennesker i Stamsund. Schøning har nå 25 personer i sin husstand. Vi kan nevne noen av disse. Det er nå pleiedatteren Arnolda Gotås, f. i Bodø, lærerinne Thala Mosling fra Trondhjem, handelsbetjent Bernhard Dyrkorn fra Bergen, to husjomfruer, Martha Gimse og Emilie Eggen, styrmann Peder Christensen, f. i Skjerstad, og tretten andre tjenestefolk.

På Tørnholmen bor bestyreren av det nye trandamperi, Andreas Danielsen, f. 1840 i Beitstad, g.m. Ingeborg Pettersdatter, f. 1847 i Kvæfjord. Barn :

  1. Albert
  2. Henriette
  3. Petter

På Smiholmen bor, som før, Hans Hansen med familie, og på Fyrholmen fyrvokter Andreas Angel.

Bakervika ved Stamsund

Vi har nevnt trandamperiet. Det var i 1868 at kaptein Heyerdahl fikk bevilling til oppførelse av et trandamperi med fornøden tomt m.v., for et tidsrom av 30 år, og med rett til å overdra bevillingen til andre, mot årlig avgift av 20 spdlr., samt 24 skilling for hver tønne tilvirket damptran, og 12 skilling for hver tønne annen tran som tilvirkes. Dette var et av de første trandamperier som ble bygd i Lofoten.

Også fyrvokter Angel har vi nevnt. Det var i 1856 at de første fyr ble bygd i Lofoten, nemlig i Svolvær, Skrova, Ballstad og Henningsvær. Noen år senere fikk Stamsund sitt første fyr. Den 24. mai 1859 er der skjøte fra N. A. Schøning til Fyrvesenet på Tørnholmens fyr for 6 spesidaler.

Men snart holdt også noe annet nytt sitt inntog i Stamsund. Det var telegrafstasjonen. I 1868 fikk Stamsund telegrafstasjon, og i den anledning ble der mellom Schøning og Telegrafverket opprettet kontrakt om leie av kontorer for telegrafstasjon mot årlig leie 70 spdlr.

Da væreier N. A. Schøning hadde sittet med sitt handelssted og fiskevær i 35 år, syntes han det var på tide å slippe yngre krefter til. I 1885 bortforpaktet han fiskeværet Stamsund til sønnen, Albert Schøning, for 5 år. Snart etter døde N. A. Schøning, og i 1890 bestemte enken Dorthea seg for å dele fiskeværet mellom sine barn, og den 25. oktober 1890 foretokes skylddelingsforretning, hvorved Smiholmen, Stamsund østre, Stamsund vestre og Røkeritomten ble fraskilt det egentlige Stamsund.

Av matrikkelen for 1891 ser vi at delingen er et faktum.

Bruksnr. 1, Stamsund, eier Jørgen Schøning, urevidert matrikkelskyld 3 ort 1 skilling, revidert skyld 24 øre.

Bruksnr. 2, Smiholmen, eier Stine Qvigstad, urevidert skyld 1 ort 21 skilling, revidert skyld 15 øre.

Bruksnr. 3, Stamsund (østre), eier Albert Schøning, urevidert skyld 2 ort 9 skilling, revidert skyld 19 øre.

Bruksnr. 4, Stamsund (vestre), eier William Schøning, urevidert skyld 1 ort 15 skilling, revidert skyld 13 øre.

Bruksnr. 5, Røkeritomten, eier William Schøning, urevidert skyld 6 skilling, revidert skyld 2 øre.

Hvem levde så i Stamsund i 1891 og var vitne til denne delingen? Vi slår opp i folketellingen for dette år og leser:

Thodolf Normann, f. 1855 i Vågan, telegrafbestyrer og brannassuranseagent,

Fredrik Wilhelm Wulff, gårdbruker og telegrafist

Alrek Valeur, fyrvokter, f. 1843 i Bergen, g.m. Dorthea, f. Zetlitz, f. i Stavanger 1852, og deres barn,

  1. Gjertrud Helene, f. 1876 i det «sydlige Indiske Hav»,
  2. Bolette, f. 1878
  3. Henrik, f. 1882

Ole Hansen, husmann uten jord, f. 1849, g.m. Johanne Fredriksdatter, f. 1850, og deres mange barn:

  1. Martin,
  2. Josefine
  3. Hans
  4. Olav
  5. Hilda
  6. Hilmar

Og så er det bryggemann Hans Johnsen Eidsvåg, f. 1848 i Nesset i Romsdalen, g.m. Karoline Mortensdatter, f. 1851 i Kværnes på Nordmøre, og deres mange barn:

  1. Johan
  2. Peter
  3. Marie
  4. Helmer
  5. Theodor
  6. Anna
  7. Nils
  8. Paul
  9. Ragnvald
  10. Elvine.

Men en stor del av folket utgjøres av vei- og steinarbeidere, som er kommet reisende fra alle kanter av landet for å bygge veien mellom Leknes og Stamsund. Denne ble, som kjent, bygd mellom 1888 — 1893. I den anledning avsto enkefru Schøning i 1888 grunn for veien over sin eiendom Hartvågen — Stamsund. Disse veiarbeiderne forsvinner jo fra stedet etter veiens fullførelse, og vi skal derfor ikke nevne dem her.

Derimot skal vi nevne skomakermester og losjivert Karl Johan Bratberg, f. 1856 i Beitstad i Nord-Trøndelag, g.m. Elvine Johannesdatter, f. 1864, samme sted, og deres sønn:

  1. Peter Magne, f. 1889.

I Karl Bratbergs losji bor skomakersvenn Kasper Folden og skredder Lars Helgesen. Men vi må også nevne væreierfolket selv. N. A. Schøning er nå død, men Dorthea Schøning lever ennå. Sønnen Albert Schøning har en stor husstand; utenom sin egen familie som vi skal nevne senere, har han ni tjenestefolk: guvernante Hedvig Jørgensen fra Trondhjem, husjomfru Fredrikke Mosling, handelsbetjent Johan Dybfest Hansen og handelsbetjent Nils Olsen Yttredal, og noen andre.

William Schøning har også en stor husstand med fem tjenestefolk. Hos ham bor både Dorthea Schøning og broren Jørgen, som er ugift og fullmektig for poståpneri og dampskipsekspedisjon.

<bilde> Hans Eidsvaag

Stine Qvigstad var eier av Smiholmen i bare to år. I 1893 solgte hun til lensmann Carl H. Olsen, Åpnes, for kr. 16 000,—. Albert Schøning ble heller ikke så mange år sittende med Stamsund (østre). 11897 er der auksjonsskjøte til Fr. Møller på denne eiendom for kr. 55000 og i 1904 er der så skjøte fra Lovise Møller til A/S Peter Møller for kr. 50 000. Og også William Schøning skilte seg snart av med de eiendommer han hadde overtatt etter enkefru Dorthea. Alt i 1895 solgte han Røkeritomten til A/S The Norwegian Medical Cod Liver Co, og i 1898 ble Stamsund (vestre) ved tvangsauksjon solgt til konsul W. B. Jentoft, Bodø, for kr. 18 000. Wilhelm Bernhard Jentoft, Bodø, var bror av enkefru Dorthea Schøning.

Stamsunds historie bærer sterkt preg av de væreiere, gjestgivere og handelsmenn som har «regjert» her i tidens løp. Alle har de vært med på å forme utviklingen i dette fiskeværet. Jentoft, Matheson, Myhre og Schøning har alle knyttet sine navn til stedet og vært med på å føre utviklingen videre. Men ingen av dem har satt slike spor etter seg som den mann som i begynnelsen av det 20. århundre overtok en del av fiskeværet, og med innsikt og dristighet førte stedet frem til det i dag er et av de ledende fiskevær i Lofoten. Denne mann var J. M. Johansen. Han er blitt en nesten legendarisk skikkelse og har vunnet et navn som er blitt kjent langt ut over landsdelen. Men før vi beretter om Stamsunds historie etter at J. M. Johansen overtok, skal vi gå litt tilbake i tiden og fortelle om opprinnelsen til dette betydelige handelsforetagende.

Det var J M.'s far, Carl Magnus Johansen, som begynte. Og begynnelsen var beskjeden nok. Carl Magnus Johansen, som var f. i Overhalla i 1843, flyttet nordover til Hol i Lofoten i 1860-årene. Det eneste han eide, fortelles det, da han kom til Lofoten, var en gammel bomme og de klærne han gikk og sto i. Han begynte som leikar hos fisker Hemming Thomassen fra Offersøy i Buksnes, men i 1871 flyttet han ut til Buøya ved det østlige innløpet til Stamsund og begynte handel; det var i 1876. To år etter forpaktet eieren av Svarholt, Fredrik Wulff, en del av Buøya til Carl Magnus Johansen. Kontrakten gikk ut på at Carl Magnus Johansen skulle få forpakte Buøya i sin og sin hustrus levetid, med rett til å bo der og drive handels- og fiskeforretning, til å oppføre brygge, rorbuer, hjellbruk og fjøs og til å bruke havnegangen på øya.

Julius Marencius Heiberg Johansen, sønn av Carl Magnus Johansen, var bare tre år da familien flyttet fra Myklevik til Buøyhavn. I 1890 fikk han handelsbrev, som gav ham rett til å drive landhandel i Bakervika i Stamsund, som en filial av hovedforretningen, og i 1892 overtok han forretningen i Buøyhavn. Men en sånn liten forretning, som den i Buøyhavn, var ikke noe for en mann avJ. M. Johansens støpning. I 1901, året etter farens død, kjøpte han hovedeiendommen i fiskeværet Stamsund av Jørgen Schøning for 112 000 kr. Samme år ble våningshuset på Buøya revet, og tømmeret ble brukt i midtpartiet på den nye privatboligen J. M. Johansen lot bygge i fiskeværets mest sentrale del. Huset, som var tegnet av hans bror, ingeniør Ingv. Martin Johansen, ble ferdig i 1902. Det inneholdt også gjestgiveri. I umiddelbar nærhet av den nye hovedgården og i vinkel med denne ble det oppført butikkbygning. Året etter at J. M. Johansen hadde fått skjøte på hovedeiendommen, fikk han handelsretten overflyttet dit.

J. M. Johansens neste eiendomservervelse var Røkeritomten. Her var det bygd et fabrikkanlegg for fremstilling av bl.a. kaviar. Johansen kjøpte fabrikken og Rokviktomten i 1903 for 8700 kr. Han utvidet og moderniserte anlegget og begynte å produsere sildmel og sildolje, levermel, torskemel og industritran. I 1909 gjorde så J. M. Johansen et ytterligere fremstøt, idet han dette år av konsul W. B. Jentoft kjøpte Stamsund (vestre), — den vestlige del av fiskeværet med Stamnen og Stamnholmen, Store og Lille Joøy, — for 10 000 kr. Bare vel tredve år etter at firmaet var blitt startet ved forpaktningen av Buøya, sto det nå som fiskeværets største grunneier. Og grunnen var lagt til den vekst og fremgang som de følgende årtier skulle bli vitne til.

I matrikkelen for 1907 ser det da slik ut for Stamsund:

Bruksnr. 1, Stamsund, J. M. Johansen, av skyld mark 0,24.

Bruksnr. 2, Smiholmen, lensmann C. H. Olsens enke, av skyld mark 0,15.

Bruksnr. 3, Stamsund østre, A/S Peter Møller, av skyld mark 0,19.

Bruksnr. 4, Stamsund vestre, W. B. Jentoft, av skyld mark 0,10.

Bruksnr. 5, Røkeritomten, J. M. Johansen, av skyld mark 0,02.

Bruksnr. 6, Rokviktomten, J. M. Johansen, av, skyld mark 0,03.

Så har vi en del hjemmelsdokumenter før vi går videre.

Bruksnr. 1, Stamsund, av skyld mark 0,39.

  1. Skifteskjøte i J. M. Johansens bo ved Lofoten skifterett til sønnen, grosserer Leif Johansen, for kr. 729 000, herav maskiner for kr. 329 000, tgl. 1946.
  2. Skjøte fra grosserer Leif Johansen til firma J. M. Johansen A/S på bl.a. dette bruk for kr. 2 009 664,50, tgl. 1953.

Bruksnr. 2, Smiholmen, av skyld mark 0,12.

  1. Skjøte fra Marie Olsen til Jørgen Yttervik for kr. 29 500, tgl. 1930.
  2. Skjøte fra J. Yttervik til sønnen Bj. Yttervik for kr. 10 000, tgl. 1937.

Bruksnr. 3, Stamsund østre, av skyld mark 0,09.

  1. Skjøte fra Peter Møller A/S til C. M. Johansen og Leif Johansen for kr. 45 000, tgl. 1929.
  2. Skifteskjøte i boet etter Carl M. Johansen til enken Bergljot Johansen på halvpart herav for kr. 50 000, tgl. 1943.
  3. Skjøte hvorved Leif Johansen til firma J. M. Johansen A/S overdrar sin andel herav, tgl. 1953.

Bruksnr. 8, Tørnholmen, av skyld mark 0,10. Utskilt i 1929 fra bruksnr. 3. Firma Peter Møller A/S, Oslo, har grunnbokshjemmel fra hovedbruket, som etter utskillelsen ble solgt til Johansen, jfr. skjøte bruksnr. 3.

Etter sine store eiendomservervelser gikk J. M. Johansen i gang med en storstilt utbygging av Stamsund til et moderne fiskevær. Alt noen år før han overtok, var utbedringsarbeider i havnen kommet i gang. Fra 1889 til 1896 ble det foretatt en rekke opprensknings- og utdypningsarbeider på forskjellige steder i fiskeværet. Foruten utdyping av Buøyvalen utførte Statens Havnevesen opprenskning av grunner fra Bakervika ut mot Tetlieskjæret og videre mudring ned til fjell på et 4000 kvadratmeter stort areal mellom og nordenfor Ellingskjæret og Tetlieskjærene. Den nordlige delen av Langsundet ble rensket for stein, båtopptrekk anlagt både der og i Hokkvika på vestsiden av Tørnholmen, og endelig ble der satt ned endel jernsøyler og festigheter.

Et av de første tiltak J. M. Johansen satte i gang var modernisering og nybygging av rorbuer. De gamle rorbuene ble etter hvert revet ned og flyttet, og tømmeret fra dem ble brukt i den midtre delen av de nye bygningene, der hvor beboelsesrommene ble innredet. Arbeidet med moderniseringen av rorbuene pågikk i mange år. Den siste ombyggingen ble foretatt i 1947 — 1949.

Industrien inntok en meget beskjeden plass i fiskeværet Stamsund da J. M. Johansen ble væreier. Vi har tidligere nevnt Heyerdahls trandamperi. Og i nittiårene oppførte brødrene Albert og William Schøning en større hermetikkfabrikk i Stamsund. Med den jevne tilgang på råstoffer lå imidlertid forholdene godt til rette for fabrikkdrift i enda større målestokk, og i 1928 gikk J. M. Johansen til oppførelse av et stort og moderne fabrikkanlegg i betong, omfattende guanofabrikk til fremstilling av fiskemel, tranfabrikk og trandamperi. I 1932 ble det oppført tankanlegg på Stamnholmen. Det besto av to hovedtanker på tilsammen 5 millioner liter. I 1933 ble det bygd en tank for bensin og en for petroleum.

Da kravene om utbedring av havnen var stadig like påtrengende, ble det i årene 1921—1927 av Statens Havnevesen bygd molostumper mellom Store og Lille Joøy og mellom Lille Joøy og Stamnholmen, og dessuten foretatt mudring i Joøysundene inn mot Stamnneset.

Samtidig som denne utvikling og utbygging på forskjellige felter foregikk, hadde Stamsund sikret seg plassen som Vestvågøyas kommunikasjonssentrum. I 1918 gikk J. M. Johansen i gang med en storstilt utbygging av kaianlegg i fiskeværet, Kaiene ble muret opp av granittblokker, som var hogd ut av de raserte bergknausene, og dekket ble støpt i betong. Vestvågøy hadde alt tidligere et ganske godt utbygd veinett, og Stamsund sto i landverts forbindelse med et stort og folkerikt distrikt. Godsrutene hadde anløpet Stamsund i en årrekke, og dermed ble det et knutepunkt for den sjøverts trafikk. I 1926 begynte hurtigruten å anløpe Stamsund, og fra 1929 ble Stamsund opptatt som fast hurtigruteanløp.

J. M. Johansen døde i 1946. Tre av hans sønner var da alt på forskjellig måte knyttet til de betydelige virksomheter han hadde skapt i Stamsund. Den eldste, Carl Magnus Johansen, begynte i 1912 og fikk butikkhandelen som sitt spesielle virkefelt. I 1929 kjøpte han, sammen med sin bror Leif, Stamsund østre av Peter Møller A/S. Carl Magnus Johansen var kanskje den av J. M. Johansens sønner som. forsto best å vinne folks hengivenhet, særlig på grunn av hans hjertelag og den omsorg han viste for fiskerne og deres tarv. Det var derfor folkesorg i Stamsund da han døde i 1942, bare femti år gammel.

Den nest eldste sønn, Leif Johansen, trådte inn i sin fars forretning i 1914. Siden 1946 har. han vært eneinnehaver av hovedfirmaet med dets eiendommer. Han har fortsatt utbyggingen av fiskeværet etter de retningslinjer hans far har trukket opp, og det ble hans oppgave å fullføre gjenreisningen av det som ble rasert under krigen. Tankanlegget, som ble ødelagt under Lofotraidet den 4. mars 1941, er gjenoppbygd med to tanker av samme størrelse som de ødelagte, og dertil er oppført ytterligere to tanker. Filetfabrikken, som han oppførte ved Nybryggen i 1944, er utvidet. I samme bygning er der innredet fryseri og kjølelager. Fiskemelfabrikken har gjennomgått en større utvidelse, som ble ferdig i 1949. Her er det installert et råguanoanlegg som er ett av de største i landet. Under samme tak finner vi trandamperiet, hvor det fremstilles alle sorter tran.

Den yngste av J. M. Johansens sønner, Erling Johansen, begynte i ung alder i dampskipsekspedisjonen, og ble i 1933 poståpner etter sin far, en stilling som han hadde til underpostkontoret i Stamsund ble opprettet i 1946. Dampskipsekspedisjonen er nå utskilt som egen avdeling av firmaet under Erling Johansens ledelse.

Noe om folket i Stamsund

Her må vi straks nevne, at når det gjelder Mogens Jentoft og Frantz Matheson og deres familie og slekt, må vi vise leserne til avsnittet om Ramsvik gård.

Ole Andreas Myhre, f. ca. 1795, d. 1863, var styrmann hos gjestgiver og proprietær Frantz Matheson, Ramsvik. Men vi har ikke kunnet finne ut hvor han var fra. Som nevnt ble han g.m. en brordatter av Matheson, Fransiska Dorthea Matheson, f. ca. 1801, d. 1857. Men vi vet dog nesten ikke mere om dem enn dette. Vi kjenner dog til navnene på noen av deres barn:

  1. Frantz Christian Myhre, f. omkr. 1831, gikk klar på sjøen utenfor Stamsund i 1849
  2. Dorthea Margrete Myhre, f. omkr. 1832
  3. Ovidia Christine Myhre, f. omkr. 1834.

Vi skulle så gjerne vite mere om disse mennesker. Men kildene tier nesten bom stille. Det eneste vi med en viss sikkerhet vet er at Ole Andreas Myhre, etter salget av Stamsund, flyttet til gården Helle i Hol, som han også eidde. Og her døde han seks år etter sin hustru, den 18. februar 1863, 68 år gammel. Datteren Dorthea Margrete ble g.m. Jacob Matheson og bodde i Løkvik i Senja, hvor hun døde. Ovidia var ugift. Hun døde i Bodø i 1898.

Nils Andreas Schøning var f. 1818 eller 1819 på Barøy i Lødingen, d. 1886, sønn av handelsmann på Barøy, Nils (Arent) Schøning Pedersen, f. på Ure, sønn av Niels Pedersen, Ure (se der), og hustru, Ingeborg Maria, f. i Ramsvik, sikkert datter av Mogens Jentoft, Ramsvik. Nils Schøning var g.m. Dorthea Lisette Jentoft, f. 1821 eller 1822, datter av Jørgen Blix Jentoft, Ramsvik. Deres barn:

  1. Albert, f. 1852, g.m. Thale Abrahamine Mosling, f. 1848
  2. Jørgen, f. 1861
  3. Stine, f. 1865, g. Qvigstad
  4. William, f. 1868, g.m. Benny Heimdahl, f. 1867.

Om J. M. Johansens far, Carl Magnus Johansen, og hans familie viser vi leserne til avsnittet om Myklevik gård. Carl Magnus Johansens eldste sønn, Julius Marencius Heiberg Johansen, var f. 1868, d. 1946.

  1. G.m. 1) i 1890 Harriet Elise Wicklund, f. 1869 i Tromsø, d. 1945 (skilt i 1905), datter av postmester Wicklund. Barn:
    1. Carl Magnus, f. 1892, d. 1942, g.m. Bergljot Owe, f. 1896 i Horten
      1. Ingrid Elise, f. 1920, g.m. Ørnulf Kruger, bosatt på Svarholt
      2. Carl Julius, f. 1923, d. 1947 under ildebrann på Leknes
      3. Liv, f. 1924, g.m. Arne Bjellaanes, Mo i Rana, skilt
      4. Bergljot, f. 1927, g.m. Per Hofstad, Orkdal
      5. Christofer Owe, f. 1930, g.m. Grete Braaten, Oslo, skilt.
    2. Leif Olaf f. 1894, gift i 1918 med Gunvor Normann, f. 1897 på Rognan, datter av gårdbruker Jacob Normann og Anne, f. Andersen
      1. Else Margrethe, f. 1919, g.m. Nils Normann (skilt)
      2. Julius Magnus, f. 1921, g.m. Elinor Reistad, f. 1925 i Trondheim. Barn:
        1. Jan Magnus, f. 1946
        2. Geir, f. 1950
        3. Anne, f. 1954
      3. Leif, f. 1924, g.m. Ingeborg Dorthea Jentoft, f. 1928, datter av Rolf Jentoft, Ballstad. Barn:
        1. Brit, f. 1951
        2. Leif Jørgen, f. 1952
      4. Arne Wicklund, f. 1926, g.m. Berit Christophersen, f. 1927 i Oslo. Barn:
        1. Annik, f. 1953
        2. Elisabeth, f. 1956
      5. Jacob Normann, f. 1929, ugift.
    3. Erling, f. 1896, g.m. Aagot Sivertsen, f. 1899
    4. Liv, f. 1897, g.m. Aage Erik Tandberg, d. 1947
    5. Arne Wicklund, f. 1899, d. 1925 i Stamsund
    6. Odd Sverre, f. 1903, d. 1918 i Oslo.
  2. G.m. 2) i 1911 Karen Margrethe Normann, f. 1868, d. 1947.
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.