Kilde

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________

Buksnes

• GÅRDSNR. 9 Ballstad og GÅRDSNR.10 Ballstadøy
• GÅRDSNR. 20 Bolle
• GÅRDSNR. 16 Buksnes
• GÅRDSNR. 31 Bø
• GÅRDSNR. 37 Farstad
• GÅRDSNR. 23 Flæsa
• GÅRDSNR. 15 Gjerstad
• GÅRDSNR. 7 Græna Nordre og Søndre
• GÅRDSNR. 16 Dønvold
• GÅRDSNR. 2 Haug
• GÅRDSNR. 27 Haukland Nedre
• GÅRDSNR. 28 Haukland Øvre
• GÅRDSNR. 19 Himmelstein
• GÅRDSNR. 21 Holand
• GÅRDSNR. 3 Horn
• GÅRDSNR. 35 Kvervelås
• GÅRDSNR. 12 Kyllingdal
• GÅRDSNR. 18 Leknes
• GÅRDSNR. 1 Lilleeidet
• GÅRDSNR. 22 Offersøy
• GÅRDSNR. 38 Opdøl
• GÅRDSNR. 11 Reine
• GÅRDSNR. 30 Reppe
• GÅRDSNR. 32 Rise Lille
• GÅRDSNR. 33 Rise Store
• GÅRDSNR. 14 Skarsjøen
• GÅRDSNR. 13 Skotnes
• GÅRDSNR. 39 Skulbru
• GÅRDSNR. 17 Storeidet
• GÅRDSNR. 4 Sund
• GÅRDSNR. 29 Uttakleiv
• GÅRDSNR. 5 Vetting Nordre
• GÅRDSNR. 6 Vetting Søndre
• GÅRDSNR. 26 Vik
• GÅRDSNR. 36 Vold Nedre
• GÅRDSNR. 34 Vold Øvre
• GÅRDSNR. 24 Våje Indre
• GÅRDSNR. 25 Våje Ytre

Hol

• GÅRDSNR. 56 Apenes
• GÅRDSNR. 66 Berg
• GÅRDSNR. 63 Brandsholmen
• GÅRDSNR. 62 Bunes med Ure
• GARDSNR. 51 Finstad
• GÅRDSNR. 40 Fygle
• GÅRDSNR. 41 Hag Nedre & GÅRDSNR. 42 Hag Øvre
• GÅRDSNR. 51 Helle
• GÅRDSNR. 44 Herteigen
• GÅRDSNR. 68 Hol
• GÅRDSNR. 67 Holsdalen og Bergsdalen
• GÅRDSNR. 48 Justad
• GÅRDSNR. 49 Kangeruren
• GÅRDSNR. 46 Karijorden
• GÅRDSNR. 47 Kråklien
• GÅRDSNR. 58 Kylpesnes
• GÅRDSNR. 50 Myklevik
• GÅRDSNR. 64 Petvik
• GARDSNR. 65 Ramsvik
• GÅRDSNR. 60 Sennesvik Nedre
• GÅRDSNR. 59 Sennesvik Øvre
• GÅRDSNR. 61 Skaftnes
• GÅRDSNR. 45 Skifjord
• GÅRDSNR. 53 Stamsund
• GÅRDSNR. 54 Steine
• GÅRDSNR. 43 Storfjord
• GARDSNR. 52 Svarholt
• GÅRDSNR. 55 Æsøy _________________________________________________________________

GÅRDSNR. 35 KVERVELÅS

Gårdens navn

1610 ble gårdens navn skrevet Quernnlaas, senere Querffuelaas, Hueruelaas (1614), Huerelas (1725) og diverse andre variasjoner, som leder tanken på ordspråket, at kjært barn har mange navn. - Første ledd, skriver Rygh, er hvirfill, som kan bety krets, hvirvel, men også isse, fjelltopp; her må det vistnok tas i betydningen topp. På denne lille ås, hvorpå gården ligger, hever der seg nemlig en meget spiss knaus eller topp av meget begrenset omfang. Dertil må navnet formodentlig sikte. Den knausen (toppen) Rygh her sikter til er Åshammaren like ovenfor gården.

Beliggenhet

Høyt ligger Kvervelås gård, men likevel nokså skjult for veifarende folk. En må helt opp på Voldshaugene for å se gården, som ligger i sørheldingen av åsen og ganske lunt, hvorfor det her vokser og trives godt, selv mere ømtålelige bær og grønnsaker. Havnegangen er som for Voldsgårdene, og adkomsten til vei er nokså lang og besværlig, selv om en nå kan bile helt til gårds.

1610

Og her i Kvelvelåsen møter vi 1610 en håndverker, en smed ved navn Elling, som har punds leding og betaler 1½ daler i skatt.

1619

1619 har smeden fått som nabo en Ingebrett. Vi hører ikke mere om smeden, og Ingebrett blir borte for oss allerede før 1634, for da er Thord Olsen (eller Olufsen), formodentlig Oluf (eller Oles) sønn leilending på gården og er selvannen. Kongen møter vi nesten alle steder i bygda som eier og bygger, og han er ikke borte her i Kvervelås heller, og 1650 sees Thord Olsen å bruke 1½ våg, og 1661 bruker Oluf - den gamle eller en ny av samme navn? - 1 våg; men da her siden bare sees å være en halv vågslege jord, må nok disse tall tas med forbehold.

Generaljordeboken 1667

Generaljordeboken 1667 viser at kongen bygger og enken besitter, og det må være enken etter en Peder, for hennes tre sønner, Ole, 6 år, Hans, 4 år og Peder 3 år, har Pedersen som farsnavn, men samtidig nevnes også en Peder Olsen, som er 40 år og bruker ½ våg i Kvervelås. Det er i heletatt nokså rotet heroppe ved denne tid, iallfall for oss. Der er da også en husmann her ved navn Rasmus Mogensen. Foran nevnte Thord Olsen, kan være sønn av den ved denne tid på Store-Rise boende leilending Ole Thordsen. - Enken - etter Peder Olsen - sår nevnte år (1667) ½ td. bygg, har 3 kyr, 1 ungnaut, 3 geiter, 3 sauer og 1 hest. Gården har lite (litt) brenneved, men ingen herlighet til forbedring.

Og nå skifter det ofte med leilendinger i Kvelvelåsen. 1670 er det Jacob Tommesen som strever her oppe, 1690 er det Albert, 1695 Hans Andersen og år 1700 Abraham Hansen, formentlig Hans Andersens sønn. Alle bruger de en halv våg, d.v.s. den hele gård. Abraham Hansen er da 28 år gammel, og har hverken dreng eller husmann i sin tjeneste.

År 1720, da gården har fått løpenr. 161, ligger den øde. Abraham Hansen har pakket sine saker og er flyttet annet steds hen - uvisst av hvilken grunn.

En gang før 1730 kommer Hans Lauridsen og tar driften opp, men drar ganske snart sin vei igjen, for 1735 er turen kommet til Hans Larsen å prøve seg i Kvervelåsen. Og Hans Larsen ville kanskje gjort sitt beste her, men han er unnskyldt, for 1737 tar sotten ham og han dør; hans enke er Margrethe Andersdtr., og boets formue utgjør 12 rdl., 3 mk. og 4 sk., men når gjelden er trukket fra blir der igjen til arv bare 4 rdl., 2 mk. og 12 sk. Av kreaturer nevnes ved skiftet 1 halvmarkkvige, 1 rdl., 2 gimrer for tils. 4 rdl., 1 geit og 2 sauer for tils. 1 rdl., 1 mk. og 8 sk. - Jaja, så er det ikke mere om Hans.

Enken pakker og reiser, og 1740 prøver Ole Pedersen seg som leilending, men han er nok en flyktig kar, for ennå før 1745 er han forduftet, og så ligger gården igjen øde. noen år inntil Bjørn Danielsen tar fatt med spaden og trillebøra; men Bjørn og Ole er vel slik-slag som bønder, iallfall er hr. Danielsen allerede før 1755 strøket avsted nedover Voldshaugene, og vekk er han som ei fjær i vinden.

Men nå kommer der en stabilere kar til gårds, Anders Johansen heter han, og han og hans hustru, flere av husstanden nevnes ikke, strever med bygslen i Kvervelåsen helt frem til 1772, da jordmann, som han tituleres, Johannes Johansen, som synes være enkemann, tar fatt på gården. Men han er nok en flyktig herre, idet han allerede før 1775 er blitt avløst av Christoffer Johansen, som år 1775 deler gården med sin sønn Peder Christoffersen. Kvervelås har da fått matr.nr. 32. 1782 er Peder Christoffersen alene bruker, men han ble ingen gammel mann for 1785 meldes han som «avgaaet» (død) og gården ligger da atter øde, men bare for en kortere tid, idet Christen Zakariassen 1788 bygsler 1 pund og 12 mark, og denne Christen gjør seg - forhåpentlig - flid med gårdsarbeidet til han engang mellom 1800 og 1805 forsvinner i det store intet.

Jørgen Kristiansen, Kvervelås.

Folketellingen 1801

Om denne Christen Zakariassen forteller folketellingen 1801 at han er bonde og fisker og 56 år gml. Kona hans heter Elen Sophie Eliasdtr., og er 49 år gml. De har to barn,

1. Zakarias
2. Ellen

Og nå går gården inn i en lang ødeperiode. Vi kan følge den som ødeliggende fra 1805 til etter 1825.

Imidlertid var Sivert Christensen ikke langt unna da, for matrikkelen 1838 viser oss ham som bruker og bonde i Kvervelås, løpenr. 78 og med en skyld av 1 ort og 4 sk. Sivert Christensen antas å ha bygslet i Kvervelåsen ved slutten av 1820-årene. Sivert Christiansen Var gift med Maren Nilsdtr., men det har ikke lykkes oss å finne ut hvor disse folk er kommet fra, men «innfødte» buksnesværinger var de ganske sikkert. Heller ikke slektstradisjonen kan hjelpe oss til rette her.

Folketellingen 1865

Folketellingen 1865 viser oss Sivert Christiansens sønn Christian, f. 1828, som husfar, selveier og fisker. Hans hustru er Stina Joakimsdtr., Nedre Vold, f. 1827. Hennes sønn

• Edvard Villadsen (Lille-Rise) har hun da hos seg. og dessuten de i ekteskapet fødte barn

1. Jørgen
2. Mons
3. Albert
4. Sivert

Sivert Christiansen hadde barna

1. Christian
2. Nille
3. Leonora

23/11 1850 blir Nilla gift med Jakob Johnsen. Deres forlovere er Johannes Nilsen, Farstad og Anders Rasmussen, Vold. Jakob Jonsen var fra Borge, og da han var blitt gift i Kvervelås bygslet han halvparten av gården, men flyttet, da hans hustru, Nilla Sivertsdtr., var død, til Handberget i Borge.

Av Jakob Johnsen og Nillas barn kjenner vi

1. Johan Petter, døde ung.
2. Jørgine, gift i Handberget i Borge.
3. Simon, gift på Vendalsfjord i Borge.
4. Hans, reiste til Bergen hvor han utdannet seg til snekker, og er vistnok bosatt der - om han da lever.
5. Salomon, omkom som ugift mann i Vestfjorden en stormdag år 1901, da Albert Pettersen, Himmelstein «trillet» seg; også en sønn av Albert Pettersen omkom.

Ved folketellingen 1865 hadde Christian Sivertsen en besetning på 2 hester, 8 kyr og 16 sauer, samt 5 td. poteter i utsed; Jakob Johnsen nevnes da som husmann uten jord og fisker, så han bygslet vel først senere.

Forslag til fordeling av skatteskylden 1866

I forslag til fordeling av skatteskylden 1866 har Kvelvelås løpenr. 78, bruker er Christian Sivertsen. Eiendommen utgjør da antagelig 40 mål bakket Vold og myrer, men der er mere jord skikket til oppdyrking. Utsed 5 td. poteter, som dog bare gir 3 fold. Avlingen er 60 lass høy og der fôres 5 kyr, 12 sauer og 2 hester. Havnegangen betegnes som mindre bekvem, myr og lyngmark, men dog tilstrekkelig. Ingen ved, men torv til behovet, og som fôrsurrogater brukes litt bjørkeris. Gården ansees som tungbrukt, dog ikke frostlendt, men ligger langt fra «søen», og er mindre bra oppdyrket. Gammel skyld 1 ort og 4 sk., forslag til ny skyld 3 ort og 6 sk. - Når det her sies at gården bare brukte bjørkeris som tilskudd til høyet, så er nok dette ikke i overensstemmelse med faktum, som er at mannfolkene i Kvervelås mer enn en gang var både i tang- og i tarefjæra, ja en kunne møte dem helt ute ved Viktenøra i Flakstad.

Folketellingen 1875

1875 har Christian Sivertsen som losjerende i sitt hus Anna Andersdtr., søster av Peder Wessel Andersen, Vold, f. 1828; hun er da enke og ernærer seg ved å spinne og strikke, og sammen med seg har hun sin datter

1. Hilda Antonsdtr., f. 1867 i Borge.

Christian Sivertsen er da selveier, og har som besetning 1 hest, 5 kyr, 2 kalver, 10 sauer; utsed 3 td. poteter.

Jakob Johnsen, hans svigerbror, er da forpakter av den halve gård; men det må være den minst verdifulle, for han har, enda iallfall, bare 1 føll, 2 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 2 td. poteter i utsed.

1886 har løpenr. 78, Kvervelås, Christian Sivertsen og Jakob Johnsen, en skyld av 1 mk. og 60 øre.

Br.nr. 1, Kvervelås: Kongelig skjøte til Sivert Christiansen, tingl. 1836.

• Skjøte fra Sivert Christiansens arvinger til Christian Sivertsen, tingl. 1865.
• Skjøte fra Christian Sivertsens enke Stine Joakimsdtr., til Sivert Christiansen, tingl. 1905,
• Skjøte fra Sivert Christiansen til sønnen Peder Christiansen, tingl. 1937.

Br.nr. 2, Steinbakken, utskilt fra br.nr. 1 i 1905:

• Skjøte til Jørgen Marner Christiansen, tingl. 1905.
• Skjøte fra Jørgen M. Christensen til Hilmar Arctander, tingl. 1933.
• Skjøte fra Hilmar Arctanders enke Jakobine Jakobsdtr. Arctander til Magnus Nilsen, tingl. 1940.

Christian Sivertsens barn er:

1. Mons, døde ung og ugift.
2. Jørgen Christiansen, d. 1941, g.m. Malene Olsdtr., Nedre Vold, d. 1926, datter av Ole Joakimsen. Barn :
   1. Kildal, døde ung og ugift.
   2. Martin, døde ung
   3. Kalle, døde ung
   4. Martin,døde ung Ingen av deres barn fikk således lang levetid.
3. Albert Christiansen, g.m. Kirsten Korneliusdtr., Skulbru, kjøpmann på Skulbru.
4. Ellen, døde ung.
5. Sivert, døde som barn.
6. Sivert Christiansen, g.m. Hansine Danielsdtr., datter av Danielsen, som en tid bodde i Vågan (Våje) og senere på Fygle. Barn:
   1. Emil, døde ung.
   2. Bjarne Kristiansen, g.m. Hildur Martinsdtr., Risevollan, gbr. på Øvrevold.
   3. Karsten, g.m. 1) Selma fra Vetting, 2) Ovalda, den første hustrus søster, nå bosatt i Vardø.
   4. Dagny, døde ung.
   5. Peder Kristiansen, g.m. Inger Amandusdtr., Fygle.
   6. Signe, g.m. 1) Peder Johnsen, Opdøl, 2) m. Einar Nilsen, Skulbru, bosatt på Kirkenes.
   7. Karoline, ugift, bor hjemme.
   8. Emilie, (Mimi) g.m. Henry Lockert, Vårvik i Hadsel.
   9. Dagny, ugift, sydame i Oslo.

Jørgen og Sivert Christiansen overtok hver sin part av Kvervelås.

Peder Kristiansen (nr. 5) er bosatt på Opdøl.

Sivert Christiansens gård, som utgjør de ⅔ av Kvervelås, eies nå av Hans Olsen d.y. fra Fygle, g.m. Emilie fra Vestlandet.

Jørgen Christiansens part ble, som vi av skjøtene har sett, overtatt av Hilmar Arctander, sønn av Jacob Arctander, Reine, g.m. Jakobine Jacobsdtr., (datter av Jakob Steffensen, lang tidbosatt på Bolle). Deres sønn Jacob Arctander er sjåfør og bosatt på Vold, g.m. Tordis Ingvaldsdtr. fra Borge.

Nå eies denne gårdpart av Magnus Nilsen, sønn av Albert Nilsen fra Kabelvåg (Lenvik) og h. Marie Iversdtr., Offersøy, g.m. Lisa Larsdtr., Opdøl, datter av Lars Abrahamsen. De har fire mindreårige barn.

Noe kvernbruk hører vi ikke om av «krønikene» heroppe i Kvervelåsen, men Sivert Christiansen d.e. var ikke lenge om å bygge seg kvern oppe i Voldselva, og steinene malte godt både brød- og grautmjøl. Disse velbrukte møllesteiner ligger ennå til ettersyn i Kvervelåsen, men nå er det nok mange, mange år siden de dreiet rundt og var til nytte i verden og i Kvervelås.

Sivert Christiansen d.y. og hans hustru er nå midlertidig flyttet til Skulbru, men de har fremdeles sitt kår i Kvervelås, hvor nå ingen av den gamle Siverts etterkommere bor. Slik er slekters gang.