Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Fygle, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

Top Surnames

Andreassen, Christiansdatter, Fygle, Graae and 16 others
view all

Profiles

  • Ester Olsen (1921 - d.)
  • Brynhild Johansen (1923 - 2008)
    Nordland fylke, Hol i Buksnes, Klokkerbok nr. 882C01 (1911-1938), Fødte og døpte 1923, Side 76
  • Johan Ursin Jentoft Hartvigsen (1820 - 1912)
    JOHAN URSIN JENTOFT HARTVIGSEN, NESØY VIELSE 26. Juli 1842 Buksnes Kirke: (Venstre Side) Bruden: Pike KAREN PERNILLE OLSDATTER Hol 24 År Gml. Brudgom: Inderst JOHAN URSIN JENTOFT HARTVIGSEN HOEL 23 År...
  • Petra Kristine Sandsund (1899 - 1998)
    FT. 1910
  • Bjørnulf Sørensen (1918 - 1972)
    Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 884/L1197: Klokkerbok nr. 884C03, 1888-1926, s. 56 - Født Folketelling 1920

Kilde

Buksnes

Hol

GÅRDSNR. 40 FYGLE

Dette er da den første gård i Hol, og vi begynner med å nevne de forskjellige skrivemåter dette gårdsnavn har hatt opp gjennom tidene. Så tidlig som i 1417 skrev man Fyglene, i 1430 Fyghline, i 1567 Fogløe, i 1610 Føugle, i 1667 Føgle og i 1723 Føigle. Som en ser så har skribentene ikke vært riktig enig om hvorledes de skulle stave dette navn, — og ingen av dem har gjort det riktig heller. For hadde det vært riktig skrevet, så skulle det ha stått Fyglin, sammensatt av ordet fugl og ordet vin. Og dette siste ordet, vin altså, det var i riktig gammel tid betegnelsen eller navnet på et naturlig åpent og lettbrukt jordstykke. Vin-gårdene var blant de aller eldste gårdene her i landet, og når nå Fygle er en slik vin-gård, så skjønner vi at vi her er på meget gammel grunn. Professor O. Rygh skriver at dette er «en av de få ganske sikre sammensetninger med dette etterledd, som finnes i dette amt» (Nordland).

Gården synes i mellomalderen å ha vært tingsted, iallfall for Buksnes og Hol, idet flere dokumenter sees skrevet og datert her. I den hedenske tid synes denne gård og de nærmeste gårder å ha hatt sitt gravsted på Holsøy, hvor der så seint som i 1913 ble påvist omkring 50 gravhauger. Gården har sikkert vært en gammel odelsgård, som tidlig er gått over til proprietærer eller rikmenn.

Den 12. mars 1417 skjøter Finn Thordarsøn til Arvid Ingeldssøn, rådmann i Bergen, gården Fyglene i Lofoten i Hol kirkesogn.

Den 4. november 1430, datert Nidaros, gjør Arvid Ingeldssøn sitt testamente og gir deri for seg selv og sin avdøde hustru Ingrid Simonsdatters sjæler jordegods, penger og kostbarheter til forskjellige kirker, klostre og personer nordenfjells. Av gården Fyghline gav han så meget som han eidde av denne gård.

1567

Fra mellomalderen går vi så inn i den nyere tid og kommer frem til året 1567. Da treffer vi en Per Hagenssenn her på Fygle. Han skylder i skatt 1 våg fisk, og det er bare Knud i Petvik og Jens på Brandsholmen som greier ut større skatt til kongens fogd. Nå er det nok dessverre slik bevendt, at å følge Per videre på hans ferd i livet, det kan vi ikke, for våre sparsomme kilder fra denne gamle tid nekter plent å åpne «munnen» til en aldri så liten opplysning om Per. De tier bom stille og er urokkelige. Og vi får gå videre og nøye oss med å vite at det er da ikke folklaust her på gården i så gammel tid.

1612

Og vi kommer frem til året 1612. Nå er det hustru Helle som holder til på Fygle gård og er leilending her.

To år senere er hun borte, og vi stifter bekjentskap med en Lauritz, som er skipper og betaler skatt med 2 daler. Men Lauritz blir ikke lenge her.

1619

I 1619 er han erstattet med en Niels, som nok sikkert er leilending. Han har to punds leding. Olluff har punds leding og er vel husmann. Men spør vi om hva alle disse vi har nevnt nå heter til etternavn, så kommer vi godt i beit, unntatt når det gjelder Niels. I fogdens regnskaper, som er så godt som vår eneste kilde fra denne lengst svunne tid, er alle, eller nesten alle, nevnt ved fornavn. Så fogden var nok dus med bøndene, ser det ut til, og saket seg ikke om å være høytidelig og nevne «simple» bønder med deres etternavn.

1632

Men om denne Niels er vi så heldige å vite hva hans etternavn er. I 1632 får vi nemlig greie på at hans etternavn er Jacobsen, og han er lagrettemann. Niels må vi anta var sønn av Jacob Jennssen, Petvik. Det er en ny fogd som er kommet til bygda, og han umaker seg med å skrive etternavn ikke bare for Niels, men også for andre her i Hol. I 1639 er Niels Jacobsen omtalt i regnskapet som odelsbonde, men den odelsjord han eier, ligger i Petvik. På Fygle er han ennå leilending. I 1648 får vi opplyst at det er bispen i Trondhjem som eier Fygle gård, og Niels er hans leilending. Men en gang mellom, dette år og 1652 er det slutt med Niels' tid her på Fygle.

1652

I 1652 er det en Jenns som nevnes som leilending på Fygle. Hvem denne Jenns var sønn av er ikke så godt å finne ut, da hans etternavn ikke nevnes.

1661

Men i 1661, i Landkommisjonens skattemanntall, er det slutt også for Jenns, og nå er det atter en Niels som bygger og bor her på Fygle. Men denne Niels har Mortensen til sitt etternavn, og det heter seg at hans gård er på 2 våger. I Landkommisjonens jordebok 1661 finnes der noen kortfattede merknader om Fygle, og disse tar vi med: Niels Mortensen eier. Bispen i Trondhjem bygger. «Ingen herlighet, uten liten åker og eng, og god for sin landskyld». Om Niels Mortensen vet vi at han hadde vært fogd i Senja før han kom til Lofoten. I følge manntallet 1664/66 hadde han drengen Johannes Joensen til hjelp på gården, samt en husmann, hvis navn det er umulig for oss å tyde. Niels Mortensens levedager på Fygle varte ikke lenge.

Matrikkelen 1667

I matrikkelen 1667 er han skiftet ut med sorenskriver Christopher Graa, som er bruker av gården, mens bispen i Trondhjem fremdeles er eier. Sorenskriver Graa bodde på Berg, som han eidde. I matrikkelen finner vi, som seg hør og bør, atskillige opplysninger om Fygle gård: Utsæden er 3 ½ tønne bygg". Der holdes 10 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 2 hester på denne gård. «Har litt brenneved av bjørk, samt ligger noget ubeleilig og (har) ingen herlighet til forbedring». Gårdens skyld er som tidligere 2 våger.

Sorenskriver Graa hadde i 1667 en husmann på Fygle som skrev seg Reer, men han må ha vært husmann uten jord, for «han bruker ingen annen næring enn utror», heter det i kilden.

1672

— Sorenskriver Graa er her fremdeles, — Fygle har en husmann som heter Gregers. Sorenskriver Graa var stor jorddrott i Hol. Foruten Fygle og Berg, brukte han også Holsdalen. Dessuten eidde han gårder både i Buksnes og Borge. I 1677 har han husmannen Hans til hjelp med gårdsdriften på Fygle, og det kunne han vel saktens trenge. Hjemme på Berg hadde han 4 tjenere, 1 tjenestepike og 3 «fetøser» til hjelp og bistand med det forefallende arbeid på gården.

Sorenskriver Christopher Graa var gift med Anne Larsdatter, og hun overtok gården etter sin manns død. Hun nevnes her i 1690. Året etter er Christopher Graa død.

Sorenskriver Graa hadde en bror som het Anders Graa, som var gjestgiver og skipper oppe i Karlsøy. Det gikk økonomisk ut med ham, og ved skiftet etter broren, sorenskriveren, skylder han boet flere hundre daler. Denne skipper Graa hadde sønnen " Peder, som vekselvis skrives for Peder Andersen og Peder Graa.

I 1701 er det denne Peder som bruker Fygle gård. Han er leilending her, likesom sine forgjengere her på gården, for bispen i Trondhjem slipper ikke taket i gården ennå. Peder ble værende i flere år her på Fygle. I matrikkelen for 1723 omtales hans gård slik: «Bispen med Vågan og Gimsøy kirke til deling. Litt bjerkeskog, men ingen sæter. Ingen kverner, noe ubeleilig til fiskeriet. Har god solgang, men er tungvunden. Kan så 1 tønne 6 skp. og hvileland til 6 skp. Avling av sæd 3 tønner 1 skp. 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 15 geiter, 15 sauer. Takst etter gammel matrikkel 2 våger». I denne matrikkel er Fygle nevnt som den første gård i Buksnes og Hol.

Etter Peder Andersen Graa overtok hans sønn, Mathias Pedersen Graa. Dette var en gang mellom 1725 og 1730. Men Mathias overtok bare halve gården. Han delte med en Giert Svendsen, slik at hver brukte 1 våg. Denne Giert var g.m. en søster av Mathias, som het Christense.

Mathias ble ingen gammel mann. Han er død en gang mellom 1740 og 1745. Sistnevnte år er det hans enke som sitter med hans gårdpart. Men det varer ikke lenge.

I 1750 har Giert Svendsen overtatt hele Fygle gård og er eneste oppsitter.

I 1755 er det imidlertid kommet to nye menn, som deler Fygle gård. De heter Hemming Abrahamsen Lochert og Peder Giertsen, også kalt Graa. At Peder er sønn av Giert Svendsen kan det ikke være tvil om. Hemming Abrahamsen var lensmann i Buksnes og Hol. Det blir nå disse to som «kamperer» sammen på Fygle noen år.

Manntallet 1762

Manntallet 1762 gir oss et glimt av menneskene her på Fygle dette år. Her bor i alt 15 mennesker. Det var Hemming Lochert og hustru, Peder Giertsen og hustru, Hans Olsen Rist, Hemming Loeherfs sønn Willatz, tjenestekarene Uldrich Rist, Ole Olsen og Christen Michelsen, tjenestepikene Maren Ebratsdatter, Christense og Anna Ebratsdøtre og Kirsten Monsdatter, Sara Skou og Berit Jonsdatter, som er almisselem.

Før vi tar farvel med Hemming, lensmannen, skal vi nevne at han var den første som bygde kvern på Fygle.

I 1800 var her ingen kvern mer. Ennå mens lensmann Hemming Lochert levde, overtok sønnen Willatz Hemmingsen Lochert den del av gården som han hadde brukt. Det var en gang mellom 1775 og 1780. Willatz nevnes som lagrettemann i 1780. Han døde i 1785, og hans enke giftet seg da opp igjen med Jacob Hemmingsen fra Offersøy. Han overtok gården Fygle med sin hustru.

Peder Giertsen Graa delte omkring 1790 sin gårdpart med Ole Andersen, slik at de brukte 1 pund 12 mark hver.

Fra 1725 til 1775 har Fygle matrikkelnr. 131, men i 1780 får gården matrikkelnr. 2 av skyld 2 våger, som før. Gården er fremdeles Trondhjem bispestols gods. I 1795 sies gården å være Vågans prest «benefisert».

En gang mellom 1795 og 1802 delte Peder Giertsen sin gård med sønnen Giert Pedersen, slik at hver brukte 18 mark. Ved folketellingen i 1801 levde Peder Giertsen ennå. Men han var da 80 år og sengeliggende og «levde av sin gård og godtfolks gaver». Han hadde vært prestens medhjelper i sin tid. Hans hustru levde også og var 80 år. Men også hun var da sykelig. Deres sønn Giert var gift og hadde to barn.

Også Ole Andersen og hustru har mange barn. Vi skal nevne dem alle i slektsoversikten til slutt, under gården Fygle.

Jacob Hemmingsen har to døtre og seks stebarn fra hans hustrus første ekteskap med Willatz Hemmingsen. Hos ham bor enken Ane Jensdatter, 82 år, «fattiglem og svak».

Gårdens femte husstand er enken Elen Jensdatter Blix, 46 år, søster av Jacob Hemmingsens hustru. Hun ble i 1781 g.m. gårdbruker i Vik, Nils Hansen. Etter mannens død bodde hun på Fygle hos søsteren. Hun hadde sønnen

  1. Hans Nilsen, som ved folketellingen 1801 var 18 år.

I 1802 kom der ut en forordning om avgift av alt jordbruk på landet i Norge. Her finner vi følgende opplysninger om Fygle gård: Skyld 2 våger. Fem oppsittere:

  • Jacob Hemmingsen, som bruker 1 pund 12 mark
  • Friderich Nielssen, som bruker 1 pund 12 mark
  • Ole Andersen, 1 pund 12 mark
  • Giert Pedersen, 18 mark
  • Peder Giertsens enke, 18 mark. «Har middelmådig godt akerland, god solgang, 16 kyr fødes. Slett bohave, litt krattskog, godt torvskjær. Et lite kvernbruk til gårdens drift kunne opprettes. Noget lang sjøvei».

Vi nevnte før at Fygle gård var «Vågans prest benefisert». I 1807 var Colban prost i Vågan, og da Peder Giertsens enke døde, bygslet prosten dette bruk til en Jørgen Hansen Hiorth, som vi senere treffer på Hol gård.

I 1818 fikk Sivert Jentoft Olsen, sønn av Ole Andersen, bygselbrev av prosten på en gårdpart i Fygle. Det måtte sikkert være den part som Peder Giertsens enke og etter henne Jørgen Hansen Hiorth hadde sittet med, og dessuten Giert Pedersens part. Denne siste er nå nemlig borte her på Fygle gård. Sivert Olsen bruker 1 pund 12 mark. Sivert Olsen døde en gang mellom 1820 og 1825, og hans enke, Marthe Jacobsdatter, overtok da etter ham.

I 1830 har Lucas Olsen overtatt denne gård. En gang mellom 1830 og 1835 skjer her igjen et skifte i oppsitternes rekker, idet Jens Willatzen, sønn av Willatz Hemmingsen, Fygle, og stesønn av Jacob Hemmingsen, overtar denne sistes gård. Og så er her kommet en ny mann, som heter Anders Andreasen. Han fikk kgl. skjøte på sin gård i 1832. Omkring 1835/38 blir så Friderich Nielssen borte for oss.

I 1829 påbegyntes utarbeidelsen av en ny matrikkel for Norge. Denne ble ferdig i 1838. Fygle har her fått nr. 40 og har fire oppsittere.

  • På Holshaugen treffer vi Anders Andreasen, gammel skyld 1 pund 12 mark, ny skyld 1 daler 18 skilling.
  • På Nordparten bor Ole Andersens enke, som har gammel skyld 1 pund 12 mark, ny skyld 1 daler 18 skilling.
  • På Volden bor Lucas Olsen
  • På Søndreparten Jens Willatzen. Begge disse har samme skyld som de to første, 1 daler 18 skilling.

Noen lister over folketallet fra 1825 til 1855 forteller om vekst i befolkningen på gården Fygle, som på de fleste andre gårder her i Hol. I 1825 er folketallet 25. I 1835 er det øket med fire til 29 mennesker. I 1845 bor her 37 mennesker, og i 1855 49. En liste over utsæd og kreaturhold tar vi også med. Den er fra 1845. Utsæden pr. år er 1 tønne bygg og 11½ tønner poteter. Kreaturholdet er 4 hester, 41 storfe, 62 sauer, 22 geiter og 5 svin.

Som vi ser er her vekst og utvikling og fremgang både blant folk og fe. Gårdens jord dyrkes bedre, og ny jord legges under plogen og gir mere mat til en øket befolkning og en større husdyrbestand.

Matrikkelforslaget av 1866

I følge matrikkelforslaget av 1866 har Fygle bare nye oppsittere.

Løpenr. 88 Gården er delt på fire bruk, og den første som er nevnt er Peder Andersen på løpenr. 88. Denne gårds skyld var 1 daler 18 skilling, og gårdens størrelse var antakelig 70 mål, hovedsakelig vollmark. Gården har ikke utslåtter eller fjellslåtter av noen betydning, men her er udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 6 tønner poteter. Årlig avling 6 fold og 100 lass høy. Kreaturhold: 1 hest, 10 storfe og 20 småfe. Gårdens havnegang består av skog -og fjellmark, som betegnes som tilstrekkelig. Ingen ved, men torv til behov. Bjerkeris i utmarken kan brukes som for-surrogat. Mindre bekvem adkomst til sjøen. Gården er mindre enn alminnelig godt dyrket.

Løpenr. 89 På løpenr. 89 bor Peder Sivertsen. Hans gård har samme skyld som den førstnevnte. Denne gårds størrelse er ca. 60 mål, mest voll, men til dels grunnlendt og steinet. Årlig utsæd 6 tønner poteter. Avling 6 fold og 80 lass høy. Kreaturholdet er 1 hest, 9 storfe og 16 småfe.

Løpenr. 90 På løpenr. 90 treffer vi ny oppsitter Ingebrigt Eriksen. Gårdens skyld er 1 daler 18 skilling, og størrelsen på hans gård er ca. 80 mål, mest vollmark. Årlig utsæd 7 tønner poteter og 1 tønne bygg. Avling 6 fold potet, 4 fold bygg og 110 lass høy. Kreaturholdet her er 1 hest, 12 storfe og 20 småfe. Denne gård betegnes som lettbrukt.

Løpenr. 91 Så er det til slutt den siste gård, løpenr. 91. Her er det Andreas Olsen som er oppsitter. Gårdens skyld er 1 daler 18 skilling. 70 mål, mest vollmark. Utsæd 6 tønner poteter, og avling pr. år 6 fold, 100 lass høy. Kreaturholdet her er 1 hest, 10 storfe og 20 småfe. Ellers gjelder det samme for denne gård som for den første.

Folketellingen for 1865

Av folketellingen for 1865 fremgår hvilke andre mennesker som holdt til på Fygle utenom de fire gårdbrukerne vi nettopp har nevnt.

Det er nå for det første føderådsmann Per Ediassen, som er 57 år dette folketellingsåret. Han er g.m. Malene Persdatter, 67 år. Begge er født i Buksnes prestegjeld. Malene har en datter,

  1. Johanna Andersdatter, som er 32 år gammel. Dessuten har de to fosterbarn, Johanna Mortensdatter og Johan Jakobsen.

Ved Fyglesjøen bor husmann Hans Klausen, 53 år, og g.m. Maren Jonasdatter, 52 år, begge født i Buksnes prgj. Barn:

  1. Jørgen
  2. Karl
  3. Lovise

Hans Klausen er husmann under Peder Andersen.

Løpenr. 90 På løpenr. 90 treffer vi i 1865 gårdbruker Lars Andersen, som er 31 år og g.m. Inger Ingebrigtsdatter, 30 år. Lars Andersen satt altså med denne gård etter Ingebrigt Eriksen, skjønner vi. Lars Andersen hadde dette år barna

  1. Andreas 12 år
  2. Antonius, 4 år,
  3. Alette, 2 år.

Dessuten hadde de en fosterdatter, Regine Andreasdatter, som er 13 år. Alle er født i Buksnes prgj.

Ingebrigt Eriksen nevnes dette år som føderådsmann på gården. Han er skredder og født i Snåsa. Konen hans heter Kirsten Pedersdatter og er 56 år. Jacob Olsen er fostersønn og 14 år gammel. Husmann på denne gård er Abraham Ediassen, 42 år, f. i Borge prgj. og g.m. Olina Johansdatter, 43 år, f. i Buksnes prgj. Christine er deres fosterdatter, 11 år.

Lucas Olsen er også føderådsmann her på denne gård. Han er nå 67 år. Hans kone, Pedrikke Hansdatter, er 53 år, og de har barna:

  1. Petter, 17 år,
  2. Elen 13 år
  3. Dorthea, 11 år, hjemme.

Løpenr. 91 Hos Andreas Olsen på løpenr. 91 er det to som losjerer. Det er skomakeren Magnus Johansen, 23 år, f. i Overhalla, og fisker og inderst Karl Svendsen, 52 år, f. i Saltdalen. Den siste er gift, og konen hans heter Marianne Pedersdatter og er 56 år.

Folketellingen for 1875

Så flytter vi ti år frem i tiden, til 1875, da vi igjen får en folketelling.

Løpenr. 91 På løpenr. 91 er nå Christian Friis Jacobsen selveier og gårdbruker. Andreas Olsen er nå kårmann. Chritian Jacobsen har husmannen Peder Madsen, f. 1815 i Sogn og g.m. Dorthea Olsdatter, f. 1822. Christian hadde dette år en besetning på 2 hester, 10 kyr, 22 sauer og 2 svin, og en utsæd på 10 tønner poteter.

Løpenr. 89 På løpenr. 89 bor fremdeles Peder Sivertsen. Han hadde en besetning på 2 hester, 6 kyr, 6 geiter, 18 sauer og en utsæd på 5 tønner poteter.

Løpenr. 88 Peder Andersen på løpenr. 88 hadde en besetning på 1 hest, 10 kyr, 3 ungnaut, 28 sauer og 2 svin og en utsæd på 9 tønner poteter. I 1882 kjøpte Peder Andersen halvdelen av Brandsholmen (se der).

Løpenr. 90 Lars Andersen på løpenr. 90 hadde en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 16 sauer og en utsæd av 4 tønner poteter.

Matrikkelen for 1891

Så er vi fremme ved matrikkelen for 1891, avfattet i henhold til kgl. res. 1886.

Bruksnr. 1, Holshaugen, tidligere løpenr. 88a, Peder Andersen, urevidert matrikkelskyld 1 daler 16 skilling, revidert skyld 3 mark 65 øre.

Bruksnr. 2, Vasshaug, tidligere løpenr. 88b, Peder Andersen, urevidert skyld 8 skilling, revidert skyld 26 øre.

Bruksnr. 3, Åsen, tidligere løpenr. 89a, Sidenius Pedersen, urevidert skyld 1 daler 8 skilling, revidert skyld mark 3,11.

Bruksnr. 4, Østervolden, tidligere løpenr. 89b, Nils Holum, gammel skyld 8 skilling, ny skyld 19 øre.

Bruksnr. 5, Volden, tidligere løpenr. 90aa, Lars Andersen, urevidert skyld 3 ort 13 skilling, revidert skyld mark 2,51.

Bruksnr. 6, Østerås, tidligere løpenr. 90ab, Andreas Larsen, urevidert skyld 17 skilling, revidert skyld 50 øre.

Bruksnr. 7, Lillejorden, tidligere løpenr. 90b, Johan Jakobsen, urevidert skyld 1 ort 10 skilling, revidert skyld mark 1,02.

Bruksnr. 8, Fygle vestre, tidligere løpenr. 91a, Christian Jacobsen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, revidert skyld mark 2,83.

Bruksnr. 9, Stranden, tidligere løpenr. 91b, Peder Lukassen, gammel skyld 23 skilling, ny skyld mark 0,63.

Bruksnr. 10, Tåen, tidligere løpenr. 91c, Hans Olsen, urevidert skyld 8 skilling, revidert skyld mark 0,19.

Folketelling 1900

Nå skal vi se på folketellingen fra året 1900, og på

Bruksnr. 1, Holshaugen, treffer vi da handelsmann, væreier og gårdbruker Arnt Chr. Pedersen,

Bruksnr. 2, Vasshaug, Sivert Rekve, gårdbruker, selveier og fisker.

Bruksnr. 3, Åsen, og her møter vi Nils Pedersen, selveier, gårdbruker og fisker, og dessuten Edvard Pedersen.

Bruksnr. 4, Østvollen er Nils Holum fremdeles å treffe, men på Volden er der kommet en ny oppsitter, nemlig Amandus Larsen. Lars Andersen er nå kårmann her på gården. På Østerås er Andreas Larsen ennå i god vigør, men på Lillejorden er der skjedd et skifte, idet Kristian Olsen er gårdbruker og selveier her.

Bruksnr. 8, Bakken, Her møter vi selveier og gårdbruker Albert Olsen. Den tidligere oppsitter her, Christian Jacobsen, er nå kårmann.

Buksnr. 9, Stranden, Her treffer vi maskinist Ole Olsen, og på Tåen er det gårdbruker og fisker Anton Johnsen som holder til huse.

Så vandrer vi videre til bruksnr. 11, Brekken, og kommer inn i stuen til selveier og gårdbruker og guanosamler Henrik Pedersen, og da vi kommer til

Bruksnr. 12, Holshaugbakken, står Hans Olsen i døren og hilser velkommen. På

Bruksnr. 13, Fagerstrand, er det flere å hilse på: husmor og fattiglem Dorthea Madsen og fisker Jørgen Andorsen. Og på den siste gård vi kommer til, nemlig

Bruksnr. 14, Solbakken, er det handelsmann og gårdbruker Andreas Johan Engen som tar i mot.

Matrikkelen for 1907

Så er det bare matrikkelen for 1907 som står tilbake før vi tar fatt på hjemmelsbrevene:

Bruksnr. 1, Haugen, Arnt Chr. Pedersen, av skyld mark 1,84.

Bruksnr. 2, Vasshaug, Petter Andreassen, skyld mark 0,26.

Bruksnr. 3, Åsen, Edv. Pedersens enke, skyld mark 1,04.

Bruksnr. 4, Austervollen, Nils Holum, skyld 0,19 mark.

Bruksnr. 5, Vollen, Amandus Larsen, skyld mark 2,51.

Bruksnr. 6, Austerås, Andreas Larsen, skyld mark 0,50.

Bruksnr. 7, Lillejorden, lensmann R. Justad, skyld mark 1,02.

Bruksnr. 8, Bakken, Albert Olsen, skyld mark 1,69.

Bruksnr. 9, Stranden, Petter Andreassen, skyld mark 0,63.

Bruksnr. 10, Tåen, Anton Johnsen, skyld mark 0,19.

Bruksnr. 11, Brekken, Henrik Pedersen, skyld mark 1,81.

Bruksnr. 12, Holshaugbakken, Hans Olsen, skyld mark 0,57.

Bruksnr. 13, Fagerstrand, Petter Andreassen, Hol, skyld mark 0,24.

Bruksnr. 14, Solbakken, Jakob Johansen, skyld mark 0,34.

Bruksnr. 15, Breidablikk, Julius Nilsen, skyld mark 1,55.

Bruksnr. 16, Steinbakken, Hans Torsen, skyld mark 0,52.

Bruksnr. 17, Blomstervoll, Ragnvald S. Holum, skyld mark 0,02.

Hjemmelsbrevene

Og så til hjemmelsbrevene: Haugen, skyld mark 1,29. Kgl. skjøte til Anders Andreassen, tgl. 1833.

Bruksnr. 2, Vasshaug, av skyld mark 0,26. Utskilt i 1885 fra bruksnr. 1,3,5 og 8. 1.

Bruksnr. 3, Åsen, av skyld mark 0,34.

  • Skjøte til Peder Grå Sivertsen, inneholdende kår til Olava Marie Pedersdatter, tgl. 1853.
  • Skjøte fra Anna Jacobsdatter til Sedenius Pedersen for kr. 1200 med kår til selgersken, tgl. 1883.
  • Skjøte fra Sedenius Pedersen til Edvard Pedersen for kr. 800, tgl. 1906.
  • Utskiftebevilling til Edv. Pedersens enke, Henriette, tgl. 1908.
  • Skjøte fra Henriette Pedersen til Oluf Iversen for kr. 1000, tgl. 1909.
  • Auksjonsskjøte til Otto Iversen for kr. 900, tgl. 1930.
  • Skjøte fra Oluf Iversens enke, Amalie, til Otto Iversen for kr. 1000 med kår til selgeren, tgl. 1927.
  • Auksjonsskjøte til Arne Pedersen og Peder Hagh for kr. 2000, tgl. 1935.
  • Skjøte fra Arne Pedersen og Peder Hagh til Albin Larsen for kr. 4000, tgl. 1940.
  • Skjøte fra Albin Larsen til Jentoft Jensen for kr. 13000, tgl. 1951.
  • Skjøte fra Jentoft Jensen til Sigmund Salomonsen for kr. 13000, tgl. 1954.

Bruksnr. 4, Austervollen, av skyld mark 0,19. Utskilt i 1883 fra bruksnr. 3.

Bruksnr. 5, Vollen, av skyld mark 1,85.

Bruksnr. 6, Austerås, av skyld mark 0,50. Utskilt i 1888 fra bruksnr. 5.

  • Skjøte fra Andreas Larsen til sønnen Olav Andreassen for kr. 5000 med kår til selger og hustru, tgl. 1920.
  • Auksjonsskjøte til Olav Andreassen, tgl. 1941.

Bruksnr. 7, Lillejorden, av skyld mark 1,02. Utskilt i 1879 fra bruksnr. 5.

  • Skjøte fra Lars Andersen til Johan Tengmann Jacobsen, tgl. 1881.
  • Hjemmelsbrev til Johan T. Jacobsen under skifte etter hans avdøde hustru Hanna Ingebrigtsdatter for kr. 1400, tgl. 1884.
  • Skjøte fra Johan T. Jacobsen til Kristian Olsen for kr. 3000, tgl. 1893.
  • Skjøte fra Kristian Olsen til lensmann Justad for kr. 3000, herav løsøre kr. 400, tgl. 1907.
  • Skjøte fra skifteforvalteren i lensmann Justads bo til Johannes Justad for kr. 14800, tgl. 1939.

Bruksnr. 8, Bakken, av skyld mark 1,10.

Bruksnr. 9, Stranden, av skyld mark 0,39. Utskilt fra bruksnr. 8.

  • Auksjonsskjøte til Petter Andreassen og hustrus dødsbo på denne eiendom, frasolgt Petter M. Lukassens dødsbo for kr. 2600, tgl. 1919.
  • Skjøte fra skifteforvalteren i Petter Andreassen og hustrus dødsbo til sønnen Analius Andreassen for kr. 10000, tgl. 1919.
  • Skjøte fra bestyreren i A. B. Andreassens bo til fru Helene Andreassen på bl.a. dette bruk for kr. 36000, tgl. 1928.
  • Auksjonsskjøte til Audun Andreassen på dette bruk og bruksnr. 13, frasolgt Helene Andreassen, for kr. 13250, tgl. 1936.
  • Skjøte fra Audun Andreassen til Hol kommune for kr. 8500, tgl. 1940.

Bruksnr. 10, Tåen, av skyld mark 0,19. Utskilt fra bruksnr. 9 i 1883.

  • Skjøte fra Julius Nilsen og hustru Marie til Olaf Antonsen for kr. 3000, tgl. 1932.
  • Auksjonsskjøte til Marie Nilsen for kr. 3500, tgl. 1941.
  • Skjøte fra Marie Nilsen til Jarl Johnsen for kr. 5100, tgl. 1948.

Bruksnr. 11, Brekken, av skyld mark 1,03. Utskilt fra bruksnr. 1.

  • Skjøte fra Henrik Pedersen til datteren Signe Pedersen for kr. 4000, tgl. 1942.
  • Skjøte fra Signe Pedersen til Asbjørn Brekken for kr. 8000, tgl. 1952.
  • Skjøte fra Asbjørn Brekken til Jakob Jensen for kr. 15000, heri løsøre for kr. 4000, tgl. 1954.

Bruksnr. 12. Holshaugbakken, av skyld mark 0,57. Utskilt fra bruksnr. 8.

  • Skjøte fra Christian Jacobsen til Hans Olsen for kr. 500, tgl. 1894.
  • Skjøte fra Hans Olsen til sønnen Schjønning Olsen for kr. 200, tgl. 1927.
  • Auksjonsskjøte til Ole Schjønning Olsen, frasolgt Schjønning Olsen for kr. 2200, tgl. 1940.
  • Skjøte fra Ole Schjønning til Signe Olsen for kr. 8000, tgl. 1954.

Bruksnr. 13, Fagerstranden, av skyld mark 0,18. Utskilt fra bruksnr. 8.

  • Skjøte fra Christian Jacobsen til lensmann C. H. Olsen for kr. 300, tgl. 1894.
  • Skjøte fra lensmann C. H. Olsen til Petter Andreassen for kr. 1000, tgl. 1905.
  • Skifteskjøte i Petter Andreassens og hustrus dødsbo til sønnen Analius Andreassen for kr. 10000, tgl. 1919.
  • Skjøte fra bestyreren i A. B. Andreassens bo til Helene Andreassen for kr. 36600 på dette bruk og bruk nr. 9, tgl. 1928.
  • Auksjonsskjøte til Audun Andreassen på dette bruk og bruksnr. 9 for kr. 13250, tgl. 1936.

Bruksnr. 14, Solbakken, av skyld mark 0,33. Utskilt fra bruksnr. 8.

  • Skjøte fra Christian Jacobsen til svigersønnen Andreas J. Engen for kr. 250, tgl. 1897.
  • Skjøte fra Andreas J. Engen til Jakob Johansen for kr. 2300, tgl. 1914.
  • Auksjonsskjøte til Alf Johansen, frasolgt hans far Jakob Johansen, for kr. 4000, tgl. 1941.

Bruksnr. 15, Breidablikk, av skyld mark 1,55. Utskilt fra bruksnr. 3.

Bruksnr. 16, Steinbakken, av skyld mark 0,51. Utskilt fra bruksnr. 3.

  • Skjøte fra Edvard Pedersen til Hans Thoresen for kr. 400, med kår til Ene Pedersdatter, tgl. 1907.
  • Skjøte fra Anna Thoresen til Frithjof Hansen for kr. 2500. tgl. 1920.
  • Auksjonsskjøte til Bertheus Nilsen på dette bruk, frasolgt Frithjof og Amanda Hansens dødsbo, for kr. 4500, tgl. 1931.
  • Skjøte fra Bertheus Nilsen til sønnen Arne Nilsen for kr. 4000, herav løsøre kr. 300, og kår femårlig verdi kr. 625 til selgerne, tgl. 1942.

Bruksnr. 18, Nerås, av skyld mark 0,14. Utskilt fra bruksnr. 3.

  • Skjøte fra Edvard Pedersen til L. Eidhammer for kr. 1200, tgl. 1907-
  • Auksjonsskjøte til Signe Eidhammer på dette bruk, frasolgt L. Eidhammers konkursbo for kr. 1000, med kår til Sedenius Pedersen, tgl. 1913.
  • Skjøte fra Signe Eidhammer til Johan Larsen for kr. 5000, tgl. 1923.
  • Auksjonsskjøte til Jon Larsen, frasolgt Johan Larsen, for kr. 4900, tgl. 1940.
  • Skjøte fra Jon Larsen til faren Johan Larsen for kr. 2000, tgl. 1948.

Bruksnr. 22, Sjømyren, av skyld mark 0,02. Utskilt i 1906 fra bruksnr. 15.

  • Skjøte fra Julius Nilsen til Johan Nilsen for kr. 145, tgl. 1916.
  • Skjøte fra Johan Nilsen og hustru til Lovise Albrigtsen for kr. 900, med kår til selger og hustru, tgl. 1940.

Bruksnr. 23, Solhaug, av skyld mark 0,09. Utskilt fra bruksnr. 1.

  • Skjøte fra Mathilde Pedersen til Analius B. Andreassen for kr. 2000, tgl. 1917.
  • Skjøte fra A. B. Andreassen til Hol kommune på dette bruk med unntakelse av en del torvmyr for kr. 1650, tgl. 1923.
  • Skjøte fra Hol kommune til Jakob Jensen på dette bruk og br.nr. 77 for kr. 1250, tgl. 1953.
  • Skjøte fra Jakob Jensen til Harry Thuv på dette bruk og br.nr. 77 for kr. 1400, tgl. 1954.

Bruksnr. 30, Solberg, av skyld mark 0,09. Utskilt fra bruksnr. 5.

Bruksnr. 33, Nergård, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 8.

Bruksnr. 36, Bergland, av skyld mark 0,05. Utskilt i 1924 fra bruksnr.

  • Gaveskjøte fra Arnt Kristian Pedersen til Petter Alsing Olsen for kr. 800, tgl. 1930.

Bruksnr. 38, Nyrud, av skyld mark 0,18. Utskilt fra bruksnr. 11.

Bruksnr. 42, Solheim, av skyld mark 0,07. Utskilt i 1933 fra bruksnr. 11.

  • Skjøte fra Henrik Pedersen til Sverre Fygle for kr. 300, tgl. 1934.

Bruksnr. 43, Kveldro, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 1.

Bruksnr. 44, Nordmo, av skyld mark 0,35. Utskilt fra bruksnr. 8.

Bruksnr. 45, Nordgård, av skyld mark 0,50. Utskilt fra bruksnr. 15.

  • Skjøte fra Julius Nilsens enke, Marie Nilsen, til Petter Pettersen for kr. 1300, tgl. 1936.
  • Skjøte fra Petter Pettersen til Hans Knutsen for kr. 5700, tgl. 1940.
  • Skjøte fra Hans Knutsen til Arne Wiik for kr. 3000, tgl. 1953.

Bruksnr. 48, Vassbotn, av skyld mark 0,28. Utskilt fra bruksnr. 5.

  • Skjøte fra Amandus Larsen (hjemmel fra 1900) til Trygve Nilsen for kr. 1000, tgl. 1947.

Bruksnr. 52, Skaug, av skyld mark 0,07. Utskilt i 1939 fra bruksnr. 23.

  • Skjøte fra Hol kommune til Ole Grønevet for kr. 400, tgl. 1939.
  • Skjøte fra Ole Grønevet til Einar Larsen for kr. 600, tgl. 1940.

Bruksnr. 53, Nygård, av skyld mark 0,06. Utskilt i 1943 fra br .nr. 11.

Bruksnr. 58, Tennesgård, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 9 i 1945.

  • Skjøte fra Audun Andreassen til A/S Tennesanlegget for kr. 30000, tgl. 1946.

Bruksnr. 74, Kjerran, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 18 i 1950.

  • Makeskifteskjøte hvorved Johan Larsen overdrar til A. M. Larsen dette bruk mot som vederlag å få bruksnr. 75, Nerås II. Verdien for de makeskiftede parseller er kr. 1000 for hver, tgl. 1950.
  • Skjøte fra Amandus Larsen til Jostein Larsen på dette bruk og br.nr. 5 for kr. 6500, hvorav løsøre kr. 1000, tgl. 1951.

Bruksnr. 75, Nerås II, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 5 i 1950.

  • Makeskifteskjøte hvorved Amandus Larsen overdrar til Joh. Larsen dette bruk mot som vederlag å få bruksnr. 74, Kjerran. Verdien for de solgte parseller er kr. 1000 for hver, tgl. 1950.

Noen slekter på Fygle

Om de eldste brukere av Fygle gård vet vi slett intet, når det gjelder deres familieforhold. Det er ikke før vi kommer til sorenskriver Christopher Graa at vi kan stable noen meget sparsomme opplysninger på bena, ja, så knappe at det er for nesten intet å regne. Det eneste vi vet er at han var g.m. Anne Larsdatter, som en tid drev gården etter sin manns, sorenskriverens, død. I 1682 hadde Christopher Graa i alt en husstand på 6 personer, nemlig, foruten husbondsfolket selv, drengen Peder Andersen, som vi tidligere har omtalt var en brorsønn av sorenskriveren. Så var her en søsterdatter av sorenskriveren som het Anne Margrethe Andersdatter. De øvrige var da tjenestefolk.

Christopher og Anne Graa hadde datteren

  1. Maren, f. 1652, d. 1688, g.m. res. pastor til Borge, Hans Hansen Jentoft. Maren hadde datteren
    1. Anna, mor til
      1. Hartvig Jentoft, se under Petvik). Sorenskriver Graa døde i 1691.

Sorenskriver Graa's brorsønn, Peder Andersen (Graa), overtok, som bekjent, gården Fygle etter onkelen. Han var en tid lensmann i Buksnes og Hol. Hvem denne Peder Andersen var g.m, det vet vi ikke. Men han var far til flere barn, av dem kan vi nevne med sikkerhet først

  1. Christopher, som var 9 år ved manntallet i 1701
  2. Mathias, var g.m. Rebeca (Rachel) Hansdatter. Overtok en halvdel av Fygle. Han døde i 1744. Barn:
    1. Christian Friis, f. 1733
    2. Anna Elisabeth, f. 1734
    3. Mathias Abel, f. 1735
    4. Karen Abel, f. 1737
    5. Elisabeth, f. 1739
    6. Karen, f. 1740
    7. Erich, f. 1742
    8. Hans, 16 år, (senere gårdbruker på Hag øvre),
    9. Anne Elisabeth, 21 uker.
  3. Christense, som ble g.m. Giert Svendsen, som overtok den andre halvdel av gården, som vi alt har nevnt. Barn :
    1. Peder Graa, f. 1733, som overtok gårdpart etter faren. Han hadde i hvert fall to barn vi kjenner, men hvem han var g.m., det vet vi nok ikke. Barn :
      1. Giert, som var 45 år gammel ved folketellingen i 1801. Han overtok gården etter sin far. Han var g.m. Elen Marie Pedersdatter, f. omkr. 1776 på Leknes, datter av gårdbruker på Leknes, Peder Olsen og Sara Pedersdatter. Deres barn vi kjenner var
        1. Peder, f. omkr. 1798
        2. Birgitte, f. omkr. 1793
      2. Bereth Bye, som i 1789 ble g.m. Ole Andersen fra Rise i Buksnes, f. 1762, d. 1839. Bereth var f. omkr. 1764 og d. 1822. Barn :
        1. Peder, f. omkr. 1789
        2. Sivert, som ble gårdbruker på Fygle, f. 1790
        3. Anders, f. 1795
        4. Jørgen Peter, f. 1799
        5. Kirsten, f. 1796, g.m. gbr. Hans Rasmussen, Reppe.
    2. Andreas Seier, f. 1736. Giert Svendsen hadde søsteren Margrethe, som ble g.m. Ebenhard Ludvigsen Rosendal fra Stavanger, husmann, kobbersmed m.v. på Fygle.

Når det gjelder lensmann Hemming Abrahamsen Lochert, så viser vi til hva som står om han under avsnittet om lensmenn i Hol og Buksnes, Men så meget kan vi da nevne at han hadde sønnene

  1. Willatz, f. 1745 og d. 1785.
    1. G.m. 1) Maren Hemmingsdatter, som døde 1776, bare 24 år gammel. Hun var datter av Hemming Hansen, Offersøy. Barn :
      1. Abraham Lochert, f. 1773, gårdbruker i Offersøy
      2. Hemming Lochert, f. 1775
      3. Ingeborg
    2. G.m. 2) I 1778 med Regine Jensdatter Blix, f. 1751, d. 1829. Overtok gården etter sin far. Barn:
      1. Johan Willatzen Lochert, f. 1780
      2. Jens Blix, f. 1783, d. 1854 tvilling, overtok gård på Fygle etter sin mor. Gift 1830 med Ingeborg Anna Berg fra Trondheim. I 1809 var han seglingskar med Ballstadjekta, som ble kapret på Stadhavet. Han satt som fange i England til freden i 1814. I 1855 er der skifte etter ham. Boet var fallitt, og arvingene nevnes derfor ikke. Vi vet at de hadde sønnen
        1. Fredrik Leonhard, f. omkr. 1832. Jens Willatzens hustru, Ingeborg, må være død før sin husbond, idet denne nevnes som enkemann ved sin død i 1854.
      3. Maren Anna, f. 1779, (overtok Bakken)
      4. Elisabeth, f. 1781
      5. Christense, tvilling av nr. 4, død ung
      6. Elen, f. 1783, tvilling av nr. 2
      7. Bereth Marie, f. 1784
  2. Abraham.

Regine Jensdatter Blix ble annen gang, i 1785, g.m. Jacob Hemmingsen, f. 1761 i Offersøy i Buksnes, d. 1829. Barn:

  1. Aleth Margrethe, f. 1787
  2. Wilhelmine, f. 1791
  3. Serina, tvilling med nr. 2, død 2 måneder gammel

Regine Jensdatter Blix hadde en søster, Elen, f. 1755. Hun ble i 1781 g.m. gbr. i Vik, Nils Hansen. Etter mannens død bodde hun på Fygle hos søsteren, som vi alt har hørt.

Lucas Olsen var f. omkr. 1803 og gift visstnok tre ganger,

  1. G.m. 1) enke Martha Johanna Jacobsdatter i 1827, f. omkr. 1790, d. 1842,
  2. G.m. 2) Sophia Pedersdatter i 1844, Fygle.
    1. Martha Bugge, f. 1845, g.m. Petter Johan Salomonsen, f. på Storeide, sønn av Salomon Mortensen
    2. Lovise Marie, f. 1847
    3. Peter Magnus Lind, f. 1849, d. 1892, g.m. Susanne Christiansdatter, f. 1854 på Storeide, datter av Christian Jacobsen
    4. Elen Olava Hjort, f. 1853, g.m. Johan Schjønning Johansen, f. 1846 i Vik, bosatt på Storeidet og sønn av Johan Hartvigsen
    5. Dorthea Kristine, f. 1856, g.m. Ole Pedersen, f. 1846 i Målselv og bosatt i Ramsvik.
  3. G.m. 3) Ved folketellingen i 1865 ser vi at Lucas Olsen, som nå er føderådsmann, er g.m. Pedrikke Hansdatter i 1861, f. ca. 1815, d. 1892. Hun var født på Horn, og datter av Hans Edissen.

Anders Andreasen var f. omkr. 1796, d. 1841, g. 1828 med Malene Pedersdatter, f. 1800, d. 1870. Deres barn var:

  1. Peder Schjønning, f. 1829, gårdbruker på Fygle, g.m. enke Hanna Andreasdatter, f. 1829 i Grong. De hadde i 1875 følgende barn:
    1. Anne, f. 1860, g. m. Nikolai Nikolaisen, f. 1858
    2. Henrik, f. 1861, d. 1951. Han var g.m. Thea Marie Salomonsdatter, f. 1860 i Borge, d. 1934. Deres barn:
      1. Harry, f. 1887, g. m. Oleanne
      2. Peder, f. 1889, ugift
      3. Lotte, f. 1892, d. 1949, g.m. Otto Willassen
      4. Signe, f. 1895, ugift
      5. Sverre, f. 1897, bor på Solheim, g. m. Jenny Pettersen, f. 1895 i Tysfjord. De har hatt syv barn, hvorav fem er døde som småbarn :
        1. Odd, f. 1925, g.m. Ruth Aursand
        2. Liv, f. 1937, ugift
        3. Rolf
        4. Rolf
        5. Magnar
        6. Randi, ble seks år og døde i 1937.
        7. Helen
      6. Albert, f. 1899, d. 1925 (omkom på sjøen), g. m. Gudrun
      7. Hanna, f. 1902, g. m. Rolf Sørensen
      8. Magdalene, f. 1904, d. 1948, ugift
      9. Helga, f. 1894, g. m. Hilmar Willassen
    3. Karen, f. 1863
    4. Hans, f. 1865
    5. Arnt, f. 1868, g.m. Mathilde Enoksdatter, f. 1870. De bosatte seg på gården Holshaugen og drev denne gård. I året 1900 bodde Arnts far, Peder Andersen, hos dem som kårmann. Arnts mor, Hanna, måtte da være død.
    6. Lotte, f. 1874
    7. Knut Kristian, f. 1868.
  2. Anne Malene Helt, f. 1836, g.m. Willatz Lochert Olsen, f. på Skulbru og sønn av Ole Nilsen
  3. Iver Andreas Busch, f. 1837, g.m. Jørgine Larsdatter, f. på Reppe og datter av Lars Olsen, de bodde på Hag øvre
  4. Johanna Marie Jentoft, f. 1834

(Om Henrik se nedenfor).

Peder Sivertsen var f. 1816, d. 1881, gift i 1838 med Anna Marie Jacobsdatter, f. 1817 i Buksnes prgj., d. 1885. De hadde følgende barn:

  1. Sedenius Martin (Mathias) Jentoft, f. ca. 1843, g. 1868 med Johanna Nilsdatter, f. 1842 på Bjerkset i Leksvik,
  2. Jacob Johan Bugge, f. 1846
  3. Nils Dass, f. 1848, d. 1928, g. 1871 med Lovise Amalie Andreasdatter, f. 1847 på Leknes, d. 1922, og datter av Andreas Ingebrigtsen. Han overtok gården Åsen på Fygle. Barn:
    1. Albert, f. 1874, d. 1933, g.m. Elise Johansdatter, f. 1877. Se Hag.
    2. Petrine Oluffa, f. 1876, d. 1947, g.m. Eilert Olsen
    3. Julius Alfred, f. 1878 på Fygle, d. samme sted 1936, g.m. Marie Johnsen, f. 1881 på Himmelstein. Deres barn er:
      1. Magnus, f. 1900, d. 1961, g.m. Margit Larsen, f. 1905 på Fygle, datter av Amandus Larsen
      2. Edmund, f. 1910, g. m. Jarly Angelsen
      3. Brynhild, f. 1923, g. m. Nils Johansen
      4. Trygve, f. 1912, g. m. Elly, f. 1916 på Sandøy i Borge. Deres barn er
        1. Julius
        2. Ninne
        3. Arild
    4. Johan Martin, f. 1880, g.m. Petrine
    5. Bertheus Alfred, f. 1884, var f. 1884, d. 1948 og g.m. Agda Nikolaisen, f. 1884 på Tussan i Buksnes. Deres barn er:
      1. Leiv, f. 1917, d. 1945
      2. Reidun, f. 1920, g. m. Johan Hansen
      3. Ludolf, f. 1922, g. m. Martha
      4. Karen, f. 1923
      5. Arne, f. 1920, ugift
    6. Bergitte, f. 1890, d. 1954, g.m. Karl Andreassen, Hol.
  4. Hans Johan Rist, f. 1851
  5. Alette Petrine, f. 1854, d. 1893, g. 1879 med Nils Olsen Holum, f. 1843 i Sparbu. Barn :
    1. Ole Johan, f. 1880
    2. Petrine Josefine, f. 1882
    3. Hilmar Pareli Jentoft, f. 1885
    4. Amandora Josefa, f. 1888
    5. Ingeborg Anna Margrethe, f. 1890
    6. Nora Olea, f. 1891
    7. Ragnvald Sverre, f. 1892
  6. Ene, f. 1841, gift 1865 med Tor Daniel Antonsen, f. i Vefsn, d. 1898

Nils Holum kom sørfra, som så mange gjorde i forrige århundre og i begynnelsen av dette, da fiskeriene og gjestgiveriene hadde sin blomstringstid. Han gikk med stort, grått skjegg. I mange år var han lensmannsbetjent (se under lensmennene) og skatteoppkrever i Buksnes og Hol. Han var gift to ganger, og begge konene hette Alette.

Den siste hadde en sønn da de giftet seg. Han hette

  1. Einar Johansen.

Alette og Nils Holum hadde sønnen

  1. Oskar, som også i lang tid var lensmannsbetjent. Han var g.m. Signe, som var datter av Andreas Johansen og Lotte.

Signe og Oskar har barna

  1. Reidun
  2. Nils Begge er gift og flyttet fra bygda.

Gamle Nils Holum var ivrig godtemplar. Han var med å starte Guratind i 1910 sammen med A. M. Yttrelie og, Mathias Nordahl og mange andre idealistiske kvinner og menn.

Andreas Olsen var f. 1807 i Overhalla eller Fosna, g. visstnok to g., 1. gang med Anne Martha Hansdatter, f. omkr. 1805, d. 1861. De hadde en datter vi kjenner,

  1. Maren Anna, f. 1838.

Andreas Olsen ble 2. gang g.m. enke Oline Kristine Abrahamsdåtter Tronæs, f. 1823 i Fosna eller Overhalla. De hadde bare to barn, så vidt vites:

  1. Bergitte, f. 1864
  2. Hansine, f. 1870. Oline levde ennå i 1891 og bodde da hos Hans Olsen, Holshaugbakken. Hun var da enke.

Ingebrigt Eriksen var f. i Snåsa og g.m. Kirsten Pedersdatter, også f. i Snåsa. De hadde to døtre, så vidt vites:

  1. Inger Marie, f. 1836, g.m. Lars Andersen, Fygle. Barn:
    1. Andreas, f. 1854 d. 1920, g.m. Ingrid Larsdatter, f. 1854 i Grytten, d. 1934. De bodde på gården Østerås, Fygle. De hadde pleiedøtrene Ingrid Olsdatter, f. 1877, g.m. Emil Andreassen, og Alfhild Trondsen, f. 1900 i Narvik. Deres barn :
      1. Olaus, f. 1881
      2. Anna, f. 1889, g. m. Nikolai Moholt
      3. Olaf, f. 1891, overtok gården. Han ble i 1916 g.m. Sofie, f. 1893, på Taei i Sennesvik, datter av fisker Ole Iversen og hustru Marie, f Kristensen. Deres barn:
        1. Olaug, f. 1916, g. m. Viktor Juliusen
        2. Ester, f. 1918, g. m. Olav Andersen, Svarholt
        3. Andrea, f. 1920, g. m. Kåre Åmot
        4. Ole, f. 1922, g. m. Åshild Rødsand
        5. Signy, f. 1924
    2. Antonius, f. 1862, d. 1934, g.m. Henriette Hansdatter, f. 1861, d. 1934, fyrbøter og skredder på Fygle ved folketellingen i 1900. Barn :
      1. Bernhard, f. 1887, d. 1939, g. m. Emma
      2. Ellen, f. 1890, g. m. Hans Borell
      3. Hansine, f. 1894, g. m. Kristoffer Olsen
      4. Inga, f. 1896, g. m. Alf Larsen
      5. Karen, f. 1901, d. 1922
      6. Leif, f. 1907, g. m. Thelma Nilsen
      7. Johan, (nevnt ovenfor).
    3. Alette, f. 1864
    4. Marie, f. 1867
    5. Anders, f. 1870
    6. Albert Amandus, f. 1873, d. 1953, g.m. Antora, f. 1873 i Steigen, d. 1948 på Fygle. Overtok gården Vollen, Fygle
      1. Johan, g. m. Gudrun
      2. Hanna
      3. Margit, g. m. Magnus Nilsen, Fygle
      4. Jostein, g. m. Mary
      5. Inger, g. m. Peder
      6. Aslaug, død
      7. Einar, f. 1915, g.m. Anna, f. 1919 på Fygle, datter av Jakob Johansen Solbakken, og Anne, f. Strøm, (se ovenfor). De har tre barn:
        1. Arve
        2. Torgunn
        3. Bjørnar
    7. Peder Benjamin, f. 1875
    8. Ingeborg Margrethe, f. 1879
    9. Louise, f. 1883
  2. Elen Martha, f. 1843, g.m.' inderst Elias Jørgen Mathiassen, Støtt i Rødøy.

Lars Andreas Bølgen Andersen, Inger Maries husbond, var f. 1835 på Leknes, hvor faren, Andreas Larsen, var gårdbruker og brukte halve Leknes. Han var g.m. Regine Andreasdatter, f. 1792 på Leknes, hvor hun under folketellingen i 1875 levde som kårenke, hos sønnen Hans Andersen.

Lars Andersen og Inger Marie levde ennå begge i 1900 som kårfolk hos sønnen Amandus på Vollen, Fygle.

Christian Friis Jacobsen var f. 1827 i Hol

  1. G.m. 1) Aleth Margrethe Crantz Salomonsdatter, f. 1828 i Buksnes, d. 1881
    1. Susanna, f. 1854, g.m. sønn av Lucas Olsen, Fygle, Peter Magnus Lind
    2. Jakobia, f. 1855, g. i 1875 med Hans Nils Olsen. De bodde på Holshaugbakken (se nedenfor). Jakobia var d. før 1891
    3. Kristine, f. 1860
    4. Karoline, f. 1863
    5. Ingeborg, f. 1865
    6. Albert, f. 1867
    7. Johan, f. 1870
    8. Ida, f. 1874
  2. G.m. 2) Ingeborg Kirstine Paulsdatter, f. 1844 i Lødingen
    1. Alfred, f. 1884.

Christian Friis Jacobsen var sønn av Jacob Olsen, Hol.

Sivert Rekve, Vasshaug, var f. 1862 på Voss og g. m. Alette Andreasdatter, f. 1866 på Leknes, datter til Andreas Pettersen. Deres barn:

  1. Ragna, f. 1886, g. m. Johan Nilsen, død
  2. Iver, f. 1887, omkom i Sulitjelma 18 år gammel
  3. Gjertrud, f. 1890, g. m. Johan Hansen fra Vågan, bosatt i Ballangen, død
  4. Andreas, f. 1892, g. m. Marie Larsen, Storeidet, bosatt på Stord
  5. Aksel, død som barn
  6. Sverre f. 1895, død, ugift
  7. Borghild, f. 1898, g. m. Olvar Johnsen fra Sennesvik, sønn av John Grav, (se Skaftnes), bosatt i Ankenes
  8. Tora, død 5 år gammel
  9. Astrid, f. 1900, g.m. Alsing Andreassen Hvesmo, død
  10. Tora
  11. Sigurd, død 31 år gammel, ugift
  12. Iver, f. 1908, g.m. Marie, f. 1911 på Bunes-Ure, datter av Albert Pedersen og hustru Rasmine, f. Iversen. Iver Rekve har disse barn:
    1. Ronald
    2. Gunnar
    3. Valter
    4. Albert
    5. Svenn
    6. Else den første f. i 1932, den siste i 1949.

Edvard Pedersen, f. 1856 i Hol, var g. m. Henriette Benjaminsdtr., f. 1854 i Hammerfest. De hadde ved folketellingen i 1900 datteren

  1. Anna, f. 1894.

Hans Nils Olsen, Holshaugbakken, var, som nevnt, g. m. Jakobia, datter av Christian Jacobsen. Da Jakobia døde, ble Hans Olsen gift opp igjen med Lovise Danielsdatter, f. 1865 i Lødingen, d. 1948. Hans Olsens barn:

  1. Fridtjof, f. 1879, d. 1930, g. m. Amanda Olsen, Fygle
  2. Ole, f. 1896, d. 1914
  3. Schjønning, f. 1903, d. 1934, g. m. Signe Knutsen. Barn :
    1. Ole Schjønning, f. 1929, gift i Canada 1955 med Rose Marie, f. i Tyskland.
  4. Peder, f. 1908, g. m. Astrid Knutsen
  5. Hans, f. 1905, gbr. på Hag nedre, g. m. Sina Dyrhaug, f. 1907 i Nordmøre
  6. Anna, f. 1894, g. m. Hermann Blom, Høyanger
  7. Dagny, f. 1898 (1896), g.m. Lars Haugen, Trondheim
  8. Johanne, f. 1900, g. m. Alf Milde, Bergen
  9. Hanna, f. 1888, g. m. Ole Jakobsen, Trondheim.

Trygve Sandsund er f. 1901 på Vold i Buksnes, sønn av Ingvard Johansen Sandsund, f. 1878 i Sandsund, d. 1915 i Våje i Busknes, og hustru Karoline. Han er g. m. Ragna, f. 1898 på Fygle, datter av Albert Nilsen, som igjen var sønn av Nils Dass Pedersen, Fygle.

Trygve Sandsund og hustrus barn:

  1. Ingebjørg, f. 1923, g. m. Peder Pettersen
  2. Mary. f. 1919, g. m. Jostein Larsen
  3. Elise, f. 1925, g. m. Jakob Jensen, Brekken, Fygle, f. 1924. De har fire barn:
    1. Ragna
    2. John
    3. Irene
    4. Dagfinn

Sigmund Salomonsen, Åsen, er f. 1926 på Rise i Buksnes, sønn av Sverre Salomonsen, og g.m. Kirsten, f. 1930 på Rise. datter av Magnus Nilsen, som er sønn av nedennevnte Julius Nilsen, Fygle. De har fire barn:

  1. Maibrit
  2. Bjørn Sverre
  3. Torunr
  4. Marie
  5. Arna

Lensmann Rasmus Angell Johannessen Justad var f. pt. Justad i Hol i 1867, d. 1934 på Fygle, g. m. Ingeborg Annt. Rafaelsdatter Vada, f. i Beitstad 1866, d. 1952 i U.S.A. Hun utvandret i 1902 til U.S.A. med sine barn. Ekteskapet ble oppløst i 1911. Deres barn er:

  1. Johannes, f. 1888, g. m. Eli Birgitte Eidissen, f. 1896 i Tromsø, de har datteren Else Irene f. 1920, g.m. Hroar Bryhn,
  2. Einar, d. 1945 i U.S.A.
  3. Bjarne
  4. Reidar, d. 1926 i U.S.A.
  5. Astrid, d. 1914 i U.S.A.

Rasmus Justad var annen gang g.m. Bianca Foss, f. 1892. (Se under lensmenn). De hadde sønnen

  1. Roald Albert Olsen, Bakken, var f. 1867 i Buksnes, d. 1939, g.m. Alette Andreasdatter, f. 1865, på Leknes i Buksnes, d. 1949 på Fygle. Deres barn:
  2. Amanda Hansen, f. på Bergsdal, g. m. Fridtjof Hansen, død
  3. Alfred Hansen, f. 1892, d. 1941, g.m. Frida Pettersen
  4. Ragnvald, f. 1897, d. 1920
  5. Johan, f. 1898, d. 1955, g.m. Jenny Aleksandersen
  6. Alsine, f. 1901, d. 1929, g.m. Johan Larsen
  7. Ingolf, f. 1903, (overtok gården), d. 1940, g.m- Mimmi Rist, Sund
  8. Ragnhild, f. 1905, ugift
  9. Agda, f. 1907, g.m. Henry Hansen, Fygle, rutebilsjåfør, f. 1906
  10. Hans, f. 1894, g. m. Anna, f. 1898 i Slydal i Borge. Deres barn:
    1. Edith, f. 1919, d. 1920
    2. Ester, f. 1921, g. m. Karl Sørensen
    3. Ragnvald, f. 1926, g. m. Agnes Kristiansen
    4. Haldis, f. 1929
    5. Ingeborg, f. 1932. De to siste er ugift. Henry Hansens foreldre er Emil Hansen og hustru Inga, datter av Andreas Olsen, Hagsjøen.

Jakob Johansen var f. 1879 i Hol, sønn av Johan Israelsen, Hol, d. 1943 på Fygle, g.m. Anne, f. 1879 i Kristiansund, d. 1938. Deres barn:

  1. Solveig, f. 1908, d. 1921
  2. Erna, f. 1910, g. m. Petter Pettersen
  3. Anna, f. 1919, g. m. Einar Larsen, sønn av Amandus Larsen, Fygle (se nedenfor),
  4. Alf, f. 1911, g. m. Astrid, f. 1912 på Fygle, datter av Olav Johansen, f. 1883 på Himmelstein, d. 1939 på Fygle, og hustru Sigvora Aleksandersen, datter av husmann Alexander Andreasen, f. 1887 på Toftan, d. 1914 på Fygle. Barn :
    1. Solfrid
    2. Olav

Petter Olsen, Bergland, er f. 1907 på Fygle, sønn av Leonhard Olsen, Bergsdalen, f. 1883 i Borge, og hustru Therese, f. 1883 i Flakstad. Petter Olsen er g. m. Bjørghild, f. 1903 i Flakstad. Deres barn er:

  1. Margareth, f. 1928, g. m. Åge Svenningsen
  2. Alf, f. 1929, g. m. Ragnhild
  3. Karin, f. 1931, ugift.

På Grønhaug bor maskinist Johan A. Larsen, f. 1898, sønn av Antonius Larsen, f. 1862, d. 1934, og Henriette Larsen, f. Hansen, f. 1861 på Skulbru, d. 1934.

  1. G.m 1) Alsine, f. 1901, d. 1929 på Fygle, datter av Albert og Alette Olsen,
    1. Ruth, f. 1920, g. m. Per Sørensen
    2. Karen, f. 1922, g.m. Bjørn Sørensen
    3. Arne, f. 1929, ugift.
  2. G.m 2) Sigrid, f. 1902 i Ramsvik, datter av Odin Lindgård og hustru Lovise
    1. Harriet, f. 1935
    2. Sigmund, f. 1938
    3. Jan Arild, f. 1940 alle ugift.

Hans Jensen, Kveldro, er f. 1918 på Røst og g. m. Marie, f. 1917 i Skjerstad. De har tre barn:

  1. Hermod
  2. Asbjørn, d. 1947
  3. Aud

Kjøpmann Magnus Ellingsen, Nygård, er f. 1917 i Holandshamn, g.m. Ingeborg, f. 1918 på Toftan i Hol, datter av Harry Ellingsen og hustru Marie. Magnus Ellingsen og hustru Ingeborg har to barn,

  1. Knut
  2. Arne

Magnus Ellingsens far, Justus Ellingsen, var f. på Æsholmene i Buksnes i 1873, d. i Holandshamn 1946.

På Solvold bor arbeider Arnt Pettersen, f. 1927 i Ramsvik, sønn av Peder Pettersen Skulbru og Gjertrud, f. Lindgård. Arnt er g. m. Magny, f. 1926 på Holsmo, datter av fisker Johannes Thuv og hustru Ellen, f. Andreassen, f. 1902 på Holsmoen. Arnt har åtte søsken, blant disse

  • Bjarne, g.m. Synnøve Skulbru
  • Einar g. m. Snefrid Ramstad
  • Lovise d. 1941, ugift
  • Kirsti, ugift
  • Karin, ugift. Dessuten tre yngre søstre.

Magny har også flere søsken, i alt åtte, hvoriblant vi nevner

Arnts og Magnys barn:

  1. Arne
  2. Oddvar
  3. Leiv

På Soleng bor distriktssjef Nils Sandsund, f. 1903 i Petvik, sønn av forretningsmann Ingvard Sandsund og hustru Karoline og bror av ovennevnte Trygve Sandsund, Fygle. Nils Sandsund er g. m. Astrid, f. 1903 i Holsdalen, datter av Roland Pedersen og hustru Malene. De har tre sønner, som alle er ugift, nemlig

  1. Rolf, f. 1931
  2. Ingvard, f. 1934
  3. Arild

Nils Sandsund har fem søsken:

Follow UsLike Us
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.