The profile you requested has been merged into this profile.
Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Herteigen, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Andersen, Angell, Blix, Christensdatter and 16 others
view all

Profiles

Kilde

Buksnes

Hol

GÅRDSNR. 44 HERTEIGEN

Herteg 1667. Herteig 1723. Kalles nå Hårteigen. Siste ledd av dette navn er teigr, teig, avgrenset stykke, skriver Rygh. Om betydningen av første ledd kan der ikke sies noe sikkert. Andre navn under dette gårdsnr. er Arbakken, Arhaugen og Arholmen. Første ledd i disse tre navn kan være ari, ørn, mener Rygh. At disse tre navn har samme forledd, kan dog tyde på, at dette har vært navn på en større lokalitet, for eksempel på fjorden, skriver Rygh.

Herteigen hørte i tiden fra omkring 1667 til omkring 1835 under Storfjord og hadde samme matrikkelnr. som denne gård. Men i eldre tid, altså før gården kom under Storfjord, hadde Herteigen ligget under Steine til engslette, og har så av en blitt opptatt til husmannssete. Gården hører til de som senest ble ryddet i Hol. Ennå i 1667 betegnes stedet som en liten plass, «som gress pågror», det øvrige var «tørre hauge».

1628

Vi må nokså langt frem i tiden før vi finner noen oppsitter her på Herteigen.
De første vi treffer er husmennene

  • Laurits
  • Allff , og de er her i 1628. Mens de fleste av Hols gårder nevnes alt i 1567, og sikkert har vært bebygd lenge før den tid, så er Herteigen bare så vidt begynt å våkne til livet ved begynnelsen av 1600-tallet.

Både Laurits og Allff finner det snart ulikt å være her. I 1632 er begge strøket herfra, for aldri mer å vende tilbake.

1652

Stedet synes så i noen år å ha ligget øde, inntil en Olluff Thorssen i 1652 slår seg ned her som leilending. Fra denne tid av og inntil 1667, da Herteigen kom under Storfjord, ser det ut som denne gård har vært for en selvstendig gård å regne. Den er nå utskilt som egen gård og er særskilt skyldsatt.

Landkommisjonens skattemanntal 1661

I Landkommisjonens skattemanntal 1661 er Herteigen nevnt som egen gård med en jordskyld av 1 våg og med Olluff Thorssen som oppsitter.

I samme kommisjons jordebok fra samme år ser vi at Hol kirke eier 1 pund og Peder Lem i Bergen 2 pund. I en anmerkning i denne jordebok står skrevet at gården Herteigen er «ringe nok for sin landskyld».

Året etter, — i 1662, — har Olluff fått en. husmann på sin gård. Han heter Rasmus.

1664

Men Herteigens selvstendighetsperiode som egen gård varte ikke lenge. Av manntallet 1664 ser vi at gården er lagt under Storfjord. Fogden Peder Erlandsen bruker. Men ennå er Herteigen ført opp som egen gård, i dette manntall med nr. 15, mens Storfjord har nr. 25, og Steine nr. 24.

1667

Ennå tre år senere, i 1667, har Herteigen bevart denne rest av en slags selvstendighet. I matrikkelen for dette år er igjen Herteigen ført opp som egen gård og skyldsatt særskilt. Men dette er siste gang før 1835.

I et lensregnskap 1667 er Herteigen slått sammen med Storfjord, og gården kalles nå Storfjord med Herteigen. Senere utelates ofte helt og holdent gårdsnavnet Herteigen i matriklene og regnskapene, og bare Storfjord blir nevnt.

I den nevnte matrikkel fra 1667 står det mer skrevet om Herteigen enn om noen annen gård i Hol. Vi skal anføre det denne matrikkel har av opplysninger om vår gård. «Peder Erlandsen bruker. 3 kyr, 3 geiter og 3 sauer. Hol kirke eier 1 pund Peder Lems arvinger ½ pund. Har ingen brenneved, men befinnes i gamle dager å ha ligget under Steine til engslette, og så av en opptatt til husmannssete, som siden er blitt lagt for landskyld. Dog plassen i seg selv er kun en liten plass som gress pågror, det annet er tørre hauge, og kan erfares av den gamle jordebok, at Herteigen den tid kun sto for 1 pund til Hol kirke, hvorfor kirken ennå skylder sin landskyld, og avfelles (nedsettes) ½ våg av Peder Lems gods.»

Som det fremgår av matrikkelen 1667 ble matrikkelskylden nedsatt til ½ våg. Da gården ble slått sammen med Storfjord samme år, ble den samlede matrikkelskyld for de to gårder 2 våger, idet Storfjord hadde en skyld av ½ våg.

Av manntallet 1664 ser det ut som Herteigen har vært ubebodd, idet det ikke nevnes et eneste navn her uten Peder Erlandsen. Men Peder Erlandsen, fogden, bodde ikke her, heller ikke i Storfjord, som han eidde. Han bodde på Bolle i Buksnes, som også var hans eiendom. I 1668 ser vi at Abel Munte i Bergen eier ½ pund i Herteigen. Han eidde også Steine, Justad og Kangeruren. Hol kirke eier 1 pund, som før.

Fra 1667 er altså Herteigen slått sammen med Storfjord til én gård under ett og samme matrikkelnr. Hvem som fra denne tid av egentlig har bodd her på Herteigen og dyrket denne gård, er det ikke mulig å si. Det nevnes bare i kildene hvem som var oppsittere i Storfjord, og disse oppsittere drev da Herteigen som underbruk. Kanskje har Herteigen i lang tid vært ubebodd. Det er nokså rimelig. Storfjord ligger jo like i nærheten, og oppsitterne her kunne godt drive Herteigen uten selv å bo der. Det er først omkring 1770 at vi får sikre opplysninger om oppsittere her på Herteigen. Det er da Tron Amundssøn flytter hit. Fra da av bor det folk fast her like opp til våre dager.

I det lange tidsrom mellom 1667 og 1770 er det følgelig mulig at Herteigen kan ha ligget ubebodd. Men noe sikkert om. dette kan vi ikke si. Skal vi tro hva presten Michael Bjørnsen skriver i 1682, så var det lite av ledige karfolk på slutten av 1600-tallet, som kunne drive gårdsdrift. Selv om nå Herteigen kunne ha vært et vel egnet sted til å slå seg ned på, så ser det ut til, i følge presten Bjørnsen, å ha vært skort på egnete gårdbrukere. Presten skriver: «Ærlige mannspersoner, som er dyktige til å ta gårder, finnes ikke her i menigheten, ei heller», legger han til, «ledige tjenesteløse kvinnfolk, noen fattige enker unntatt, som etter deres menns død sitter for seg selv, deres brød med spinne eller annet arbeide at fortjene.»

Men vi får la hele dette spørsmål ligge. Kildene våre forholder seg, som sagt, helt tause på dette punkt. Det er bare Storfjord som nevnes i kildene, og dessuten hvem det var som eidde Herteigen, men om det bodde noen her, se det får vi ikke vite. Så får vi da vise til hva som står om Herteigen under Storfjord i tiden 1667—1770, for noe mere enn det som der står anført, kan vi ikke gi av opplysninger om vår gård.

Tron Amundssøn er den første sikre oppsitter vi kjenner på Herteigen etter Olluff Thorssen.. Han flyttet hit en gang mellom 1765 og 1770.

Men vi må anta at enken etter Ole Johannesen, Storfjord, da hadde bodd her en tid; men sikkerhet for dette har vi ikke, (se herom under Storfjord). Det var i den tiden hennes sønn, Christen, satt med Storfjord; det vil si i tiden fra 1761 til en gang mellom 1765 og 1770. Da Christen reiste til Flakstad, flyttet enken Maren Graa tilbake til Storfjord, og det var da Tron Amundssøn overtok Herteigen.

1774

I 1774 overlater Tron 12 mark av Herteigen til Ole Hansen Jentoft, Storfjord. Tron bruker nå ett pund, og dette ene pundet eies av Hol kirke.

Den neste oppsitter etter Tron er så Jacob Olsen. Han flytter hit en gang mellom 1785 og 1790, og blir visstnok værende her til omkring 1818, da Hans Angell overtar. En gang mellom 1830 og 1835 dør Hans Angell, og hans enke blir sittende med gården Herteigen etter ham.

Ved denne tid er det at Storfjord og Herteigen skiller lag. I manntallet over ledingen 1835 har Herteigen fått eget matrikkelnr. — 45, mens Storfjord har nr. 44. I matrikkelen for 1838 har så Herteigen fått nr. 44, Storfjord nr. 43. Gårdene ble skyldsatt på nytt og fikk ny skyld 1 daler 18 skilling.

1837

I 1837 fikk enken Martha Jacobsdatter Angell kgl. skjøte på Herteigen. Hun var således den første selveier av denne gård. Til nå hadde kirken, og etter kirken hadde staten eidd den. To år senere, i 1839, er der skjøte fra henne til Hans Blix. I 1857 er der så skjøte fra Lovise Blix til Erik Blix på denne gård for 500 spdlr.

Spør vi nå hvor mange mennesker det var som bodde på Herteigen denne tid, så får vi til svar at i 1835 bodde det 11 mennesker. Ti år senere var tallet øket til 19, og i 1855 var det samlede folketall 22. Av listen over utsæd og kreaturhold i 1845 ser vi at gården har en årlig utsæd av 1 tønne bygg og 1 tønne poteter. Kreaturholdet var 1 hest, 7 storfe, 25 sauer, 10 geiter og 1 gris.

Folketelling 1865

I 1865 ser vi for første gang at her er to husmannsplasser under Herteigen.

Det er Arhaugen og Arholmen.

På Arhaugen bor husmann Christoffer Pedersen, f. 1801 i Borge prestegjeld, g.m. Christine Christiansdatter, f. 1810 i Buksnes prestegjeld. Deres barn ved folketellingen 1865 var

  1. Lars
  2. Lavine
  3. Vivikka

På Arholmen bor husmann Jacob Angell, f. 1814, g.m. Maren Thomasdatter, f. 1816. Deres barn:

  1. Hans
  2. Henrik, (senere husmann på Arhaugen), g.m. Sofie Rasmine
  3. Anton
  4. Jørgen
  5. Hanna
  6. Ida Kristine
  7. Berntine

1866

Den forberedende komites forslag til ny fordeling av skatteskylden i 1866:

Eier og bruker er Erik Blix. Gården er på 90 mål og 2 plasser 15 mål, hovedsakelig myrjord. Gården har ingen utslåtter eller fjellslåtter, men her er udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Den årlige utsæd er 10 tønner poteter, ½ tønne bygg, og plassene 4 tønner poteter. Årlig avling 6 fold poteter, 4 fold bygg, 70 lass høy utenom plassene. Kreaturholdet er 1 hest, 9 storfe, 24 småfe, og på plassene 4 kyr. Gårdens havnegang er skrinn fjellmark og myrer, bekvem, men utilstrekkelig. Ingen ved, men torv til behovet. Forsurrogat: litt bjerkeris. Gården ligger nær sjøen, men mindre bekvem adkomst på grunn av is. Gården er lettbrukt.

Folketelling 1875

Av folketellingen 1875 leser vi at husmann på Arhaugen er nå ikke lenger Christoffer Pedersen, men Henrik Jacobsen, sønn av Jacob Angell.

Dessuten er det kommet en ny husmann her, nemlig Andreas Bang, f. 1840 i Hol, g.m. Gunhild Johanne, f. 1841 i Dolstad. De har pleiebarnene Peder Olsen, f. i Ibestad, og Jens Jørgen Nilsen, f. i Dolstad. I folketellingen står det at Andreas Bang bodde på plassen «Hauan», (Arhaugen).

Erik Blix hadde dette år, — altså i 1875, — en besetning på 1 hest, 8 melkekyr, 1 ungnaut, 18 sauer, 21 geiter, og en utsæd av 10 tønner poteter.

Andreas Bang hadde en besetning på 2 kyr, 7 sauer, 1 geit, og en utsæd på ½ tønne poteter.

Henrik (Jacobsen) Angells besetning besto av 2 kyr, 4 sauer, 1 gris, og 2 tønner poteter i årlig utsæd.

Jacob Angells besetning var dette år 3 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer, 1 geit, og den årlige utsæd var 4 tønner poteter.

1883

I 1883 er der skylddeling, hvorved Herteigen er delt i

Bruksnr. 1, Herteigen, av skyld 1 daler, 2 ort, 4 skilling, eier Erik Blix.

Bruksnr. 2, Arbakken, av skyld 10 skilling, eier Ole Johannessen Risvik.

Bruksnr. 3 I 1878 er der skjøte fra Erik Blix til Henrik Angell på bruksnr. 3, Arhaugen, for kr. 500.

Bruksnr. 4 Arholmen

I følge kgl. res. 1886 ble det utarbeidet ny matrikkel, som var ferdig 1891. Gården Herteigen er i denne matrikkel delt i fire bruk med en samlet matrikkelskyld mark 4,67.

Bruksnr. 1, Herteigen, eier Erik Blix, urevidert matr.skyld 4 ort 12 skilling, revidert skyld 3 mark 65 øre.

Bruksnr. 2, Arbakken, eier Ole Johannessen Risvik, urevidert skyld 6 skilling, revidert skyld 19 øre.

Bruksnr. 3, Arhaugen, eier Henrik Angell, urevidert skyld 14 skilling, revidert skyld 48 øre.

Bruksnr. 4, Arholmen, eiere Hans Jørgen Angell og Jørgen M. Angell, urevidert skyld 10 skilling, revidert skyld 35 øre.

Nå har vi nevnt mange av gårdbrukerne her på Herteigen. La oss nå nevne noen husmenn også.

Folketelling 1891

I 1891 ser vi av folketellingen for dette år, at der er kommet to nye husmenn hit.

På nedre Haugen bor Oluf Nilsen, f. 1862, g.m. Eline, f. 1863 i Rødøy. De har dette år datteren

  1. Helga, f. 1885.

På Haugen øvre bor husmann uten jord, Nils Nilsen, f. 1851 i Kråklien, (d. 1938), g.m. Maren Petersdatter, f. 1847 på Åpnes. De har i 1891 følgende barn:

  1. Amandus
  2. Peter Ingvald
  3. Othelius (gbr. i Skifjord)
  4. Josefine Karoline. I 1900 hadde de, så ser vi av folketellingen for dette år, de to pleiebarn Agda og Alf Eriksen. Men de hadde også døtrene
  5. Olea
  6. Paula Alle, uten Othelius, er døde.

Oluf Nilsen og Eline har i 1900, barna

  1. Helga
  2. Norman
  3. Harald
  4. Olav

I 1907 er Herteigen delt i fem bruk:

Bruksnr. 1, Herteigen, Albert Blix, av skyld mark 3,20.

Bruksnr. 2, Arbakken, Ole Johannessen Risvik, av skyld mark 0,19.

Bruksnr. 3, Arhaugen, Henrik Angell, av skyld mark 0,48.

Bruksnr. 4, Arholmen, Frithjof Johansen, av skyld mark 0,35.

Bruksnr. 5, Fagerjord, Oluf Nilsen, av skyld mark 0,45.

Hjemmelsbrevene:

Bruksnr. 1, Herteigen, av skyld mark 1,30.

  • Skjøte fra Erik Blix til sønnen Albert Blix for kr. 3000, tgl. 1907.
  • Skjøte fra Albert Blix's enke, Jonette Petrine Blix, til Jens og Ludvig Blix for kr. 5000 med kår femårlig verdi kr. 2500, tgl. 1920.
  • Skjøte fra Jens og Ludvig Blix til Aud Justad for kr. 13875, med rett for selgerne til i fem år vederlagsfritt å bebo hele 2. etasje, samt rett til å få utskilt ½ mål når som helst og hvor som helst, tgl. 1944.
  • Skjøte fra Aud Justad til Olav Andersen på halve gården for kr. 12680, tgl. 1947.

Bruksnr. 2, Arbakken, av skyld mark 0,19. Utskilt i 1883 fra bruksnr. 1.

  • Petra Nilsen ervervet eiendommen iflg. testamente fra Ole Risvik, tgl. 1928.
  • Skjøte fra Petra Nilsen til mannen Amandus Nilsen for kr. 2000, tgl. 1937.
  • Skjøte fra Amandus Nilsen til Gunvor Kramvik for kr. 5000, med disposisjonsrett for selger og hustru, tgl. 1941.
  • Skjøte fra Gunvor Kramvik til Peder Antonsen Skjerpen for kr. 3000, med kår til selger og hustru femårlig verdi kr. 500, tgl. 1944.

Bruksnr. 3, Arhaugen, av skyld mark 0,48. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1878.

Bruksnr. 4, Arholmen, av skyld mark 0,35. Utskilt i 1881 fra bruksnr. 1.

Bruksnr. 5, Fagerjord, av skyld mark 0,45. Utskilt i 1906 fra bruksnr. 1.

Bruksnr. 6, Myrland, av skyld mark 0,40. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1915.

  • Skjøte fra Albert Blix til Othelius Nilsen for kr. 900, tgl. 1915.
  • Skjøte fra Othelius Nilsen til Ole Leonhard Olsen Haakstad for kr. 5300, tgl. 1920.

Bruksnr. 7, Solvang, av skyld mark 0,22. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1926.

Bruksnr. 9, Myrland II, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1946.

  • Skjøte fra Aud Justad til Ole Haakstad for kr. 400, tgl. 1949.

Bruksnr. 11, Moholt, av skyld mark 1,00. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1946.

Bruksnr. 12, Englund, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1949.

  • Skjøte fra Olav Andersen til Kåre Skjerpen for kr. 600, tgl. 1949.

Noe om slektene få Herteigen

Tron Amundssøn vet vi følgende om: Han var g.m. Magnhild Berg, og de hadde flere barn:

  1. Kristian f. 1778
  2. Jonas Sedenius, f. 1779
  3. Anne, f. 1782
  4. Elisabeth Lucia. f. 1783
  5. Sedenia, f. 1783 (De to siste var tvillinger). Dessuten hadde de to døtre og en sønn som døde som spebarn. Men det er også alt vi vet om Tron. Hvor det ble av ham etter 1785, da han blir borte her på Herteigen, om han døde ved den tid, eller om han flyttet herfra, dette er spørsmål vi ikke kan svare på. Heller ikke vet vi noe om hvor det ble av hans barn.

Jacob Olsen, som flyttet til Herteigen mellom 1785 og 1790. var 63 år ved folketellingen i 1801. Han var gift to ganger. Hans annen hustru het Maren Iversdatter og var i 1801 47 år. De hadde mange barn:

  1. Abigael Anna, f. 1783
  2. Iver. f. 1785, d. 1833
  3. Martha Kristine, f. 1787, g.m. Hans Angell, Herteigen. Overtok gården. Hans Angell må være død omkring 1830, men Martha levde helt til 1858. Barn:
    1. Jacob g.m. Maren Thomasdatter Barn:
      1. Hans
      2. Henrik, g.m. Sofie Rasmine, f. Blix, f. 1836. Barn:
        1. Kristoffer Angell g.m. Ellen Iversen, f. 1876 i Bergsdalen i Hol, d. 1938. Kristoffer Angell døde i 1947. Deres barn er:
          1. Hildur, f. 1900, g.m. Harald Nilsen
          2. Halvdan, f. 1906
          3. Jacob, f. 1904, ble i 1949 g.m. Aslaug Jensen, f. 1916 på Valnes i Bodin. Deres barn:
            1. Kristoffer
            2. Ellen Marie tvillinger, f. 1950.
        2. Hans, f. 1879.
      3. Anton
      4. Jørgen, var f. 1859, g.m. Barbara Busch, f. 1864. Barn
        1. Jarl f. 1891
        2. Martinus, f. 1893
        3. Borghild, f. 1895
        4. Sigrid, f. 1898.
      5. Hanna
      6. Ida Kristine
      7. Berntine
    2. Catharina
  4. Peder Rist, f. 1789, d. 1836
  5. Ole og Anne, tvillinger, f. 1791. Anne nevnes ikke i folketellingen i 1801, så hun må da være død.
  6. Hanna Margrethe, f. 1793.
  7. Bereth, f. 1798. Dessuten var der to døtre som døde som spebarn.

Så er det den neste oppsitter, og det er Hans Blix. Denne Hans Blix må være den samme som vi treffer på Steine, og som døde i 1848, 50 år gammel. Han var g.m. Lovise Gurine. d. 1857 (se under Steine). Det er Lovise som i 1857 skjøter Herteigen til Erik Blix.

Oluf og Eline Nilsen, Herteigen. <bilde>

Erik Johan Blix var f. 1821 i Kapstø i Bodin, d. 1913, og var g.m. Karen Røberg, f. 1834 på Dal i Valberg, d. 1912. Deres barn var:

  1. Albert Christian, f. 1858, d. 1920, g.m. Jonette Martnes
  2. Vilhelm Henrik, f. 1860, d. 1944
  3. Lars Christian, f. 1862, d. 1953, g.m. Marie Tommesen, bosatt på Svarholt. Drev et landhandleri.
  4. Jens Birger Blix, f. 1866. Overtok gården etter broren Alberts enke.
    1. G.m. 1) Emilie Israelsen, f. 1866 på Kangeruren, datter av husmann Israel Pedersen, d. 1890 på Apnes. Deres barn er
      1. Arnoldus Blix, f. 1886, Solvang, ble i 1920 g.m. Rebekka Jakobsen, f. 1897 i Veggen i Ofoten. Barn:
        1. Erik Schytte, f. 1921, g.m. Nina Jensen, d. sokneprest i Nesseby
        2. Kirsten Marie, f. 1922, g.m. Leif Moen
        3. Arnold Brynjulf, f. 1923, g.m. Kari Gjertsen
        4. Synnøve, f. 1926, sykesøster
        5. Reidun, f. 1928, telefondame, g.m. Ragnar Lichtwarck.
    2. G.m. 2) Helga Nilsen, f. på Nedre Haugen i Herteigen, datter av Oluf Nilsen. Deres barn:
      1. Ingvald, f. 1905, g.m. lærerinne Dagmar Wulff, f. Wulff, Blixheim, 1900, datter av telegrafbestyrer Fredrik Wulff og Ingeborg, f. Kristensen. Deres barn:
        1. Ring Audun, f. 1932, g.m. Brit Larsen, 1 barn
        2. Solbjørg, f. 1936, g.m. lærer Erling Storvik, 3 barn
        3. Bjørn, f. 1940, lege, g.m. Helle Wind Rolling, Esbjerg, 1 sønn
        4. Øystein, f. 1942, g.m. Astrid Slagsvold, Oslo, 1 sønn.
    3. Jenny, f. 1897, g.m. Anders Helsten, død, 3 barn
    4. Idar, f. 1922
  5. Eline Konstanze, f. 1870, d. 1941
  6. Ludvig Christoffer, f. 1874, d. 1954

Olav Andersen er f. 1911 på Moskenes, g.m. Alfhild Størkersen, f. 1917 på Øyhelle i Vågan. Deres barn:

  1. Gerd, f. 1937
  2. Arild, f. 1939
  3. Åse, f. 1940
  4. Karin, f. 1944
  5. Else, f. 1947
  6. Magne, f. 1948

Frithjof Johansen, Arholmen, var f. 1874 på Ramberg i Flakstad, g.m. Olufine Olsen, f. 1884 på Hustad i Gildeskål. Deres barn:

  1. Bjarne, f. 1906, bor på Arholmen
  2. Astrid, f. 1907, g.m. Johannes Nylund
  3. Gudrun, f. 1909, g.m. Knut, bor på Arholmen
  4. Einar, f. 1911, død 1948, g.m. Dagmar Berntsen, f. 1920 i Lurøy. Deres barn er:
    1. Solbjørg, f. 1942
    2. Ingunn, f. 1945
    3. Frithjof, f. 1948
  5. Olav, f. 1913

Frithjof Johansen døde i 1939.

Oluf Nilsen, Fagerjord, var f. 1862, g.m. Eline Johannesdatter, f. 1863 i Rødøy. Deres barn har vi nevnt tidligere.

Johannes Skjerpen, Fagerjord, er f. 1915 på Skjerpen, g.m. Ragnhild Berntsen, f. 1916 på Kangeruren i Hol, datter av bilmekaniker Leonhard Berntsen og hustru Hanna Risjord. Deres barn er:

  1. Reidulf, f. 1942
  2. Irene, f. 1945
  3. Hanna Lise, f. 1947
  4. Oddny, f. 1950

Johannes bror, Kåre, som bor på Englund, er f. 1923, g.m. Herbjørg, f. 1923 på Skjåfjell i Ballangen. De har datteren

  1. Astrid, f. 1948
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.