Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Æsøy, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

Kilde

Buksnes

Hol

GÅRDSNR. 55 ÆSØY

Øya nevnes allerede i 1612 og ble da skrevet for Ezøen. Navnet var opprinnelig Eidsøy, av eid. Øya har en senkning eller et eide på midten og en forhøyning på begge ender, likesom Æsholmene ved Uttakleiv. Det kan også være at navnet kommer av ås, d.v.s. råvedstenger, æser, som enten har rekt på land eller vært brukt til hjeller.

I 1612, — første gang vi hører om denne øya, — holdt Torstenn til her. Han var husmann. To år senere har han fått husmannen Harald som nabo her ute. I 1616 er både Torstenn og Harald flyttet herfra, og en Joenn Magnussenn er kommet i deres sted som husmann. Men heller ikke han finner å kunne bli lenge her ute på øya. I 1619 er han allerede borte, og Ingebrett har slått seg til her. I 1622 har Ingebrett to naboer, Olluff og Jacob Janssen.

Men etter 1622 går der mange år før vi igjen treffer folk her ute på Æsøy. Hvorledes det har seg at det er øde og folketomt ute på Æsøy i denne tid, det har det ikke vært mulig å finne grunnen til. Stedet, som hørte under Steine, har vel bare vært brukt som fiskevær i fisketiden og ellers vært ubebodd. Vi må tenke oss det slik. Først i et ledingsmanntall fra 1748 treffer vi igjen en husmann på øya, eller rettere sagt to husmenn. Den ene heter Peder Pedersen og den andre Tosten Jonsen. Fra og med 1745 nevnes Æsøy stadig sammen med Steine i matriklene, under betegnelsen: Steine med Æsøy.

Av et manntall fra 1762 «over almuen i Hol fjerding» finner vi at husmann Peder Pedersen er her fremdeles, og han har nå selskap i husmann Ernst Eliasen. Begge er gifte, men hustruenes navn er ikke nevnt. De har ingen barn, og de to husmenn med deres hustruer er da de eneste mennesker som holder til her ute dette år.

Omkring 1740 ble Æsøy ervervet av Ole Johannesen Ursin, Storfjord. Han oppførte rorboder og fiskehjeller her og også husmannsstue. Ole Johannesen døde omkring 1760, og enken, Maren Graa, satt da med dette lille fiskeværet til 1772, da hun solgte Æsøy til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik, for 50 spdlr. Skjøtet til Hartvig Jentoft ble tinglest 19. juni 1773. I 1775 fikk Jentofts sønn, Mogens Hartvigsen Jentoft, privilegium til å drive gjestgiveri i Stamsund og på Æsøy. Og da Hartvig Mogensen Jentoft døde i 1784, kjøpte sønnen Mogens mesteparten av farens store jordegods, deriblant også Æsøy. Mogens Hartvigsen Jentoft startet forretning på Æsøy og i Stamsund, og i handelsskatt for «disse 2 de udenfor hans bopel værende handelsplasser» måtte han betale to riksdaler årlig. I gjestgiveravgift måtte han for de samme steder betale 6 riksdaler.

Mogens Hartvigsen Jentoft døde i 1790, og enken, Dorthea Beathe Blix, ble året etter gift med Frantz Matheson. Han var også gjestgiver, og fikk i 1796 bevilling til å drive gjestgiveri og handel i Stamsund og på Æsøy. I Frantz Mathesons tid slår husmann og strandsitter Bjørn Hansen seg ned ute på Æsøy. Første gang vi treffer ham her er i 1795. Ved folketellingen i 1801 er han 61 år gammel.

I 1802 finner vi i en gammel kilde følgende opplysning om Æsøy: «Begge steder (Steine og Æsøy) har fra gammel tid vært fiskevær, hvor i alminnelighet ror 60—70 båters mannskap. Beboeren Hans Angell har gjestgiverfrihet på sin bebodde part (Steine), likesom også Frantz Matheson Ramsviken, der er eier av Æsøy forøver efter kongelig allernådigste tillatelse gjestgiverhandel på bemeldte sted».

Frantz Matheson døde barnløs i 1829, og hadde da testamentert hva han eidde til sin brordatter, Fransiska Matheson, som i 1830 ble gift med styrmann, senere handelsmann, Ole Andreas Myhre, Stamsund. Myhre, som på denne måte kom i besittelse av både Stamsund og Æsøy, la snart det sistnevnte sted nesten øde, idet han rev omtrent alle husene på Æsøy og førte disse og hjellmaterialene til Stamsund.

Æsøy hadde, som nevnt, fra begynnelsen av 1600-tallet i hvert fall, hørt under Steine. I et ledingsmanntall fra 1835 ser vi første gang at Æsøy er blitt en selvstendig gård med eget matrikkelnr. 56. I matrikkelen fra 1838 har Æsøy fått nr. 55, gammel skyld 1 pund 12 mark, ny skyld 3 ort 6 skilling. Oppsitter eller eier er handelsmann Myhre.

Vi tar så for oss noen lister over folketallet i Hol i tiden 1835 — 1855. I 1835 noterer vi at der bor bare 3 mennesker på Æsøy. I 1845 er tallet steget til 10, og i 1855 er her 8 mennesker. En liste over utsæd og kreaturhold i Hol fra 1845 gir som opplysning for Æsøy at her selvfølgelig ingen utsæd av noen art er, men her er da 4 sauer og 2 svin på øya.

Da Myhre solgte Stamsund i 1851 til N. A. Schøning, fulgte også Æsøy med i salget. Noe tinglest skjøte er ikke funnet, men i 1863 utsteder N. A. Schøning en obligasjon på 600 daler til K. Zahl (Kjerringøy) med pant i denne eiendom.

Fra omkring 1740, — fra den tid Ole Johannesen Ursin ervervet øya, — har der som regel bodd en husmannsfamilie på Æsøy, til enkelte tider også to husmannsfamilier. Vi har nevnt noen av disse husmenn ovenfor.

1865

I 1865 er det husmannsenke Beret Jørgensdatter, f. i Dolstad, som holder til her med sine fire sønner,

  1. Peder Lansen
  2. Hans Larsen
  3. Ole Larsen
  4. Elisæus Larsen Den første er 37 år gammel, den siste 15 år. Enken Beret er 65 år.

Men her bor flere folk, nemlig husmann uten jord Lars Larsen, f. 1835, g.m. Aletha Lennertsdatter, f. 1840 i Flakstad, og hennes sønn

  1. Martin Olsen

Edvard Jensen, Æsøy

Forslag til ny fordeling av matrikkelskylden 1866

I forslaget til ny fordeling av matrikkelskylden fra 1866 finner vi, på spørsmålet om den omtrentlige størrelse av gårdens åker og dyrkede eng, selvfølgelig det svar at her «gives ingen av delene». Litt gress vokser mellom klippene på øya, og gresset betegnes som «kraftigt». Her er ingen utsæd av noen art. Men her holdes 10 småfe. Ingen slags brensel. Tang og tare til behovet til for. Eier er N. A. Schøning.

Folketellingen 1875

Ved folketellingen i 1875 er enken Beret og hennes sønner borte fra Æsøy. Men husmann Lars Larsen og hans familie er her ennå. De hadde dette år en besetning på 8 sauer, 2 geiter og 2 svin, samt to tønner poteter i utsæd.

N. A. Schøning var eier av Æsøy til 1879. Dette år solgte han øya til Iver Myhre for kr. 2 500.

I matrikkelen som ble utgitt i 1891, får Æsøy ny skyld 15 øre. Gammel skyld 3 ort 6 skilling. Eier er Iver Myhre.

I 1905 er der skjøte fra Iver Myhre til Edvard Jensen for kr. 4 700. I matrikkelen for 1907 har Æsøy en skyld av 15 øre. Eier er Edvard Jensen.

I 1930 kjøpte Jakob Sivertsen Heløy Æsøy av Edvard Jensen for kr. 2 500. Grunnet et mindre sildnotsteng på Gåseflaket oppstod der uenighet mellom Heløy og eieren av Steine nedre om eiendomsretten til småøyene og holmene utenfor Æsøy og retten til landslotten av sildestenget. Der ble rettssak om eiendomsforholdet til de nevnte småøyer og holmer. Retten avsa dom for at de fleste småøyer, holmer og skjær mellom Ure og Stamsund ble å tilhøre Æsøy.

I 1957 solgte Jakob Heløy Æsøy til firma J. M. Johansen, Stamsund.

Så var det litt om folket på Æsøy

Og vi begynner med husmann Bjørn Hansen. Han må være f. omkring 1740 og var g.m. Øllegård Nilsdatter, f. ca. 1736. De hadde fire sønner vi kjenner navnene på:

  1. Nils, f. 1776
  2. Morten, f. 1778
  3. Christopher, f. 1785, d. 1786
  4. Johan Christian, f. 1787 Men mere vet vi nok ikke om Bjørn Hansen og hans hustru og barn. Hvor lenge de ble boende på Æsøy etter 1801 vet vi heller ikke.

Etter Bjørn Hansen kjenner vi navnene på tre andre husmenn på Æsøy, før vi kommer frem til Lars Larsen.

Den første av disse var en Hans Chr. Hansen, som i 1837 ble g.m. Klara Johanna Pedersdatter, som i kilden nevnes å være fra Æsøy.

Den andre var Ole Jørgen Zahl Pedersen, f. ca. 1819 i Alstahaug. Han ble i 1849 g.m. Christense Johannesdatter, f. omkr. 1800 på Haug.

Og den tredje husmann var Lars Christian Jørgensen, f. ca. 1799, d. 1862, g.m. Beret Marie Jørgensdatter, f. i Dolstad i 1800. De hadde mange barn:

  1. Peder, f. omkr. 1828
  2. Maren Marie, f. 1834
  3. Ole Andreas, f. 1840
  4. Hans Johan Angell, f. 1842
  5. Elisæus, f. 1850 Men noe mer om disse barn vet vi dessverre ikke.

Husmann Lars Larsen var f. 1835, sønn av Mikal Larsen, Æsøy, g.m. Aletha (Alette) Lennertsdatter, f. 1840 i Flakstad. Deres barn vi kjenner er:

  1. Lovise, f. 1866, g.m. Henrik Pettersen, f. 1860 på Leknes, d. 1942 (de bodde på Svarholt)
  2. Lise, f. 1868
  3. Bernhard, f. 1871
  4. Anne, f. 1873

Jakob Heløy er f. 1879 på Ørlandet, g.m. Amanda, f. 1886 i Brønnøy. Deres barn er:

  1. Einar, f. 1907, g.m. Therese Rødhyll
  2. Anna, f. 1910, g.m. Arne Martinsen
  3. Leif, f. 1912, d. 1938, g.m. Ruth Ebbesen
  4. Ingrid, f. 1914, g.m. Harald Ødegård
  5. Borghild, f. 1915, g.m. Trygve Ebbesen
  6. Jack, f. 1934. Han er den eneste av barna som er født på Æsøy. De andre er født på Heløy i Brønnøy prestegjeld.