Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Sennesvik Nedre, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Arntsen, Beyer, Carlsdatter, Dahl and 16 others
view all

Profiles

Kilde

Buksnes

Hol

GÅRDSNR. 60 SENNESVIK NEDRE

1667

På Sennesvik nedre treffer vi i året 1667, — det året den første store matrikkel her til lands kom, — den tidligere nevnte Peder Jørgennsen. Gården er på 2 våger, og velb. Daniel Bild Knudsens arvinger eier. Peder sår 4 tønner korn, har 10 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter og 1 hest. «Haffuer ingen brendeved eller anden herlighed til forbedring (av landskylden), dog en liden bechequern», står det skrevet i en liten bemerkning. Den kvernen som nevnes her, må senere ha forfalt, for der nevnes ikke kvern igjen i Sennesvik før omkring 1800.

1672

Peder Jørgennsen er borte for godt fra Sennesvik nedre noen få år etter 1667. I 1672 har lensmann Bjørn Michelsen, Ramsvik, denne gård, som han bruker og «bygger» eller eier selv. Bjørn Michelsen døde i 1681, og hans enke, Anne eller Annichen Baltzersdatter, giftet seg kort etter opp igjen med skipper Hans Olsen fra Vågan. Han var også bondelensmann i Buksnes og Hol.

Hans Olsen overtok da både Ramsvik og Sennesvik nedre. Den siste gård er han eier av, likesom Bjørn Michelsen. Hans Olsen døde mellom 1701 og 1713, men alt i 1699 bruktes og eiddes Sennesvik nedre av Niels Jacobsen, Steine. Og på sin første gård, Steine, bodde Niels Jacobsen til omkring 1713, da flyttet han til Sennesvik nedre. Niels Jacobsen eidde hele Sennesvik nedre alene til omkring 1716. Da solgte han halvdelen av gården til Niels Bjørnsen, Sennes­vik øvre, og Bjørn Ursin, slik at Niels Bjørnsen fikk 1 pund og Bjørn Ursin 2 pund. Men Niels Jacobsen fortsatte med å være alene om å bruke gården.

1720

I 1720 har Sennesvik nedre fått matrikkelnr. 149. I ma­trikkelen 1723 opplyses det at Niels Nielsen er oppsitter på gården. Han kom visstnok flyttende hit fra Skaftnes (se der). Hans Nielsen er sikkert sønn av Niels Jacobsen. I følge ma­trikkelen er der ingen skog og ingen seter på gården. Ingen kverner, men beleilighet til fiskeriet. Gården har god solgang og er lettvunnen til høyavling, og temmelig god til kornvekst. Kan så 2 tønner 4 skp., og hvileland til 1 tønne. Avling 5 tønner 5 skp. 1 hest, 13 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer og 12 geiter. Skyld 2 våger.

1730

I 1730 er gården delt i to, idet Hans Nielsen har delt med Peder Israelsen, slik at Hans Nielsen bruker 1 våg 1 pund og Peder Israelsen 2 pund. Siste gang Hans Nielsen og Peder Israelsen sees å sitte sammen på gården er i 1750. I 1755 er Sennesvik nedre delt i tre, og de tre oppsittere, som hver bruker 2 pund, er

I 1760 finner vi Niels Pedersen på Peder Israelsens gård. I mars 1763 dør Niels Pedersen, og hans enke Maren Pedersdatter føres opp som bruker av gården. Men det varer bare noen få år. I 1770 gifter hun seg med Abraham Pedersen han overtar gården. Da er også Israel Hansen borte, og i hans sted er kommet Povel Anderssen.

Manntallet 1762

Manntallet 1762 forteller oss hvem som bor i Sennesvik nedre dette år.

Det er Israel Hansen og hustru og sønnen

  1. Hans De har tjenestejentene Anne Persdatter og Rebekka Jacobsdatter.

Og så er det Svend Israelsen og hustru. De har ingen barn, men tjenestefolkene Lars Simonsen, Jacob Nielsen, Doret Andersdatter, Maria Henriksdatter og Anna Mogensdatter.

Og så er det Niels Persen (Pedersen) og hustru. De har ingen barn.

Bare to år senere, i 1764, døde Israel Hansens sønn Hans.

Ekstraskattemanntall 1770

Et ekstraskattemanntall fra 1770 forteller at der er tre inderster på Sennesvik nedre:

  • Anders Andersen
  • Amund Arentsen
  • Hans Israelsen; den siste er krøpling.

Den 28. juli 1770 utsteder sorenskriver Bull skjøter på 2 pund av Sennesvik nedre til de tre oppsittere:

  • Svend Israel­sen
  • Povel Anderssen
  • Abraham Pedersen. Skjøtene ble tinglest den 17. juni 1771.

Rangskatten 1777

Rangskatten fra 1777 bringer ingen nye opplysninger om Sennesvik nedre, unntatt at her nevnes en husmann ved navn Jacob Nielsen. Svend Israelsen har tre sønner hjemme på gården. To av disse kjenner vi navnene på. De het

  1. Hans
  2. Benjamin

De to oppsittere og selveiere, Abraham og Svend, blir værende mange år ennå på sine eiendommer. Men Povel Anderssen blir borte en gang mellom 1775 og 1780. Sistnevnte år finner vi en Jacob Jacobsen på hans gård.

Matrikkelen 1780

I matrikkelen 1780 har Sennesvik nedre fått nr. 20, og gården er altså fremdeles delt i tre.

1785

I 1785, den 25. oktober, er der panteobligasjon til Mogens Jentoft, Ramsvik, i Svend Israelsens gård «for skyldigværende 192 riksdaler 2 mark 9 skilling, imot første prioritets rett i hans eiende og påboende gård Sennesvik, med odelsrett, skyldende 2 pd. fisks landskyld og for det øvrige løsøre av hvad nevnes kan». I 1786, den 1. desember, er der så skjøte fra Abraham Pedersen til Mogens Jentoft, Ramsvik, på hans gård i Sennesvik nedre for 50 riksdaler. Men Abraham blir fortsatt boende på gården og bruker denne. Den 21. mai 1795 selger så Svend Israelsen sine 2 pd. i Sennesvik nedre til Frantz Christian Matheson, Ramsvik, Mogens Jentofts etter­følger som eier av denne gård, for 80 riksdaler. I 1795 er der skifte etter Abraham Pedersen, så han er da død ved denne tid. Jacob Jacobsen døde også ved denne tid, eller tre år tidligere, i 1792.

Matrikkelen 1795

Av matrikkelen 1795 sees at Sennesvik nedre er delt i fire bruk:

  • Abraham Pedersen (døde dette år) bruker 2 pd.
  • Hans Povelsen, sikkert sønn av Povel Anderssen, bruker 2 pd, og
  • Svend Israelsen har delt sin gård med sønnen Hans Svendsen, slik at de brukte 1 pd. hver. Eier i 1795 er Frantz Matheson, Ramsvik. Han ble gift med enken etter Mogens Jentoft, og kom således i besittelse av alle Jentofts eiendommer, således også det denne eidde i Sennesvik nedre.

1802

I 1802 er Sennesvik nedre atter delt i tre. Hans Svendsen og Hans Povelsen var da begge døde. Hans Povelsens enke bruker nå 2 pund, og Christoffer Christoffersen og Hans Christensen bruker 2 pund hver. Mellom 1802 og 1805 dør Hans Christensen, og enken føres opp i matrikkelen som bruker av gården.

En forordning fra 1802 om avgift av jordbruket gir føl­gende meddelelse om Sennesvik nedre: Skyld 2 våger. Brukere er

  • Christoffer Christoffersen,
  • Hans Povelsens (Paulsens) enke
  • Hans Christensen Hver av disse bruker 2 pund, og den ansatte verdi pr. bruk er 60 riksdaler. Gården har godt akerland og god solgang. 12 kyr fødes, men her er dårlig «boehave» eller bumark, ingen skog, dårlig torvskjær, et lite kvernbruk til gårdens drift. Kort sjøvei.

Folketellingen 1801

I folketellingsåret 1801 er det bra folksomt i Sennesvik nedre. 29 mennesker med store og små bor her. Og vi kan nevne noen navn.

Det er nå først Christoffer Christoffersen med sin hustru Andrine og sine to barn,

  1. Christopher
  2. Malena Han har to tjenestepiker: Ane Jacobsdatter og Ane Andersdatter.

Så er det inderst Hans Christophersen og hustru Randi Henriksdatter. Hans er sengeliggende og lever av andres barmhjertighet.

Så er det kårmann Svend Israelsen. Han er nå 90 år, og hans hustru, Ane, er 70.

Og så er det enken Marsjrete Iversdatter og hennes to stesønner, Hans og Israel Hansen, og sønnen

  1. Svend Svendsen.

Murmester og snekker Nils Hansen losjerer hos henne.

Også Maren Andersdatter er enke. Hun har datteren

  1. Elisabet Malena Helt

Og så er her to inderster: Sivert Siversten, 40 år, g.m. Olava Anders­datter, 36 år, og Ole Larsen, 58 år, g.m. Lisbet Eliasdatter, 70 år. Sivert har dessuten

  1. Sophie, 4 år

Ole har datteren

  1. Elén, 24 år.

1814

I 1814 er det bare Christoffer Christoffersen som er tilbake av alle de brukere som var i Sennesvik nedre i 1802. Når de øvrige to falt fra, er det ikke mulig å fastslå, i hvert fall ikke med de kilder vi har til vår rådighet. I stedet for Hans Povelsens enke og Hans Christensens enke treffer vi nå Peder Falch og Elling Rist. De tre brukere bruker 2 pund hver. Ved denne tid må sannsynligvis Christoffer Christoffersen være død, for i 1815 bygsler eieren av gården, Frantz Matheson, Christoffer Christoffersens 2 pund av gården Sennesvik nedre til Jacob Johannesen.

Da Elling Rist døde 19 april 1830, satt hans enke med gården i noen år. Hun er i Sennesvik nedre ennå i 1838 og bruker da Østerparten, som har fått ny skyld 1 daler 2 ort 20 skilling. Det er sønnen, Arent Olai Rist Ellingsen, som samme år bruker Sør-Raen, av skyld 1 daler 2 ort 9 skilling. Arent Rist Ellingsen hadde eiendommen i flere år, men så reiste han til Amerika, hvor han vervet seg i borgerkrigen og ble drept. Enken, Kristine Larsdatter, satt nå med eien­dommen som bygsel i noen år, og det var sikkert tanken at sønnen, Nils Rist, skulle overta eiendommen. Men han satte livet til på sjøen. Og da de også var kommet i skyld til Schøning i Stamsund, klarte hun ikke lenger å streve med eien­dommen og lot den gå fra seg.

I 1862 skjøter Jørgen Jentoft denne eiendom til Nils Johan Nilsen, Kråklien. Ved siden av gårdsbruket drev Nils Johan snekkerarbeid. Han var en flink snekker, skriver Lauvdal, og arbeidet diverse møbler. Han drev også med kornavl. Over hans eiendom går en liten elv, og nede ved sjøen var der et lite fossefall i elven. Der sto to møller som elven drog. Den ene fulgte med da Nils fikk eiendommen. Den andre tilhørte madam Dahl. Den kjøpte Nils, så han hadde to møller, og det korn han avlet, malte han der. Nils Johan Nilsen og hustru Karen hadde mange barn. Blant disse var datteren

  1. Katrine. Hun ble g.m. Edvard Tetlie, og da delte Nils Johan eiendommen i to deler. Edvard Tetlie fikk da den ene halvdel, og Nils Johan Nilsen beholdt selv den andre halvdel. Edvard døde i 1943, og sønnen Nils Tetlie har overtatt gårdsbruket etter faren. Nils Johan Nilsen hadde også sønnen Kristian. Det var meningen at Kristian skulle overta eiendommen etter faren, Nils Johan, men da han var ugift og hadde vanskelig for å skaffe arbeidshjelp, lot han Sverre Tetlie, sønn til Edvard Tetlie, få kjøpe eiendommen. Kristian betinget seg da at han skulle få bo der og ha fritt opphold mot at han arbeidet på gården sammen med Sverre. Kristian døde på Gravdal sykehus av et mavetilfelle, og Sverre fikk eiendommen alene.

Matrikkelen for 1838

For oversiktens skyld skal vi her ta for oss matrikkelen for 1838:

Gården er her delt i fire, og oppsitter er på

  • Sør-Raen Arent Ellingsen, skyld 1 daler 2 ort 9 skilling.
  • På Nord-Raen treffer vi Peder Falch, skyld 3 ort 16 skilling.
  • På Nord-Raen treffer vi også Jacob Svendsen, skyld 3 ort 16 skilling.
  • På Østerparten treffer vi Elling Rists enke, skyld 1 daler 2 ort 20 skilling.

Vi har ovenfor skrevet om Sør-Raen og denne gårds historie.

Vi skal nå ta for oss den neste gård, som i matrikkelen 1838 heter Nord-Raen. I følge matrikkelen er den delt i to bruk, det ene har Peder Falch, og det andre Jacob Svendsen.

Om Peder Falch vet vi svært lite. Hans far, Nils Berntsen Falch, var fra Helgeland. I 1839 er der skjøte til Lorentz Jacobsen på Peder Falchs eiendom.

Jacob Svendsens part var visstnok først bygslet av hans far, Svend. Det fortelles at han ikke var helt ærlig, og måtte av den grunn forlate eiendommen, som da ble overtatt av hans sønn, Jacob Svendsen. Han hadde eiendommen i noen år, men gikk så fra den. Det ser av kildene ut som. om eiendommen da gikk over til en Samuel Andersen el­ler Andreasen.Vi kan i hvert fall finne et kårbrev til Jacob Svendsen og hustru fra Samuel Andersen, datert og tinglest 16. juni 1858. Men i 1859 dør både Samuel og hustru Guren Abrahamsdtr., 38 og 30 år, og alt samme år er der auksjonsskjøte til Lorentz Jacobsen på denne gård. Og dermed var hele gården i Lorentz Jacobsens besittelse. Om Jacob Svendsen vet vi ellers å berette, at hams to sønner omkom, utenfor Ureberget en uværsdag da de var dratt ut på sjøen for å trekke line.

Om Lorentz Jacobsen vet vi langt mer enn om Jacob Svendsen. Hans slekt var fra Namdalen, og Lorentz kom til Lofoten i sine unge år. Det var det gode fisket i Vestfjorden som hadde slik dragende makt på ungdommen, skriver Lauvdal. Og Lorentz Jacobsen fulgte strømmen. Han kjøpte så eiendommen i Sennesvik nedre og dyrket denne godt opp. Et stykke opp for husene var der en liten bekk. Der bygde Lorentz seg en mølle. Bekken demmet han opp, og når det var høst- og vårflom, drog vannet kvernen, så han fikk malt kornet som han dyrket. Han hadde en datter som ble g.m. Hans Pedersen, Skaftnes.

Da Lorentz Jacobsen døde i 1878, skulle arvingene dele hans formue mellom seg. Hans Pedersen, Skaftnes, fordret da Lorentz' jordeiendom på sin hustrus vegne. Dette ble imidlertid for mye arv på hans part, og der ble en del meningsforskjell mellom arvingene om dette. Det endte dog med at Hans Pedersen beholdt eiendommen for et rimelig beløp, som Hans Pedersen skulle utrede til fordeling mellom arvingene. Da Hans Pedersen imidlertid hadde sin gård i Skaftnes, solgte han sin nyervervede eiendom i Sennesvik nedre med en halvdel til Rikard Jensen, og med en fjerdedel hver til Karl Jensen og Rasmus Jensen. Skjøtene er tinglest 1881. Rikard betalte kr. 1 900 for sin part, og Karl og Rasmus Jensen betalte kr. 950 hver. Så vidt man har hørt, skriver Lauvdal, var det Lorentz Jacobsens ønske at hans eiendom skulle selges til slektningene. Men dette ønske ble således ikke etterkommet. Lorentz Jacob­sens eiendom skulle nå deles i tre, og allerede samme år Lorentz Jacobsen døde, ble delings- og skylddelingsforretning avholdt. De forskjellige parters grenser ble da fastsatt, og Hans Pedersen fikk da utvalgt til seg et lite torvmyrstykke oppe under Einangen.

Vi har nå gått gjennom historien til tre av gårdene i matrikkelen fra 1838.

Den fjerde gården var Østerparten, tilhørende Elling Rists enke. I 1844 er der bygselbrev fra J. Iversen til Johan (John) Christian Johnsen på denne gård. Hvorledes denne J. Iversen er kommet i besittelse av gården, vet vi ikke.

I 1847 er der obligasjon fra Iver K. Iversen til Jørgen B. Jentoft, Ramsvik, for 20 spdlr. Gården ble senere kjøpt av Jørgen B. Jentoft på auksjon.

I 1863 er der skjøte på eiendommen fra Jørgen B. Jentoft til Rasmus Jensen for 360 spdlr.
Ved delingsforretningen i 1878 fikk Rasmus Jensen også kjøpt en fjerdedel av Lorentz Jacobsens eiendom. Rasmus Jensen ble således eier av den største eiendommen i Sennesvik nedre. Han drev i flere år gårdsbruk og fiskeri, og på sine gamle dager drev han også litt landhandel.

Her skal vi foreløpig gjøre en stans i vår beretning om gårdens skiftende eiere gjennom tiden, og slå opp i noen folketellinger og matrikler og se hva de har å meddele oss vitebegjærlige lesere. Og vi starter da med noen lister over folketallet i «Hol Annex» i tiden 1825—1855.

1825

Først en liste fra 1825. Tilsammen bor det 20 mennesker i Sennesvik nedre dette år. Av disse er to leilendinger, tre fiskere og sju tjenestefolk.

1835

I 1835 er folketallet 38, derav 2 selveiere, 2 leilendinger, 1 husmann med jord, 2 håndverkere, 11 fiskere, 2 daglønnere eller jordløse husmenn og 4 tjenestefolk og 1 fattig.

I 1845 er folketallet 42, og i 1855 48. Med det samme tar vi med en liste over utsæd og kreaturhold i Hol sogn fra 1845. Tallene er her for Sennesvik nedre: utsæd 4 ½ tønne bygg, 9 tønner poteter.
Kreaturhold 4 hester, 20 storfe, 60 sauer, 4 svin.

I 1866 får vi mere fyldige opplysninger om de tre gårder i Sennesvik nedre:

Arent Ellingsens enke, skyld 1 daler 2 ort 9 skilling. Antagelig 60 mål myr og god sandjord. Utslåtter eller fjellslåtter uten betydning. Gården har udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Utsæd 9 tønner poteter og 1 ½ tønne bygg. Avling 6 fold poteter, 4 à 5 fold bygg og 60 lass høy. 1 hest, 8 storfe, 14 småfe. Gårdens havnegang er bekvem fjellmark, men mindre tilstrekkelig. Ingen ved, men torvland til behovet. Lettbrukt.

Lorentz Jacobsens bruk har en skyld av 1 daler 2 ort 8 skilling. Gårdens åker og dyrkede eng er av samme størrelse som den foran nevnte gård. Utsæd 12 tønner poteter, 1 ½ tønne bygg. Avling den samme som foran nevnte gårds, Kreaturholdet er også det samme.

Johan Johnsens bruk har en skyld av 1 daler 2 ort 20 skilling. Samme størrelse som de to foran nevnte gårder. Utsæd 8 tønner poteter, 1 ½ tønne bygg. Avling den samme som de to foran nevnte gårders avling. 1 hest, 7 kyr, 16 småfe. Gården er mindre enn alminnelig godt oppdyrket.

Og i samme farten tar vi med matriklene for 1891 (av­fattet i følge kgl. res. 1886) og 1907.

Matrikkelen 1891

Bruksnr. 1, Sør-Raen Nils Johan Nilsen, urevidert matrikkelskyld 1 daler 2 ort 9 skilling, revidert skyld mark 3,65.

Bruksnr. 2, Nord-Raen Rikard Jensen, urevidert skyld 3 ort 16 skilling, revidert skyld mark 1,82.

Bruksnr. 3, Nord-Raen Karl Jensen, urevidert skyld 1 ort 20 skilling, revidert skyld mark 0,91.

Bruksnr. 4, Nord-Raen Rasmus Jensen, urevidert skyld 1 ort 20 skilling, revidert skyld mark 0,91.

Bruksnr. 5. Østerparten Rasmus Jensen, urevidert skyld 1 daler 2 ort 20 skilling, revidert skyld mark 3,65.

Matrikkelen 1907

Denne er ganske lik matrikkelen fra 1891, bare med den forskjell at her er kommet nye eiere av gårdene.

Bruksnr. 1 Nils Johan Nilsen er på bruksnr. 1 som før.

Bruksnr. 2 Rikard Jensens enke.

Bruksnr. 3 Benjamin Nilsen

Bruksnr. 4 Joakim Rasmussen og Markus Sivertsen.

Bruksnr. 5, Austerparten. Joakim Rasmussen og Markus Sivertsen.

Folketellingen 1865

Men her er jo andre mennesker som lever i Sennesvik nedre enn bare gårdeierne og deres familier.
Og slik var det nok i eldre tider også. I 1865, så forteller folketellingen dette år oss, var der i alt 38 mennesker som hadde sitt utkomme i Sennesvik nedre.

Vi nevner noen navn:
Det er nå enken etter Arent Ellingsen, Kristine Larsdatter, og hennes to døtre,

  1. Elen. Hun er ugift og har datteren
    1. Marie Lynumsdatter, 1 år.
  2. Johanne

Fisker Andreas Pedersen og fattiglemmet Hanna Hansdatter losjerer hos Kristine.

I huset hos Kristine bor videre inderst, skomaker og fisker Peter Rasmussen, 33 år, f. i Alstahaug, og hans kone Kirsten Arentsdatter, 28 år. Hun er nok en datter av Kristine og Arent Ellingsen.

Peter og Kirsten har barnene

  1. Christen 9år
  2. Elen 2 år

Hos Lorentz Jacobsen, Nord-Raen, bor hans fosterdatter, Elen Samuelsdtr., senere g.m. Kristian Johansen, Petvik, og inderst, fisker og enkemann Henrik Amundsen, 58 år, f. i Gildeskål, og hans barn

  1. Lorentz
  2. Sofie
  3. Ingeborg
  4. Anton

Jacob Svend­sen, tidligere bruker av gården, er nå føderådsmann og 65 år. Hans kone, Bolethe Nilsdatter, er 60 år.
Hos dem losjerer fattiglem Karen Hansdatter, 51 år, f. i Hamarøy.

Ved Sennesviksjøen bor husmann uten jord og fisker Ole Jørgensen, 46 år, f. i Alstahaug, g.m. Christense Johannesdatter, f. i Buksnes, 56 år, og deres sønn

  1. Johan, 12 år

På Østerparten bor gårdbruker og bygselmann John Christian Johnsen. Hans navn skrives John Christiansen, men det kan ikke være noen annen enn John Christian Johnsen. Han er nå enkemann og 60 år. Han oppgis å være f. i Stamnes. Hans sønn

  1. Edvard er 15 år

Folketellingen 1875

I 1875, ved folketellingen dette år, er folketallet i Sennes­vik nedre 61. Utenom gårdbrukerne og selveierne

  • Nils Johan Nilsen
  • Lorentz Jacobsen
  • Rasmus Jensen og deres familier, som vi skal nevne i slektsoversikten til slutt, er det mange andre som holder til i Sennesvik nedre i folketellingsåret.

På Sør-Raen, på et sted som i folketellingen kalles Grav, bor husmann og fisker Arnt Petersen Grav, f. 1821 i Ytterøy, og hans kone Ingeborg Nøst, f. 1819 i Ytterøy. De har barna

  1. Peder (Per)
  2. Edvard
  3. John 
  4. Gunelia

Gunelia, som er f. i 1848, har to barn:

  1. Ole
  2. Lorentine Johansen (Se ellers om Grav-slekten under Skaftnes).

På et sted på Nord-Raen som kalles Stabburet, bor arbeider og fisker Leonhard Hansen og hans kone Henrikke Jensdatter, begge f. i Hol. De har barnene

  1. Hansine
  2. Andreas
  3. Mikal

Her bor også inderst og fisker Jacob Olsen, f. 1840, og hans kone, Erikka Karlsdatter, f. 1844, og deres barn

  1. Peder
  2. Johan
  3. Marta
  4. Karl

Og til slutt treffer vi her fisker Peder Kavesen, f. 1816, og hans kone, Hanna Hansdatter, f. 1822, og deres datter Maren.

Ellers bor her flere losjerende på gårdene både til Nils Johan og Lorentz Jacobsen og Rasmus Jensen. Men da disse snart reiser herfra igjen, skal vi ikke navngi dem her. Gårdens samlede besetning i 1875 var 5 hester, 1 okse, 23 melkekyr, 5 ungnaut, 70 sauer, 4 geiter og 7 svin. Gårdens utsæd var 34 tønner poteter og 5 tønner bygg.

Folketellingen 1891

Ved folketellingen i 1891 er det blitt enda mere folksomt i Sennesvik nedre.

Utenom gårdbrukerne og selveierne, hvis familier vi har lovet å ta senere, er det følgende mennesker vi treffer her dette år: husmann med jord, Edvard Grav, sønn av husmann Arnt Petersen Grav. Han er f. 1855 i Ytterøy og g.m. Henriette Jakobsdatter, f. i Vågan 1854. Hos dem losjerer Edvards søster Guneliaƒ, som nå er enke. Hun arbeider som vaskekone. Her losjerer også enken Nille Enoksdatter, f. i Borge omkring 1800. Hun underholdes av fattig­vesenet.

Men her er en husmann til, og det er Hans Fredriksen, f. 1856 i Folda, g.m. Lovise Lukasdatter, f. 1848 i Buksnes herred. De har mange barn:

  1. Sofie
  2. Alfred
  3. Josefine
  4. Bertin
  5. Olaf

Og så er her mange inderster og strandsittere: Jens Klopstad, f. 1830 i Førde, og hans hustru, Fredrikke Løkke Hansdatter, f. 1838 i Buksnes herred. De har datteren

  1. Nikoline Matilde og sønnesønnen Konrad Nilsen hjemme hos seg.

Oluf Johannesen, f. 1842 i Levanger, og hustru Marta Andreasdatter, f. 1852 i Bodø. De har barnene

  1. Julie
  2. Berntine
  3. Olaf og stedatteren Hanna Hansdatter.

John Kristian Grav, sønn av Arnt Petersen Grav, f. 1856 i Ytterøy, og hustru Anna Jensdatter, f. 1863 i Folda. De har tre barn,

  1. Petter
  2. Olvar
  3. Inga

John Gravs mor, Ingeborg, er nå enke og bor hos sønnen.

Jakob Thomassen er inderst og snekker, f. 1826 i Beitstad i Nord-Trøndelag, g.m. Agate Andersdatter, f. 1860 i Sund prestegj. (Se mere om Jakob under Skaftnes). Deres barn er:

  • Lauritz
  • Ragna

Ole Martin Pedersen, f. 1847 i Målselv, og hustru Dorthea Lukasdatter, f. 1858 i Buksnes prgj. De har mange barn:

  • Lise
  • Peder
  • Hilda
  • Berntine
  • Konrad

Inderst Kristoffer Henriksen og hustru Anne Oline Mo, f. 1853 i Bodø, og deres stedatter, Henriette Johannesdatter, bor hos Rasmus Jensen.

Ole Matias Sivertsen, f. 1864 i Romsdal, og hustru Rasmine Iversdatter, f. 1869 i Davik, og deres sønn

  1. Tomas

De sistnevnte bor visstnok hos Rikard Jensen.

Hos Nils Johan Nilsen bor inderst og fisker Edvard Tetlie, g.m. Katrine. De har datteren

  1. Anna

//media.geni.com/p13/53/a6/9c/53/53444839edbf1906/edvard_tetlie_large.jpg?hash=571ecded2eca23b1bda352100684af9e86b0b8307395ca06b5ff6ade1c2c60d1.1716447599

Edvard Tetlie

Vi vender nå tilbake til å fortelle om eierne av Nord-Raen. Her husker vi at etter Lorentz Jacobsens død i 1878, ble gården solgt til Rikard, Karl og Rasmus Jensen. Rikard Jensen og hustru Anne hadde sin eiendom i mange år. Rikard dyrket opp en hel del av eiendommen, så han hadde til slutt omtrent dobbelt så mange kreaturer som tidligere. Rikard døde under en operasjon på Gravdal sykehus, og sønnene Ingvald og Samson overtok da gården og delte den mellom seg.

Samson fikk da Elvebakk.
Ingvald hadde sin gård i mange år. Ved siden av gårdsdriften har hans ervervskilder vært høyst forskjellige. Det kan således nevnes at han har hatt sølvrevfarm. Videre har han drevet med kreaturhandel, skinnhandel, fiskekjøp og guanosamling. I 1940 skjøtet Ingvald sin gård til sønnen Oluf. Denne, som har gått et kurs ved Nordland landbruksskole, satt så med gården til i 1947. Da er der skjøte fra ham til Oddmar Jensen, som igjen, i 1950, skjøtet denne eiendommen til Reidar Jensen.

Samson Jensen drev sin del av farsgården med stor dyktighet, og som binæring drev han fiske for Ure. Sønnene Rikard og Riddervold Jensen har delt farsgården mellom seg.

Karl Jensen, som kjøpte en fjerdedel av Hans Pedersens eiendom, satt med sin gård i noen år, til han overdrog den til emissær Benjamin Nilsen fra Vega, og reiste til Oslo. Benjamin Nilsen kom til Sennesvik nedre omkring år 1890, skriver Lauvdal. Vi kan imidlertid ikke finne ham i folketellingen i 1891, så han må vel da være kommet noe senere hit, visstnok i 1893 fra Vega, hvor flere av de eldste barn er født. Benjamin Nilsen reiste omkring som emissær nesten over hele Norges land. Han var en anerkjent predikant i Nordland Indremisjon og en ivrig forkynner av Guds ord. Hans hustru var ham gjennom alle år en god og aldri sviktende støtte. Hun døde i 1935. Benjamin overlevde henne i ti år. I sine siste år var han svært sykelig og måtte for det meste holde sengen. Benjamin Nilsen og hustru Sofie etterlot seg mange barn. Blant disse var sønnen Olaf. Han fikk hustomt hos faren nede ved sjøen på et sted som kaltes Gammelgarden. Der oppførte han et våningshus og bodde der til i året 1923, da han kjøpte et stykke av Ole Iversens eiendom i Tåen og flyttet dit. Olaf tilhørte pinsemenigheten i Sennesvik, og han har vært sjelen, skriver Lauvdal, i arbeidet for oppførelse av pinsemenighetens bedehus «Saron» i Sennesvik. En annen av Benjamin Nilsens sønner var Sandberg. Han bygde seg en liten stue og et fjøs på farens eiendom. I året 1945 brente stuen. Benjamin Nilsens datter, Petra, ble g.m. Oskar Hansen. Han har vi omtalt under Sennesvik øvre, der han kjøpte en del av Sørparten av Hans Fredriksen. Han solgte imidlertid denne gård til Peder Arntzen, og overtok Benjamin Nilsens eiendom i Sennesvik nedre.

Så var det Austerparten, hvis siste eier vi husker var Rasmus Jensen. Rasmus Jensen døde i 1906. Han hadde alt før sin død delt eiendommen mellom sine barn, Joakim og Nikoline. Etter Joakims død overtok dennes sønner, Randolf og William, farseiendommen. Nikoline ble g.m. Markus Sivertsen, sønn til Sivert på Moen og hustru Anne. Deres sønn, Olaf Sivertsen, overtok gården etter dem.

Hjemmelsdokumenter

Så er det noen hjemmelsdokumenter før vi går over til slektsoversikten:

Bruksnr. 1, Sørraen, av skyld mark 1,63.

  • Skjøte fra Nils Johan Nilsens arvinger til Sverre og Nils Tetlie for kr. 6 500, tgl. 1928.
  • Auksjonsskjøte til Carl M. Johansen, frasolgt Sverre og Nils Tetlie, for kr. 8 000, tgl. 1939.
  • Skjøte fra Carl M. Johansen til Sverre Tetlie for kr. 6 500, tgl. 1939.

Bruksnr. 2, Nordraen, av skyld mark 0,76.

Bruksnr. 3, Nordraen, av skyld mark 0,91. Utskilt i 1878 fra bruksnr. 1.

Bruksnr. 4, Nordraen, av skyld mark 0,17. Utskilt i 1878 fra bruksnr.

Bruksnr. 5, Austerparten, av skyld mark 1,12.

Bruksnr. 6, Fagerheim, av skyld mark 1,82. Utskilt i 1914 fra bruksnr. 1.

  • Skjøte fra Nils Johan Nilsens arvinger til Edvard Tetlie for kr. 2 000, tgl. 1914.
  • Auksjonsskjøte til Norges Bank, frasolgt Edvard Tetlie, for kr. 4 000, tgl. 1936.
  • Skjøte fra Norges Bank til Karen Tetlie for kr. 5 000, tgl. 1938.
  • Skjøte fra Karen Tetlie til Nils Tetlie for kr. 5 000, tgl. 1953.

Bruksnr. 7, Elvebakk, av skyld mark 0,47. Utskilt fra bruksnr. 2. i 1917.

Bruksnr. 9, Hjemvoll, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruks­nr. 1 i 1929.

Bruksnr. 12, Solvang, av skyld mark 0,60. Utskilt fra bruksnr. 5 i 1933.

Bruksnr. 14, Nylund, av skyld mark 0,30. Utskilt fra bruksnr. 7 i 1940.

Bruksnr. 15, Storm, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruks­nr. 2 og 7 i 1940. Samson Jensen og Oluf Jensen har hjemmel.

Bruksnr. 16, Tofta, av skyld mark 0,03. Utskilt fra bruks­nr. 2 i 1947.

Bruksnr. 19, Nergård, av skyld mark 0,50. Utskilt fra bruksnr. 5 i 1950.

Slektshistorie

Og nå er det tid til å skrive litt slektshistorie for de to gårder i Sennesvik.
Og vi begynner da med den første av dem, Sennesvik øvre.

Litt om slektene i Sennesvik Øvre

Det vi vet om Søffren Rasmussen har vi alt fortalt i slektsoversikten for Svarholt gård.

Niels Bjørnsen (Ursin) var sønn av Bjørn Michelsen, Ramsvik, og f. i Ramsvik ca. 1651/52, d. ca. 1723. Han var gift tre ganger, 1) med Karen Olsdatter, d. 1686, 2) med Karen Pedersdatter, d. 1694, og 3) med Kirsten Johnsdatter. Han hadde fire døtre:

  1. Annichen
  2. Maren,
  3. Malene
  4. Ingeborg.

Annichen, som d. 1707, var g.m. Hans Hansen, Store Rise.

Malene ble g.m. Jens Andersen Lodz (Loss), som vi treffer som gårdbruker i Sennesvik øvre etter sin svigerfar. Jens døde i 1741 på reise til første stevne i Bergen. I 1743 var der skifte etter ham. Han etterlot seg hustru, «dydige matrone» Malene Nielsdatter Ursin, og deres barn:

  1. Kirsten Margrete, 17 år,
  2. Rachel, 14 år.

Rachel ble g.m. Elisæus Bentsen, Steine.

Det kan ikke være noen annen enn denne Malene Nielsdatter som i 1743 giftet seg opp igjen med Christopher Christophersen, som overtok gården. Vi kan ikke se at Malene og Christopher har hatt barn. Christopher Christophersen brukte sin gård i Sennesvik ennå i 1780, som vi har sett. Men først i 1795 er der skifte etter ham, så det er mulig at han levde til dette år. Malene døde i 1784.

Mikkel (Michael) Elisæusen, f. ca. 1751, d. 1813, var gift to ganger,

  1. i 1784 med Martha Andersdatter, d. 1786 i barselseng, 43 år gammel. De hadde sønnen
    1. Martinus, f. 1786.
  2. i 1788 med Berith Maria Nilsdatter, f. ca. 1756. I dette annet ekteskap var der følgende barn:
    1. Martha Malene, f. 1788, g.m. Daniel Pedersen, Justad,
    2. Jens Loss, f. 1790,
    3. Niels Tanke, f. ca. 1795, d. 1840, gårdbruker på Finstad, g.m. Karen Olsdatter, Finstad,
    4. Anne Elisabeth, f. 1792,
    5. Maren Tobine, f, 1799, g.m. Andreas Dahl, Sennesvik.

Mikkel Elisæusen (også kalt Ursin) var sønn av Elisæus Bentsen, Steine og Finstad. Nicolai, som drev gårdsbruk i Sennesvik øvre et par år, var bror av Mikkel. Han flyttet senere til Vinje i Gimsøy og hadde gård der. Han døde i 1813, samme år som Mikkel. Han var gift tre ganger, — annen eller tredje gang med Anne, datter av Frantz Pedersen, Skifjord. Mikkel Elisæusens sønn, Jens Loss, over­tok gården. Han døde i 1832, da der er skifte etter ham. I skiftet nevnes hans arvinger, nemlig moren, enke Berith Maria, og hans søsken. Men noen hustru nevnes ikke, så Jens Loss var visstnok ugift.

Mikkel Elisæusens datter, Maren Tobine, ble g.m. Andreas Dahl, som vi har nevnt. Andreas Dahl var sønn av Brodkorb Dahl, Kylpesnes, og hustru Lucie, datter av Jacob Falch, Sennesvik. Andreas Dahl og hustru Maren Tobine hadde flere barn:

  1. Arnt Olai, f. omkr. 1831, gift i 1860 med Ingeborg Kristine Jentoft, datter av Hartvig Jentoft (II), Petvik. Vi­dere opplysninger om Arnt Olai Dahl gis under Steine gård.
  2. Simonette, f. omkr. 1836, gift i 1868 med Hans Jørgen Uthaug, f. 1845 på Bakklandet, Trondheim,
  3. Markus Johan, f. 1842.

Andreas Dahl omkom på sjøen sammen med sønnen Arnt i 1863, den 21. mars. Han var da 60 år gammel. Samme dag omkom fra Sennesvik inderst Erik Olsen og tjenestedreng Ole Olsen, 36 og 27 år. Maren Tobine levde helt til 1887. Hun ligger begravet på Tåen kirkegård, og hennes gravskrift lød slik: «Påske morgen slukker sorgen. Atter reises dine ben. Hvil i fred så lenge til Gud vår Faders stemme velter denne sten. Da vi møtes, kjære moder, hånd i hånd vi gå. Jesus Krist vårt løsen bliver. Det du trodde på.»

Elias Tetlie var f. i Overhalla i Namdalen i 1827, d. 1901. Han var g.m. Maren Malene, datter av Nils Tanke, Finstad. Hun var f. omkr. 1831 og døde 1891. De hadde følgende barn:

  1. Nikolai, f. 1858, d. 1938, g.m. Dorthea, datter av Daniel Olsen, Tåen. Barn :
    1. Amalie, g.m. gbr. Olaf Pedersen, Tåen
    2. Olga, g.m. Andreas Beyer, Sennesvik
    3. Arnolda, g.m. handelsmann Jens Martnes, Gravdal
    4. Marie, utdannet til sykesøster
    5. Dagny, utdannet til sykesøster
    6. Arthur, løytnant i marinen, gift og bor i Horten
    7. Nina, utdannet til sykesøster
  2. Andreas, f. 1863, d. 1944 på Ure (se nærmere om ham der)
  3. Kaia, f. 1853, d. 1944, g.m. Nils Wærstad, f. 1856, d. 1933
    1. Maren, f. 1893, d. 1937
    2. Edmund, f. 1896, g.m. Antonette Antonsen, Risjord i Borge, f. 1891. De har fire barn:
      1. Nils
      2. Håkon
      3. Anton
      4. Asbjørn Antonette døde i ung alder, og Edmund er nå enkemann.
  4. Emilie, f. 1876, g.m. Peder Christensen, Tåen, sønn av Olea Klæbo og Peder Christensen. De flyttet til Henningsvær
  5. Nils Tanke, f. 1870, d. 1937, g.m. Petra, datter av Nils Beyer, f. 1871, d. 1956. Barn:
    1. Einar, f. 1898, g.m. Ovidie Petrine, f. 1900, datter av Hans Olsen, Finstad. Barn:
      1. Hans, g.m. Judith Arntsen
      2. Nils, g.m. Turid Pettersen
      3. Einar, g.m. Tordis
      4. Mary, g.m. Kristian Bergheim
      5. Martha, g.m. Harry Thuv
      6. Kåre, g.m. Liv Ludvigsen fra Herøy
      7.  Elsa, ugift.
    2. Normann, f. 1898, g.m. Ferdinanda, f. 1897, datter av Oluf Hansen, Reppe. Barn:
      1. Nelly, g.m. Asbjørn Johansen
      2. Johan, g.m. Ragnhild Waltila
      3. Rolf, ugift
      4. Marit, ugift
    3. Alma, f. 1896, g.m. John Andre­assen, bosatt i Narvik
    4. Magnhild, f. 1893, g.m. Meyer Pettersen, bosatt i Hamarøy
  6. Edvard, f. 1862, d. 1943, g.m. Katrine, f. 1868, d. 1948, datter av Nils Johan Nilsen, Sennesvik. Barn:
    1. Anna, f. 1890, g.m. Harry Hansen
    2. Marie, f. 1894, g.m. Kristian Knutsen, Melbo
    3. Sigrid, f. 1897, d. 1956, g.m. Nils Pettersen Hagh
    4.  Gjertrud, f. 1903, g.m. Alsing Elvhaug, Hol
    5. Sverre, f. 1900, g.m. Nanny Haugli, f. 1901 i Narvik. Barn :
      1. Sverre, d. 1945
      2. Eva, g.m. Knut Jonassen
      3. Liv
      4. Anne, d. 1936
      5. Kjell
      6. Arne
      7. Leif
      8. Knut
    6. Nils, f. 1904, g.m. Thora, Øksnesfjord. Barn :
      1. Magne
      2. Karin
      3. Edvard, d. 1947
      4. Evy
    7. Egil, f. 1907, d. 1953, g.m. Anne Sofie
    8. Karen, f. 1910, g.m. Otto Svendsan

Jens Christoffersen var f. i Hamarøy 1802 og g.m. Bergitte Eriksdatter, f. i Vågan 1806. Deres barn vi kjenner er:

  1. Kristoffer, f. 1839
  2. Rikard, f. 1841
  3. Carl, f. 1844, g.m. Maren Kristine Karlsdatter, f. 1851. De hadde ved folketellingen i 1891 disse barn:
    1. Birgitte Jensine
    2. Mathilde Rosine
    3. Arnolda Marie.
  4. Joakim, f. 1846
  5. Henriette, g.m. Christian Falch, Sennesvik.

Johannes Wærstad var fra Inderøy og g.m. Tyri Mar­grethe, f. 1831 i Snåsa. De hadde følgende barn:

  1. Nils, g.m. Kaia Tetlie
  2. Anne, gift i Ingøy med Ole Nibe. Hun ble senere sinnssyk. Barn :
    1. Einar
    2. Katrine
    3. Rekka
    4. Anna
    5. Ellen

Nils Wærstad har vi omtalt ovenfor.

Nils Beyer Christensen var f. 1841 eller 1842 i Sortland i Vesterålen, og g.m. Martha Charlotte Hagen, f. 1844 eller 1845 i Trondheim. Nils Beyer og hustru Martha hadde disse barn:

  1. Andreas, f. 1883, d. 1949, g.m. Olga Tetlie
  2. Helmine, f. 1866, d. 1918, g.m. Ludvig Hansen, f. 1857 på Skaftnes, d. 1942
  3. Hilda, f. 1876
  4. Petra, f. 1871, d. 1956, g.m. Nils Tetlie

Andreas Beyer og hustru Olga, f. 1886, d. 1945, hadde sønnen

  1. Nordahl Beyer, f. 1907, g.m. Viole, f. 1918 på Kylpesnes, datter av arbeider Kristoffer Unstad. De har to barn:
    1. Olga
    2. Ragnhild

Ludvig Hansen og hustru Helmine hadde følgende barn:

  1. Agda, f. 1886, g.m. Otto Valnum, Narvik
  2. Harry, f. 1888, g.m. Anna Tetlie. Barn :
    1. Henry, f. 1919, g.m. Harriet Solund
    2.  Nils, f. 1923, g.m. Margot
    3. Ingolf, f. 1926
    4. Edvard, f. 1929, g.m. Gunvor Stensland
  3. Oskar, f. 1895, g.m. Petra, datter av Benjamin Nilsen, Sennesvik. Barn :
    1. Haldis, f. 1919, g.m. Alf Winter Johansen, Bodin
    2. Odd Bernhoff, f. 1922, g.m. Emilie Jensen, datter av Gunvald Jensen (se Skaftnes)
    3. Bergljot Sofie, f. 1924, g.m. Torvald Stenersen, Petvik
    4. Per, f. 1930, g.m. Laila Åsheim
    5. Helmine Amalie, f. 1933, g.m. Svend Kristiansen
    6. Leif Arne, f. 1940
  4. Hjalmar
  5. Josefa

Ludvig Hansen var. sønn av fisker Hans Thomassen, Skaftnes.

Ole J. Lauvdal, lærer og gårdbruker, var f. 1875 i Lauvdal i Borge, d. 1958, g.m. Henrikke, f. 1878 i Risjord i Borge. Deres barn:

  1. Ragnhild, f. 1904, død
  2. Jostein, f. 1906, d. 1957
  3. Astrid, f. 1908, g.m. Oskar Paulsen, Oslo
  4. Oddmund, f. 1910, han er ugift
  5. Arnor, f. 1912, død
  6. Ragnar, f. 1914, g.m. Agnes, f. 1931, datter av Aksel Wold, Vold i Buksnes. Barn :
    1. Lisbeth, f. 1955.
  7. Haldis, f. 1916, g.m. Bernt Olsen, Harstad
  8. Ragna, f. 1918, g.m. Thor Østrem
  9. Brynhild, f. 1921, g.m. Magne Warheim

Så er det slekten Falch.
Vi skal her sammenhengende be­rette om de av denne vidt forgrente slekt som er knyttet til Sennesvik. Stamfar for slekten i Sennesvik var Jacob Falch, som kom hit omkring 1783, fra Tjøtta på Helgeland. Jacob Falch var f. på Bærøy i Tjøtta omkr. 1749, d. i Sennesvik den 22. september 1841. Fødselsåret rår der imidlertid tvil om. Ved folketellingen i 1801 var han 52 år gammel, av hvilket vi har regnet ut at han var f. omkr. 1749. Men ved hans død i 1841 oppgis hans alder å være 99 år. Etter dette skulle han være f. 1742. Han var g.m. Christiana Hansdatter Aas, eller Aars, f. omkr. 1750, visstnok i Alstahaug, d. 30. april 1831 i Sennesvik. De hadde flere barn, men bare to nådde voksen alder. Disse to var

  1. Henrik Klæbo
  2. Lucie. Lucie ble g.m. Brodkorb Dahl, Kylpesnes. Da hun ble enke, flyttet hun med sønnene
    1. Bernhard
    2. Hans Dahl til Nusfjord.

Henrik Falch døde den 18. mars 1861, 63 år gammel. Han var g.m. Berit Margrete Christophersdatter, f. 1811, d. 1876. De hadde disse barn:

  1. Christianne, g.m. Daniel Olsen, Tåen
  2. Jakobmine. g.m. Christen Olsen, Kylpesnes og Steine
  3. Anne, g.m. Jakob Olsen, Lie i Borge,
  4. Margrete, g.m. Nils Olsen, Ure
  5. Christian Rask, f. 1833, d. 1926, g.m. Henriette Jensdatter, f. i Hamarøy, datter av Jens Christoffersen, Sennesvik. Barn:
    1. Anna, f. 1861, d. 1952, g.m. Helmer Hansen, som døde i 1931, bosatt i Sennesvik
      1. Harald, f. 1885, d., g.m. Synøve Yttergård, bosatt i Salangen,
      2. Theodor, f. 1889, g.m. Berit, bosatt i Salangen
      3. Magda, f. 1891, d. 1942
      4. Erling, f. 1893
      5. Henry, f. 1896, g.m. Thea Karlsen, død 1928
      6. Sarder, f. 1899, d. 1965, g.m. Reidun Røed
      7. Henriette, f. 1902, g.m. Nils Stenstad, bosatt på Skjerpen
    2. Henrik, f. 1863, d. 1951, utvandret til U.S.A. og gift der
    3. Arnt, f. 1865, d. 1954, g.m. 1) Karen Oline Olsdatter, f. 1865 i Malvik, d. 1905, 2) med Henriette Nordsand
    4. Jens, f. 1868, g.m. Kaia, f. 1871 i Nesna, d. 1953 hadde sønnen
      1. Alfred, f. 1898, d. 1942, g.m. Olivia, datter av Oluf Pettersen, Solstrand i Ramsvik, f. 1902. Olivias morfar var Nils Andersen fra Namdalen. Han var dreng hos Jentoft i Ramsvik. Der arbeidet han en mønsterverdig klekost, som han gav til sin tilkomne hustru Oline. Klekosten er ennå i slektens eie. Den eies nå av Olivia. Barn :
        1. Mildrid
        2. Olga
        3. Kari, g.m. Arvid Låstad
        4. Randi, g.m. Frank Løken
        5. Bjørn, agronom
    5. Karl, f. 1871, g.m. Lovise Arntsen, f. 1871, d. 1946. Barn :
      1. Alfhild, f. 1890, g.m. Leander Farstad
      2.  Kristian, f. 1895, d. 1921
      3.  Reidar, f. 1900, g.m. Alfhild Valle, datter av snekker og småbruker Fridtjof Pedersen, Valle i Flakstad. Han ble i 1947 bevilget rett til slektsnavnet Falch. Barn:
        1.  Torlaug, g.m. Arnfinn Solli, bosatt i Oslo
        2.  Dagfinn, en tid distriktslege i Borge, g.m. Bjørg Storvik fra Målselv, 
        3.  Arild, elektroingeniør, g.m. Gerd Johannesen fra Andenes,
        4. Hermod.
    6. Kristoffer, f. 1875, d. 1914, g.m. Anna Arntsen fra Tysfjord, de fikk husmannsplass på Ole Iversens ei­endom på Tåen. Barn :
      1.  Sigurd, f. 1901, g.m. Petra Kartfjord, d. 1939
      2.  Mathilde, f. 1906, g.m. Øistein Kartfjord
      3. Erling, f. 1910, g.m. Otelie Johnsen, bosatt i Bodø
      4. Kristoffer, f. 1914, g.m. Agnes Lorentsen, bosatt i Dverberg
    7. Joakim, f. 1877, g.m. Anne Edvardsen, f. 1880 i Fauske. Barn :
      1.  Bjarne, f. 1912, g.m. Nora Seines; de har barnene
        1. Betsy
        2. Anne
      2. Kaare, f. 1915, g.m. Hilleborg Hansen, f. 1917 på Reppe, de har tre barn: 
        1. Knut Henrik
        2. Jon Arne
        3. Ole Edvard

Arnt og Karen Kristiansen hadde tre barn:

  1.  Peder, f. 1895, d. 1954, g.m. Sigrid Markussen, f. 1904. De har barnene
    1. Klara, g.m. Torger Pedersen
    2. Egil, g.m. Edith Jensen
    3. Einar
    4. Borghild
    5. Per
    6. Grete
    7. Signe
  2. Konrad, f. 1896, g.m. Øivilda, f. 1898 i Lenvik.De har disse barn: 
    1. Arne, g.m. Johanna Klausen,
    2. Judith, g.m. Hans Tetlie
    3. Henrik, f. 1930 og d, samme år
  3. Gudrun, f. 1898, g.m. Ole Hansen.

Julius Larsen var f. 1867, d. 1940, g.m. Amalie Hansen, f. 1866 på Skaftnes, datter av Hans Thomassen, fisker, d. 1932. Deres barn:

  1. Edvin, f. 1887, d. 1955, g.m. Kristine
  2. Ingolf Halvdan, f. 1889, d. 1953 i Øksfjord i Finnmark, gift to ganger, 1. gang med Gunhild Nilsen, d. 1919 på Kirkenes
  3. Albinus, g.m. Selma
  4. Vilma Marie, f. 1894
  5. Selma, f. 1901, g.m. Kristian Jensen
  6. Ingvald, f. 1898
  7. Antora, f. 1904, g.m. Johan Hansen
  8. Sigvart, f. 1896, d. 1955, g.m. Petra Fransiska, f. 1900, datter av Roland og Emilie Pettersen, Elvhaug i Hol. Barn :
    1. Solveig, f. 1921, g.m. Johan Storø
    2. Astri Emilie, f. 1923, d. 1927
    3. Arthur, f. 1927
    4. Judith, f. 1929, g.m. Ingolf Johansen
    5. Roland, f. 1931
    6. Amy Terese, f. 1934, g.m. Guttorm Tysland

Ingolf Halvdan Larsen og hustru Gunhild hadde to barn:

  1.  Harry Julian, f. 1914, g.m. Solveig Hansine, f. 1921 på Berg i Hol, datter av Kristian Andersen og hustru Jakobine
  2. Gunvor, f. 1915, g.m. Walter Jansen

De hadde også adoptivbarnet Torleif, f. 1918.

I sitt andre ekteskap hadde Ingolf Halvdan Larsen disse barn:

  1. Elisabeth
  2. Ingolf
  3. Rosa
  4. Henrik
  5. Kjellaug
  6. Aud
  7. Gerda
  8. Tordis

Unntatt Tordis er alle barn av dette siste ekteskap født i Hasvik i Finnmark. Tordis er f. På Limstrand i Borge og g.m. Martin Arktander.

Harry og Solveig Larsen har disse barn:

  1. John Arnold, d. 1947
  2. Hermod Svenn 
  3. Kitt Jorunn
  4. Lillian Solbjørg 
  5. John Willy

Litt om slektene i Sennesvik Nedre

Det vi vet om Peder Jørgennsen, utenom det vi alt har skrevet om ham, er nesten for intet å regne. Vi har alt nevnt at han var 67 år gammel ved manntallet i 1664/66, og kort etter 1667 dør han. Hva hans hustru het vet vi ikke. Derimot vet vi at han hadde to sønner, Anders og Niels, som ved manntallet var henholdsvis 25 og 21 år gammel. Men med disse opplysninger må vi la oss nøye.

Lesere som vil vite mer om Bjørn Michelsen og Hans Olsen, må vi henvise til slektsoversikten for Ramsvik gård. Og når det gjelder Niels Bjørnsen, så vil vi be leserne slå opp i boken ved avsnittet om slektene i Sennesvik øvre.

Niels Jacobsen, som bodde i Sennesvik nedre fra 1713 til omkring 1723, var f. omkring 1656. Hans sønn var sikkert Hans Niélsen, som vi treffer som oppsitter på gården i 1723. Hans Nielsen var g.m. Bereth Pedersdatter, som døde om­kring 1745, da der er skifte etter henne. I skiftet nevnes hennes arvinger, som var hennes «gjenlevende» mann, Hans Nielsen, og deres barn, Israel Hansen.

Videre Bereths barn i et tidligere ekteskap (kanskje med Israel Pedersen, Skaftnes), Peder Israelsen, og hennes sønns barn:
Israel Benjaminsen, 16 år, Nils Benjaminsen, 10 år, og Agathe Benjaminsdatter, 14

Peder Israelsen var g.m. Maren Nilsdatter. De hadde sammen, barna

  1. Niels, f. 1732, d. omkr. 1763
  2. Malene, f. 1736 Niels overtok gården etter faren, som vi har sett. Han var gift, men med hvem vet vi ikke.

Israel Hansen var g.m. Guren Stensdatter. De hadde følgende barn vi kjenner til:

  1. Malene, f. 1733
  2. Hans, f. 1735, d. 1764
  3. Maren Kristine, f. ca. 1737
  4. Berith Marie, f. 1735, d. 1776

Maren Kristine var g.m. Erich (Erik) Pedersen, Ure.

Israel Hansen døde i 1779, 76 år gammel. Berith Marie ble g.m. Povel Anderssen, som overtok gården. Han døde visstnok mellom 1775 og 1780. De hadde visstnok barna

  1. Hans Povelsen, d. 1799, g.m. Maren Andersdatter, f. ca. 1772, d. 1832
  2. Elisabet Helt, f. 1799

Abraham Pedersen (Crantz) var sønn av Peder Crantz og Aleth Jensdatter Grøn, Lilleeidet. Peder Crantz var sønn av sokneprest Peter Crantz, og Aleth Grøn var datter av borger på Ballstadøy, Jens Grøn. Abraham Pedersen var g.m. Maren Pedersdatter. I 1795 er der skifte etter Abraham, så han er da død ved denne tid. I skiftet nevnes arvingene: hustru Maren og deres barn:

  1. Peder, 25 år, visstnok g.m. Ingeborg, datter av Erich Pedersen, Ure
  2. Hartvig, 18 år I 1799 er der også skifte etter hustru Maren Pedersdatter, så hun er da også død.

Svend Israelsen var f. omkr. 1711 og døde omkr. 1802, da der er skifte etter ham. Da boet var insolvent, nevnes ikke arvingene. Svend Israelsen var gift to ganger, annen gang med Ane Danielsdatter, f. omkr. 1731, som også hadde vært gift en gang før. Svend Israelsen hadde to sønner som vi kjenner navnene på.

  1. Hans
  2. Benjamin

Hans var gift to ganger, 1. gang med Karen Jensdatter. De hadde sønnene

  1. Peder
  2. Hans
  3. Israel.

2. gang med Margrete Iversdatter, f. omkr. 1764. Hans Svendsen døde omkring 1801, da der er skifte etter ham. I skiftet nevnes arvingene, nemlig hustru Margrete og barnene Peder, 9. år, Israel, 5 år, og Svend, ½ år. Svend var barn av annet ekteskap.

Jacob Jacobsen var f. omkr. 1745, d. 1792. Han var g.m. Guren Andersdatter. De hadde to barn vi kjenner navnene på:

  1. Anne Malena, f. 1789
  2. Jacob, f. 1791.

Christoffer Christoffersen var ved folketellingen i 1801 44 år, g.m. Andrine Andersdatter, 45 år. De hadde da barna :

  1. Christopher, 12 år
  2. Malene, 10 år.

Vi har ovenfor nevnt Hans Povelsens og hustru Marens datter, Elfsabet Malena Helt, f. ca. 1799. Om henne kan vi videre berette at hun i 1831 ble g.m. Jacob Svendsen i Sennesvik. Elisabet døde i 1840, og hennes alder blir da oppgitt å være 36 år. Men dette kan ikke være riktig, da hun alt nevnes i folketellingen i 1801 og da er 2 år. Jacob Svendsen, som var f. omkr. 1802 i Borge, giftet seg i 1849 opp igjen med enke Berith Marie (Birgitte, Bolethe) Nilsdtr., f. på Berg, datter av Nils Johansen (Rist).

I sitt første ekteskap hadde Jacob Svendsen to sønner,

  1. Svend
  2. Hans Pauli

Begge om­kom uværsdagen den 23. januar 1857 utenfor Ureberget. Svend var da 25 år og Hans Pauli 21 år. Dessuten hadde Jacob datteren

  1. Gjertrud, g.m. Jacob Thomassen.

(Om deres datter, Sofie, se under Skaftn.es). Jacob Svendsen døde i 1870.

Elling Rist (Arentsen) må være f. omkr. 1775, da han ved sin død i 1830 var 55 år gammel. Vi vet ikke hvem han var gift med, men Arent Olai Rist Ellingsen må vel være hans sønn. Arent Rist ble i 1834 g.m. Kristine Larsdatter, f. omkr. 1810 i Mo i Rana. Når hun døde, vites ikke, men hun levde ennå i 1875 og bodde da i Sennesvik og hadde kår hos Nils Johan Nilsen. Arent Rist reiste, som nevnt, til Amerika og ble drept i borgerkrigen der. Arent Rist og Kristine hadde flere barn:

  1. Eilert Christian, f. 1841
  2. Kirsten Petrine, f. 1838, g.m. enkemann Peter Andreas Rasmussen
  3. Elen Kristine, f. 1842
  4. Johanne Marie Lind, f. 1845, g.m. Andreas Pedersen
  5. Hartuvikka, f. 1847
  6. Mathias Benjamin, f. 1849
  7. Edrikke Lavine, f. ca. 1835, g.m. Ole Knudsen
  8. Lorentz, f. ca. 1836
  9.  Nils, omkom på sjøen

Nils Johan Nilsen var f. 1837 i Kråklien, sønn av Niels Nielsen og Ingeborg Jacobsdatter, Kråklien, Nils Johan ble i 1867 g.m. Karen Laurine Eliasdatter, f. i Borge eller Henningsvær 1843. De hadde flere barn:

  1. Katrine, f. 1868, d. 1948, g.m. Edvard Tetlie, Sennesvik
  2. Ingeborg Olette, f. 1869, g.m. Joakim Rasmussen, Sennesvik
  3. Kristian, f. 1877, ugift
  4. Kristine, f. 1887, g.m. Arnt Pedersen, Tåen, bor Ankenes.

Edvard Tetlie og Katrine hadde flere barn. Disse har vi alt; nevnt under slektsoversikten for Sennesvik øvre.

Lorentz Jacobsen var f. 1812 i Rana, (annet sted står Skogn), d. 1878, g. i 1839 med Sofie Holberg Tostrup, f. 1804 i Gilde­skål, d. 1878. Lorentz Jacobsen hadde mange barn:

  1. Johanne Nikoline, f. 1844, gift i 1870 med skolelærer Ole Evensen Sæther, som døde i 1872, 27 år gammel, de hadde to sønner
    1. Olav
    2. Kristian
  2. Maren Beate With, f. 1840, gift i 1869 med Hans Pedersen, Skaftnes
  3. Gjertrud Marie, f. 1837, gift i 1864 med Jens Nikolai Thomassen, som da bodde i Sennesvik. Gjertrud døde alt i 1874.

Rikard Jensen var f. 1841 i Hamarøy, g.m. Anne Malene Enoksdatter, f. 1841 i Davik i Nordfjord. Ekteparet hadde følgende barn:

  1. Ingvald, f. 1881, g.m. Marta Hansen fra Reppe i Buksnes, f. 1885, d. 1926
    1. Reidar, f. 1908, g.m. Alvilde, f. 1906 på Uttakleiv i Buksnes, datter av Hartvig Hansen og Arnolda
      1. Ingmar
      2. Aud
      3. Roald
    2. Arne, f. 1910, d. 1929
    3. Marie, f. 1911, g.m. Bjarne Zakariasen, Ballstad
    4. Oluf, f. 1916, g.m. Dagny fra Salten. Han har gått et kurs ved Nordland landbruksskole
  2. Samson, f. 1883, g.m. Inga Krogh, f. 1876 på Unstad i Borge, d. 1942. Barn :
    1. Rikard, f. 1905, g.m. Arna Johansen, f. 1918 på Ure, datter av fisker Hans Johansen og Amanda, f. Rasmussen, f. 1880, d. 1949, datter av husmann Johan Rasmussen, Skaftnes. Deres barn er
      1. Sylva
      2. Kjell
      3. Geir
    2. Sverre, f. 1903, d. 1931
    3. Riddervold, f. 1908, g.m. Asbjørg, f. 1911 på Uttakleiv, datter av fisker Jørgen Hansen
    4. Ragnvald, f. 1910, ugift
    5. Hilmar, f. 1913, d. 1914
    6. Valborg, f. 1915, g.m. fisker Peder Larsen, bor i Leirvik. Deres barn er
      1. Valfred
      2. Ingrid
      3. Vally-Paula.
    7. Barlaug, f. 1918, g.m. Vally Openen
    8. Sigrid, f. 1921, g.m. Bjarne Johansen

Carl Jensen var f. 1844 i Hamarøy og g.m. Maren Karlsdatter, f. 1851 på Skaftnes. De hadde disse barn:

  1. Birgitte
  2. Mathilde Rosine
  3. Arnolda

Maren var datter av Carl Pedersen, Skaftnes. Da hun døde, giftet Carl Jensen seg opp igjen med lærerinne Emilie Monsen fra Lødingen. Barn:

  1. Karen
  2. Magnus

Rasmus Jensen var f. i Hamarøy 1833, d. 1906, g.m. Martha Marie Nilsdatter, f. i Hamarøy. Ekteparet hadde følgende barn:

  1. Joakim, f. 1865, d. 1926, g.m. Ingeborg, f. 1869, d. 1921, datter av Nils Johan Nilsen, Sennesvik. Barn :
    1. Hendra, f. 1896, d. 1947, bodde i Oslo
    2. William, f. 1898, ugift
    3. Arthur, f. 1902, g.m. Ågot Krog fra Borge, bor ved Risøyhamn,
    4. Bjarne, f. 1904, g.m. Ovidie, f. 1910 på Uttakleiv, datter av Samuel Abrahamsen. Deres barn er
      1. Solbjørg
      2. Brit
    5. Randolf, f. 1900, g.m. Magda Hågensen, f. 1906 på Bø i Borge. Deres barn er
      1. Ingeborg, g.m. Arne Bentsen, bosatt på Helgeland,
      2. Randolf
      3. Asbjørg
      4. Jorunn
      5. Ingolf
    6. Karen, f. 1908, g.m. Peder Hansen, Sennesvik, sønn av fisker Peder Hansen, Skaftnes.Deres barn er
      1. Ingbjørn, f. 1935, d. 1937
      2. Ingjerd
      3. Paula
      4. Joachim
      5. Arvid
    7. Olga, f. 1912, g.m. Hans Grøthaug, Jevnaker.
  2. Nikoline, f. 1866, d. 1939, g.m. Markus Sivertsen, f. 1862, d. 1937, sønn av husmann Sivert Olsen på Moen og hustru Anne. Barn :
    1. Olaf, f. 1891, d. 1955, g.m. Helga, f. 1893 i Holdal i Borge
      1. Hugo, f. 1917, g.m. Marie Paulsen, Oslo
      2. Martha, f. 1919, g.m. Osvald Andersen, Øyvågen i Helgeland
      3. Kristian, f. 1921
      4. Ninna, f. 1924
      5. Anne, f. 1934
      6. Odd, f. 1933
    2. Tora, f. 1893, g.m. los Lyder Karlsen fra Mortsund, bor i Ålesund.
  3. Emilie, f. 1874, g.m. Arnoldus Jensen, Finstad

Benjamin Nilsen var f. 1857 i Vega, d. 1945, g.m. Sofie, f. 1858 i Vega, d. 1935. De hadde følgende barn:

  1. Anna, g.m. Hilmar Liland fra Borge. De bodde først noen år i Benjamin Nilsens hjem, men flyttet siden til Bodø. Deres sønner,
    1. Bjarne
    2. Sigfred, driver nå bakerforretning.
  2. Olaf, først g.m. Karo­line Danielsen fra Vian i Buksnes, og annen gang g.m. Olga Klausen
  3. Sandberg, d. 1941, g.m. Sara Jakobsen fra Evjen i Borge. Deres barn er
    1. Signe
    2. Solveig
    3. Henry
    4. Olivia
    5. Gunlaug
    6. Pauline
    7. Birger Sandberg og Sara hadde hustomt på Benjamin Nilsens eiendom. I 1945 brente stuen.
  4. Nikolai, g.m. Ingeborg Jakobsen fra Evjen i Borge. Deres barn er
    1. Aslaug
    2. Jakob
    3. Arne
    4. Sigfred
  5. Vilhelmine, ugift
  6. Nils, gift i Odda med Alette Lukasen (Nilsen). Nils er død, og enken flyttet da til Fygle, hvor hun var pedell ved Fygle skole i mange år. De hadde følgende barn:
    1. Sverre, omkom under krigen
    2. Solveig
  7. Arnolda, gift i Bergen med ar­beider Karl Olsen
  8. Petra, f. 1897, g.m. Oskar Hansen, sønn til Ludvig Hansen, Sennesvik øvre. Deres barn:
    1. Haldis
    2. Odd
    3. Bergljot
    4. Per
    5. Vilhelmine
    6. Leif
    7. Anny
  9. Sigvart, g.m. Berntine Hansen, Reppe i Buksnes. De bor på Reppe
  10. Emelius, gift i Bergen og bor der
  11. Nilsine, sykepleierske i Oslo.
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.