

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
I Aslak Bolts jordebok skrives navnet Vptølo (Uptølo), senere blir det Uptnill, Opthell (1507), Oppedal (1610), Opdøl (1614), Opdøel (1667), men 1723 har navnet fått sin nåværende form. - Uppdæla, egentlig elvenavn, vel betegnende en elv som kommer fra en høytliggende dal. Formen i Aslak Bolt belyses ved Ab hvor der under Vega nevnes en fiskeå (elv) som heter Optøla.
Opdøl, alminnelig uttalt Offdel, ligger på en forhøyning som skråner jevnt nedover mot saltvannsinnsjøen Saltisen mot vest og sørvest. Gården har både skog og torvmyrer, idet den omfatter Allmenningens skog, som engang var meget benyttet av hele øvre bygd til beiteskjæring. Allmenningen var da, som navnet sier, en felles eiendom, men da utskiftningen utpå 1800-årene fant sted, måtte uvedkommendes beiteskjærekniver stikkes i slire, og senere har bjørkeskogen her fått bedre dager. Elven, som antas å ha gitt gården dens navn, har sine kilder langt øst på Justadheiene, svinger nordenom Skulbruheia og løper så videre ned gjennom dalsenkningen i Almenningen. Det lengste av dens løp danner grensen mellom Opdøl og Skulbru, helt til den faller ut i Saltisen. Elvens navn er Gambrygga; hva dette navn skriver seg fra er ikke godt å si, men kanskje har det engang oppe i marken stått finnegammer ved elva. Gårdens havnegang betegner kommisjonen av 1866 som bestående av myrer og fjellmark, ubekvemt beliggende, men tilstrekkelig, og det kan vel stemme ganske bra. Ved flo sjø kan en ro med mindre båter gjennom osen som forbinner Saltisen med Offerøypollen, og Opdøl er da som en kystgård å regne, men ellers hadde gården sine naust nedenfor osen (spengerne). Opdøl ligger mellom to elver, Gambrygga i sør, Lakselva i nord. Gården hadde rikelig av torvmyr, og tross sterk beskjæring av disse, kan Opdøl enda sies å være en av de best situerte gårder i bygda hva torvbrensel angår.
Hvem er det så en kan hilse på her ved år 1610? Dessverre ingen, for lensregnskapet dette år nevner ikke Opdøl, men derfor må vi ingenlunde tro at gården ikke var bebygget, tvertom er den sikkert meget gammel som bosted for mennesker. 1615 møter vi her styrmann Gregers i Oppedal, som i styrmannsskatt betaler 2 daler. Der er da tre naboer, ti foruten Gregers styrmann nevnes også enken på Opdøl og Nils på Opdøl, og 1619 ses enken N. å bruke 1½ våg og 1 pd., vistnok den hele gård, for Nils er ikke med som jordmann. Og hun er seig med jordbruket denne enken N (mere av hennes navn lar man oss ikke vite), for 1626 betaler hun 1½ daler i skatt, og 1630 har hun ½ vågs leding, mens to nye menn på gården, Christoffer og Henrik har punds leding hver. Det er altså enka som fremdeles er storbruska. Men det er på hekta med henne da, for 1634 viser skattemanntallet disse oppsittere på gården: Mogens Olsen og Jens, som begge er leilendinger, og 1740 betaler de hver 3 ort i skatt, mens deres husmann, Gregers, slipper fra skatteskruen med bare 1½ ort. Den Gregers kan, for alt en vet, være foran nevnte styrmann, som på sine gamle dager er redusert til plassmann. 1646 gir skatteregistret oss Mogens fulle navn, som er Mogens Olsen, og han er da selvfjerde og skatter med 1 ort og 8 sk. Luchas, selvannen, og Aron (eller Arne) selvannen, betaler mindre skatt.
1650 får vi vite at det er kongen også her som eier og bygger, Mogens Olsen bruker hele gårdens 2 våg og 1 pund. Det gjør han enda 1661 og har da 2 punds leding, mens husmannen Gregers har betydelig mindre leding. Det er en svært seiglivet kar denne Gregers, han er nesten ikke til å bli kvitt her på Opdøl; men forresten så strever han nå med slutten, idet han blir borte for oss engang mellom 1661 og 1667.
Generaljordeboken for sistnevnte år omtaler to brukere på gården. Joen Kragsen, sikkert den samme mann vi tidligere har møtt under Himmelstein, og Zakarias. Gården er da delt i to parter, og hver bruker 2 pund og 18 mark. Tilsammen såes der ½ td. bygg; der fôres 8 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 2 hester, med en på vinterutgang. Gården har «fornøden brenneved, sampt en liden kvern;» til forbedring søkes ½ pund.
Folketellingen 1666 omtaler under Opdøl bare en Mogens Bertelsen, som da er 73 år gammel og altså født 1593, men denne Mogens henger likesom i luften for oss. Mogens Olsen het brukeren her 1661, 1667 viser Generaljordeboken oss til Joen Kragsen, og her kommer midt i mellom Mogens Bertelsen, og folketellingen nevner ingen andre enn ham, som bruker av 1 våg og 2½ pund, altså det hele. Vell, dette for stå for sin verd. Det merkelige er at Joen Kragsen også 1670 står som bruker av 1 våg i Opdøl, og Zakarias, formodentlig før nevnte Zakarias Pedersen, som bruker av 1 våg. Men 1690 er det to nye jordmenn kommet til gårds, Peder Jensen og Henrik Christensen, som hver bygsler 1 våg, og disse folk blir ganske lenge her. Om husmenn her nevnes der intet ved denne anledning.
1720 har gården fått løpenr. 163, og ved likningen til krigstyren er Peder Jensen skattlagt med 5 ort, Henrik Christensen med 2 ort. Men samtidig hører vi om to nye menn på Opdøl, som bruker 1 pd. og 12 mark,
De samme går igjen også 1730,
1735 er enken borte og i hennes sted er kommet hennes sønn Anders Henriksen. 1740 har Mons Zakariassen overlatt 1 pund av sin part til sin sønn
Og slik fortsetter det frem til 1755, da Mons Zakariassen er borte, kanskje død, og sønnen Christoffer bruker da hele vågen.
1760 er i Hans Bjørnsens sted kommet hans sønn Henrik Hansen som bruker av farens 1 pd. og 12 mk. Bare seks år senere er det imidlertid større forandringer ski edd. Christoffer Monsen bruker nå 1 pd. og 12 mk., og har altså måttet redusere meget på sitt bruk, Henrik Hansen bruker 1 pd. og 12 mk. som før; men nå er de to nye menn kommet til,
Denne Ole Johnsen er tilflytter.
Ekstraskatten 1767 omtaler Christoffer Monsen og h. med to sønner og to døtre. Videre Henrik Hansen og hustru, og Anders Henriksen og hustru.
Ekstraskatten 1772 nevner igjen Christoffer Monsen og hustru, Henrik Hansen og hustru. Jacob Andersen og hustru, og Ole Johnsen og hustru. Alle fire oppsitterne tituleres som jordmenn.
1775 er Christoffer Monsen her ikke mer. Jacob Andersen bruker da 1 v., og Henrik Hansen og Ole Johnsen hver 1 pd. og 12 mk.
Rangskatten år 1778 - gården har da fått matr.nr. 34 - nekter Jacob Andersen å betale for sin sønn Anders, men vi hører intet om hva futen sa hertil.
I manntallet av 1781 over kverner, er der ingen slik på Opdøl; så den lille kverna vi hørte om 1667, er vel nå forfalt.
1785 er i Jacob Andersens sted kommet en Jørgen Fredriksen, men 1790 er Jørgen vekk igjen og erstattet med Ole Frantsen som bygsler av den hele våg jord. Men der er noe fuskeri med hans bygsel, for 1795 nevnes den som «ei tillatt». Henrik Hansen har sin bygselrett fra 1759, og Ole Johnsen sin fra 1765.
4/10 1791 er det skifte etter avdøde Trond Amundsen på Opdøl, men da boet er fallitt anføres ingen arvinger. Denne Trond sees aldri å ha vært jordmann.
12/8 1794 er det skifte etter avgangne enke Kirsten Henriksdtr., datter av før nevnte jordmann på Opdøl, Henrik Hansen. Hennes mann er Knut (etternavn ukjent), som må ha bodd på en annen gård i bygda. En bror av avdødes enke, Anders Henriksen, er med i skiftet. Boets brutto formue utgjør 28 rdl. og 1 sk., men når gjelden er trukket fra, blir arven til deling bare 4 rdl. og 4 sk.
20/7 1797 er det skifte etter jordmann Ole Johnsen, men der nevnes ingen arvinger i skiftet.
Det er Ole Frantzen som overtar etter Rasmus Sørensen, som flytter over til Bø, men mellom Jacob Andersen og Rasmus Sørensen gav Jørgen Fredriksen en kort gjesterolle som jordmann her på gården. Ole Frantzen, som til å begynne med hadde klusj med sin bygselrett, gjorde kort prosess, han gikk til kongen (eller hans foged) og fikk skjøte på 1 våg i Opdøl, som han betalte med 40 rdl. Dette skjøte er datert 5. oktober 1796.
Og 1801 er hans nabo Anders Henriksen ikke dårligere kar, enn at også han vender seg til kongen etter skjøte på sin bygslede jord, og da kongen ved den tid har krig og store utgifter, selger han villig, men Anders får ikke så godt kjøp som Ole, men må betale med 46 rdl. for 1 pund og 12 mrk. Dette skjøte er datert 28. oktober 1801 og tingl. 1/7 1803. - Nå er det altså bare Henrik Hansen som sitter «på bøksel» her på Opdøl, som han har slitt med siden 1759.
Merkelig nok nevner folketellingen 1801 ikke Henrik Hansen, men bare hans sønn Anders Henriksen, som er gift med Elen Arntsdtr. Ole Frantzen, 40 år, g.m. Ane Ulriksdtr., Rise. Deres barn er:
1805 har Henrik Hansens sønn, Jacob Henriksen overtatt bygslen av 1 pd. og 12 mk., men fikk dog ikke bygselretten ordnet før 1806.
Ole Frantzen er kommet nokså ille ut i det 1811, han må da gi pantobligasjon til Samuel Heimand, stor 142 rdl., hvorfor med 2den prioritet pantsatt alt forøvrig, samt 1 våg i Opdøl, matr.nr. 34 i Buksnes fjerding, datert 7. juni 1811, tingl. 8. juni s.å. 22/8 1814 er denne obligasjon nedskrevet til 49 rdl. og 67 sk. Det ser ut til å gå nokså ut med Ole Frantzen, for iflg. jordebok over laugstols og annet statens jordegods av 1820, er han da gått over til å være bygselmann igjen, med bygsel fra 1813, og på livstid. Anders Henriksen er da den andre jordmann på Opdøl.
Også 1830 nevnes Ole Frantzen som bygsler av statens jord, med 1 pd. og 12 mk. Og det er da like før han dør, 20/2 1830 og 21/5 1830 er det skifte etter ham. Hans enke (annen hustru) er Bergitte Elisabeth Nilsdtr., og som deres eneste barn nevnes datteren
Samme år og samme dato er det skifte også etter avdøde inderst Lennert Abelsen, Opdøl. Da boet er fallitt, er der ingen arvinger nevnt.
Ennå år 1840 sitter Ole Frantzens enke som bygsler og bruker av 1 pd. og 12 mk. i Opdøl. Matrikklen 1838 viser at hun bruker løpenr. 84 a, Østerparten, av skyld 2 ort, 21 sk. - Løpenr. 84 b, Vesterparten, eies da av Søren Pedersen, Våje, av skyld 1 daler og 18 sk., og løpenr. 85, Østerparten, brukes og eies fremdeles av Anders Henriksen, skyld 2 ort og 2 sk., tilsammen 2 daler, 1 ort og 12 sk.
Hvem er så oppsitterne på Opdøl 1865? Folketellingen dette år gir beskjed herom.
Matr.nr. 84 a, Østerparten, sitter fremdeles Carl Johannessen, husfar, forpakter og fisker, og sammen med ham hans annen hustru Malene Christiansdtr., fra Bergsdalen, som noen år senere frøs ihjel. Deres barn er
Matr.nr. 84 b, Vesterparten, Henrik Andersen, husfar, leilending og fisker, 55 år gml., hustru Maren Anna Pedersdtr., 56 år. Barn:
Matr.nr. 84 b, Vesterparten, Ole Andersen, husfar, leilending og fisker, hustru Hanna Hansdtr. Kreaturhold: 1 hest, 4 kyr og 6 sauer; utsed 4 td. poteter. De to brukene på. matr.nr. 84 b er enda ikke særskilt skyldsatt.
Matr.nr. 85, Østerparten, Peder Andersen, husfar, leilending og fisker, hustru Bereth Johnsdtr. Peder og Bereth har i sitt hus følgende personer: Fostedatter Lovise Olsdtr., fostesønn Andreas Bølgen Antonsen, (Offersøy).
Og som inderst Søren Eliassen, fisker, hustru Alette Torstensdtr. (Andreas Bølgens mor).
I forslag av 1866 til fordeling av skatteskylden meldes om Opdøl:
Matr.nr. 84 a, Carl Johannessen, 35 mål steinet vold og sumpig myr, ingen utslått, men mere jord skikket til oppdyrkning. Utsed 6 td. poteter som gir 3 fold. Høster 30 lass høy, 4 kyr, 8 sauer og 1 hest. Havnegangen består av myrer og fjellmark, ubekvemt beliggende, men tilstrekkelig. Ingen ved (men det er da ikke riktig), torv nok til behovet - og vel så det - Fôrsurrogat er bjørkeris (men der bruktes sikkert også tang og tare m.v.). Ganske lettvint adkomst til sjøen. Gården er tungbrukt og den er ikke frostlendt, men den er mindre bra oppdyrket. Der er adgang til litt laksefiske i elv. - Gammel skyld 2 ort og 21 sk., forslag til ny skyld 3 ort og 6 sk.
Matr.nr. 84 b, Henrik Andersen og Ole Andersen. 96 mål vold og myr, utsed 7td. poteter, 3 fold, 100 lass høy, 11 kyr, 20 sauer og 2 hester; gården er lettbrukt og bra oppdyrket. Forøvrig som foregående. Gammel skyld 1 spd. og 18 sk., forslag til ny skyld 1 spd., 4 ort og 3 sk.
Br.nr. 85, Peder Andersen, 30 mål steinet vold og sumpig myr, 3 td. poteter i utsed, 3 fold, 30 lass høy, 4 kyr, 8 sauer og 1 hest. Jorden mindre godt oppdyrket. Forøvrig som foregående. Gammel skyld 2 ort. 21 sk., forslag til ny skyld 3 ort og 6 sk.
I 10-året mellom 1865 og 1875 er der skjedd større forandringer på Opdøl.
Matr.nr. 84 b, sitter nå Henrik Andersens sønn Anton Henriksen som leilending, f. 1839, hustru Ene Pedersdtr., f. 1846. Her bor nå husfarens bror, Edvard Henriksen, fisker og jektmannskap, f. 1856, deres mor, kårenke Maren Pedersdtr., f. 1819, spinner og strikker. Og videre den forrige bruker av matr.nr. 85, Peder Andersen, nå enkemann (ho Bereth, kona hans, var jo 96 år i 1865) f. 1800 (det sies også 1792). Kreaturhold Anton Henriksen: 2 kyr, 1 kalv, 8 sauer, 2 td. poteter i utsed. Maren Pedersdtr.: 1 ku og 2 sauer (kåret).
Matr.nr. 84 a f. 25, Jakob Pedersen, husfar, selveier og fisker, født i Hol 1836, hustru Sara Johannesdtr., f. 1832 på Bolle. Barn:
Matr.nr. 84 c, Gjert Andersen, husfar, selveier og fisker, f. 1836, hustru Christianna Sørensdtr., Våje, f. 1841. Barn:
Vian. Matr.nr. 84 a, Ole Larsen, husfar, husmann med jord og fisker, f. 1847 i Årdal i Sogn, hustru Marie Olsdtr., fra Skulbru, f. 1850. Kreaturhold: 1 ku, 3 sauer. Utsed 1 td. poteter.
Matr.nr. 84 c, Kristen Henriksen, husfar, husmann med jord og fisker, f. 1851, hustru Ingeborg Johansdtr., f. 1847. Kreaturhold: 1 ku og 3 sauer. Utsed 1 td. poteter.
Matr.nr. 84 a, Østerparten, Jakob Pedersen, skyld 1 mk. og 60 øre.
Matr.nr. 84 b, Vesterparten, Gjert Andersen, 1,53.
Matr.nr. 85, Østerparten, Jakob Pedersen, 1,60.
Br.nr. 1, Østerparten, Jakob Pedersen, skyld 1,52.
Br.nr. 2, Vesterparten, Gjert Andersen, 1,19.
Br.nr. 3, Østerparten, Jakob Pedersen, 1,52.
Br.nr. 4, Høybakkmo, Johan K. Hansen, 0,45.
Br.nr. 5, Heimgard, Bertheus Karlsen, 0,16.
Br.nr. 6, Solbakken, Anders Olsen (Høybakkmo), 0,51.
Br.nr. 7, Østervold, K. Jakobsen Vold og Søren Pedersen, Våje, 0,23.
Br.nr. 8, Mevold, Albert Kristiansen, 0,35.
Br.nr. 9, Solvold, Bernhard Juliussen, 1,19.
Br.nr. 10, Brattli, Gjert Andersens enke, 0,39.
Br.nr. 11, Nyvold, K. Jakobsen, Vold, 0,22.
Og med det samme følgende hjemmelsdokumenter:
Br.nr. 1, Opdøl:
Br.nr. 2, Opdøl vestre:
Br.nr. 3, Opdøl østre:
Br.nr. 4, Høybakkmo, utskilt fra br.nr. 2 i 1896:
Br.nr. 5, Heimgard, utskilt fra br.nr. 1 og 3 1898:
Br.nr. 6, Solbakken, utskilt fra br.nr. 2 i 1908:
Br.nr. 7, Østervold (Høybakkmo), utskilt fra br.nr. 2 i 1899:
Br.nr. 8, Mevold, utskilt fra br.nr. 2 i 1900:
Br.nr. 9, Solvold, utskilt fra br.nr. 2 i 1905:
Br.nr. 10, Brattli, utskilt fra br.nr. 2:
Br.nr. 11, Nyvold, utskilt fra br.nr. 7 i 1906:
Br.nr. 12, Sørbakken, utskilt fra br.nr. 3: Skjøte fra Jakob Pedersens arvinger til Petter Andreas Olsen, tingl. 1908. Skjøte fra Petter Olsen til sønnen Karsten Olsen, tingl. 1946. Skyld i dag 0,35.
Br.nr. 13, Storå, utskilt fra br.nr. 1 i 1907: Skjøte fra Jakob Pedersens arvinger til Oluf Pedersen, tingl. 1908. Skifteskjøte til sønnen Sigurd Storå, tingl. 1936. Skyld i dag 0,21.
Br.nr. 14, Nybakken, utskilt fra br.nr. .1: Skjøte fra Even Jakobsen til Hans Arntsen, tingl. 1918. Eiendomsdom til Hans Arntsen, tingl. .1935. Skyld i dag 0,07.
Br.nr. 15, Lilleå, utskilt fra br.nr. 1 i 1908: Skjøte fra Peder Nilsen til svigerbroren Oluf Pedersen, tingl. 1909. Skjøte i boet etter Oluf Pedersen til sønnen Sigurd Storå, tingl. 1936. Skyld i dag 0.04.
Br.nr. 16, Nordgård, utskilt fra br.nr. 2 og 9 i 1911: Skjøte fra Anders Gjertsen og Bernhard Juliussen til Alfred Nikolaisen, tingl. 1912. Auksjonsskjøte til Alfred Nikolaisen, tingl. 1939. Skjøte fra Alfred Nikolaisen til sønnen Sverre Vian, tingl. 1944. Skyld i dag 0,38.
Br.nr. 17, Bakken, utskilt fra br.nr. 2 og 9 i 1912: Skjøte fra Christianna Sørensdtr., Anders Gjertsen og Bernhard Juliussen til Albert (Alert) Olsen, tingl. 1912. Skyld i dag 0,01.
Br.nr. 18, Storvolden, utskilt fra br.nr. 1 og 3 i 1916: Skjøte fra Stine Johansen og Even Jakobsen til Nils Johan Olsen, Vian, tingl. 1916. Skyld i dag 0,40.
Den slekten på Opdøl vi kan følge lengst tilbake i tiden er den som nå er representert på Opdøl - Høybakkmo ved Anton Henriksen.
Den første av denne slekt som opptrer på Opdøl er Henrik Christensen, f. 1656. Han er leilending på Opdøl engang omkring 1680 og har i 1701 den 4 år gamle sønn Anders Henriksen, som overtar bygslen på Opdøl engang mellom 1730 og 1735. Hans fire sønner
Anders Henriksens hustru, Ellen Andersdtr., døde 20/1 1850, 77 år gml.; når Anders Henriksen døde kan ikke sies.
Foran nevnte fire brødre hadde en søster, Anne Marie, som døde i 1817, 20 år gml.,
Deres faster var Kirsten Henriksdtr., g.m. en Knud, som døde 1794, og etterlot seg tre sønner,
Henrik Andersen hadde følgende kjente barn:
Ole Andersen har ingen kjente barn, heller ikke Peder Andersen.
Bjørn Andersens kjente barn er
Gjert Andersen overtok gården etter Ole og Henrik Andersen, som hans svigerfar, Søren Pedersen d.e., Våje hadde kjøpt, g.m. Christianna Sørensdtr., Våje. Deres barn:
Anders Gjertsen og Bernhard Juliussen overtok hver sin part av gården.
Jakob Rist Pedersen, f. 1829, d. 1907, g.m. Sara Johannesdtr. fra Bolle, overtok som selveier den gårdpart hvor Peder og Bjørn Andersen satt.
Jakob Pedersen var f. i Hol i 1836, Sara f. 1832. Sara hadde, før hun ble gift, sønnen Johannes Johannessen, hvis far var Johannes Olsen, Bolle. Johannes omkom, ugift, på sildtur en høst. I ekteskapet:
Oluf, g.m. 1) Regine fra Tjeldsund; deres barn:
Oluf, g.m. 2) Jetta Jensdtr., fra Borge, søster av Henning Jensen, Helland og Johan Jensen, Offersøy m.fl.; ekteskapet barnløst,
Sigurd Olufsen Storås barn:
Anders Gjertsen og hustru Josefine, Opdøl.
Peder Nilsen overtok gården etter sin svigerfar. Hans barn:
Johannes og Cicilie har nå gården. ,
På nybrottsbruk under Opdøl bor Leif Lie, Lakselvhaug, g.m. Alvhild Ingvaldsdtr., Vold. Deres barn:
Trygve Starheim fra Haukland, g.m. Ragna Nikolaisdtr., Bolle. Deres barn:
Skomaker Albert Johnsen fra Beistad, g.m. Marie Pedersdtr. fra Beiarn. Deres barn:
På Svea bodde først Even Jakobsen, så kjøpte den nåværende eier, før nevnte Hans Arntsen fra Kvarv i Folda, g.m. 1) Nora Vilhelmsdtr., Skulbrusjøen; deres barn:
g.m. 2) Jenny Albertsdtr. (se foran); deres barn er to mindreårige piker. Jenny Albertsdtr. var først g.m. Hilmar fra Finnmark.
Lars Abrahamsen fra Uttakleiv, g.m. Else Olsdtr. fra Kyllingdal. Deres barn:
Peder Sivertsen fra Kvervelås, g.m. Inger Amandusdtr., Fygle.
Oppe i Høybakkmo (Åsen) var Søren Gjertsen nyrydningsmann, og på dette bruk sitter nå Alfred Juliussen fra Leknes, g.m. Helga Eriksen fra Kabelvåg. Deres barn:
Her bodde også Anders Olsen, seinere gbr. i Ytre Våje, (se der) og var den første som tok seg rydning.
Etter ham kom Arnt Hansen fra Vik, f. 1856, d. 1943, g.m. Marie Olsdtr., fra Beiarn. Deres to barn døde begge som mindreårige. .
Her bor nå Hans Leonhardsen fra Vik, g.m. Nikoline Sørensdtr., Vik. Deres barn:
Johan Hansen, f. 1866, d. 1927, g.m. Bereth Olsdtr. fra Beiarn; ingen barn. Her bor nå Johan Andersen, sønn av Anders Olsen, Ytre Våre (se der).
Peder Solbakk fra Berg i Hol, g.m. Solveig Lorentzdtr., Høybakkmo.
Før nevnte handelsmann Kornelius Danielsen, Skulbru var også nybygger her oppe;
Etter ham kom Lorentz Sørensen fra Vik, g.m. Magda Lukasdtr., Fygle. Deres barn:
Allert Olsen fra Hag, g.m. Nilsine Olsdtr., fra Beiarn; deres barn:
Og som den siste heroppe i Høybakkmo, Henrik Antonsen, ungkar, med husbestyrerinne Anne Kasbara fra Hadsel.
Den, vistnok første rydningsmann her var Carl Johannessen, sønn av Johannes Nilsen, Farstad, g.m. 1) Marite Anfinsdtr., og hadde i dette ekteskap sønnen
Carl Johannessen, g.m. 2) Malene Kristiansdtr., Bergsdal. Deres barn:
Carl Johannessens sønn er også
Carl Johannessens annen hustru, Malene frøs ihjel oppe i Høybakkmoa, som da var ubebodd, under et vinteruvær; hun hadde vel gått seg vill i snøkovet, og fantes død ved en stein.
Carl Johannessen satt som første husmann i Vian (seinere forpakter av Vestparten, matr.nr. 84 a, Opdøl), og denne plass ble seinere overtatt av Kristen Henriksen fra Opdøl, g.m. Ingeborg Johannesdtr. Deres barn:
På dette sted bor nå som selveier Johan Martin Johansen, sønn av Johan Hansen, Vold, g.m. Dine Karlsdtr. fra Saltdal. Deres barn:
Den neste som tok seg plass i Vian var menighetsforstander Ole Larsen fra Sogn, g.m. Marie Pettersdtr., Skulbru. Deres barn:
Ole Larsen, g.m. 2) Amalie fra Saupstad i Borge. Deres barn:
Ole Larsen, g.m. 3) Anna Fredriksdtr., Uttakleiv; ekteskapet barnløst. Ole nå bruker her.
Tredje rydningsmann (husm.) i Vian var Oluf Pettersen fra Skulbru, g.m. Anna fra Bjarkøy; deres barn:
Edvard Danielsen fra Flakstad, g.m. Mina Andreasdtr., Engen var den fjerde som tok seg rydningsplass her. Deres barn er alle utflyttet fra bygda:
Denne plass er nå overtatt av Alfred Nikolaisen fra Hjellvoll i Borge, som selveier, g.m. Johanne Lauritsdtr., Offersøy. Deres barn:
Jens Hansen, skredder, f. i Borge, ugift, overtok plassen etter Søren Ellingsen fra Drag i Nordfjord, g.m. Rebekke (Bekke) fra Garnes i Borge. Deres barn
Søren Ellingsen tok seg ny plass i Vian, og denne er nå, som selveier, overtatt av svigersønnen.
Etter Jens Hansen, skredder, kom Bertheus Karlsen fra Bø, g.m. Agda Johansdtr., Vold, han f. 1881, hun samme år. Deres barn:
Bertheus d.y. har nå gården.
Bernhard Sivertsen fra Bø, halvbror av foregående Bertheus, g.m. Marianne fra Saupstad i Borge; Deres barn:
Mareno har overtatt hjemstedet.
Vi går igjen langt tilbake i tiden og møter her på Opdøl leilendingen Ole Frantzen, hvorfra vites ikke, f. 1759, g.m. Anne Ulriksdtr. Rist, f. 1756, d. 12/4 1851, 95 år gml. Deres kjente barn er:
Ole Frantzen omkom på sjøen den 20. mars 1830 og sammen med ham hans sønn Ulrik Olsen, samt den 19 år gamle Ole Jakobsen, sikkert sønn av Jakob Andersen, Opdøl, og den 22 år gamle Lennert Abelsen, som var inderst på Opdøl. Ole Frantzen overtok bygslen på Opdøl engang mellom 1785 og 1790.
Anne Rist ble som nevnt 95 år gml., men enda eldre opplevde Peder Andersens hustru, Bereth Johansdtr. å bli, idet hun i folketellingen 1865 angis å være 96 år gml. - hvis man kan lite på tellernes nøyaktighet.
Vi avslutter om Opdøl med Jakob Mathisen, f. i Paovala prestegjeld i Finnland 1848, g.m. Amanda Henriksdtr. Lassilla fra Uleåborg i Finnland. De kom over til Lyngseidet og var der en tid, derpå på Skifjorden i Hol i 1885, hvor de bodde en kortere tid hos Petter Jensen, og så til Nils Hansen, Nærheim -Vik. Herfra flyttet de til eget hus på Opdøl. Jakob døde i 1923, 75 år gml., Amanda i 1928, 65 år gml., f. i 1863. De hadde følgende barn:
Bare Valdemar lever nå igjen av denne søskenflokken; han er f. 1897, g.m. Asbjørg Rua fra Flatdal i Telemark, bor i sin fars hus på Opdøl og driver omførselshandel; har flere barn.