Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Myklevik, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Andersen, Andreassen, Eliassen, Frantzen and 16 others
view all

Profiles

  •
    Odd Egil Sandberg (1896 - 1962)
    Nordland fylke, Vågan i Vågan, Ministerialbok nr. 874A04 (1890-1899), Fødte og døpte 1896, Side 82 Folketelling 1920
  • Sverre Markus Haug (1909 - 1985)
    Folketelling 1910 Folketelling 1920
  • Karl Johan Olai Frantzen (1860 - d.)
    Nordland fylke, Buksnes i Buksnes, Klokkerbok nr. 881C02 (1854-1876), Fødte og døpte 1860, Side 49 Folketelling 1865 Folketelling 1875 Folketelling 1891
  • Amalie Jensine Maria Nilsdatter (1863 - d.)
  • Nils Christensen, Myklevik (1785 - d.)
    1865FT notes Nils as born ~ 1780 in Borge. 1801FT for Borge only has 1 Nils Christensen (f. fra 1777-1787): Possibly same Nils? HF: Christen Hansen (50aar -> f~1751), g1g Kone: Berith Berentsd...

Kilde

Buksnes

Hol

GÅRDSNR. 50

Gårdens navn

Navnet er avledet av Myklavik, som betyr den store vik. Skrivemåten har vært litt forskjellig ut gjennom tidene, Mickleuig 1567, Myckeluig 1610, Møckeluigen 1614, Mocheluig 1667 og Møchelwiig 1723. Senere har navnet vært skrevet Møkkelvig eller Møkkelvik. Fra og med år 1900 bruker vi her den seneste skrivemåte — Myklevik.

Gården nevnes ikke i Aslak Bolts jordebok eller i Olav Engelbrektsons jordebok som tilhørende erkebispestolen i Nidaros. Etter 1535 må gården som gave, eller på annen måte, være kommet i geistlighetens besittelse, for det er den i den første tid vi kjenner til denne gårds historie.

1567

Hit er vi nå kommet i det fjerne år 1567 for å hilse på Oluff Jacopsen, som betaler sin skatt til futen med ½ våg fisk. Hvor lenge Oluff blir her på stedet, vet vi intet om. Kildene våre beretter intet om det.

1610

Først ved år 1610 kan kildene igjen gi oss sparsomme opplysninger om de eldste oppsitterne her i Møkkelvik. I dette år treffer vi på en leilending her ved navn Hennrich. Vi skriver navnet hans slik som futen skrev det i sine regnskaper. Denne Hennrich betaler 1 ½ daler i skatt, liksom alle de andre leilendingene i Hol på denne tid. Han er ikke alene og trenger ikke om å vantrives, for han har husmannen Per som sin nære nabo. Denne slipper med 3 mark i skatt til futen. I 1611 er Per borte, og i hans sted som husmann er kommet Halde, eller Halduord.

1618

I 1618 er Hennrich død, for dette år sitter hans enke tilbake og har halv vågs leding. Året etter er en Thomes kommet hit og har punds leding.

1621

I 1621 er enken borte, og nå nevnes en Chresten, som har halv vågs leding. Hvor enken er blitt av, vet vi intet om. Kanskje har hun giftet seg opp igjen med Chresten, som på denne måte er kommet i besittelse av gården. Thomes har sikkert bare vært husmann, og han forsvinner for oss igjen etter bare et par års opphold her i Møkkelvik. Kanskje er han den samme Thomes som i 1626 nevnes under Sennesvik. Men det blir bare gjetning fra vår side.

1628

I 1628 er Chresten borte og erstattet med Arnne og Olluff, som begge har halv vågs leding. Arnne blir imidlertid ikke gamle karen her i Møkkelvik, i hvert fall synes han at han vil se seg om før han slår seg ned for godt.

I 1632 er Khlaus kommet i hans sted, men bare for et par år, så dukker Arnne opp igjen. Og nå er det Olluff som reiser fra sine naboer i Møkkelvik og overlater sin tomme plass til Niels Klemetsøn, som har halv vågs leding. På Thomes gamle husmannsplass sitter nå Thostenn. Dette er i året 1638.

Ti år senere, i 1648, er Arnne alene her i Møkkelvik, bare sammen med Rasmus, som er hans husmann og betaler sin husmannsskatt. Arnne selv betaler sin leilendingsskatt med 1 ½ daler. Samme år får vi vite at det er kannikene, eller medlemmene av domkapitlet i Trondheim, som. «bygger», eller eier, hele Møkkelvik. De samme kannikene eidde også Ramsvik, Svarholt, Stamsund og Hol gårder.

Landkommisjonens skattemanntall for 1661

I Landkommisjonens skattemanntall for 1661 får vi første gang litt nærmere greie på denne Arnne, som nevnes første gang her i Møkkelvik i 1628. Hans etternavn opplyses å være Christensen. Det kan da ikke være noen tvil om at han er sønn av den før nevnte Chresten, og at han overtok gården etter sin far. Han betaler nå 1 daler i skatt til kongens foged. I Landkommisjonens jordebok for samme år får vi vite at Møkkelvik nå er Buksnes prestegjelds jord med bygsel. Gårdens skyld er 2 våger, og Arnne, eller Åren, som han her kalles, sitter med alt alene.

Manntallet 1664

Manntallet 1664 gir oss ikke så svært mange nye opplysninger om Møkkelvik. Åren (Arnne) har nå delt gården med sønnen Christoffer, og far og sønn bruker 1 våg hver. Gårdens skyld er satt til 2 våger fisk. Og når vi så meddeler at Møkkelvik i dette manntall har fått nr. 23, ja, da har vi nevnt alt som her inneholdes av nytt om Møkkelvik. Bare et par år etter ble det tatt opp en ny matrikkel over alle gårdsbruk her i landet. Eiere av gården er nå kannikene i Trondheim, som bygger 2 våger, og Peder Lems arvinger, som eier og bygger 1 ½ våg. Ledingen er 2 pund, ostetienden 1 pund og 6 mark, mens korntienden er 4 fjerdinger. Kreaturholdet er 10 kyr, 4 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 1 hest. Brukerne sår tilsammen 2 tønner korn. «Lite brenneved og ingen annen herlighet til forbedring», opplyser så denne matrikkelen til slutt.

På denne tid var her kommet en husmann igjen i Møkkelvik. Han het Peder Abrahamsen og rodde fiske ved siden av sitt vesle gårdsbruk. Han betalte en halv daler i husmannsskatt. Et år etter at Peder er kommet, dukker det opp en Anders finn her i Møkkelvik. Han er husmann, han også. Hvor denne karen kan være kommet fra, det forteller kildene intet om. Det er så mye vi hadde villet vite, men så altfor lite vi kan få rede på.

En gang mellom 1668 og 1672 dør Åren eller Arnne, og i fogdens regnskap over leilendingsskatten sistnevnte år finner vi at Christoffer nå deler Møkkelvik gård med Bertill. Denne Bertill var gamle Arens fostersønn. Husmennene Peder og Anders er nå begge borte, og i deres sted er kommet Søffren. Denne blir her nå ikke så lenge, og i 1677 er han ikke lenger å treffe på dette sted av jordskorpen. Ti år senere så er også Bertill borte for oss og ikke til å få hilse på her i Møkkelvik. Nå er det Christoffer som er den store og mektige mann her, og sitter med hele gården på 2 våger ganske alene. Han betaler nå en riksdaler og en ort i skatt. I 1690 er det hans enke som sitter med hele gården. Hun heter Kirsten.

Ved århundreskiftet er det for alltid slutt med Åren Christensens (eller Christoffersen, som hans etternavn også blir skrevet) slekt her i Møkkelvik. Da det blir holdt manntall her i landet i 1701, er den siste av familien, enken Kirsten, borte, og bare fremmede folk er å finne på de gamle tufter. Møkkelvik har nå fått ny oppsitter. Det er Niels Jensen, som driver ganske stort, ser det ut til, for han har tre tjenestefolk eller tjenestegutter i 10—16 årsalderen hos seg. Den andre som er her er Niels Nielsen, som har tjenestedrengen Christopher Christophersen, 30 år og født i Bergen. Denne Niels Nielsen har sikkert vært husmann. Han nevnes ikke i generaljordeboken for 1713. Da er det Niels Jensen som er her alene om de 2 våger, som er gårdens skyld. Gården eies fremdeles av geistligheten, bare med den forskjell at nå er det ikke kannikene i Trondheim, men Buksnes kanoni som «bygger». I 1715 er Jens Bertelsen husmann her. Men han blir her bare i to år, så kommer Jacob Nielsøn i hans sted.

Generaljordeboken 1720

I generaljordeboken 1720 har Møkkelvik fått matrikkelnr. 134. Gårdens skyld er fortsatt 2 våger. Den samme skyld har gården i 1723, da en ny matrikkel avløser den fra 1667. Møkkelvik har i denne nye matrikkel fått nr. 21. Og her i denne matrikkel er det litt av hvert av nytt om gården Møkkelvik. Kreaturholdet er 7 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 12 geiter, og så er her 1 hest. Her er litt bjerkeskog, men ingen seter, ingen kverner, men beleilighet til fiskeri. Gården har god solgang og er lettdyrket, middels til gress og sædeland. Her kan såes 1 tønne korn, og her er hvileland til 6 skp. Avlingen er 2 tønner 4 skp.

Så følger vi Møkkelviks historie frem til 1735 og finner at alt er ved det gamle. Men en gang mellom 1735 og 1740 blir Niels Jensen borte, og i hans sted sitter i 1740 Christen Hansen. Christen blir værende på sin gård til en gang mellom 1750 og 1755, da han blir erstattet med Hans Nielsen og Johannes Nielsen, sønner av Niels Jensen. Hans og Johannes bruker hver sin halvdel av gården. I manntallet 1762 over almuen i Hol fjerding, « forfattet etter lensmannen Peder Povelsens, klokkerens og medhjelperen til Buksnes prestegjeld, deres angivelse og ransaking», ført i pennen av presten Jonas Sidenius, får vi opplyst at her er i alt 5 personer over 12 år i Møkkelvik dette år. Det er de to oppsitterne, Hans og Johannes, med deres hustruer, samt en tjenestepike. Hvor mange her var som var under de tolv år, ja, det beretter manntallet intet om, idet dette bare tar med de som hadde nådd denne alder.

Matrikkelen for 1780

I matrikkelen for 1780 har Møkkelvik fått matrikkelnr. 5. En gang omkring 1790 dør Johannes Nielsen, og hans nesteldste sønn,

  1. Nils Johansen overtar etter ham.

1795

De to oppsitterne, Nils Johansen og Hans Nielsen, bruker i 1795 1 våg hver.

I 1801 er der bygselbrev til Hans Nielsens sønn, Hans Hansen, på ½ våg i Møkkelvik Året før opplyses det at Hans Nielsen har en kvern på sin gård. Der var den gang 15 gårder i Hol som hadde kverner, og Hans Nielsen var altså en av de som hadde en liten kvern på sin gård, som han kunne male mel på.

Folketellingen for 1801

Så tar vi for oss folketellingen for 1801, for å hilse på de mennesker som har sitt virke her i Møkkelvik. I alt lever det på denne gård 14 mennesker.

I Nils Johansens husholdning er der 5 mennesker. Selv er Nils i dette år sykelig. Hans bror, Henrich, bor hos ham og tjener for kost og lønn. Det gjør også søsteren Elianne. Nils har en tjenestedreng, Hans Johansen, som er 24 år.

Hans Nielsens husholdning har 9 medlemmer. Det er husbonden og hans hustru, 3 sønner og en datter. Husfolkets sønn, Christen Hansen, var død, og hjemme hos besteforeldrene bodde i 1801 hans barn

  1. Jørgen Christensen, 10 år
  2. Malene Christensdatter, 8 år En tjenestepike er der også på gården til Hans Nielsen. Det er Fredericha Hansdatter, 19 år.

Bare ett eneste år etter denne folketellingen er her skjedd store forandringer i Møkkelvik. Gården er nå delt på fire brukere, som hver bruker 1 pund 12 mark. De fire er

  • Nils Johansen
  • Hans Nielsen
  • Hans Hansen
  • Hans Johansen. Denne Hans Johansen kan muligens være den tjenestedrengen hos Nils Johansen vi har hørt om ovenfor. (Men det er mere trolig at han er Nils' bror, som vi siden skal se.) Men så svært lenge ble de nå ikke værende her alle disse fire. Men før vi går videre og beretter om de enkelte brukere, skal vi slå opp i forordningen av 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge, og meddele hva som her står om Møkkelvik. Vi siterer: «Ikke uten besværlighet kan her brukes plog, da jorden både er steinaktig og meget grunn. 10 kyr fødes, tålelig bohave, litt bjørkeskog, slett torvskjær, en liten flyndrebund, en ubetydelig del utfuglegg, et lite kvernbruk til gårdens drift. Kort sjøvei». Den ansatte verdi pr. bruk er 35 riksdaler.

Så var det tilbake til brukerne igjen. I 1805 er både Hans Nielsen og Hans Johansen borte. Hans Johansen døde i 1804.

Nils Johansen bruker fremdeles 1 pund 12 mark, men Hans Hansen bruker alene halve gården, 1 våg. Hemming Willatzen er nå kommet til og bruker 1 pund 12 mark. Ennå i 1805 er Møkkelvik prestegods, eller prestenes benefiserte gods, som det heter i disse gamle papirer. Nils Johansen må være død omkring 1813, for den 2/7 1813 bygsler sogneprest Westerwaldt denne del av gården til Anders Lagesen. I 1813 er her således igjen bare to oppsittere:

  • Anders Lagesen
  • Hans Hansen. De bruker hver sin halvdel av gården.

Men tiden går, og noen kommer mens andre blir borte. Slik er det med Anders Lagesen. Hans tid tar snart slutt her i Møkkelvik. I 1818 er hans navn slettet ut i protokoller og andre gamle dokumenter som vedkommer gården Møkkelvik, og Niels Christensen har tatt over hans gårdpart, og er den hvis navn blir ført inn i matrikler og fogdregnskaper. Hans Hansen er fremdeles i god vigør.

Og nå til folketellinger som angir oss folketallets størrelse her i Møkkelvik i de fjerne år ved begynnelsen av det 19. århundre.

1825

Først listen over folketallet i Hol anneks 1825.
I Møkkelvik bor der i dette år bare 19 personer. Av disse er der 11 menn og 8 kvinner. Ti år senere er folketallet øket til 21. Så det går nokså smått med å gjøre menneskene tallrike her i Møkkelvik.

1845

Men i 1845 er der skjedd et stort oppsving slik. Folketallet er nå øket til 32, og i 1855 er her hele 51 mennesker med store og små.

Kreaturholdet på gården har vi også en del greie på. Først 1835. Da er her 2 hester, 15 storfe, 22 sauer, 14 geiter og 1 gris. Den årlige utsæd er samme år 14 tønne bygg og 1 tønne poteter. Så 1845. Nå er her i Møkkelvik 2 hester, 21 storfe, 57 sauer, 26 geiter, 8 griser. Utsæd pr. år er 1 ½ tønne bygg og 6 tønner poteter.

Og hvem er så brukerne i denne tid? I 1838 er det Niels Christensen som sitter på Øvreparten, løpenr. 106. Men Isach Andersen sitter på Nedreparten. løpenr. 107. Ja, så forteller matrikkelen for dette år, hvor gårdene ble skyldsatt på nytt. Øvreparten får ny skyld 1 daler 1 ort 22 skilling, mens Nedreparten også får ny skyld 1 daler 1 ort og 22 skilling.

1866

Før vi nå,går videre, så skal vi ta med det forslaget til ny matrikkel som kom i 1866.

Her får vi vite om Niels Christensens part følgende: Størrelsen av gårdens dyrkede eng og åker er ca. 50 mål. Her er en husmannsplass på 12 mål, «vold og myr». Gården har hverken utslåtter eller fjellslåtter og ingen udyrket jord som er egnet til oppdyrking. Den årlige utsæd er 5 tønner poteter. Avlingen pr. år er 6 fold og 70 lass høy. Kreaturhold: 1 hest, 9 storfe, 20 småfe, «og på plassen 3 nød». Gårdens havnegang er skog- og fjellmark, samt myrer ved gården, men mindre tilstrekkelig. Her er noe bjørkekratt, som kan

Fra Myklevik. Gården midt på bildet er nå prestebolig

brukes til brensel, for øvrig torv, men sparsomt. Om Isach Andersens gård opplyses: Gårdens størrelse er ca. 50 mål og 6 små plasser tilsammen 25 mål, voll og myr. Den årlige utsæd er også her 5 tønner poteter, og avlingen 6 fold og 70 lass høy. Kreaturhold: 1 hest, 9 storfe, 20 småfe, og på plassene 8 «nød».

Niels Christensen er eier av Øvreparten til 1866, da er der skjøte fra ham til Carl Myhre. Niels blir sittende som kårmann på gården, men han er nå 80 år, og det nærmer seg nok snart slutten for ham.

Nedreparten ble kjøpt ved kgl. skjøte av 28/11 1834, tgl. 8/7 1835, av Isach Andersen.

På Kaalstranden, — husmannsplass under Carl Myhre, — bor ved folketellingen i 1865 Rubert Christensen, 51 år gammel. Han er g.m. Anne Christoffersdtr., 60 år, og har to sønner,

  1. Lorents, 22 år
  2. Rasmus, 15 år.

Hos kårmannen Niels Christensen bor skredder Salomon Salomonsen fra Rana. Han er enkemann og 54 år. Som husmann under Isach Andersen nevnes i denne folketelling flg.:

I Båtviken er Fredrik Johannessen husmann. Han og hans hustru Anne har barna

  1. Christen
  2. Hanna
  3. Rakel

I Stenviken bor Hans Hansen, som er 65 år og g.m. Hartuvikka Hansdtr. De har fire barn:

  1. Aron
  2. Olaus
  3. Lorentine
  4. Anne. (Anne ble g.m. Jacob Klingan, Helle).

Christopher Larsen er husmann på Kirkebakken, g.m. Anne Isaksdatter. Deres barn er:

  1. Jacob
  2. Lars
  3. Lovise
  4. Mathea.

På Storosneset er det Peter Berntsen, husmann, som holder til. Hans kone heter Hanna Jonasdatter Barna er

  1. Aron
  2. Carl
  3. Albertine

Så er vi fremme på Langstranden, og vi møter her husmannen Frants Hansen, 49 år, g.m. Sara Olsdatter, 35 år. De har fire barn i huset:

  1. Carl
  2. Edvard
  3. Andreas
  4. Johanne

Men Frants fikk flere barn:

  1. Sevald
  2. Lovise
  3. Berentine

Carl og Edvard ble husmenn i Myklevik).

Nå går vi noen år fremover i tiden og stanser først ved år 1891. I dette år får vi å gjøre med en ny matrikkel, som ble avfattet i henhold til lov av 1886. Det er nå blitt sju bruk her i Møkkelvik, og vi skal ta dem alle hver for seg, og vi begynner med

Bruksnr. 1, Øverparten. Her sitter Nikolai Andreasen og er gårdherre. Gårdens ureviderte skyld er 2 ort og 15 skilling, og den nye reviderte skyld er 1 mark 10 øre. Det var i 1879 at Nikolai Andreasen fikk skjøte av Carl Myhre på denne gårdpart.

Bruksnr. 2, Øverparten, holder Carl Myhre selv til. Den ureviderte skyld var 2 ort 14 skilling, den reviderte 1 mark 8 øre.

'Bruksnr. 3, Øverparten, treffer vi på Robert eller Rubert Christensen, den tidligere husmann på Kaalstranden. Urevidert skyld 1 ort 17 skilling, revidert skyld 73 øre. Robert Christensen fikk sitt skjøte på gården av Carl Myhre i 1874.

Bruksnr. 4, Nedreparten, C. M. Johansen, urevidert skyld 3 ort 23 skilling, revidert skyld 2 mark. Så dette var altså det største bruk. Både dette bruk og bruksnr. 5, 6 og 7 var en gang den gård som Isach Andersen eidde helt alene. Før delingen kom i 1890 hadde Isachs sønn, Ole Jentoft Isaksen, en tid sittet her som eier og bruker. Han fikk skjøte på hele gården av sin far i 1872, tgl. 1877. Ved delingen i 1890 ble gården altså delt i fire bruk. Bruksnr. 4 ble altså C. M. Johansens eiendom, bruksnr. 5, Storosnes, gikk til Peter Berntsen, urevidert skyld 21 skilling, revidert til 44 øre,

Bruksnr. 6, Langstrand, gikk til Sevald Frantsen, urevidert skyld i 1891 1 ort 2 skilling, revidert til 53 øre, og

Bruksnr. 7, Laukviknes, ble Elias Eliasens eiendom, urevidert skyld 1 ort, revidert til 53 øre. Både Peter Berntsen,Sevald Frantsen og Elias Eliasen fikk sine skjøter fra C. M. Johansen i 1890, tinglest den 6/9. Så C. M. Johansen var altså eier av hele Nedreparten, eller løpenr. 107, en kort tid. Dessuten kjøpte C. M. Johansen ved auksjonsskjøte bruksnr. 2 i 1884. C. M. Johansen sitter følgelig i 1891 som eier av bruksnr. 2 og 4 etterat han året i forveien har solgt bruksnr. 5, 6 og 7 til de forannevnte brukere.

1875

Nå går vi litt tilbake i tiden igjen og kommer til året 1875. Nå er her bare tre brukere her i Møkkelvik. De tre er

Ole Jentoft har ikke mindre enn 7 husmenn under seg. Det er

  • Mathias Olsen på Kirkebakken, f. 1830
  • Peter Berntsen i Storosen, f. 1832
  • Frants Hansen på Langstrand, f. 1829
  • Svend Hansen i Kvalviken, f. 1819
  • Hartvig Sjursen på Lilleosnes, f. 1834
  • Hans B. Hansen i Stenviken, f. 1801
  • Fredrik Johansen i Båtvik, f. 1824

Folketellingen 1891

Flytter vi så frem i tiden til folketellingen i 1891, så kan vi få se om her er noen igjen av disse husmenn som var her i 1875. Jo, vi treffer da noen av dem.

Hartvig Sjursen er å treffe på Lilleosnes ennå. Han og konen, Petternille, f. 1836, lever i beste velgående. Barna

  1. Julianne
  2. Susanna
  3. Laurits bor hjemme hos foreldrene. (Susanna, f. 1869, d. 1953, ble g.m. Anders Hansen, d. 1947. De bodde på Svarholt. Om datteren Ingeborg, se under Helle).

Peter Berntsen i Storosen treffer vi også igjen, men nå har han svunget seg opp til selveier og gårdbruker.

På Møkkelvik, Nedreparten, bor gårdbruker og fisker Johan Olsen, f. 1860 i Vågå sogn i Gudbrandsdal. Han er g.m. Johanne Jensdtr., f. 1857 i Borge. Barna

  1. Anton
  2. Ingvald
  3. Marie er hjemmeværende.

Og ellers er det ikke mange kjenninger fra 1875 vi møter igjen i 1891. Det er nye folk, nesten alle husmennene i hvert fall.

Som nå for eksempel Petter Johansen på Bakken, f. 1860, g.m. Amalie Karlsdtr., f. 1857, eller Anders Jørgensen, Hestholmen, f. 1825 i Salten, g.m. Sofie Olsdtr., f. 1830 i Salten. Deres sønner

  1. Hans
  2. Nils
  3. Albert
  4. Ingvald bor alle hjemme.

På husmannsplassen Vikan treffer vi Anders Pedersen, f. 1840 i Nesna, g.m. Sofie Israelsdtr., f. 1853 i Buksnes. Barnene deres,

  1. Amandus
  2. Eline
  3. Arnoldus
  4. Inga

Edvard Frantsen, Kirkebakken, har vi heller ikke hilst på før. Han forteller han er f. 1863 og g.m. Marie Karlsdtr., f. 1867 i Vågan. Hos ham bor Margrete Svendsdtr., som driver med skreddersøm og vevning.

På Leite indre holder husmann Jakob Klingan til. Han beretter at han er f. 1856 og g.m. Anna Hansdatter, f. 1860. De ble senere gårdmannsfolk på Helle. Barna

  1. Helmer
  2. Johan
  3. Elvilde er alle hjemmeværende.

Da vi tar turen bort til Stenviken, møter vi her ikke lenger Hans B. Hansen, men Aron Hansen, f. 1842, g.m. Hanna Hansdatter, f. 1837. Her i stuen hos Aron treffer vi på en gammel kjenning, som vi en gang hilste på hos Niels Christensen. Det er skredder Salomon Salomonsen. Han er nå 87 år og underholdes av fattigvesenet.

På husmannsplassen Smauget er det at vi hilser på Olaus Hansen, f. 1854, g.m. Marie Jørgensdatter, f. 1851 i Borge.

Deres barn finner vi hjemme i 1891. Det er

  1. Peder
  2. Arnolda
  3. Olaf
  4. Helga

På Kirkebakken nedre lever husmann og fisker Carl Frantsen, sønn av Frants Hansen, Langstrand, f. 1860, g.m. Laura Karlsen, f. 1859 i Vågan. De har to barn hjemme:

  1. Kristian
  2. Elfrida.

<bilde> Marie og Edvard Frantsen

På husmannsplassen Galamyr kommer Søren Sivertsen ut i døren og hilser oss velkommen. Han er f. på Eltoft i Borge i 1854, kan han fortelle oss vitebegjærlige besøkende, og konen hans, hun Amalie Gulbrandsdatter, er også fra Borge, f. på Liland 1860.

  1. Haakon
  2. Borghild
  3. Einar er hjemmeværende barn. (Søren døde i 1939, og Amalie døde i 1955).

Folketellingen 1900

Og mens vi nå er i farten med folketellinger, så la oss like godt med det samme ta med den fra år 1900, som er den siste kilde av den art vi har, forresten, til vår rådighet. Brukerne på de større gårdene skal vi her hoppe over, idet vi kommer tilbake til dem senere, her skal vi bare holde oss til husmennene.

På Kolstrand, tidligere skrevet Kaalstranden, er her to husmenn. Det er Andreas Jonassen, f. 1861 i Vågan, d. 1930, g.m. Hansine Kristine Hansen, f. 1873 i Myklevik, d. 1953. De har i 1900 barnene

  1. Signe
  2. Heiberg Kornelius
  3. samt et udøpt pikebarn (Johanna).

Den andre husmannen på Kolstrand er Ole Larsen, som er f. 1873, g.m. Ida Andersdatter, f. 1876. De har barnene

  1. Magda
  2. Ludvig hjemme.

På Kirkebakken bor fremdeles Edvard Frantsen, og også Carl Frantsen er i beste velgående her. Den siste har øket sin barneflokk med fem barn,

  1. Edvin
  2. Fridthjof
  3. Bjørga
  4. Frantz
  5. Torstein

På Karvestranden treffer vi på atter en gammel kjenning, Olaus Hansen. I 1892 har han og konen fått en datter, nemlig

  1. Mathilde Josefine

På husmannsplassen Leite bor husmannsenken Rachel Rasmusdtr., f. 1851 i Davik, sammen med sin datter Ragna, f. 1892.

I Nordvik treffer vi igjen Anders Pedersen fra Nesna. Siden 1891 har han fått to barn,

  1. Arnoldus, f. 1894
  2. Edron, f. 1895

Husmannen Elias Andersen er en nykommer siden 1891. Han er f. i 1859 og g.m. Nikoline Frantsdtr., f. 1866 i Valberg. De har i 1900 barnene

  1. Fredrik
  2. Arnoldus
  3. Reidar
  4. Signvald
  5. Ragnhild

Hos husmannen Aron Hansen treffer vi nå ikke lenger skredder Salomon Salomonsen. Han er vel død. Aron Hansen var også graver i Hol.

Da vi stikker innom husmann Søren Sivertsen i Galamyr, finner vi hans barneflokk øket med ikke mindre enn fire barn. De fire er

  1. Godtfred
  2. Astrid
  3. Margit
  4. Dagmar

Senere ble Gudrun og Olav født. Olav er bosatt på Oppegård, Myklevik, se nedenfor.

Alle disse husmannsplassene vi har nevnt ovenfor,, nemlig Kirkebakken, Karvestrand, Leite, Hestholmen, Nordvik, Vikan, Galamyr, er plasser under bruksnr. 4, Nerparten. Eier var som kjent C. M. Johansen.

I 1897 fikk Carl M. Johansen sammenføyd bruksnr. 2, 4 og 8 til ett bruk med samlet skyld 3,08. Det herav fremkomne bruk blir bruksnr. 4, Nerparten. Carl Magnus Johansen døde i 1900, og hans hustru, Ida, ble sittende tilbake med gården.

Robert Christensens sønn, Rasmus Robertsen, overtok Kolstrand, bruksnr. 3, etter faren. Rasmus sitter som selveier og gårdbruker på Kolstrand i året 1900.

I 1898 er der skjøte på bruksnr. 5, Storosen, fra Peter Berntsen til Ole Olsen, Biskopjord, for kr. 1700.

Matrikkelen for 1907

Så har vi matrikkelen for 1907.

Bruksnr. 1, Øverparten, sitter Nikolai Andreasen, skyld 1 mark 10 øre.

Bruksnr. 3, Kolstrand, Rasmus Robertsen, skyld 73 øre.

Bruksnr. 4, Nerparten, C. M. Johansens enke.

Bruksnr. 5, Storosen, Ole Olsen, skyld 44 øre.

Bruksnr. 6, Langstrand, C. M. Johansens enke, skyld 53 øre.

Bruksnr. 7, Laukviknes, Elias Eliasen, skyld 53 øre.

Hjemmelsbrevene

Og så kommer hjemmelsbrevene.

Bruksnr. 1, Øverparten, av skyld mark 1,08.

  • Skjøte fra Nikolai Andreasen, til Einar Klingan på dette bruk og bruksnr. 10 for kr. 6000, med kår til selger og hustru femårlig verdi kr. 1400, tgl. 1918.
  • Skjøte fra Einar Klingan til Petter Klingan for kr. 5500 (løsøre kr. 1200) samt foranst. kår, tgl. 1925, for dette bruk og bruksnr. 10.
  • Skjøte fra Petter Klingans arvinger til Ellen Klingan for kr. 2000, på dette bruk og bruksnr. 10, tgl. 1949.

Bruksnr. 3, Kolstrand, av skyld mark 0,70. Uttskilt fra bruksnr. 1 i 1874.

Bruksnr. 4, Nerparten, av skyld mark 0,76.

  • Skjøte fra Ida Johansen til sønnen Ingvald Johansen for kr. 6000, tgl. 1910.
  • Skjøte fra Ingvald Johansens enke, Astrid Johansen, til brorsønnen Arnold Johansen for kr. 34500, herav løsøre kr. 7300, med forbeholdt bruksrett for enken på hovedbygninger og jordvei, tgl. 1930.
  • Skjøte fra Arnold Johansen til Hol kommune for kr. 76000, tgl. 1949.

Bruksnr. 5, Storosnes, av skyld mark 0,32. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1890.

Bruksnr. 6, Langstrand, av skyld mark 0,53. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1890.

Bruksnr. 7, Laukviknes, av skyld mark 0,53. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1890.

Bruksnr. 11, Lilleosneset, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1919.

Bruksnr. 12, Åsheim, av skyld mark 0,37. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1919.

Bruksnr. 13, Solstad, av skyld mark 0,23. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1920.

Bruksnr. 14, Karvestranden, av skyld mark 0,14. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1920.

Bruksnr. 15, Solheim, av skyld mark 0,16. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1921.

Bruksnr. 16, Vikan, av skyld mark 0,15. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1924.

Bruksnr. 17, Norheim, av skyld mark 0,03. Utskilt fra bruksnr. 15 i 1929.

Bruksnr. 20, Strand, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1934.

  • Skjøte fra Astrid Schwartz til Aksel Nilsen for kr. 1250, tgl. 1935.

Bruksnr. 21. Steinnes, av skyld mark 0,30. Utskilt i 1934 fra bruksnr. 3.

  • Skjøte fra Kristine Albert Robertsen til Ingemar Pedersen for kr. 250, tgl. 1935.
  • Auksjonsskjøte til Ingemar Pedersen — frasolgt ham selv — for kr. 1900, tgl. 1938.
  • Auksjonsskjøte til Reidar Haukland for kr. 5600, tgl. 1955.

Bruksnr. 22, Leite, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1934.

  • Skjøte fra Astrid Schwartz og Arnold Johansen til Hansine Jonassen for kr. 1200, tgl. 1936.
  • Skjøte fra Hansine Jonassen til sønnedatter Liv Hansen for kr. 1500, tgl. 1941.
  • Skjøte fra Liv Andreassen til Harald Andreassen for kr. 1000, tgl. 1953.

Bruksnr. 23, Oppegård, av skyld mark 0,08. Utskilt i 1936 fra bruksnr. 4.

  • Skjøte fra Arnold Johansen til Olav Sivertsen for kr. 1000, tgl. 1936.
  • Hjemmelsbrev til Olav Sivertsen på denne eiendom, utlagt ham på skifte etter hustruen, tgl. 1943.

Bruksnr. 24, Nordheim, av skyld mark 0,02. Utskilt i 1936 fra bruksnr. 4.

  • Skjøte fra Arnold Johansen til Thora Andreassen for kr. 450, tgl. 1936.

Bruksnr. 26, Fredly, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 5 i 1939.

  • Skjøte fra Ole Olsen til Henry Hansen for kr. 1000, tgl. 1939.

Bruksnr. 33, Vikåkeren, av skyld mark 0,10. Utskilt i 1949 fra bruksnr. 4. Hjemmel Arnold Johansen.

Bruksnr. 39, av skyld mark 0,39. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1954. Hjemmel Hol kommune.

Noe om slektene i Myklevik

Og nå skal vi få lov til å presentere slektene her i Myklevik for leserne. Og vi begynner med å tre inn i stuen til Åren Christensen, — etternavnet blir også skrevet Christoffersen, — i det Herrens år 1664. Åren, eller Arnne, er en gammel mann, hele 81 år. Men det er godt for ham at han har de to fostersønner Bertil Danielsen, 17 år, og Gabriell Jansen, 15 år, til litt hjelp. Sønnen Christoffer, som er 27 år, har eget bruk her i Myklevik og har nok å gjøre med sitt, kan vi tenke. Men er her da ikke andre medlemmer av familien vi kan få hilse på? Jo, vær sikker, her er nok andre, men vi vil aldri få vite noe om dem, for de finnes ikke nevnt i de gamle kilder, og således må de for alltid forbli forglemte og ukjente for oss. Åren døde, vet vi, en gang mellom 1668 og 1672. Sønnen Christoffer levde ennå lenge, først en gang omkring 1690 er det slutt også med ham. Enken Kirsten sitter igjen etter ham, men bare omkring ti år etter, så er også hun død og borte fra denne jord.

Det er ikke stort vi vet om familier og slekter i denne gamle tid. Heller ikke manntallet i 1701 gir oss større hjelp i så måte. Niels Jensen er 40 år og har en sønn,

  1. Jens, som er 15 år.

Den andre oppsitteren, Niels Nielsen, — han er visst forresten bare husmann, — er også 40 år, og hans sønn,

  1. Christopher, er bare 4 år. Senere får vi vite at Niels Jensen har to sønner til, som senere er å treffe som oppsittere i Myklevik.
  2. Johannes
  3. Hans

Men hadde ingen av de to oppsitterne i 1701 noen døtre? Det vet vi ikke sikkert noe om. Men skal tro om ikke denne Berithe Nielsdatter, Myklevik, som i 1738 ble g.m. Niels Jonsen, Borge, var en datter til enten Niels Jensen eller Niels Nielsen. Niels Jensen dør en gang omkring 1735, etter å ha vært gift to ganger, siste gang med Anne Johansdtr., og vi husker at Christen Hansen overtok etter ham. Christen Hansen var fra Gimsøy og ble i 1739 g.m. Ane Johannesdtr., Myklevik. Hvem denne Ane Johannesdtr. egentlig er, er det ikke så lett å bli klok på. Det er ingen uten Niels Jensens sønn som vi vet om har navnet Johannes her i Myklevik på denne tid. Men denne Johannes kan umulig være hennes far, da han selv må være ganske ung i 1739.

Niels Jensens sønner, Johannes og Hans, vet vi litt mere om. Johannes var g. 2. gang m. Michol Hansdatter. Han døde i 1791, 64 år gammel, og hans hustru døde to år etter. Hun var fra Bergen og ble bare 39 år gammel. De hadde flere barn, som vi kjenner både navn og fødselsår på

  1. Gunhild, f. 1773,
  2. Berit Kristine i 1775,
  3. Hans i 1777.
  4. Henrich, f. 1779
  5. Elen, f. 1782, hun døde bare 2 måneder gammel,
  6. Elianne Kristine, f. 1784. Hvem som var Johannes' første hustru, vites ikke. Men i sitt første ekteskap hadde han bl.a. sønnen Nils, som overtok gården etter ham. Barn:
  7. Eleazar, f. 1759.
  8. Nils f. 1763.
  9. Anne, f. 1767.
  10. Ragnhild, f. 1772.

Så meget vet vi om Johannes Nielsen.

Om broren, Hans Nielsen, vet vi omtrent like meget eller lite, om man vil. Han var 86 år i 1801 og g.m. Malena Nilsdatter, som var et år yngre enn han. De hadde også mange barn. Den eldste var, så vidt vi kan se,

  1. Maren, f. 1755
  2. Niels, f. 1756
  3. Christen, f. 1757
  4. Anne Malene var f. 1763
  5. Jacob var f. 1765
  6. Hans, f. 1767
  7. Ole, f. 1771
  8. Svend, f. 1772

Anne Malene ble i 1792 g.m. enkemann Ole Nielsen, Uttakleiv.

Jacob ble året før g.m. Karen Jensdatter, Vik.

Sønnen Christen var død før 1801. Han etterlot seg to barn,

  1. Jørgen, f. 1791
  2. Malena, f. 1793

Hans Nielsen døde mellom 1801 og 1805.

Om Johannes Nielsens barn kan vi videre berette at Ragnhild ble g.m. Jacob Hansen.

Anne døde før 1800 og etterlot seg tre barn,

  1. Hans
  2. Svend
  3. Michline Hun ble i 1787 g.m. Svend Svendsen, Svarholt. Berit var g.m. Hermand Jensen.

Nils Johansen (eller Johannesen) som overtok gården etter faren, var g.m. Elisabet Nilsdatter, f. 1751 eller 1753, De hadde ingen barn. Nils døde en gang omkring 1813.

Hans Hansen, Hans Nielsens sønn, var g.m. Ane Martha Christophersdtr., som døde som kårenke i 1833, ca. 80 år gammel. Hans Hansen døde i 1830. Muligens var det denne Hans Hansen som også var g.m. Maren Kristina, datter av Aron Johansøn, Hag øvre.

Niels Christensen, som omkring 1818 overtok Anders Lagesens gårdpart, var f. i Borge omkring 1785. Han ble gift annen gang i 1851 med Guren (Gurine) Sophie Nicoline Andersdatter, Himmelstein, f. 1821. De hadde, så vidt vi av våre kilder har kunnet finne ut, bare en sønn,

  1. Roland Nicolai Andreas Jentoft, f. 1852. Denne Roland flyttet senere til Unstad i Borge, hvor han i 1873 ble g.m. Vilhelmine Dorthea Olsen, Unstad. Niels Christensen døde som kårmann i Myklevik i 1870. Han hadde også en datter,
  2. Amalie, f. 1862.

Isach Andersen var f. i 1797 i Foldereid. Han var gift to ganger, første gang med Jacobmina Johannesdatter, f. 1789. I dette første ekteskap hadde han sønnen

  1. Lars Johan Ribe, gårdbruker i Kangeruren, g.m. Petrika, datter av Elling Benoni, Kangeruren
  2. Anne Elisabeth

Jacobmina døde 19. februar 1841.

I 1843 giftet Isach Andersen seg for annen gang med Marie Johanne Rasmusdatter, f. 1815 på Justad i Hol, datter av Rasmus Berntsen. Isach Andersen døde i 1880, og hans hustru Marie døde i 1892. De hadde barnene

  1. Ole Jentoft, f. 1843
  2. Ida Marie, f. 1847
  3. Michael Martinus, f. 1852

Anne Elisabeth ble i 1854 g.m. Christopher (Kristoffer) Olai Rist Larsen, sønn av Lars Pedersen, Bergsdalen.

Carl Myhre ble eier av Øvreparten i 1866. Han var f. 1823 eller 1824 i Alstahaug, og var g.m. Else Adriansdatter, f. 1812 i Kangeruren, visstnok datter av oppsitter i Kangeruren, Adrian Berntsen. Carl kom til Stamsund, 9 år gammel, til sin farbror, Andreas Myhre, som da var eier av Stamsund. Deres barn var

  1. Lars Martinus, f. 1851
  2. Anna Sofie, f. 1853, g.m. Nikolai Andreasen fra Leksvik, (se nedenfor)
  3. Amalie, f. 1857, g.m. Petter Klingan, bosatt på Helle. Lars omkom på sjøen den 22. januar 1876. Carl Myhre døde i 1910 i Myklevik, og Else døde i 1898.

Ole Jentoft Isaksen ble i 1871 g.m. Ingeborg Sofie Amundsdatter, f. 1846 i Storfjord, datter av Amund Amundsen. Han virket en tid som skolelærer. Han var også en tid i Storfjord og bodde på plassen Finnesset, der han i 10 år drev oljeklædefabrikk. Deres barn:

  1. Katrine, f. 1872
  2. Thea, f. 1874, lærerinne, g.m. Kornelius Lorentzen, Helle
  3. Aksel, f. 1876, g.m. lærerinne Augusta Jensdatter, datter av Jens Chr. Edissen. De bodde på Kjærmyr, Helle. Reppe
  4. Olaf, f. 1879
  5. Amandus, f. 1882
  6. Joseffa, f. 1885

Robert Christensen, som i 1874 ble eier av Øverparten, br.nr. 3, var f. 1815 på Hag, sønn av Christen Colding, og ble i 1843 g.m. enke Anne Kristine Christophersdatter, f. 1806. Deres barn var:

  1. Lorentz, f. 1844, gift i 1866 med Emma Caroline Elisæusdatter, f. på Bakken i Valberg, de var småbrukere på Helle
  2. Rasmus, f. 1851, d. 1923, g. m. Kristine Elise Martinusdatter (Pedersen), f. 1863, d. 1946. Overtok gården etter faren. Barn:
    1. Lauritz, f. 1897, d. 1952, lærer, g.m. Elvine Eliassen
    2. Emilie, f. 1882, g.m. Hans Danielsen
    3. Albert, f. 1883, g.m. Amalda (Arnolda) Arntzen, bosatt på Helle
    4. Amandus, f. 1885, g.m. Karoline, i U.S.A.
    5. Johan, f. 1887, g.m. Anna, i U.S.A.
    6. Rønning, f. 1895, død, ugift, U.S.A.
    7. Arne, f. 1901, ugift
    8. Olav, f. 1904, g.m. Petrine Abrahamsen

Anne Kristine var første gang g.m. Lars Pedersen, Bergsdalen. De hadde sønnen

  1. Christopher Olai Rist, f. 1834, g.m. Anne Isaksdatter, (se ovenfor)

Nikolai Andersen (Andreasen), som i 1879 blir eier av Øverparten, br.nr. 1, var f. 1845 i Leksvik. Han ble gift 1877 med Anna Sofie, datter av Carl Myhre. De hadde fosterdatteren Laurine Andreasdatter, f. 1880 i Buksnes, og fostersønnen Einar Klingan, f. 1889 i Hol. Carl Myhre, Annas far, levde ennå i året 1900, da han i folketellingen nevnes som losjerende hos sin svigersønn Nikolai. Han levde da av fiskeri. Hans hustru, Else, døde i 1898. Carl Myhre døde i 1910 i Myklevik.

Carl Magnus Johansen, som en tid er eier av bruksnr. 4, var f. på Spjutnes i Overhalla i 1843, og ble i 1867 g.m. Ida Marie, datter av Isach Andersen, Myklevik. Deres barn:

  1. Julius Marencius, f. 4/1 1868, d. 17/2 1946, g.m. 1) Harriet Elise Wicklund, f. 1869, d. 1945, 2) Karen Margrethe Normann, f. 1868, d. 1947
  2. Olette Marie, f. 1870, d. 1937, g.m. lege Anton Schwartz
  3. Ingvald Martin, ingeniør, f. 1872, d. 1929, g.m. Astrid Sørensen, Valberg, f. 1886, d. 1938. Barnløs.
  4. Carl Arnoldus Godfred, f. 1875, d. 1898, g.m. Inga Karlsen Inderberg, f. 1869 i Beitstad, d. 1925. Barn:
    1. Kolbjørn, f. 1896, d. 1944, g.m. 1) Liv Normann, f. 1905, d. 1933, Rognan, 2) Borghild Justad, f. 1903
    2. Carl Arnold, f. 1898, g.m. Marianne Blix, f. 1904, datter av Lars Blix, Svarholt.
  5. Hilda Karlotte, f. 1880, g.m. Olaf Alfred Isachsen, Tovikstrand, f. 1877, d. 1932

Peter Berntsen var f. 1832 i Hol, sønn av Bernt Christensen og Berith Nielsdatter, Myklevik. Peter Berntsen ble i 1860 g.m. enke Hanna Christianne Jonasdatter, f. på Hag i 1820, datter av Jonas Aronsen, Hag. Peter Berntsen hadde en søster, Christiane Marie, som i 1850 ble g.m. husmann Svend Hansen, Myklevik. Peter Berntsen levde ennå i året 1900, da han i folketellingen nevnes som kårmann hos inderst og fisker Albert Andersen, Storosneset. Han hadde en datter, Albertine, og en pleiesønn, Peter Johan Kristiansen, f. 1874 i Lødingen. Hans hustru, Hanna, hadde i sitt første ekteskap sønnen Carl Hansen, f. 1855, og dessuten en sønn, Aron Larsen, f. ca. 1847.

Frants Hansen, f. i Hol 1829 år, g.m. Sara Olsdatter, f. 1830 i Presteid. Barn:

  1. Carl g.m. Laura Karine Karlsdatter fra Vågan. Han var husmann på Kirkebakken. Barn:
    1. Kristian
    2. Elfrida
    3. Edvin
    4. Fridthjof
    5. Bjørga
    6. Frantz g.m. Alfrida (✎) Barn:
      1. Edel f. 1920 (✎)
    7. Torstein
  2. Edvard g.m. Marie Karlsdtr., f. 1867 i Vågan. Barn:
    1. Erling g.m,. Emma Hansen, f. 1894 på Haug i Buksnes. Deres barn:
      1. Ester, f. 1914, d. 1955, g.m. Olav Busch
      2. Einar, f. 1915, g.m. Petra Angelsen
      3. Arnold, f. 1927, g.m. Gønner Olsen, f. 1929 i Hartvågen, datter av arbeider Oskar Olsen. Deres barn er
        1. Ester, f. 1954
    2. Lydia g.m. Rudolf Nilsen (✎)
    3. Charlotte
  3. Andreas
  4. Johanne Online, f. 1861, d. 1944 i 1848 g.m. Elias Eliasen i Alstahaug f.1848, d. 1931 i Alstahaug. De hadde en fosterdatter, Jenny Albertine, f. 1897. Barn:
    1. Elvine Josefine, f. 1883, g.m. Lauritz Kolstrand
    2. Stine Fredrikke, f. 1886, g.m. Andor Pedersen
    3. Egil Eiler, f. 1891, gbr. i Myklevik, ble i 1916 g.m. Henriette Hansen, f. 1891 i Vangsvik i Tranøy. Deres barn er
      1. Johanna, f. 1916, g.m. Markus Haug, Buksnes
      2. Solveig Joakime, f. 1920, g.m. Håkon Hansen, Ankenes
      3. Elbjørg, f. 1921, g.m. Ragnar Andersen, Vikersund
      4. Rolf Sverre, f. 1925, g.m. Mary Solbakken, Sandefjord
      5. Inger, f. 1931, g.m. Arne Nilsen, Vikersund
      6. Magnhild, f. 1918, død 1919
      7. Stine Marie, f. 1927 og død samme år.
  5. Sevald g.m. Christine Markusdatter, f. 1864 på Hag, datter av Markus Hansen. Deres barn var:
    1. Emil Johan, f. 1891, gbr. i Myklevik, g.m. Helga Hansen, f. 1888. Deres barn er:
      1. Emma, f. 1912, g.m. Johan Solvold
      2. Alfhild, f. 1913, g.m. Sigurd Hansen
      3. Haldis, f. 1916, g.m. Birger Solvold, bosatt i Myklevik
      4. Olav, f. 1918, g.m. Bjørga Kristoffersen fra Borge. Barn:
        1. Britt
        2. Svein Martin
      5. Magne, f. 1920, g.m. Edel Åsheim
      6. Agnes, f. 1923, g.m. Gunnar Haugen
      7. Svanhild, f. 1924, g.m. Kristian Rystad
      8. Arnljot, f. 1926, g.m. Jorun Åsheim
      9. Laila, f. 1931, g.m. Per Hansen
    2. Ragnvald, f. 1894, bosatt på Helle, (se der)
    3. Edvin, f. 1896, gbr. i Myklevik, ble i 1923 g.m. Gudrun Hansen, f. 1904 i Hartvågen, datter av Martin og Albertine Hansen og søster av ovennevnte Ingrid Hansen. Deres barn er
      1. Aslaug, f. 1923, g.m. Kåre Danielsen, de bor i Harstad
      2. Roald, f. 1925, g.m. Hilda Larsen
      3. Eivin, f. 1927, g.m. Ruth Hammer
      4. Ivar, f. 1931, g.m. Jorunn Slydal
      5. Gullik, f. 1933,
      6. Henry, f. 1937
      7. Bjørg, f. 1939
      8. Leif-Gunnar, f. 1944
    4. Hilmar, f. 1899
    5. Albertine, f. 1903, g.m. Sandrup Olsen
    6. Peder, f. 1909, g.m. Hildur Nilsen. Sevald døde i 1935, og Christine døde i 1952.
  6. Lovise
  7. Berentine

Carl og Edvard ble husmenn i Myklevik).

Ole Olsen, Storosnes, var f. 1876 i Borge, d. 1948, g.m. Hilda Eliassen, f. 1874 i Valberg. Deres barn:

  1. Elias, f. 1894, g.m. Agnes Olsen
  2. Peder, f. 1897, d. 1952, g.m. Ingeborg Lorentsen, Helle
  3. Harald, f. 1899, d. 1924
  4. Bjørgvin, f. 1904, bosatt på Storosnes, g.m. Ingrid Hansen, f. 1906 i Hartvågen, datter av fisker Martin Hansen, f. 1877 i Stamsund. Deres barn er:
    1. Halldis, f. 1923, g.m. Reidar Haukland (bosatt i Myklevik, se nedenfor)
    2. Hildur, f. 1925, g.m. Lauritz Lauritzen
    3. Bjørgvin, f. 1927
    4. Harald, f. 1930, g.m. Fridlaug Tøllefsen (bosatt i Myklevik, se nedenfor)
  5. Erna, f. 1910, g.m. Henry Hansen, bosatt i Myklevik

Så tar vi for oss de nåværende brukere og begynner med Einar Klingan på bruksnr. 1. Han er f. 1889 av foreldre Petter Klingan og Amalie Karlsdtr. Einar Klingans far, Petter, var f. 1859 på Øvre Hol. Han døde i 1945 på Aagård, Helle. Moren, Amalie, var f. 1857 i Kangeruren og d. 1944. Hun var datter av Carl Myhre, Myklevik.

Petter Klingan hadde følgende barn:

  1. Einar, ble i 1947 g.m. Ella Hanssen fra Vangsvik i Tranøy, f. 1902. Barn:
    1. Petra, f. 1923, er g.m. John Arnesen, Saltdal
  2. Ludvig, f. 1890, g.m. Josefa Eliassen
  3. Alsing, f. 1892, g.m. Emilie Stenseter, gårdbruker på Helle
  4. Paula, f. 1894
  5. Tora, f. 1897, g.m. Heiberg Andreassen, sønn av husmann på Kolstrand, Andreas Jonassen, (se nedenfor)
  6. Else, f. 1899, g.m. Kristen Horn, Leknes
  7. Karen, f. 1902, g.m. Johannes Flatmark, Åndalsnes

Einar Klingans farfar, Johan Kristian Klingan, var f. på plassen Leivik under gården Klinga i Overhalla i 1824. Han kom nordover i ung alder som bygningsmann og ble i 1849 g.m. Karen Johanna Jakobsdatter, f. 1828 på Båtneset, Berg i Hol. De hadde 7 barn.

Johan Klingan kjøpte gården Øvre Hol, bruksnr. 6 i 1852. Han døde i 1900 i Storfjord. Karen Johanna døde i 1906 på Helle hos sin sønn, Petter Klingan

Edvard Julius Nilsen, Kolstrand, er f. 1918 i Nykmark i Borge, g.m. Petrine Arntine Robertsen, f. 1922 på Helle. Hennes far er Albert Rode Robertsen, sønn av Rasmus Robertsen, Kolstrand, og hennes mor er Arnolda Petrine, f. Arntzen, f. 1901 på Uttakleiv. Barn:

  1. Asbjørn Arnold, f. 1943
  2. Kirsten Thea, f. 1948

Gunnar Tessem, Nerparten, bruksnr. 4, er f. 1918 i Bodin. Han er utdannet gartner og var en tid gartner ved Rønvik sykehus, før han kom hit til Myklevik. Han ble i 1946 g.m. Klara Bergersen, f. 1918 i Harstad, datter av lærer Mathias Bergersen ved folkeskolen i Harstad. Deres barn er

  1. Dag, f. 1949
  2. Grete Sofie, f. 1953

Laurits Hartvigsen, Lilleosnesset, er sønn av husmann Hartvig Sjursen, d. 1931, og Petternille, d. 1902. Han er f. 1876 og ble i 1912 g.m. Ragna Hansen, f. 1893 i Sund i Flakstad. Deres barn:

  1. Johan, f. 1911, g.m. Brynhild Karlsen, bosatt i Myklevik,
  2. Randolf, f. 1915, d. 1952,
  3. Ragnhild, f. 1924, g.m. Arthur Johansen.

Laurits Hartvigsen døde i 1957. Laurits' søsken var:

Elias Sørensen, Solstad, f. 1894, er sønn av Joakim Sørensen, f. i Kongsfjord, og Hilda Eliasdatter, f. i Biskopsjord. Han ble 1933 g.m. Agnes Olsen, f. i Trondheim 1911. De har ett barn,

  1. Bodil Marie, f. 1949

Idar Hansen, Vikan, er f. 1893 i Myklevik. Hans foreldre var Anders Hansen, f. 1855 i Leirfjord på Helgeland, død på Svarholt i 1947, og Susanna Hartvigsdtr. Sjursen, død på Svarholt i 1953. Idar Hansen ble i 1924 g.m. Anna Knudsen, f. i Værøy 1901. Deres barn er

  1. Torstein, f. 1923, g.m. Tordis Eidsvaag, Råvoll i Vesterålen. Deres barn:
    1. Teodor, f. 1950
    2. Lillian Marie, f. 1956

Peder Henriksen, Nordheim, er f. 1889 på Reppe i Buksnes, sønn av Henrik Andreasen, Leitebakken, og Inga Abrahamsen, f. på Holand, død på Leitebakken 1930. Peder Henriksen ble i 1912 g.m. Olette Andreasen, f. 1887, datter av Andor Andreasen, Holand i Buksnes.

Peder Henriksens barn:

  1. Ingolf, f. 1912, g.m. Hanne Liland
  2. Arne, f. 1914, g.m. Ingeborg Fyrstnau, utvandret til Amerika
  3. Bergljot, f. 1916, g.m. Sverre Andersen, Storfjord
  4. Svenn, f. 1917, g.m. Thea Holand, 2 barn, bor på Svarholt
  5. Øivind, f. 1918, d. 1940 i krigen
  6. Wilma, f. 1920, g.m. Astrup Larsen
  7. Thomas, f. 1921, g.m. Liv Nilsen
  8. Inga, f. 1922, d. 1942
  9. Andreas, f. 1924, g.m. Synnøve Jensen, bor i Stockholm
  10. Mally, f. 1925, g.m. John Sjøberg, bor på Eidsvold
  11. Annie, f. 1926, d. samme år
  12. Margit, f. 1929, g.m. Svenn Berlund, bor i Stockholm.

Aksel Amandus Nilsen, Strand, er f. 1901 på Justad, sønn av Edvard Nilsen og Ingeborg. Han ble i 1929 g.m. Magnhild Johanne Nilsine Kristoffersen, f. 1908 på Valle i Borge. Deres barn:

  1. Johan Magnar, f. 1930, g.m. Haldis Brudevold, Ålesund
  2. Solveig Johanna, f. 1931, g.m. Arnfred Kristoffersen, Alstad i Borge
  3. Nils Nikolai, f. 1933
  4. Ingvart Lauritz, f. 1935
  5. Arvid Martin, f. 1938
  6. Einar Henry, f. 1939

Reidar Kristian Haukland, Steinnes, er f. 1920 på Haukland i Borge. Han ble i 1941 g.m. Halldis Albertine Olsen, f. 1923 i Hartvågen, datter av Bjørgvin Olsen, Storosnes. Deres barn er:

  1. Gyda Inga, f. 1942
  2. Lisbeth, f. 1943
  3. Bjørn-Ingar, f. 1947
  4. Harriet, f. 1951

Harald Andreassen, Leite, er f. 1911 på Leite i Myklevik, sønn av husmann på Kolstrand, senere på Leite, Andreas Jonassen, og Hansine Kristine, f. Hansen, d. 1953. Han ble i 1939 g.m. Edvarda Elisabeth Haugan, f. på Svarholt 1914, datter av bygningsarbeider Karl Haugan. Harald Andreassens barn:

  1. Liv Hansine, f. 1940, d. 1945
  2. Karl Andreas, f. 1942
  3. Leif Arnold, f. 1949

Haralds søsken er:

Olav Sivertsen, Oppegård, er f. 1902 i Myklevik, sønn av husmann Søren Sivertsen. Han ble i 1943 g.m. Jensine Jørgensen, f. 1912 på Bø i Borge. Deres barn:

  1. Hermann, f. 1935
  2. Molli, f. 1936
  3. Randi, f. 1944
  4. Eli, f. 1953

Olavs søsken:

Heiberg Andreassen, Nordheim, er f. 1903 i Myklevik, sønn av Andreas Jonassen, Leite i Myklevik, som døde i 1930, og Hansine, død i Myklevik 1953.

Heiberg Andreassen ble i 1932 g.m. Tora Klingan, Aagaard, f. 1897 på Helle, datter av Petter Klingan, død 1965 i Myklevik. Deres barn er:

  1. Ada Helene, f. 1933
  2. Petter Adrian, f. 1936.

Henry Albinus Hansen, Fredly, er f. 1910 i Stamsund, sønn av Ingvald Berg Hansen, Svarholt, f. 1884 på Helle, og Anna Hansen, f. 1885 i Borge, død i Stamsund 1918. I 1939 ble Henry Hansen g.m. Erna Olsen, f. 1910 i Myklevik, datter av Ole Olsen, Storosen, Myklevik. Deres barn er:

  1. Sissel Aud, f. 1941
  2. Hilda Jensine, f. 1946

Sissel er g.m. Jan Holmen. Deres barn er

  1. Tone

På Nyheim, bruksnr. 29, bor Johan Hartvigsen, sønn av Laurits Hartvigsen, Lilleosnesset. Han ble gift 1940 med Brynhild Karlsen (Kristiansen), f. 1914 på Seines i Valberg. Deres barn er:

  1. Herbjørn, f. 1941, d. samme år
  2. John-Ottar, f. 1944
  3. Bjørn-Roald, f. 1944 (tvilling)
  4. Knut-Roar, f. 1952

Som den nest siste her i Myklevik tar vi med Harald Olsen, Heimly, bruksnr. 38. Han er sønn av Bjørgvin Olsen, Storosnes, og ble i 1952 g.m. Fridlaug Tøllefsen, f. 1929 på Kaldfarnes i Senja. De har i 1957 bare ett barn

  1. Svenn-Tore, som ble født den 12/2 1952.

Og som den siste tar vi med skipper Leif Karl Johan Karlsen, f. 1911 på Finstad, sønn av Joakim Karlsen. Han er g.m. Kristine Jakobsen, f. 1912 i Myklevik, datter av arbeider Karsten Jakobsen, f. 1887 på Torbergjord, Storfjord, d. 1918, og Lorense Pauline Leirfall, f. 1887 i Hartvågen. Leif og Kristine Karisens barn:

  1. Oddbjørn, f. 1939
  2. Kjell, f. 1940, d. 1949
  3. Karin, f. 1942
  4. Jorunn, f. 1944
  5. Jørgen, f. 1946

Kristines søsken:

English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.