Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Helle, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

HELLE

GÅRDSNR. 51

Og nå er vi kommet til Helle og skal skrive det vi vet om denne gårds historie. Og vi begynner med å gi en forklaring av selve navnet, idet vi støtter oss til hva Rygh har å si herom. Han mener at navnet, brukt som gårdsnavn, betegner en flat berggrunn. Samme gårdsnavn forekommer også i Vågan og Flakstad. Skrivemåten har for denne gård vært noenlunde den samme opp gjennom tidene. I 1567 skrev man Helle, i 1610, 1667 skrev man Hellde, og i 1723 var det igjen Helle. Og slik har det så vært skrevet siden opp til vår tid.

Slik skrev nok også Thrund det i 1567, — om han kunne skrive da. Det er jo slett ikke så sikkert. Thord, hans nabo, holder seg til den samme skrivemåten, han også, får vi tro. Så går det mange år, og vi kommer til året 1610. Nå er det Iffuer som sitter som leilending på Helle. Men han er ikke helt alene, for han har husmannen Oggi (Åge), som forhåpentligvis ikke bor så langt unna. Året etter kommer halvlønnsdrengen Abraham hit og er til hygge og selskap for Iffuer. I 1612 er husmannen Oggi borte, og i hans sted er kommet Hagenn. Med Iffuer har det nok vært på slutten ved denne tid, for bare ett år etter, så er han ikke mer her, og Peder Madzenn har overtatt som leilending. Husmannen Oggi er bare borte et år, så kommer han tilbake, og nå har han husmannen Iffuer med seg. Om denne Iffuer er den samme som leilendingen Iffuer, har vi våre tvil om, men det kan jo hende.

I 1616 er alle de foran nevnte borte, bare Oggi eller Ogge er tilbake, og har nå punds leding. Men i 1618 treffer vi Peder igjen, som nå har halv vågs leding, og nå er det Oggis tur til å være vekke fra futens regnskaper, som er våre kilder til Helles historie i denne fjerne tid. I flere år blir nå Peder værende alene her ute på Helle, uten både husmenn og drenger, ser det ut til, inntil han endelig i 1626 får Daniel som nabo og gode venn. Denne Daniel er nok nærmest husmann, for han har bare punds leding, mens Peder har halv vågs leding.

I 1628 er Peder Madzenn flyttet til Stamsund, og dette år er Daniel alene på Helle. Han har ennå bare punds leding, og er vel bare husmann. Men Peder ble ingen storkar i Stamsund, da han flyttet dit. I 1639 nevnes han som husmann der. I flere år mellom 1630 og 1639 finner vi hverken husmenn eller leilendinger her på Helle. Gården må ha ligget øde en tid. Men i 1639 har en husmann slått seg ned her igjen. Han heter Olluff Johansen. Men her er ingen leilending ennå. Helle må dette år, ja kanskje i flere år, ha ligget som husmannsplass under en annen gård, muligens under Svarholt, eller kanskje under Møkkelvik. I 1641 nevnes her en enke som har halv vågs leding. I 1648 er Peder Pedersen kommet hit som leilending. Gården hans har en skyld av 1 våg. I en parentes i regnskapet skriver futen at Peder «giver styrmannsskatt». Så er han altså styrmann og en sjøens mann.

I lensregnskapet for 1648 får vi for første gang rede på hvem det er som egentlig eier Helle gård. Det er dette år velbårne lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl som «bygger» og eier både Helle og Bunes. Hvem som har vært eiere før ham, det sier kildene våre intet om.

I 1661, det året da Landkommisjonen opptok sitt skattemanntall, var det Hans Anderssen som satt som bruker av Helle gård, hvis jordskyld var på 1 våg. Hanss Mattissen heter husmannen. Men husmannen Hanss blir her bare noen få år. I manntallet 1664 ser vi at han er erstattet med Peder Abrahamsen, 42 år, som har en sønn Joen, 9 år. Helle har i dette manntall fått gårdsnr. 21. Om Hans Anderssens gård forteller matrikkelen 1667 oss ikke så rent lite. Gården har en utsæd av 2 tønner korn, og kreaturholdet er 7 kyr, 3 ungnaut, 12 geiter, 12 sauer og 1 hest. I en bemerkning i samme matrikkel heter det at gården «haffuer lidet brendeved». Jordskylden ble i denne matrikkel forhøyet med ½ våg til 1 ½ våg.

I 1672 er Hans Anderssen borte, og i hans sted er kommet Christoffer Arensen (Arentsen), vel den samme som vi på denne tid treffer som bruker i Møkkelvik. Disse to gårder var altså i denne tid på de samme hender. Men Hans Anderssen er ikke borte mer enn fem år, så treffer vi ham igjen på hans gamle gård. I 1682 får han husmannen Bjørn Pedersen som nabo. Fem år deretter igjen, i 1687, deler Hans Hansen og Anders Hansen gården, idet hver bruker 2 pund 6 mark. Disse to nye brukerne må vi anta er sønner av Hans Anderssen. I dette år har Helle også fått ny eier, idet Søfren Jensen i Skrova har overtatt etter Mandrup Pedersen.

Av manntallet i 1701 ser vi at Anders er falt fra, og bare Hans er tilbake som bruker av gården. Han har tjenestedrengene Erich Finn, som er 60 år gammel, og Hans Gabrielsen, som er 16 år. Gutten Christopher Gabrielsen er også her. Han er dog bare 6 år gammel, men kan vel gjøre litt nytte for seg. Hans Hansen treffer vi på Helle også i 1713, og nå er han blitt eier av sin gård. Og det skjedde nettopp dette år. Gården har ved denne tid matrikkelnr. 9, og senere, i 1720, matrikkelnr. 146. Også dette år er Hans Hansen oppsitter.

 

Amalie og Petter Klingan

Hvordan var nå den gård Hans Hansen satt som bruker av i 1720-årene? Vi kan slå opp i matrikkelen1723 og se etter. Helle har nr. 22 i denne matrikkel, og vi leser hva som står anført om Helle i den tids vanskelige, gotiske skrift. Lite bjerkeskog, men ingen seter, står det å lese. Heller ingen kverner, men beleilighet til fiskeriet. Gården har god solgang, er lettvunnen og av middels jord til gods og sædeland. Hans Hansen kan så 1 tønne 6 skjepper og har hvileland til 6 skjepper. Den årlige avling er 3 tønner og 1 skjeppe. Gården har en besetning på 1 hest, 7 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer, 12 geiter, altså samme besetning som i 1667. Gårdens skyld er 1 våg 1 pund 12 mark.

Hans Hansen driver sin gård Helle til en gang mellom 1730 og 1735, da Hans Svendsen dukker opp i regnskapene som hans ettermann, både som bruker og eier. Han blir her i ganske mange år, inntil han dør en gang mellom 1755 og 1760. Hans enke blir så sittende alene med gården til en gang mellom 1765 og 1770, da Friderich Hanssøn Sparboe overtar denne gård. Han har i 1774 en kvern, for hvilken han betaler en årlig avgift av 6 skilling. I 1777 ser vi at han har drengen Peder Holte i sin tjeneste.

I matrikkelen for 1780 har Helle fått nr. 17. Gårdens skyld er den samme som før, nemlig 1 våg 1 pund 12 mark. Og Friderich Hanssøn er her fremdeles og driver sin gård og får det til å vokse og gro. Samme år ser vi at der er en jekteskipper som hører hjemme her på Helle. Han heter Hans Pauli Ursin, og sendte i 1780 til første stevne i Bergen en jekt, men til annet stevne to jekter. I hele Hol var det bare en eneste til, foruten Hans Pauli, som hadde jekt og var jekteskipper. Og det var ingen ringere enn Hartvig Jentoft i Petvik.

I forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge leser vi følgende anmerkning om gården Helle, som kaster ikke så lite lys over gården og livet der for mer enn hundre og femti år siden. «Gården har tålelig godt akerland, god solgang, 6 à 8 kyr, 20 småfe og 1 hest fødes. Tålelig godt bohave, god bjerkbrenneskog, godt torvskjær, likeså kvernbruk, som, når påfordres, kan være flere til nytte enn beboerne. Tålelig god flyndrebunn, kort sjøvei og bekvemt til havfiskeri, da om vinteren ror på stedet 7 eller 8 båters mannskap».

Friderich (Fredrik) Sparboe døde en gang mellom 1814 og 1818. Siste år ser vi at hans enke sitter med gården. Enken døde i 1820, og Peder Andersen, som var gift med en datter av Fredrik Sparboe, overtok gården. I 1825 ser vi av manntallet over «ledingens ansettelse og beløp» at han deler med Jens Ellingsen. Fem år senere, i 1830, er Jens Ellingsen alene på Helle. Året etter går gården over på nye hender. Men her må vi gå litt tilbake i tiden for å gjøre rede for hvorledes den neste oppsitter kom i besittelse av denne gård. — I året 1786 fikk skipper og gjestgiver Mogens Hartvigsen Jentoft skjøte på denne eiendom. Etter hans død ble hans enke, Dorthea Blix, gift med Frantz Matheson, som på denne måte kom i besittelse av Mogens Jentofts, Ramsvik, store jordegods. Frantz Matheson hadde ikke barn, og han testamenterte sin formue og sine gårder til sin brordatter Fransiska Dorthea Matheson, som senere ble gift med styrmann Ole Andreas Myhre. I 1831 får Fransiska Matheson hjemmel på Helle gård.

I matrikkelen for 1838 finner vi handelsmann O. A. Myhre som oppsitter på Helle. Gården har nå fått matrikkelnr. 51, løpenummer 108, av skyld 2 daler 2 art 5 skilling. Da Myhre var eier av Helle, var det ett bruk, som strakte seg fra Svarholt-elven til Myklevik. Han eidde også Stamsund med Æsøy, som Frantz Matheson hadde testamentert hans hustru.

Bodde det mange mennesker på Helle i disse år da handelsmann Myhre var eier og oppsitter? spør vi. I 1825 bodde her bare 8 mennesker, 4 menn og like mange kvinner. Ti år senere er tallet sunket til 6. I Møkkelvik bodde det 21 mennesker på samme tid, og på Svarholt 25. I 1845 er her bare 5 mennesker, med store og små, på Helle, mens Svarholt har 42 og Møkkelvik 32. Men i 1855 er her endelig en oppgang å merke når det gjelder folketallet. Nå er her 25 mennesker. Men heller ikke dette år kan Helle konkurrere med sine nabogårder, som har et langt større folketall. Men så er jo Helle også en mindre gård. I listen over utsæd og kreaturhold i Hol sogn året 1845 leser vi at Helle gård har en utsæd på 2 tønner bygg og 7 tønner poteter. Kreaturholdet er 2 hester, 9 storfe, 20 sauer, 10 geiter, 1 gris.

Hvor lenge Ole Myhre var eier av Helle vites ikke med bestemthet. Det gikk ut med ham. I 1851 solgte han Stamsund og- Æsøy til Nils Schøning. Selv døde Myhre på Hel. i 1863, se under Stamsund. Gården Helle ble solgt til Paul Astrup. I 1863 er der skjøte fra Ole Myhres arvinger til Paul Astrup for kr. 4000. Av folketellingen 1865 ser vi at Paul Astrup hadde tre husmenn. På Tabakken bodde husmann med jord og fisker, Andreas Trones, g.m. Anne Olsdatter. Deres barn var Abraham, Arent, Iver, Bernhard og Anthone. På plassen Hellestranden bodde Ole Olsen, g.m. Karen Knutsdtr. Hun hadde en datter før hun ble g.m. Ole Olsen. Hun heter Caroline Ivertsdtr. På plassen Hellehaugen bodde Johan Jonassen, husmann med jord og fisker. Hans kone het Bolette. De har en fosterdatter, Ingeborg Christoffersdtr.

I forslaget til ny fordeling av skatteskylden 1866 finner vi en del opplysninger om Paul Astrups gård. Gården er på 70 mål, voll og myr, og 2 plasser 10 mål. Her er hverken utslåtter eller fjellslåtter av betydning, men her er en del udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Den årlige utsæd er 8 — 10 tønner poteter og 2 tønner bygg. Den årlige avling er 6 fold potet, 4 fold bygg og 50 dobbelte lass høy. Kreaturholdet er 2 hester, 9 storfe, 20 småfe og på plassen 3 «nød». Gårdens havnegang består av fjellmark og skog, «bekvem og tilstrekkelig». Av ved er her bare litt småskog, men torv til behovet. Adgang til bjerkeris og tare som forsurrogat. Gården er hverken frostlendt eller beheftet med andre «særegne mangler».

Folketellingen 1875. Paul Astrup er selveier, gårdbruker og fisker. På plassen Hellestrand er fremdeles Ole Olsen husmann. Han har en pleiedatter, Siri Lorentzdatter. På Hellehaugen er husmann Johan Jonassen ennå i god vigør, både han og Bolette. De har pleiedatteren Thea Israelsdatter. På plassen Helleosen bor husmann Lorentz Robertsen, g.m. Emma Elisæusdatter. (Lorentz var sønn av Robert Christensen, Myklevik). De har sønnene Christian, Carl, Albert, Kornelius og Edvard. På plassen Hellesjøen treffer vi husmann Christopher Larsen, g.m. Anne Isaksdatter (datter av Isach Andersen, Myklevik). De har fire sønner: Lars, Mathias, Albert og Jakob. På Tabakken er ennå husmann Andreas Trones. To barn er kommet til i husmannsstuen hans siden 1865. Det er Adolf og Anne. På plassen Elvestranden holder husmann Halle Carlsen til.

Gårdens samlede besetning var i 1875 1 hest, 1 okse, 14 melkekyr, 5 ungnaut, 62 sauer, 11 geiter og 1 gris. Den samlede utsæd var 21 ½ tønner poteter.

I 1880 er der kjøpekontrakt fra Paul Astrup til Albert, Schøning på denne gård med hus og em på Buøya stående rorbod med tilhørende hjellmaterialer for kr. 6400. Så er her skylddelingsforretning, hvorved gården er delt i løpenr. 108 a av skyld mark 4,08, eier Peder Larsen, og løpenr. 108 b av skyld mark 0,58, eier Alb. Schøning. Når avholdt og tinglest er bortrevet i vår kilde. I 1887 er der skjøte fra Alb. Schøning til Peder Larsens enke på løpenr. 108 a, bruksnr. 1, for kr. 8000.

I 1891 er der skylddelingsforretning, hvorved løpenr. 108 a er delt i løpenr. 108 ab, Fredheim, løpenr. 108 ac, Kjærmyr, løpenr. 108 ad, Sletten.

Matrikkelen 1891, avfattet i henhold til kgl. res. 1886: Bruksnr. 1, løpenr. 108 aa, Helle, Isak Eriksen, urevidert matrikkelskyld 1 daler 2 ort 9 skilling, revidert skyld 2 mark 82 øre. Bruksnr. 2, løpenr. 108 ab, Fredheim, Albert Schøning, urevidert skyld 20 skilling, revidert skyld 33 øre. Bruksnr. 3, løpenr. 108 ac, Kjærmyren, Karl Hansen, urevidert skyld 1 ort 9 skilling, revidert skyld 53 øre. Bruksnr. 4, løpenr. 108 ad, Sletten, Jon Olsen, urevidert skyld 1 ort 2 skilling, revidert skyld 41 øre. Bruksnr. 5, løpenr. 108 b, Helle, Albert Schøning, urevidert skyld 1 ort 13 skilling, revidert skyld 58 øre.

I 1891 er her følgende husmenn på Helle: Arent Olai Trones, f. 1854, g.m. Alette Johanna Hansdtr., f. 1860 i Borge. Deres barn: Bertin Gerhard, Amandus Johan, Dagny Elvine, Halvdan Martin. Roland Nilsen, f. 1852 i Buksnes herred, g.m. Vilhelmine Olsdtr., f. 1852 i Buksnes herred. Deres barn: Edvard Martin, Karl Nikolai, Peder Olai, Albert Ingvald, Eline, Ole, Marie. Abraham Trones, f. 1852, g.m. Karen, f. 1854 i Steigen. Deres barn: Amanda, Sigrid, Anna Kaspara, Andreas. Karl Hansen, f. 1856 i Kangeruren (d. 1929), g.m. Jakobine Israelsdatter, f. 1857 i Kangeruren (d. 1941). Deres barn: Albertine, Karolus, Peder, Ingvald, Emilie. (Ingvald bosatte seg på Svarholt, se der). Halle Carlsen (Carstensen), f. 1826 i Rana, g.m. Lise, f. 1844 i Vang på Hedmark. Deres barn: Sofie, Hans Ludvig, Karen Aas. Christopher (Kristoffer) Larsen, f. 1833, g.m. Anne Isaksdatter. De har sønnen Jakob hjemme. (Om Jakobs familie, se under Justad). Lorentz Robertsen, f. 1844, g.m. Emma Elisæusdatter, f. 1846. Siden 1875 har de fått sønnene Konrad, Albinus og Leander.

Så er det matrikkelen 1907 før vi kommer til våre hjemmelsbrev: Bruksnr. 1, Helle nordre, Jørgen Yttervik, matrikkelskyld 87 øre. Bruksnr. 2, Fredheim, Andor Eliassen, skyld 33 øre. Bruksnr. 3, Kjærmyren, Aksel Isaksen, skyld 53 øre. Bruksnr. 4, Sletta, Jon Olsen Øyen, skyld 41 øre. Bruksnr. 5, Helle, Andor Eliassen, skyld 58 øre. Bruksnr. 6, Aagaard, Halle Carstensen, skyld 28 øre. Bruksnr. 7, Helle søndre, Lorentz Jensen, skyld 93 øre. Bruksnr. 8, Solbakken, Bernhard Tømmermo, skyld 13 øre. Bruksnr. 9, Stranden, Kornelius Lorentzen, skyld 30 øre. Bruksnr. 10, Myrland, Jørgen Yttervik. skyld 10 øre. Bruksnr. 11, Tabakken, Jakob Klingan, skyld 20 øre.

Hjemmelsdokumentene:

Bruksnr. 1, Helle nordre, av skyld mark 0,49. 1. Auksjonsskjøte til Jørgen Yttervik og J. M. Johansen, bortsolgt fra Isak Eriksen, som var gift med enken Susanna Eriksen, for kr. 3665, tgl. 1900. 2. Skjøte fra J. M. Johansen til J. Yttervik på selgerens halvpart herav for kr. 1500, tgl. 1905. 3. Skjøte fra J. Yttervik til sønnen Peder L. Yttervik på dette bruk for kr. 15000, med en rekke forbehold, bl.a. gjenkjøpsverdi og forkjøpsrett for selgerens barn og barnebarn, tgl. 1941. 4. Skjøte fra Klara Holmesland til Bjørgvin og Henrik Yttervik på bl.a. dette bruk for kr. 110000, tgl. 1953.

Bruksnr. 2, Fredheim, av skyld mark 0,33. Utskilt i 1891 fra bruksnr. 1.1. Skjøte fra Susanna Larsen til Alb. Schøning for kr. 2000, tgl. 1891. 2. Auksjonsskjøte til Andor Eliassen, Biskopjord, sammen med bruksnr. 5, tgl. 1898. 3. Skjøte fra Andor Fredheim til sønnen Albert Fredheim for kr. 4000, med kår til selger og hustru, tgl. 1917. 4. Skjøte fra Albert Eliassen Fredheim til Astrid Eliassen for kr. 3500, tgl. 1925. 5. Auksjonsskjøte til Haakon Kongsjord for kr. 8000, frasolgt Astrid Fredheim, tgl. 1929. 6. Skifteskjøte til Elvine Kongsjord for kr. 12000, på dette bruk og bruksnr. 5, tgl. 1952. 7. Skjøte fra Elvine Kongsjord til Magnus Høyen for kr. 25000, på dette bruk og bruksnr. 5, tgl. 1957.

Bruksnr. 3, Kjærmyren, av skyld mark 0,22. Det riktige navnet er nok Kjerrmyra, ei myr mellom skogkjerr. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1891. 1. Skjøte fra Susanna Larsen til Karl Hansen for kr. 1000, tgl. 1891. 2. Auksjonsskjøte til Aksel Isaksen for kr. 2000, tgl. 1906. 3. Skjøte fra Aksel Isaksen til Arne Frantzen for kr. 10000, med kår til selger, femårlig verdi kr. 1000, tgl. 1947.

Bruksnr. 4, Sletta, av skyld mark 0,41. Utskilt i 1891 fra bruksnr. 1. 1. Skjøte fra Susanna Larsen til Jon Olsen Øyen for kr. 700, tgl. 1891. 2. Skjøte fra Jon Olsen til sønnen Petter Olsen for kr. 4400, med kår femårlig verdi kr. 500, tgl. 1931, med forkjøpsrett.

Bruksnr. 5, Helle, av skyld mark 0,58. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1887. 1. Auksjonsiskjøte til Andor Eliassen, Biskopjord, for kr. 3100, tgl. 1898. 2. Skjøte fra skifteforvalteren i Andor Eliassens dødsbo til Albert Eliassen mot kår til Eline Eliassen, tgl. 1921. 3. Skjøte fra Alb. Fredheim til Astrid Eliassen for kr. 3500, for dette bruk og bruksnr. 2, tgl. 1925. 4. Auksjonsskjøte til Håkon Kongsjord på dette bruk og bruk nr. 2, frasolgt Astrid Fredheim, for kr. 8000, tgl. 1929. 5. Skifteskjøte til Elvine Kongsjord på dette bruk og bruksnr. 2 for kr. 1200, tgl. 1952. 6. Skjøte fra Elvine Kongsjord til Magnus Høyen for kr. 25000, på dette bruk og bruksnr. 2, tgl. 1957.

Bruksnr. 6, Aagaard, av skyld mark 0,26. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1892. 1. Skjøte fra Susanna Larsen til Halle Carstensen for kr. 1125, tgl. 1892. 2. Skjøte fra Halle Carstensen til Petter Klingan på dette bruk for kr. 2800, med kår femårlig verdi kr. 600, tgl. 1909. 3. Skjøte fra Petter Klingan til Alsing Klingan for kr. 3500, tgl. 1945.

Bruksnr. 7, Helle søndre, av skyld mark 0,76. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1892. 1. Skjøte fra Susanna Larsen til Lorentz Jensen for kr. 4000, tgl. 1893. 2. Skjøte fra Lorentz Jensen ved Arnold Johansen som verge til sin sønn Harald Jensen for kr. 4000, tgl. 1939. 3. Skjøte fra Harald Jensen til sin søstersønn Sverre Busen for kr. 12000, tgl. 1949.

Bruksnr. 8, Solbakken, av skyld mark 0,12. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1892. 1. Skjøte fra Susanna Larsen og L. Jensen til Bernhard Jacobsen Tømmermo for kr. 300, tgl. 1893. 2. Auksjonsskjøte til Bernhard Tømmermo for kr. 1000, tgl. 1907. 3. Skjøte fra Bernhard Tømmermo til Kristen Johnsen for kr. 3500, tgl. 1927. 4. Auksjonsskjøte til Johan Martin Johnsen for kr. 2500, tgl. 1943.

Bruksnr. 9, Stranden, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 1 og 7 i 1894. 1. Skjøte fra Susanna Larsen og L. Jensen til Lorentz Robertsen for kr. 1300, tgl. 1895. 2. Skjøte fra Lorentz Robertsen til sønnen Kornelius Lorentzen for kr. 2000 med kår, tgl. 1898. 3. Skjøte fra Kornelius Lorentzen til sønnen Torbjørn Lorentzen for kr. 1000, tgl. 1943.

Bruksnr. 11, Tabakken, av skyld mark 0,17. Utskilt fra bruksnr. 1 og 7 i 1899. 1. Skjøte fra Lorentz Jensen og Isak Eriksen til Jakob Klingan for kr. 1400, tgl. 1899. 2. Skjøte fra Jakob Klingan til sønnen Jørgen Klingan for kr. 4000, med kår til selger og hustru, femårlig verdi kr. 1000, samt med forkjøpsrett for selgeren, tgl. 1920.

Bruksnr. 12, Myrland, av skyld mark 0,15. Utskilt fra bruksnr. 1. 1. Skjøte fra J. Yttervik til Ingvald Sørensen for kr. 8200, tgl. 1923. 2. Utskiftebevilling til enken Ferdinanda Sørensen. 3. Skjøte fra Ferdinanda Sørensen, som i 1936 fikk gjeldsordning, til Leif Sørensen for kr. 8000, tgl. 1950. 4. Skjøte — overenskomst — hvorved denne eiendom blir gitt tilbake til Ferdinanda og Harald Sørensen, tgl. 1955. 5. Skjøte fra Harald Sørensen til Ferdinanda Sørensen på hans halvdel herav for kr. 500, tgl. 1956.

Bruksnr. 13, Hjemvoll, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1925. 1. Skjøte fra J. Yttervik til Elias Eliassen for kr. 3000, tgl. 1931. 2. Skjøte fra Arne Eliassen til faren Elias Eliassen på selgerens hus herunder og under bruksnr. 17, uten at kjøpesum er angitt, tgl. 1941.

Bruksnr. 14, Fredly, av skyld mark 0,05. Utskilt i 1924 fra bruksnr. 1 og tgl. 1925. Skjøte fra J. Yttervik til Alb. Robertsen for kr. 2500, tgl. 1926.

Bruksnr. 20, Sørgard, av skyld mark 0,02. Utskilt i 1932 fra bruksnr. 7. Skjøte fra Lorentz Jensen til Petter Long for kr. 300, tgl. 1932.

Bruksnr. 21, Rostad, av skyld mark 0,02. Utskilt i 1933 fra bruksnr. 9. Skjøte fra K. Lorentzen til Inger Olsen for kr. 1500, tgl. 1934.

Bruksnr. 22, Fjellheim, av skyld mark 0,03. Utskilt i 1934 fra bruksnr. 11. Skjøte fra Jørgen Klingan til Leiv Grønbeck for kr. 1600, tgl. 1934.

Bruksnr. 32, Breidablikk, av skyld mark 0,13. Utskilt fra bruksnr. 3 i 1939. 1. Skjøte fra Aksel Isaksen til Leif Johansen for kr. 1500, tgl. 1939. 2. Ektepakt hvorved denne eiendom er Gunvor Normann Johansens særeie, tgl. 1942.

Bruksnr. 24, Sørgard II, av skyld mark 0,03. Utskilt i 1934 fra bruksnr. 7. Skjøte fra Lorentz Jensen til Petter Long for kr. 500, tgl. 1936.

Bruksnr. 26, Myrsten, av skyld mark 0,05. Utskilt i 1934 fra bruksnr. 7. Gavebrev fra Lorentz Jensen til datteren Amalie Busch, verdsatt til kr. 500, med forkjøpsrett for familien, tgl. 1934.

Bruksnr. 35, Rostad, av skyld mark 0,18. Skjøte fra Kornelius Lorentzen til datteren Ingeborg Olsen for kr. 1000, tgl. 1941, da bruket ble utskilt fra bruksnr. 9

Bruksnr. 45, Elvegård, av skyld mark 0,17. Utskilt i 1912 fra bruksnr. 12. Skjøte fra Leif Sørensen til Johannes Sørensen for kr. 300, tgl. 1950.

 

Litt om slektene

Hans Anderssen husker vi satt som bruker av Helle gård fra omkring 1660 til 1685. I 1664 var han 37 år, og hadde stesønnene Anders og Hans Andersen, 6 og 4 år, og fostersønnen Bjørn Pedersen. Men mere er det ikke mulig for oss å få greie på om Hans. De to stesønnene er det nok som i 1687 deler Helle mellom seg. De kaller seg nå Hans Hansen og Anders Hansen. Anders Hansen må være død før 1701, mens hans bror, Hans, levde helt til en gang mellom 1730 og 1735, da også han faller bort.

Hans ettermann som bruker av gården var Hans Svendsen, som var g.m. Dorthea Olsdatter. Hans var sønn av Svend Hansen, Steine. Hans Svendsen døde en gang mellom 1755 og 1760. Hans enke satt med gården en tid etter hans død. Hun døde i 1775 og ble begravet 1. påskedag samme år, 73 år gammel. Hans Svendsen og Dorthea hadde så vidt vi vet bare to barn, døtrene Ragnhild, f. 1736, og Berit.

Fredrik Mathias Hansen Sparboe (Friderich Hanssøn Sparboe) er så den neste oppsitter på Helle. Han var f. 1740, sønn av kirkesanger i Buksnes og Hol, Hans Christensen Sparboe, Hag, og hustru Elen Thomasdatter Ringkjøbing. Fredrik Sparboe var gift to ganger. Navnet på hans første hustru vites ikke, men annen gang, i 1773, ble han g.m. Karen Hansdtr. Holte, Helle, f. 1749, d. 1820. Fredrik Sparboe og hustru Karen hadde mange barn, og nesten bare døtre: 1) Edel, f. 1776, 2) Olina, f. 1779, 3) Bolette Marie, f. 1774, 4) Christiane, f. 1780, 5) Berith, f. 1783, 6) Anne Katrine, f. 1786, 7) Hans Kristen, f. 1787, d. 1788, 8) Karen Ringkjøbing, f. 1789, d. 1790, 9) Petricha, f. 1791. Fredrik Hansen Sparboe døde i 1815. Samme år er der skifte etter ham.

Styrmann Peder Andersen, som var g.m. Fredrik Sparboes datter, Petricha, overtok gården. Petricha hadde tidligere vært g.m. styrmann Benoni Olsen. De bodde i Kråklien. Om Fredrik Sparboes andre døtre kan vi berette at Bolette bodde i Skokkelvik. Anne Katrine var g.m. Elling Renoi, Kangeruren. Ja, slik skrives navnet i vår kilde, men kanskje skal det være Elling Benoni, men det er bare en gjetning. Christiane var g.m. Ole Jensen, Laskestad i Steigen. Styrmann Peder Andersen må være død i 1825. Hans hustru, Petricha, døde samme år, den 4. april. De hadde, så vidt vites, bare ett barn, nemlig sønnen Andreas, f. 1819, g.m. Johanne Jacobie Hartvigsdtr., f. 1826 i Rødøy.

Om Jens Ellingsen, som satt med gården omkring 1830, vet vi nesten intet. Således ikke hvem som var hans hustru. Men vi vet at han hadde en datter, Karen Bergitte, f. 1830. Hun ble i 1855 g.m. Jørgen Olaus Blix, Steine, sønn av Hans Blix.

Når det gjelder den neste eier av Helle gård, Ole Andreas Myhre, så viser vi til hva der er skrevet om ham under Stamsund. Ole A. Myhre døde i 1863. Hans hustru, Fransiska Dorthea, døde i 1857.

Paul Astrup var f. 1834 i Bolsøy (annet sted står Molde by). Han var g.m. Anne Ellingsen, f. 1826, d. 1877. Det er mulig at Anne var en datter av ovenfor nevnte Jens Ellingsen, men det kan ikke sies med sikkerhet. Paul Astrup og hustru Anne hadde så vidt vites bare sønnen Emil, f. 1868.

Peder Hans Ingvald Larsen var styrmann, f. 1849 i Saltdal. Han ble i 1885 g.m. Susanna Marie Hågensen, f. 1858 på Apnes, en datter av Hågen Hågensen, f. ca. 1820 i Åmot prestegjeld, og Alette, f. 1829. Peder Larsen gikk klar på sjøen for Stamsund vinteren 1887. Han og Susanna hadde sønnen Peter, f. 1887. Susanna ble gift opp igjen med Isak Eriksen, f. 1864 i Sørreisa. Han var en tid dreng på gården før han ble g.m. Susanna. Susanna døde i 1896. Hennes far, Hagen, bestyrte gården for henne en tid mens hun var enke. Isak Eriksen og Susanna hadde datteren Anna, f. 1896.

En tid etter at Peder Larsen var død, solgte Susanna halvparten av gården til sin svoger Lorentz Jensen, f. ca. 1851 i Skif jord, sikkert sønn av Jens Pedersen, Han var g.m. Susannas søster, Anne, f. ca. 1860, d. 1934. Deres barn: 1) Amalie Fredrikke, f. 1883, d. 1957, g.m. Petter Busch, Svarholt, 2) Halvdan, f. 1885, død 1919, 3) Harald Lauritz, f. 1887, d. 1964, 4) Hanna Eugenie, f. 1890, 5) Elise, f. 1895. Lorentz Jensen døde i 1941. Alle barn, utenom Amalie, er ugift. Hanna er sykepleierske, Elise er lærerinne.

Jon Olsen Øyen var fra Vågå i Gudbrandsdal, og f. der i 1860, d. 1945, g.m. Johanna Bergitte Jensdatter, f. 1853 i Valberg, d. 1936. Deres barn: 1) Anton, f. 1885, 2) Marie, f. 1888, 3) Peter, f. 1891, gbr. på Helle, (se nedenfor), 4) Olaf, f. 1893, 5) Håkon, f. 1895.

Karl Hansen, Kjærmyren, var f. 1856, g.m. Jakobine Israelsdatter, f. 1857. Deres barn: 1) Albertine, f. 1877, 2) Karolius, f. 1880, 3) Peder, f. 1882, 4) Ingvald, f. 1884, 5) Emilie, f. 1890, 6) Johan, f. 1893, 7) Hildur, f. 1897.

Halle Carstensen, Ågård, var f. 1826 i Rana, g.m. Lise, f. 1844 i Vang i Hedmark. Deres barn har vi allerede nevnt ovenfor.

Bernhard Tømmermo, Solbakken, var f. 1861 i Hemnes på Helgeland, g.m. Antora Tronæs, f. 1864 i Hol. De hadde i 1900 to barn: Julius, f. 1889, og Bibianna, f. 1895.

Kornelius Lorentzen, Stranden, f. 1874, d. 1951, var sønn av småbruker og fisker på Helle, Lorentz Robertsen, og hustru Emma Elisæusdatter. Han ble g.m. Thea Isaksen, f. 1874, d. 1947. Hun var datter av Ole Jentoft Isaksen, lærer og gbr. i Myklevik. Deres barn: 1) Torbjørn, f. 1899 (se nedenfor), 2) Bjarne, f. 1901, 3) Ingeborg, f. 1903, g.m. Peder Olsen, 4) Gunnar, f. 1907, 5) Olaf, f. 1912.

Jakob Klingan, Tabakken, var f. 1857, d. 1929, g.m. Anne Hansdatter, f. 1860 i Myklevik, d. 1932. Deres barn var: 1) Helmer, f. 1885, 2) Elvilde (Hilda), f. 1886, g.m. Ragnvald Frantzen, se nedenfor, 3) Johan, f. 1888, g.m. Rikka Nilsen, 4) Martin, f. 1890, d. 1952, g.m. Karen, 5) Jørgen, f. 1893, gbr. på Helle, se nedenfor. De hadde dessuten to fosterbarn: Benny Johansen, f. 1892, og Eugenia Johansen, f. 1895. Helmer er g.m. Kristianne Nilsen. Jakob Klingan var sønn av Johan Pettersen Klingan, Hol, og Anne var datter av Hans Hansen, Myklevik.

Håkon Kongsjord er f. 1888 på Kongsjord i Valberg, sønn av gårdbruker Anton Jakobsen. Han ble i 1929 g.m. Elvine, f. 1898 på Biskopjord i Valberg, datter av Edron Biskopjord. De har ingen barn.

Magnus Høyen er f. 1913 i Buksnes, gift 1944 med Gunnlaug, f. 1923, på Justad, datter av vegarbeider Julius Johnsen, Justad, og hustru Charlotte. Deres barn er Åse Margrete og Tore Johan og Gunn Marit.

Arne Frantzen er f. 1920 på Helle, sønn av Ragnvald Frantzen, f. 1894 i Myklevik, og Elvilde, f. 1886 i Myklevik, se nedenfor. Arne Frantzen er g.m. Reidun, f. 1922 på Justad, datter av gårdbruker Aksel Kristensen, f. 1897, og Karen, f. 1903 på Stokmarknes, d. 1947 på Justad. Deres barn: Gunvor, Karen-Margrete og Rolf.

Aksel Isaksen var sønn av lærer og gårdbruker i Myklevik, Ole Jentoft Isaksen. Han var g.m. lærerinne Augusta, datter av Jens Christian Edisen, Reppe i Buksnes. De hadde pleiedatteren Bergljot, gift i Oslo.

Peter Olsen er sønn av Jon Olsen Øyen. Han ble i 1920 g.m. Inga Sigvarda, f. på Ballstad i 1898, datter av arbeider Albert Olsen og hustru Laura. Deres barn: 1) Lovise Marie, f. 1921, g.m. Karl Johan Tande, 2) Randi, f. 1928, g.m. Svein Olav Rygg, 3) Brit Laura, f. 1933, 4) Jon Hjalmar, f. 1935.

På Aagaard bor Alsing Klingan, f. 1892, sønn av Petter Klingan, Helle, f. 1859, d. 1945, og Amalie, f. 1857 i Kanger-uren, d. 1944. Alsing ble i 1927 g.m. Emilie Stenseter, f. 1896 i Grytten i Romsdal. De har to barn: 1) Hildur, f. 1928, 2) Liv Peggy, f. 1931, g.m. Severin Brox. (Når det gjelder Petter Klingans barn, viser vi til slektsoversikten for Myklevik).

Sverre Busch er f. 1921, sønn av maler og fisketilvirker Petter Busch, Svarholt, f. 1882 i Valberg, og Amalie, f. Jensen, f. 1883 på Steine. Sverre Busch er g.m. Alise Mathiassen, f. 1919 i Skjervøy. De har to barn: Ada og Petter-Mikal. Sverre Busch' oldemor var Anna Didrikke Matheson, g.m. Markus Busch, Skarsjøen i Buksnes. Anna Didrikke var igjen en kusine av Frantz Matheson, Ramsvik.

Johan Johnsen, Solbakken, er f. 1916 på Helle, sønn av fisker Kristen Johnsen, f. i Kjøpsvik i Tysfjord, d. på Narvik sykehus.

På Stranden bor lærer Torbjørn Lorentzen, sønn av Kornelius Lorentzen, f. 1899 på Helle, g.m. lærerinne Signe Wulff, f. 1905 i Bergsdalen i Hol, datter av telegrafbestyrer Fredrik Wulff og Ingeborg, f. Kristensen. Deres barn er: 1) Sigbjørn, f. 1927, ing., g.m. Hilde Wendt, 2) Inger, f. 1928, husstell-lærerinne, g.m. ing. Johan Friis, 3) Unn, f. 1929, lærerinne, g.m. Arne Skårild, 4) Terje, f. 1938, ug. postfunksj. i Oslo.

På Tabakken bor nå Jørgen Marius Hilbert Klingan. Han er sønn av Jakob Klingan, (se ovenfor), som ble født i Karijorden 1857, og d. på Helle 1929, og Anne, f. Hansen, f. i Myklevik 1860 og d. på Helle i 1932. Jørgen Klingan ble g.m. Astrid Hagen, f. i Træna i 1912. Jørgen d. 1953. Han og Astrid har hatt følgende barn: Jarl Arnulf, Randi Olivia, Ole Jørgen og Arnold Oskar.

Ferdinanda Sørensen er f. 1891 på Bakjord i Valberg, datter av Peder Israelsen, Kangeruren. Peder igjen var sønn av Israel Pedersen. Hun ble g.m. Ingvald Sørensen, f. 1879 på Kongsjord i Valberg, d. 1933. Deres barn: Åshild, f. 1920, d. 1941. 2) Johannes, f. 1915, g.m. Hallfrid Kaspersen, bor på Elvegård, Helle. 3) Harald, f. 1916, gift med Agnes Rørmark, bor på Finnset, Helle, de har to barn: Kirsti og Finn Inge. 4) Bjørnulf, f. 1918, g.m. Karen Larsen. 5) Leif, f. 1920, g.m. Marie Jakobsen. 6) Peder, f. 1922, g.m. Ruth Larsen. 7) Iver, f. 1927, g.m. Gudny Bjørnstad.

Elias Bertin Eliassen er f. 1882 i Valberg. Han ble i 1906 g.m. Mina Mathilde, f. Gudbrandsen, f. i Borge i 1886. Deres barn: 1) Lina, f. 1907, g.m. Halfdan Salomonsen, bor på Leknes, 2) Augustinus Analius, f. 1909, 3) Edel, f. 1911, g.m. Karl Kristoffersen, 4) Olaug Nikoline, f. 1913, g.m. Trygve Knutsen, Kvalnes, 5) Arne Berg, f. 1915, d. 1941, 6) Theodor Leonhard, f. 1917,, g.m. Agnes Nilsen, 7) Elbjørg Marie, f. 1920, g.m. Terje Hoie, Bø i Vesterålen, 8) Peder, f. 1922, 9) Albert, g.m. Elsa Welle, 10) Edvard, f. 1928.

Albert Robertsen er f. 1883, sønn av Rasmus Arnt Robertsen, Kolstrand i Myklevik. Han ble i 1921 g.m. Arnolda Petrine Arntzen, f. 1901 på Uttakleiv, datter av Arnt Abrahamsen. De har en datter, Petrine, f. 1922, g.m. Edvard Nilsen, Myklevik, 3 barn.

På Heimslett bor fiskekjøper og snekker Alfred Abrahamsen, f. 1909 i Buksnes, g.m. Hedvig Nilsen, f. 1912 i Borge. Deres barn er Herleif, Terje, Arild, Kåre og Ranveig.

Petter Sandrup Long er f. 1905, sønn av maskinmester Carl Magnus Long fra Sverige og Amalie Fredrikke, f. Jensen. Han er g.m. Ester Cornelie Sørgard, f. 1903 i Skjervøy. De har sønnen Kjell, f. 1937, g.m. Inger Liv Vian, f. 1935 på Leknes.

Ingeborg Olsen, Rostad, er f. 1903, datter av Kornelius Lorentzen, Stranden, og Thea Isaksen. Hun ble i 1925 g.m. Peder Olsen, f. 1897 i Valberg, sønn av Ole Olsen, Sørosen i Myklevik. Deres barn: Harald, f. 1925, Inger, f. 1928, sykesøster, g.m. lærer Kåre Høyen, 3 barn, Marit, f. 1943, lærerinne, g.m. lærer Eriksen, 1 barn.

Kjøpmann Leif Johan Grønbech, Fjellheim, er f. 1909 på Høynes i Borge, g.m. Ingeborg Karoline, f. 1906 på Svarholt, datter av Anders Hansen og Susanna, f. Hartvigsen. Deres barn er: Grethe, f. 1929, g.m. Bjørn Voktor, Stokmarknes, Elsa, f. 1932. Leif Grønbech har følgende søsken, som er gift i Buksnes og Hol: Jensine, f. 1911, g.m. Petter Pettersen, Svarholt, Anna, f. 1919, g.m. Nicolaus Salomonsen, Leknes, Kristian, f. 1926, g.m. Arna Olsen, Kangeruren, Bjørvin, f. 1930, g.m. Solveig Jakobsen, Justad.

På Helle bor også disponent Alf Johansen, f. 1911 på Holand i Buksnes, sønn av gbr. Johan Andorsen, Holand, og Ida Røbech. Alf Johansen ble i 1940 g.m. Signe, f. Sivertsen, f. 1911 på Unstad i Borge. Deres barn er: Herbjørn og May-Jorid.

Johannes Joakim Sørensen, forretningsfører, Elvegård, er sønn av ovennevnte Ingvald og Ferdinanda Sørensen. Han ble i 1948 g.m. Hallfrid Antonie Johanne, f. Kaspersen, f. 1922 på Reine. Deres barn er Sylvi, Johanne, Ingvald og Rita.

Ragnvald Frantzen, Solblikk, f. 1894 i Myklevik, sønn av Sevald Frantzen. Han ble i 1918 g.m. Elvilde, f. 1886 i Myklevik, datter av Jakob Klingan, Tabakken, Helle. Deres barn: 1) Arne, f. 1920, bor på Kjærmyr (se ovenfor), g.m. Reidun Kristensen, 2) Julius, f. 1921, g.m. Magna Edvardsen, 3) Randolf, f. 1926, g.m. Ruth Jakobsen, f. 1925 på Justad, datter av Ingvald Jakobsen. Randolf er montør og bor på Bjørklund på Helle. Han og Ruth har datteren Karen Marie, f. 1949.

Haakon Kongsjord er f. 1888 på Kongsjord i Valberg og g.m. Elvine, f. 1898 på Biskopjord i Valberg. Elvines mor var Elise, datter av husmann Peder Eriksen, Kråklien. Hun døde på Biskopjord i Valberg i 1945.