Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Brandsholmen, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

Brandsholmen

Gårdshistorikk for Brandsholmen, Vestvågøy, Nordland Norge med fokus på å fortelle litt om historien og samle Geni profilene på personene tilknyttet denne gården.

Fra Buksnes bygdebok

I 1567 ble dette gårdsnavn skrevet Brandzholm, i 1610 Branntzholm, i 1667 Brandsholmen og i 1723 Branzholm. Navnet kommer sannsynligvis av mannsnavnet Brandr.

I 1591 omtaler fogden i Lofoten stedet således: En halv fjerding vei fra Ure ligger et lite fiskevær som kalles Brandzholm, og det er bondeeie, og der ror en hel hop folk, dog bare av Helgeland. — I 1567 hadde Brandsholmen tre oppsittere som var skattlagt, nemlig Jens, som hadde 2 våger fisk i skatt og som ved siden av Knud i Petvik var den største «skattyter» i Hol på den tid, Oluff Paalssenn, og Oluff Iempt. De to siste hadde hver 1 pund fisk i skatt. Hva den siste oppsitters tilnavn angår, så er vi kommet til å anta at vedkommende kanskje har vært en svenske fra Jemtland. Men dette er selvfølgelig slett ikke sikkert. Mens Brandsholmen således i 1567 hadde tre oppsittere, så er der i 1610 nesten folketomt her. Den eneste vi treffer, når vi dette år kommer hit, er husmannen Størker. Hvem denne Størker var husmann under, fremgår ikke av kildene. Men vi må anta at gården ved denne tid er blitt husmannsplass under Petvik. Dette fremgår senere tydelig av kildene. To år senere, i 1612, er tallet på husmenn øket til tre: Størker, Anders og en enke. Dessuten er her en dreng som tjener for full lønn, nemlig Jørgenn. I 1614 er Brandsholmen, eller en halv våg av denne gård, kommet i Per Stephensens eie. Denne eidde en tid også Steine, ja, en tid Ure også. Denne Per var skipper. I 1614 har stedet fått nesten bare nye folk: Hans, Helge og Lauritz, og så Anders, som vi kjenner fra før. Alle er husmenn. Og husmennene skifter så her ute opp gjennom årene. Anders er her ennå i 1620, oj har da fått to nykommere, Hendrich og Jørgenn, til naboer. I 1622 er det bare Jørgenn som er tilbake av disse tre, og så er her kommet to nye igjen, nemlig Lasse og Michell. I 1628 holder fremdeles Jørgenn det gående som husmann her ute på Brandsholmen, men både Lasse og Michell er dratt sin vei, og i deres sted er kommet Tholuff og Thommas. Når vi kommer frem til året 1632, så er alle vi nå har nevnt borte, og nå er det bare to husmenn her: Thorleff og Mogenns. Så kommer vi til året 1639, og nå er det en Olle Jørgensen, Steffen, og Peder Tholleffsen vi treffer på Brandsholmen som husmenn. Olle er kanskje sønn av den tidligere husmann her, Jørgenn, og Peder er kanskje en sønn av tidligere husmann Tholuff.

I 1648 har Brandsholmen fire husmenn. Det er Peder, Thomas, Anders og Niels. I 1652 er Anders borte, og Jennss er kommet i hans sted. Da det i 1661 blir holdt et stort skattemanntall her til lands av den såkalte Landkommisjon, finner vi at Brandsholmen er blitt en selvstendig gård med skyld 1 våg. Eieren heter Niels Mortensen. I Landkommisjoniens jordebok finner vi følgende merknader om gården til Niels Mortensen: «Eier og bygger selv. Har ligget under Petvik og kommet fra odelsfolk ved kjøp uti skyld. — Et fiskevær hvor både fremmede og hjemmann ror om vinteren».

Om Niels Mortensen får vi vite litt mer i manntallet 1664/66. Her står det anført at han tidligere hadde vært fogd i Senja, og at han også eidde gården Fygle i Hol. Her må vi også anta at han har bodd, mens han har brukt Brandsholmen som fiskevær. Den eneste oppsitter her på Brandsholmen i 1664/66 var da husmann Niels Olluffsen, 71 år, og manntallet nevner også hans sønner: Hans, 20 år, Mogens, 14 år, og Peder, 12 år. Brandsholmen har i dette manntallet fått gårdsnr. 8. I 1687 eiddes Brandsholmen fremdeles av Niels Mortensen, som brukte den som fiskevær. I matrikkelen for dette år står å lese om denne gård: «Niels Mortensen bruker. Dette er en holme eller fiskevær, som fremmede undertiden ror uti, så vel som markebøndene her uti fogderiet. Og kan ingen kreatur der fødes om vinteren. Er ei nu uti bruk som uti gamle dager».

I 1672 er husmann Niels Olluffsen ikke lenger å finne her på Brandsholmen. I hans sted er kommet husmannen Anders, som vi ikke vet noe mere om. Men i 1677 er også Anders borte, og dette år treffer vi husmann Hans Olsen her ute. Men igjen går det bare noen få år, så er det atter nye folk å treffe her, denne gang, i 1682, Frederich og Anders, begge husmenn. Om denne Anders er den samme som var her før, kan vi ikke si. Anders er her også i 1687, men nå er det en Gregers og en Niels Jensen som er hans husmannskolleger på Brandsholmen. Frederich ser det ut til har flyttet til Ure. Tre år deretter igjen, i 1690, er Niels Jensen strøket vekk fra Brandsholmen og husmannstilværelsen her ute i havet, men Anders og Gregers holder fortsatt stand mot havblåsten. De bruker hele gården eller fiskeværet på 1 våg, og Niels Mortensen er fremdeles den som eier og bygger. Men dette er også siste gang vi hører både om husmennene og Niels, for da vi ved århundreskiftet kommer for å slå opp i manntallet, så leser vi at Brandsholmen nå er kommet på helt nye hender. Bruker og eier er nå Peder Nielsen Friis, som bodde på Bolle i Buksnes. Som husmann her ute treffer vi i 1701 Lars Jacobsen, 50 år, som har sønnen Jacob, 11 år. I 1715 er det husmennene Michel Persen og Jens Persen som «kamperer» her på Brandsholmen.

I 1720 har Brandsholmen fått matrikkelnr. 145 av skyld 1 våg. Peder Nielsen Friis er eier. Året etter har Peder Nielsen tre husmenn her ute. Det er Michel Persen, Per Michelsen og Hans Persen. I matrikkelen 1723 har Brandsholmen fått nr. 11. Her er 1 oppsitter, og Peder Nielsen er eier. «Ingen skog. Ingen seter. Ingen kverner. Er et fiskevær hvor almuen søker til fiskeriet. Ingen jordavling av gress eller sæd, dog for et fiskevær hvorav håves husleie av fremmede bliver det ved sin forrige landskyld. Kan føde 2 kyr. Takst efter gammel matrikkel: 1 våg».

Peder Nielsen Friis er eier av Brandsholmen helt til en gang mellom 1735 og 1740, da fiskeværet går over på sorenskriver Bjørn Michelsen Ursins hender. Ennå i 1740 nevnes Peder Nielsens arvinger som eiere. Men ved denne tid legges Brandsholmen øde, og øde blir stedet liggende til omkring 1760, hva nå grunnen kunne være til det. Men i 1760 har Brandsholmen to oppsittere, nemlig Niels Knudsen og Hans Hansen, som bruker 1 pund 12 mark hver. Denne Niels Knudsen var en tid befrakter for jekteskipper Hartvig Jentoft i Petvik, men gikk siden over i Hans Hansen, Ramsviks, tjeneste. I 1765 ligger Hans Hansens part øde, men alt i 1767 har Jonas Knudsen overtatt denne part. Jonas blir værende her til en gang mellom 1775 og 1780. Sistnevnte år ligger denne part igjen øde. I 1773 nevnes atter en husmann her ute på Brandsholmen. Av kildene kan vi se at han ennå i 1777 er å treffe her ute.

I 1770 skjøtet Ulrik Rist Brandsholmen til Anders Olsen, som skal ha vært fra Helle i Vågan, for 299 spdlr. På hvilken måte Ulrik Rist er blitt eier av stedet kan vi ikke si. Anders Olsen eidde også Berg gård. Han var gift med Johanna Olsdatter Ursin. De drev handelsforretning på Brandsholmen om vintrene. Anders Olsen var død alt omkring 1773. Johanna døde i 1787. I 1793 utstedte sorenskriver Arctander auksjonsskjøte i boet etter Johanna Ursin til Mogens Jentofts enke, Ramsvik, på fiskeværet Brandsholmen.

I 1780 får Brandsholmen matrikkelnr. 16. Niels Knudsen nevnes da å være her fremdeles og bruker 1 pund 12 mark. Men dette er en feil, for han var da død året i forveien. Den andre parten på 1 pund 12 mark ligger da, som nevnt, øde. En gang mellom 1780 og 1785 legges også Niels Knudsens part øde, og hele gården Brandsholmen blir så liggende øde til over århundreskiftet. Den eneste vi kan se som holder til her ute er husmannen Hans Pedersen. I 1805 nevnes Brandsholmen igjen å ligge øde. I folketellingen for 1801 nevnes Hans Pedersen og hele hans familie. Hans Pedersen er 55 år og g.m. Ane Maria Pedersdatter, 45 år. De har disse barn: Johan Petter, 24 år, Hans Gartner, 3 år, Petternella Johanna, 23 år, Elen Kirstina, 13 år, og Guren Dorthea, 8 år.

I forordningen av 1802 finner vi følgende opplysninger om Brandsholmen: Skyld: 1 våg. Øde. Verdi: 20 riksdaler. «Stedet består alene av klipper og berg, hvorfor det er aldeles ubesåelig. 1 ku fødes. Hverken bohave (bumark), skog, torvskjær eller annen herlighet er forenet med stedet, når unntas at samme er et bekvemt fiskevær, hvor der om vinteren ror 14 à 20 båters mannskap. Taksert for 20 riksdaler».

Husmann Hans Pedersen treffer vi ute på Brandsholmen langt ute i det nye århundre. Han nevnes siste gang i 1814. Ved denne tid var Frantz Matheson, Ramsvik, eier av Brandsholmen. Han ble g.m. enken etter Mogens Jentoft i 1791 og kom således i besittelse av stedet. I 1818 ser vi av kildene at. Brandsholmen ligger øde, men to år senere, i 1820, er her igjen en oppsitter her ute, og det er Rasmus Berntsen, som kom flyttende hit fra Justad. I 1822 er der skjøte på Brandsholmen fra Frantz Matheson til Jørgen Blix Jentoft. Vi viser ellers til hva som står skrevet under Ramsvik gård når det gjelder Matheson og Jentoftene. Rasmus Berntsen ble ikke værende lenge her på Brandsholmen. I 1825 ligger stedet øde igjen. Samme år treffer vi da Rasmus Berntsen på Justad. Dit flyttet han altså tilbake etter sitt kortvarige opphold på Brandsholmen. Han fant det nok ikke værende her ute i det lange løp, å nei. Ennå i 1830 ligger Brandsholmen øde, men i 1835 er der kommet folk igjen, og nå er det Hans Rasmusen som har slått seg til her. Kanskje er han sønn av Rasmus Berntsen. Men det vet vi nok intet sikkert om.

I 1822 er der skjøte på Brandsholmen fra Frantz Matheson til Jørgen Blix Jentoft, Ramsvik, som vi har nevnt. Av matrikkelen 1838 ser vi at Brandsholmen har fått nr. 63 av skyld 3 ort 6 skilling. Oppsitter eller eier er handelsmann Jentoft. — Vi har tidligere nevnt at Brandsholmen i 1825 lå øde. Dette har vi sett av et ledingsmanntall fra dette år. Men i en liste over folketallet i Hol samme år, finner vi at det på Brandsholmen i alt bor 7 mennesker, 1 leilending, 2 fiskere og noen tjenestefolk. Ti år senere bor her 5 mennesker i alt,. I 1845 er her 1 husmann med jord og 1 husmann uten jord, og i alt 10 mennesker, står det å lese i en folketellingsliste fra dette år. Men i 1855 har Brandsholmen bare 7 mennesker. Vi tar også for Brandsholmens vedkommende med listen over utsæd og kreaturhold fra 1845, skjønt vi ikke kan vente a finne meget om denne gård i en slik liste. Men helt blank er den nå ikke under Brandsholmen. Her er da 2 storfe, 10 sauer og 2 svin. Utsæd er her selvfølgelig intet av.

I folketellingen 1865 var Brandsholmen den aller første gård som man holdt folketelling på. Her er 1 bebodd hus og 1 husholdning. Alexander Olsen er gårdbruker, leilending og fisker her ute. Han og hans kone, Karen Andersdatter, har seks barn og 1 fostersønn. Vi skal senere, — i slektsoversikten, — nevne navnene på disse. I forslaget til ny fordeling av matrikkelskylden (1866) finner vi følgende opplysninger om Brandsholmen: Eier Hartvig Jentoft, Petvik. Skylden er 3 ort 6 skilling. Finnes ingen åker eller dyrket eng. Den årlige utsæd er ½ tønne poteter. Årlig avling er 6 fold. Kreaturholdet er 2 kyr «hvortil høstes andetsteds». Gårdens havnegang er bekvem og tilstrekkelig for 2 kyr og småfe.

Av folketellingen 1875 fremgår det at Brandsholmen har tre husstander. Alexander Olsen er her fremdeles, men han har nå som naboer pa øya fått fisker Hans Hansen, f. 1830, g.m. Bolette Larsdatter, f. 1832, og fisker og inderst Peter Andersen, f. 1836 i Buksnes, g.m. Agnete Pedersdatter, f. 3836 i Hamarøy. De nevnte oppsittere hadde i 1875 en besetning på 3 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer, 4 svin, og 1 tønne poteter i utsæd.

I 1882 er der skjøte fra de umyndige arvinger etter Jørgen B. Jentoft til Gjert Iversen, Gjerstad, og Peder Andersen, Fygle, for kr. 6 700. I 1888 blir Brandsholmen fredlyst. I matrikkelen 1891 får Brandsholmen ny skyld 73 øre. Peder Andersen og Gjert Iversen er eiere.

Folketellingen 1891 forteller oss at Alexander Olsen er død, og Karen Andersdatter sitter tilbake som husmannsenke med jord. Hennes datter, Eulalia, er nå g.m. inderst og snekker, Kristian Kristensen. Videre treffer vi her ute inderst og fisker Albert Jeremiassen, f. 1864 i Valberg. Han er g.m. en annen datter av Alexander Olsen og Karen, nemlig Karoline. Peter Andersen er her ennå sammen med sin kone. Agnete. De har pleiedatteren Petra Marie, f. 1887. Alexander Olsens sønn, Gunelius, er å treffe her ute som fisker og strandsitter, g.m. Karen Olsen, f. 1864 på Værøy. De har datteren Berliotte, f. 1890. De siste vi treffer her ute er så Ovedie Alexandersdatter, enke, f. 1847, og hennes tre barn: Amandus, f. 1871, Amanda, f. 1881, og Frydia, f. 1885, alle født Markussen.

Så er vi kommet frem til den siste folketellingen vi har i våre kilder, den er fra året 1900. Karen Andersdatter lever ennå og er 83 år. Hennes datter, Karoline, og hennes mann, Albert Jeremiassen, er her imidlertid ikke mer. Men datteren Eulalia og mannen Kr. Kristensen er her ennå. De har sønnen Halvor, f. 1893. Karen bor hos sin datter Eulalia. En annen av hennes barn, Henrik, f. 1859, er her ute som fiskekjøper. Han er g.m. Thora, f. 1881 i Vågan. De har sønnen John, f. 1900. Peter Andersen og hustru Agnete og pleiedatteren Petra er fremdeles å treffe i sin stue på Brandsholmen, men Alexander Olsens sønn, Gunelius, og hustru, Karen, har reist bort. Ovedie Alexandersdatter bor nå i huset hos Kristian Kristensen og Eulalia, men hennes tre barn finner vi ikke hjemme. Så er her kommet en ny inderst og fisker her ute på Brandsholmen. Det er Oluf Markussen, f. 1852, g.m. Anne Iversdatter, f. 1856 i Vågan. De har sønnen Vilfred, f. 1899.

Matrikkelen 1907: Bruksnr. 1, Vesterviken, Leander Hanssen, Haug, skyld mark 0,19. Bruksnr. 2, Austerviken, Gjert Iversen, Gjerstad, skyld mark 0,37. Bruksnr. 3, Vestervikodden, Henrik Pedersen, Fygle, skyld mark 0,18.

Hjemmelsbrev: Bruksnr. 1, Vesterviken, av skyld mark 0,19. I. Skjøte fra Gjert Iversen til medeieren Peder Andersen på selgerens halvdel av denne eiendom for kr. 3 350, tgl. 1902. 2. Skjøte fra Peder Andersen til Arnt Pedersen, Fygle. tgl. 1904. 3. Skjøte fra Arnt Pedersen til Leander Hanssen, Haug, tgl. 1907. 4. Auksjonsskjøte til Odin Odinsen, Bårsund, for kr. 1 250, tgl. 1918. 5. Auksjonsskjøte til A. Tetlie & Sønner A/S for kr. 3 500, tgl. 1930. 6. Auksjonsskjøte til A. Tetlie, frasolgt S. Odinsen og A. Tetlie & Sønner A/S, for kr. 2 000. tgl. 1936. 7. Skjøte fra A. Tetlie til Jan Odinsen for kr. 4 600, tgl. 1937.

Bruksnr. 2, Austerviken, av skyld mark 0,37. Utskilt i 1898 fra bruksnr. 1. 1. Auksjonsskjøte fra lensmannen i Buksnes til Odin Olafsen og Hagbart Jakobsen, frasolgt Gjert Iversens eneste arving, Marie Jensen og gjenlevende mann Johan Jensens bo, for kr. 6 000, tgl. 1921. 2. Skjøte fra Hagbart Jakobsen til Olaf Olafsen på halvpart herav for kr. 3 000, tgl. 1928.

Bruksnr. 3, Vestervikodden, av skyld mark 0,18. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1901. 1. Skjøte fra Peder Andersen til sønnen Henrik Pedersen på denne eiendom for kr. 4 000, tgl. 1905. 2. Skjøte fra Henrik Pedersen til Iver Iversen for kr. 4 000, tgl. 1918. 3. Auksjonsskjøte til Harry Ellingsen for kr. 1 300, tgl. 1941. 4. Skjøte fra Harry Ellingsen til Odin og Olaf Olafsen for kr. 1 500, tgl. 1950.

 

Så er det litt om slektene her på Brandsholmen

Om Niels Knudsen, som bodde på Brandsholmen etter midten av 1700-tallet, vet vi følgende: Han var g.m. Berit Erichsdatter og hadde med henne disse barn: Ane, Ane Morch og en sønn Niels. Niels ble i 1780 g.m. Maren Pedersdatter. Niels Knudsen døde i 1779, 55 år gammel.

Om Hans Pedersen og hans familie vet vi ikke mer enn vi alt har nevnt. Og når det gjelder Rasmus Berntsen, så får vi be leserne slå opp under slektsavsnittet for gården Justad.

Men om Alexander Olsen og hans familie skal vi berette litt her. Alexander var f. i Borge prestegjeld i 1818. Hans dødsår kjenner vi ikke, men han var død før 1891. Han var g.m. Karen Sofie Holte Andersdatter, f. 1818 i Buksnes. Hun levde ennå i året 1900. Alexander Olsen og Karen hadde mange barn: 1) Ovedie, f. 1847, 2) Ole Edvard, f. 1849, g.m. Anna Hansdatter, f. 1860 på Leknes, datter av Hans Andersen, 3) Gunelius, f. 1852, d. 1913, g.m. Karen Lovise Olsen, f. 1864 i Værøy, d. 1928, 4) Eulalia, f. 1855, g. i 1882 med Kristian Kristensen, f. 1855 i Mo i Rana, 5) Henrik, f. 1859, g.m. Thora, f. 1881 i Vågan, 6) Karoline, f. 1863, g.m. Albert Gunelius Jeremiassen, f. 1864 i Valberg. Ovedie var også gift, men vi har ikke kunnet finne navnet på hennes mann, uten at hans etternavn var Markussen. Hennes barn har vi nevnt ovenfor.

Gunelius ble gårdbruker på Berg (se der).

Når det gjelder Peder Andersen, Henrik Pedersen og Harry Ellingsen, så viser vi leserne til slektsavsnittene for Fygle og Berg gårder.