Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Svarholt, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Andersen, Blix, Busch, Danielsen and 16 others
view all

Profiles

Kilde

Buksnes

Hol

GARDSNR. 52 SVARHOLT

I 1567 ble gårdsnavnet skrevet Suerholt, i 1610 Suarholt, i 1614 Suarholt med Stamsund og i 1723 Svarholt med Stamsund.

Etter reformasjonens innførelse var denne gård en av de gårder som ble tillagt geistligheten for å skaffe midler til utdannelse av prester.

<bilde>
Parti av gården Svarholt fra omkring århundreskiftet

I 1567 treffer vi Maans her på Svarholt, og han avgjør sin skatt med 1 pund fisk. Mange år senere, i 1610, er det leilendingen Anders som har slått seg til her på gården. Fire år senere, i 1614, har han fått Christenn Hinrichsenn til nabo. Han kom flyttende hit fra Steine. De deler gården, ser det ut til. I Stamsund, som var underbruk til Svarholt til i 1831, bor, husmannen Clemmit. Christenn blir ikke gammel på Svarholt. Bare to år holder han det gående her, så flytter han tilbake til Steine. Men Anders blir værende noe lenger, til omkring 1630. Mens Anders er alene på Svarholt i tiden fra 1616 til 1630, er det mer folksomt i Stamsund, men bare husmenn alle sammen. Clemmit blir værende her ute i nokså mange år. I 1616 har han fått selskap i Michell og Peder Madtzen (Madzenn) og Jenns. Denne Peder Madtzen er den samme som vi treffer på Helle. Peder og Clemmit er her i Stamsund ennå i 1629, men ikke Jenns og Michell. I deres sted er kommet en Søffren, hvis etternavn var Rasmussen.

I 1632 har Svarholt fått ny leilending, idet en Seuerinn har flyttet hit. I 1639 er han blitt avløst av Søffren, kanskje den samme som tidligere var husmann i Stamsund, og samme år er det bare Peder Madtzen som er igjen som husmann i Stamsund. I 1641 er Peder død, og enken sitter igjen i Stamsund. I 1648 finner vi i et lensregnskap opplyst at Svarholt og Stamsund til sammen har en skyld av 3 våger. Søffren er her fremdeles som leilending. I 1645 besto hans husstand av 7 personer. Ved denne tid blir Hans husmann i Stamsund. I 1648 opplyses det i lensregnskapene at Svarholt og Stamsund (sammen med Ramsvik, Møkkelvik og Hol) tilhører kannikene i Trondhjem.

Denne Søffren Rasmussen er den første oppsitter på Svarholt vi vet om som hadde jekt. Det er først i 1652 at vi får høre om Søffren Rasmussen som jekteeier. Sjøhusene, for jekten og andre fartøyer, hadde han sikkert stående i Stamsund. Søffren var sikkert for en storkar å regne i sin tid. Det ser vi blant annet derav at han fra tid til annen hadde opptil tre drenger på sin gård, noe som forekom bare på de større gårder.

Fra 1661 blir Svarholt og Stamsund, som hittil har vært nevnt hver for seg, i kildene stadig omtalt sammen under betegnelsen Svarholt med Stamsund. Men dette var bare en formalitet, idet Stamsund, som vi alt har sett, da lenge hadde vært husmannsplass under Svarholt. I Landkommisjonens skattemanntall 1661 har Svarholt med Stamsund fått en samlet skyld på 3 våger, derav Svarholt 1 våg og Stamsund 2 våger, hvilket skyldtes at Stamsund ble betraktet for å være et rikt fiskevær, som vi senere skal se. I samme kommisjons jordebok, fra 1661, står det å lese om Svarholt: «Er lidet jordbrug», og om Stamsund: «Et fiskeberg». Ingen «herlighet» på gården ga anledning til noen forhøyelse av jordskylden, tvert imot var denne satt for høyt, som vi senere skal se.

I manntallet 1664 har Svarholt fått nr. 22, og «skylder fisk, med Stamsund, 3 våger». Søffren Rasmussen bruker. Han har to tjenestedrenger dette år: Peder Danielsen og Olle Lauridtzen, begge 15 år. To husmenn hører under gården: Hans Nielsen, 51 år, og Iver Oelsen, 41 år.

Matrikkelen fra 1667

Matrikkelen fra 1667 gir oss så følgende opplysninger om vår gård: Skyld 3 våger, Søffren Rasmussen bruker og besitter. Sår 2 tønner, har 6 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 1 hest. I en bemerkning i matrikkelen står følgende anført: «Har lite brenneved, ellers ingen annen herlighet til Svarholt til forbedring,

I forgrunnen Svarholt gård. I bakgrunnen Kangeruren. Stamsund kirke midt

på bildet

og efter som Stamsund anno 1642 av residerende vicepastor, herr Peder Erichsen, er særdeles taksert, uten noen menns overværelse, for 2 våger fisk for vårfellers skyld, som på de tider rodde, hvilket fiskeri eller ror ei er nu så i bruk, eller kan ventes til så å komme i bruk, avfelles 1 våg». — Dette gir oss den ganske interessante opplysning at det i årene omkring 1642 foregikk et ganske rikt vinterfiske for Stamsund, som ble søkt av fremmed almue. Og dette foranlediget den daværende vicepastor til Buksnes og Hol til å skaffe seg en ulovlig inntekt, idet han på en ulovlig måte, helt alene og uten at takstmenn var blitt oppnevnt og var til stede, hadde forhøyet gårdens skyld fra 2 til 3 våger.

Fire år etter manntallet ovenfor hadde Stamsund tre husmenn:

  • Hans Nielsen
  • Søffren
  • Joen Finn Den siste har, som navnet sier oss, vært lapp. Det er svært sjelden, — men et par ganger forekommer det, — at vi treffer lapper i Hol i så gammel tid, og en av disse var altså Joen i Stamsund. Senere, i 1682, treffer vi på nok en finn her, nemlig en Olle.

Søffren Rasmussen levde på Svarholt helt til 1675, da vandrer han bort og etterlater enken Brøndel tilbake på gården. Året etter hans død er der skifte etter ham, og det var ikke lite «middel» boet eidde: av gull, sølv og rede penger 502 riksdaler, 3 mark og 12 skilling. Tinn, kopper og dekketøy var her for 69 riksdaler, seng- og gangklær for 89 riksdaler og 3 mark. Boet eidde 38 kyr à 3 riksdaler, 2 kviger, 1 okse, 36 geiter, 20 sauer og 1 hest. Av Bergensgods var her 1 ½ tønne rug, 8 tønner salt. Dertil eidde boet 1 jekt med fullt tilbehør, verd 150 riksdaler, 1 slagbåt (føringsbåt), takst 20 riksdaler, 2 garnstrenger, 6 riksdaler, 10 sildegarn, 10 riksdaler, 1 not, 5 riksdaler, 1 bygård med grunn og hage i Bergen, takst 330 riksdaler. Enken flyttet til Stamsund, hvor boet eidde endel hus, og her skulle enken bo til hennes død.

I 1682 er der tre husmenn i Stamsund:

  • Olle Finn
  • Lars Olsen
  • Peder Jacobsen

Enken Brøndel blir værende alene på Svarholt og Stamsund nokså lenge etter sin husbonds død. Hun eidde forresten også 1 våg i Øvre Sennesvik, og kanskje bodde hun her også en tid. Ennå i 1690 er hun å treffe på Svarholt, men det er også siste gang vi hører om henne. Når vi kommer inn i det neste århundre, og blar opp i manntallet 1701, er enken borte, og sønnen, Jacob Sørensen, har overtatt, også han som leilending. Den eneste husmann på Svarholt er nå Olle Larsen.

Jacob Sørensen var ved manntallet i 1701 70 år gammel, så det er derfor ikke å undres over at vi ikke treffer ham på Svarholt i 1713. Dette år har Svarholt med Stamsund to oppsittere, nemlig Niels Nielsen og Jonas Sivertsen (Siursen). De bruker hver sin halvdel av gården, eller 1 våg hver. Året etter opplyses det at det er diakonen ved domkirken i Trondhjem som eier Svarholt med Stamsund, likesom Hol og Møkkelvik. Ved denne tid er Olle Jonsen husmann på Svarholt. Han bodde antagelig i Stamsund.

I 1720 er Niels Nielsen ikke lenger på Svarholt. Hans gård, eller en del av denne, er overtatt av Iver Helt, således at Iver bruker 1 pund 12 mark og Jonas Sivertsen resten, eller 1 våg 1 pund 12 mark.

Generaljordebok 1720

Svarholt med Stamsund har i en generaljordebok for dette år fått matrikkelnr. 133, skyld 2 våger, som før. I matrikkelen 1723 har Svarholt med Stamsund fått nr. 23, skyld 2 våger. Oppsittere er nå Johannes Jørnssen, som nå bruker Jonas Sivertsens gård på 1 våg 1 pund 12 mark, og Iver Helt, som bruker det samme som i 1720, 1 pund 12 mark. Buksnes kanoni eier gården. Her er litt bjerkeskog, men ingen seter. Ingen kverner, men «beleilighet» til fiskeri. Gården har god solgang og er «lettvunden, men er en av de ringeste jorder, dog for (di) der ligger et fiskevær under gården (Stamsund), hvorav kan håves husleie av fremmede, bliver gården ved sin forrige landskyld». Kan så 1 tønne korn, og har hvileland til 6 skp. Avlingen er 2 tønner 4 skp. 1 hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 8 geiter holdes på gården.

Henrik Johansen

En gang mellom 1725 og 1730 dør Johannes Jørnssen, og enken, Abigael, blir sittende tilbake med gården etter ham i flere år. I 1737 ligger 1 pund 12 mark av hennes gård øde, men i 1740 er denne ødeliggende del tatt i bruk igjen. Alt i 1738 flyttet Iver Helt til Indre Våje, som han hadde arvet etter sin svigerfar, Hans Gregersen, Petvik, men han står i kildene fortsatt nevnt som bruker av en del av Svarholt. Enken Abigael lever på Svarholt ennå i 1750, men da hører vi ikke mere til henne. Iver Helt er borte for godt herfra alt i 1745, og hans gård her på Svarholt lå deretter øde i noen tid. Og mere ble lagt øde, ser det ut til, for i 1755 er en hel våg av gården lagt øde, mens to nye oppsittere, Per Jonasen og Jochum Jonasen, bruker 1 pund 12 mark hver. Husmann i Stamsund ved denne tid er Eleazar Svendsen. Den våg som lå øde var, — i navnet, — bygslet av Iver Helt.

Så en gang kort etter året 1770 forlater både Per og Jochum Jonasen Svarholt, og Christopher Mibes, Steine, overtar her. Av et manntall 1762 fremgår det at Lars Andersen er husmann i Stamsund og Jacob Olsen husmann på Svarholt. Hjemme hos Lars Andersen og hans hustru bor da den 83 år gamle enke Anne Baltzersdatter.

I 1771 tilbygslet Hartvig: Jentoft, Petvik, seg gården Svarholt, eller den ene våg som Iver Helt hadde bygslet, fra Iver Helts enke.

Ekstraskattemanntallet 1770

I ekstraskattemanntallet 1770 ser vi hvem det er som bor på Svarholt med Stamsund dette år. Det er Christopher Mibes og hustru, Per Jonasen og hustru med sønnen Jonas, og Jochum Jonasen og hustru.

Per Jonasen betegnes merkelig nok som husmann i dette manntall.

Christopher Mibes har to tjenestefolk, Johannes Persen og Michel Hansdatter. Christopher Mibes bodde på Svarholt eller i Stamsund i bare få år.

I 1773 er han tilbake på Steine, og to nye oppsittere er kommet inn på Svarholt med Stamsund:

  • Svend Olsen
  • Niels Svendsen som hver bruker 1 pund og 12 mark. Hartvig Jentoft bruker 1 våg som underbruk under Petvik.

1. april 1775 får Mogens Jentoft, Ramsvik, gjestgiverbevilling i Stamsund (og Æsøy), og i 1787 ble 1 våg av det «til Buksnes pastorat benefiserte mensalgods» Svarholt tilbygslet Mogens Jentoft. Det må være den våg som Hartvig Jentoft hadde hatt.

Svend Olsen og Niels Svendsen bruker hver sin del av Svarholt med Stamsund ennå i 1785, men det er også siste gang vi støter på deres navn. I 1790 treffer vi på to nye navn: Svend Svendsen og Ole Iversen, som hver bruker sitt ene pund og sine tolv mark. Om denne Svend Svendsen får vi senere berettet at han har bygd kvern på Svarholt. Steinen kjøpte han av enken etter Aron Johansøn, Hag øvre, som hadde brukt sitt kvernhus til brenneved. Inntil denne kvernen ble bygd, hadde folk på Svarholt gått til Helle for å få kornet malt. På Helle hadde folk bygd kvern lenge før. Av kildene vet vi sikkert at her var kvern i 1774, men den var sikkert bygd før.

Etter at Mogens Jentoft, Ramsvik, var død, kom den jord han hadde bygslet på Svarholt, over på hendene til hans etterfølger i Ramsvik, Frantz Matheson. Men heller ikke denne eidde dette sitt underbruk på Svarholt. Ennå så sent som i 1805 får vi vite at hele Svarholt med Stamsund er «Buksnes prest benefisert». Av de to siste brukerne vi har nevnt ovenfor, var det Ole Iversen som først satte staven fra seg i Svarholt og forlot stedet. Siste gang vi treffer Ole's navn er i matrikkelen for 1795. I følge matrikkelen for 1802 har en ny mann rykket inn i hans sted, nemlig Anders Pedersen.

Folketellingen i 1801

Ved folketellingen i 1801 bor, foruten de to oppsitterne Svend Svendsen og Anders Pedersen med familier og tjenestefolk, også inderst Ole Pedersen her på Svarholt, hvor han «nærer seg av sjøen og andres gaver». Ole var da 30 år, og g.m. Anna Hansdatter, 28 år. De hadde barna

  1. Peder
  2. Christen
  3. Ingeborg
  4. Johanna.

I Stamsund treffer vi ved den samme folketelling to husmenn.

Peder Erichsen heter den ene. Han «lever av sin plass, der kan føde tvende kyr, samt fiskeri». Peder Erichsen er en mann på sine 45 år og g.m. Bereth Zachariasdatter, også 45 år. De har datteren

  1. Elisabeth, 10 år. Hos Peder Erichsen losjerer enken Mette Albrichtsdatter, 70 år, som «lever dels av almisser, dels av smått henders arbeid».

Den andre husmannen i Stamsund heter Frederich Arentzen, som er 70 år og «har et par kyr og nogle gedder, og lever mest av sjøen». Hans hustru heter Ane Rasmusdatter, 50 år. De har barna:

  1. Ole, 27 år
  2. Hans Petter, 25 år
  3. Johan, 13 år
  4. Anna Maria 24 år, ugift
  5. Adriana, 23 år, ugift

Forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge er en god kilde, og vi tar den med her: Matrikkelnr. 4, Svarholt og Stamsund, skyld 2 våger. Brukere er Svend Svendsen og Anders Pedersen, som begge bruker 1 pund 12 mark hver. Hvert av brukene er taksert til 45 riksdaler. Frantz Mathesons underbruk er på 1 våg, taksert til en verdi av 90 riksdaler. I forordningen skrives så følgende: «Disse tvende steder (Svarholt og Stamsund) som under ett er skyldsatt og matrikulert, er av meget ulike beskaffenhet, og dette vil nådigst erfares av følgende: Stamsunda meste herlighet er at det er et fiskevær, hvor i alminnelighet ror 70 båters mannskap, likesom også at Frantz Matheson, Ramsvik, sammesteds har gjestgiver og handelsfrihet. Derimot finnes aldeles intet jordbruk, skog eller torvskjær sted, unntagen at her kan fødes 2 kyr. Svarholt har måtelig akerland og god solgang. 6 kyr kan fødes der og har godt bohave, likeså god birkebrændeskog og godt torvskjær. Kort sjøvei».

Svend Svendsen sitter på sitt bruk på Svarholt til omkring 1815; i 1818 er han borte, og sønnen, Hans Svendsen, er kommet inn.

I 1835 ser vi av «manntall over ledingens ansettelse» at her er skjedd ganske store omveltninger på vår gård. Først er nå Stamsund skilt ut som egen gård og har fått matrikkelnr. 54, mens Svarholt har fått matrikkelnr. 53. Stamsund vil vi derfor heretter ikke beskjeftige oss med her, men ta resten av denne gårds historie i et særskilt avsnitt. For det annet er det kommet nesten bare nye folk på de forskjellige gårder. I Stamsund har Ole Andreas Myhre tatt over etter Frantz Matheson, men herom i et annet avsnitt, og på Svarholt har Svend Christensen tatt over etter Hans Svendsen, mens hans nabo, Anders Pedersen, er død; og likeså er sønnen, Peder Andersen, som overtok gården etter faren, død, og hans enke sitter etter ham med gårdsbruket.

Matrikkelen for 1838

I matrikkelen for 1838 har så Svarholt fått matrikkelnr. 52. Gården er delt i to bruk, Svarholt ytre, Svend Christensen, og Svarholt indre, Peder Andersens enke. Svarholt ytre har fått ny skyld 1 daler 18 skilling, og Svarholt indres nye skyld er 1 daler 3 ort 2 skilling.

Da Svarholt senere er blitt den folkerikeste gård i Hol, ja den folkerikeste på hele Vestvågøy, kan det være av interesse å se hvor stort folketallet var her på denne gård i tiden 1825 — 1855. I 1825 bodde her og i Stamsund tilsammen 36 mennesker. Det er bare Bunes med Ure som har et større tall å oppvise dette år. I 1835 bor der på Svarholt alene 25 mennesker. Når man dette år inndeler folkemengden etter stand og næring, så finner en at av disse 25 er der 1 selveier og 1 leilending, 5 fiskere, 4 daglønnere, 3 tjenestefolk og 1 «fattig». I 1845 er tallet 42, derav 1 selveier og 1 leilending eller forpakter, 2 husmenn med jord og 1 husmann uten jord, 4 fiskere og 8 tjenestefolk. Steine, Bunes og Petvik har dette år større folkemengde enn Svarholt. Men i 1855 har Svarholt 127 mennesker og er da den folkerikeste gård i Hol, og slik har det antagelig vært siden. —

I en liste over utsæd og kreaturhold i Hol sogn i 1845 finner vi følgende tall for Svarholt: utsæd av bygg ¾ tønne, av poteter 4 tønner. Kreaturholdet: 3 hester, 15 storfe, 50 sauer, 8 geiter og 10 svin.

Den selveieren vi hører om i 1835 var Svend Christensen, Svarholt ytre. Han fikk i 1834 kgl. skjøte på sin gård, og er den første selveier på Svarholt. Etter Svend Christensen ble Bendix Martinius Wulff eier av Svarholt ytre. I 1861 er der et dokument som viser hans rett til gården. I 1864 er der skjøte fra Bendix Wulff til Peter L. Wulff. På Svarholt indre satt enken etter Peder Andersen i 1838, husker vi. Senere, — når kan vi ikke si sikkert, — kom denne gård over til Hans Jentoft Pedersen, (skjøtet tinglest 1856), som vi treffer på Svarholt ennå i 1865, men da hadde han tre år tidligere, i 1862, skjøtet en del av gården til Jakob Røberg, med forbehold av havnegang, torvskjær og 1/3 av gårdens skog.

Folketellingen i 1865

Ved folketellingen i 1865 treffer vi da tre brukere på Svarholt-gårdene, — det er Elling Lerfald, som sammen med broren Erik forpakter Svarholt ytre, og så er det Hans Jentoft Pedersen og Jakob Røberg. Elling Lerfald var f. i Verdalen, og var i 1865 35 år gammel. Han var g.m. Guren Jonasdatter, 44 år, og hadde fire barn: Edvard, Johan, Bernhard og Elen (se for øvrig under Kråklien).

I 1865 var der fire husmenn med jord under Svarholt ytre:
  • Hans Johannessen, Svarholtneset, f. i Bergen, g.m. Anne Andersdatter,
  • Peder Hermandsen, Hermandsvik, g.m. Jakobine Nilsdatter, f. i Borge,
  • Jakob Jakobsen, Hartvågen, f. i Trondhjem, g.m. Ingeborg Ellingsdatter, datter av Elling Benoni, Kangeruren,
  • Enok Thomassen, Hartvågen, f. i Kolvereid, g.m. Oline Andersdatter fra Buksnes. De hadde barnene
  1. Alstrøm
  2. Ole
  3. Lava (Olava) hjemme.

Men her er folk med forskjellige yrker og næringer også: skomaker Christian Arntsen, baker John Larsen, Buøy, f. i Trondhjem, fisker Lars Hansen, f. i Strinda, og mange andre, som vi ikke kan ta med her.

På Svarholt indre var det samme år to husmenn med jord,

  • Nils Hansen, Viken,
  • Hans Johansen, Hartvågen.

Men her er flere husmenn uten jord; f. eks. Even Rolandsen, sønn av Roland Andersen, Hag nedre,

  • Anders Jensen, f. i Alstahaug,
  • Svend Olsen, f. i Frosta og boende i Stien,
  • Anders Ellingsen, f. i Verdalen, boende i Hartvågen,
  • Andreas Norum, f. i Rødøy, og
  • Anders Rasmussen, f. i Bergen. Men her er så mange navn at vi ikke kan nevne dem alle sammen.

Forslaget til ny fordeling av matrikkelskylden 1866

Forslaget til ny fordeling av matrikkelskylden 1866 forteller følgende om Svarholt:

  • Svarholt (ytre), E. Lerfald, av skyld 1 daler 18 skilling. 42 mål, og på 2 plasser 10 mål. Myrer og vollmark. Utslåtter og fjellslåtter uten betydning. Her er noe udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd: 5 tønner poteter og ½ tønne bygg. Årlig avling: 6 fold poteter og 4 fold bygg. 50 lass høy. Kreaturhold: 1 hest, 4 storfe, 20 småfe, og på plassen 2 «nød». Gårdens havnegang består av skog- og fjellmark, men noe vanskelig adkomst. Litt små bjerkeskog, men torv i overflod. Adgang til forsurrogater: bjerkeris og tare. Et lite egg- og dunvær, som årlig kaster av seg omtrent 5 spdlr.
  • Svarholt (indre), Jakob Røberg, av skyld 1 daler 1 ort 18 skilling. 60 mål og en plass 5 mål, mest god voll. Årlig utsæd: 7 tønner poteter, ½ tønne bygg. Avling: 6 fold poteter og 4 fold bygg. 70 lass høy. Kreaturhold: 1 hest, 6 storfe, 20 småfe, og på plassen 1 ku. Ellers gjelder det samme for denne gård som for den første.
  • Svarholt (indre), Hans Jentoft Pedersen, av skyld 1 ort 18 skilling. Antagelig 15 mål. Mest myr. Utsæden er 3 tønner poteter, og avlingen er 6 fold. 16 lass høy. 3 kyr, men eieren fødde utenom disse tre kyr, 10 småfe og 1 hest, hvortil han høstet andre steder enn på gården, mot avgift. For alle tre gårder gjelder de arealer som det er angitt størrelsen på, gårdens åker og dyrkede eng.

Den gård Røberg eidde, gikk senere over til B. M. Wulff, når kan vi ikke se av våre kilder, men i 1875 er der i hvert fall skjøte på denne gård fra B. M. Wulff til Fredrik W. Wulff for 1400 spdlr. og kår. I 1878 er der festebrev fra Fredrik W. Wulff, ved A. M. Wulff, til Carl Magnus Johansen og hustru på rett til for levetid å bebo og benytte det av festeren oppførte hus med kai på Buøya, til der å drive handel, ha innlegg for to fiskebåters mannskap, oppføre fjøs og en brygge, samt å anlegge en have, rett til hjellbruk for 6000 fisk, havnegang og torvskjær mot innbetaling av kr. 800 og en årlig avgift av kr. 350, dat. 27. og 28. mars og tinglest den 1. april 1878. Dette var begynnelsen til det senere så store og framgangsrike forretningsforetagende J. M. Johansen, Stamsund. I 1886 er der skylddelingsforretning, hvorved dette bruk er delt i Svarholt øvre av skyld 1 daler 1 ort 10 skilling, tilhørende Fredrik Wulff, og Svarholt øvre, (bruksnr. 3), av skyld 8 skilling, tilhørende dr. F. P. Møller. Skjøte fra Fredrik W. Wulff til Even Rolandsen på denne eiendom (bruksnr. 2) for kr. 10500, tgl. 1891. Men bare tre år etter, i 1894, er der så skjøte igjen fra Even Rolandsen til Fredrik W. Wulff for kr. 8000 med kår. Bruksnr. 5, Myrsletten, var da, — i 1892, — blitt skilt ut.

Om bruksnr. 3, Svarholt øvre, kan vi videre meddele at Møller betalte kr. 35000 for denne eiendom.

Og nå til Svarholt indre, Hans Jentoft Pedersens gård. I 1869 skjøter denne sin gård til Henrik Jørgensen Yttervik for kr. 450, og i 1892 er der så skjøte fra denne igjen til sønnen Jørgen Yttervik for kr. 1500.

I 1845 hadde Svarholt, husker vi, en folkemengde på 42, regnet med alle sammen som bodde her dette år.

Folketellingen 1875

Ved folketellingen i 1875 bodde her hele 40 husstander med 205 husstandsmedlemmer. Hele gården hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 1 okse, 29 melkekyr, 65 sauer, 44 geiter og 4 svin. Den samlede utsæd var 25 tønner poteter.

Der er ingen gård på Vestvågøy som tilnærmelsesvis i tiden 1845 — 1875 kan vise en så rask utvikling som denne gård. Grunnen til denne utvikling skal vi her ikke komme nærmere inn på.

I folketellingen 1875 er der så mange navn at vi kan ikke ta dem med alle sammen i denne historikk. Men vi kan jo nevne noen få; men da tar vi ikke med gårdbrukerne, eller de som sitter på de fire bruk, som Svarholt nå har, men bare noen av de andre, husmenn eller håndverkere. Vi begynner med Hans Johannessen, Svarholtneset. Han var her jo også i 1865. I 1875 har han og konen Anne disse barn:

  1. Anders
  2. Martin
  3. Daniel
  4. Hans
  5. Albert
  6. Hansine.

På Edisholmen bor husmann Henrik Johannessen, f. i Borge og g.m. Bovene Christensdatter, f. i Bodø.

Enok Thomassen, Hartvågen, som også var her i 1865, har sønnen

  1. Ole, f. 1854, hjemme.

Men Olava er ikke hjemme. Hun ble senere g.m. husmann Lars Fjelde, Svarholt (se nedenfor).

På «Rushaugen» — Rishaugen, treffer vi husmann og fisker Jakob Pedersen, f. 1826 og g.m. Cecilie Ellefsdatter, f. 1827 i Frosta. De har barna:

  1. Johannes
  2. Peder
  3. Jakob
  4. Jensine

I Hartvågen treffer vi videre husmann John Johnsen, f. 1827 i Sparbu, g.m. Dorthea Jakobsdatter, f. 1831 i Hol. Deres barn:

  1. Johan
  2. Martin
  3. Jakob
  4. Thea

Men her er flere husmenn og fiskere i Hartvågen, først Johan Johannessen, f. i 1848 og g.m. Karoline Sivertsdatter, f. 1849. De har sønnen

  1. Andor og fosterdatteren Hansine Frantsdtr., og videre husmann og fisker Jakob Jakobsen og hustru Ingeborg Ellingsdtr., som jo også var her i 1865. De har sønnen
  2. Johan hjemme.

I Hartvågen bor videre smed Anders Ellingsen, f. i Skogn og g.m. Karoline Nilsdater, f. i Borge. Skomaker Peder Tønder Pedersen, f. i Hol 1814, treffer vi også her. Han er g.m. Maren Pedersdatter, f. i Borge i 1826. På Buøy treffer vi baker John Larsen igjen, g.m. Hanna Pedersdatter fra Buksnes. De har barna:

  1. Carl
  2. Iver
  3. Christiane

I Stiviken hilser vi på handelsbetjent og baker Iver Anker Myhre, f. 1832 i Hemnes, g.m. Gønner Olsen, f. 1842 i Vang. De har sønnene

  1. Laurits,
  2. Jakob
  3. Hans
  4. Johan

Og så hilser vi til sist på husmann og kafévert i Nilsviken, Nils Hansen, f. 1819 i Hol, g.m. Dorthea Olsdatter, f. 1824 i Hamarøy. De har sønnen

  1. Edvard hjemme.

Men her er mange andre, dog kan vi ikke nevne dem alle.

Matrikkelen 1891

Så stanser vi ved matrikkelen som kom ut i trykken i 1891. Her møter vi fortsatt de fire bruk på Svarholt, flere er her ennå ikke blitt.

Bruksnr. 1, Svarholt ytre, Wulff, urevidert matrikkelskyld 1 daler 18 skilling, revidert skyld mark 2,63.

Bruksnr. 2, Svarholt øvre, E. Rolandsen, urevidert skyld 1 daler 1 ort 10 skilling, revidert skyld mark 3,33.

Bruksnr. 3, Svarholt øvre, doktor F. P. Møller, urevidert skyld 8 skilling, revidert skyld mark 0,17.

Bruksnr. 4, Svarholt indre, Henrik Yttervik, urevidert skyld 1 ort 8 skilling, revidert skyld mark 1,02.

Ved folketellingen året 1891 bodde der 425 mennesker på Svarholt. Vi kan jo nevne dem ved navn noen av denne store folkemengde, men igjen må vi holde gårdbrukerne utenfor. Disse skal vi skrive mere om i slektsoversikten til slutt. Så la oss da begynne med folketellingen.

Og vi nevner først noen håndverkere, nemlig

  • Skomaker Kasper Jensen, f. i Flakstad og g.m. Augusta Busch, f. i Buksnes,
  • Skomaker Jørgen Johannessen, f. 1844, g.m. Serianna Andreasdatter, f. i Steigen 1854
  • Skomaker Ibenhard Ingebrigtsen, g.m. Oleanna Ovesdatter,
  • Skomaker Ole Five, f. 1863 i Stod i Nord-Trøndelag,
  • Skredder Hans Carlsen, f. i Strand på Sunnmøre, g.m. Hanna Pauline, f. i Grytten, Romsdal,
  • Skinnfellmaker Johan Petersen, f. i Namsos, g.m. Olea Olsdatter, f. i Vik sogn, Fosnes prgj.,
  • Slakter Nils Johansen, f. i Russland og bekjennende seg til den gresk katolske religion,
  • Hustømmermann og fyrlyktvokter Daniel Danielsen, f. i Beitstad i Nord-Trøndelag, g.m. Kornelie, f. i Leksvik,
  • Murer Lorents Hammer, g.m. Marie Elisæusdatter, f. i Valberg.

Dette var noen håndverkere, men vi kan nevne noen andre også. Her bor nå for eksempel

  • Jordmor Mathilde Dalager, f. 1862 i Bø i Vesterålen,
  • Bestyrer av dr. Møllers trandamperi, Andreas Danielsen, f. 1840 i Beitstad (d. 1929 på Svarholt), g.m. Ingeborg, f. 1847 i Kvæfjord (d. 1919 på Svarholt) (om deres sønn, Peter Danielsen, se nedenfor) .

Her bor også husmann uten jord Arnt Yttervik, f. 1860, g.m. Marie Andersdatter, f. 1863 i Vefsn, og fiskeværeier og losjivert Iver Anker Myhre, som vi møtte i 1875 også, dengang som baker. Myhre har mange barn:

  1. Laurits, f. 1864, navigatør
  2. Hans Sofus, f. 1871, fiskertelegrafist
  3. Johan Herman, f. 1873, handelsbetjent
  4. Martha Marie, f. 1876, skoleelev i Bodø,
  5. Isak Jørgen, f. 1878
  6. Anton Bernhard, f. 1882
  7. Karl Fredrik, f. 1884.

Dette var noen navn i den store vrimmel av navn på mennesker som levde og hadde sitt virke på Svarholt i 1891.

Vi nærmer oss nå århundrets slutt, og vår første kilde ved inngangen til det nye århundre er folketellingen for året 1900. Vi kunne jo bla litt i den seksten ark tykke bunke med navn og data til flere hundre mennesker, og vi kunne nevne noen av dem og stifte deres bekjentskap.

I Hartvågen treffer vi dette år husmann Mathias Kristoffersen, g.m. Alette Klingan. Mathias var her forresten alt i 1891 som fisker. Den gang var han ugift. Nå i 1900 har han og Alette to sønner,

  1. Thorvald
  2. Tørris.

Hans Martin Knudsen, som forresten også var her i 1891, er her også som husmann. Han er f. i Vågan i 1824 og g.m. Ulrikke Hansdtr., f. 1835 i Buksnes herred. De hadde sønnen

  1. Hans Rohde, f. 1877, og en datter, som vi ikke kjenner navnet på.

På plassen Berget treffer vi husmann Anton Olsen, som i 1891 var å finne på Svarholt som fisker og strandsitter. Han var først g.m. Kristine Jensdatter, og så med Alette Olsdtr.

På plassen Lille Hulderhaug hilser vi på husmann Anton Pettersen. Også han var å finne på Svarholt i 1891. Han var f. i Valberg 1854 og g.m. Marta Andreasdatter, f. i Levanger 1853. De hadde mange barn. Vi nevner

  1. Peter
  2. Emil
  3. Petra
  4. Albert
  5. Anna
  6. Jenny tvilling
  7. Sofie tvilling
  8. Eline,
  9. Gunda,
  10. Valdemar
  11. Arnoldus.

Vandrer vi lenger bortover plassen Lille Hulderhaug, kommer vi til husmann Alstrøm Enoksen, som også var på Svarholt i 1891. Han var sønn av Enok Thomassen, Hartvågen. Han var f. 1850 (d. 1937), og g.m. Mathea Andreasdatter, f. 1847. De hadde en datter vi kjenner, nemlig

  1. Lotte, f. 1879.

På Schøninghaugen treffer vi husmann Johan Johansen, f. 1850 i Sørfold, g.m. Karoline Sivertsdatter. Johan Johansen var på Svarholt også i 1891. Hans barn var

  1. Andor
  2. Karl
  3. Edron

Men Johan Johansen er ikke alene på Schøninghaugen. Her møter vi også husmann Lars Fjelde. Han også var å treffe på Svarholt i 1891. Han var f. i 1854 i Fjeld ved Bergen og var g.m. Lava (Olava) Enoksdatter, f. 1855 på Svarholt (d. 1928). De hadde mange barn:

  1. Gunelius
  2. Olaf
  3. Hilmar
  4. Ferdinanda
  5. Lars. (Lars Fjelde er bosatt på Fjelde, Svarholt, se nedenfor).

I Hermandsvika treffer vi husmann Ole Jacobsen, f. 1847 i Steigen, g.m. Gurine Rolandsdatter, f. 1842, datter av Roland Andersen, Hag nedre. De hadde to barn vi kjenner:

  1. Regine
  2. Oskar. Ole Jacobsen var på Svarholt også ved folketellingen i 1891.

Går vi nå videre til Ristangen, så treffer vi husmann Lars Kristoffersen og hustru Martha Andreasdatter, f. i Steigen. De har i året 1900 to døtre, Alba og Amanda. Her bor også ennå husmann Jakob Pedersen og hustru Cecilie, som vi traff her alt i 1875. Jensine er nå den eneste av barna som er hjemme.

Så vandrer vi videre til husmann Martinus Pedersen, f. 1832 i Aafjord, g.m. Maren Pedersdatter, f. 1844 i Hamarøy. De hadde døtrene Ida og Inga. Hos Martinus losjerer Hans Jentoft Pedersen, som nå er fattiglem. I Hartvågen treffer vi husmann Iver Tronæs, f. 1859 og g.m. Josefine Berntsdatter, f. 1869. Deres barn var i 1900

  1. Anton,
  2. Marie
  3. Ingvarda.

På plassen Huldhaugen hilser vi på enkemann Johannes Forthun, f. 1835 i Luster i Sogn. Han var g.m. Juditte Eriksdatter, f. 1850 i Kværnes på Nordmøre. De hadde to barn,

  1. Johan
  2. Gjertine, tvillinger.

I Hartvågen treffer vi husmann Ove Olsen, f. 1851 på Ørland, g.m. Hanna Fredriksdatter, f. 1853 i Hol. Deres barn

  1. Franciska
  2. Olette
  3. Berntine er hjemme.

På plassen Åsen hilser vi på husmann og fisker Bertheus Bårdsen, f. 1846 i Gildeskål, g.m. Ane Johansen, f. 1848 i Hol. De har sønnene

  1. Johan
  2. Peder hjemme.

I Bakervik bor fabrikkbestyrer Harald Lochert, f. 1874 i Dverberg, g.m. Marie, f. Myhre, f. 1876, datter av Iver Anker Myhre, Svarholt.

Her bor også handelsmann Hans Lochert, f. 1829 i Dverberg. Han losjerer hos Harald Lochert, og er vel dennes far.

I Hartvågen bor husmann og fisker Ole Enoksen, f. 1854 i Hartvågen, sikkert sønn av husmann Enok Thomassen, Hartvågen, og g.m. Klausine Pedersdatter, f. 1860 i Flakstad (d. 1947). Sønnene

  1. Oskar
  2. Konrad er hjemme.

(Både Oskar og Konrad er bosatt på Svarholt, se nedenfor).

På Store Buøy treffer vi kjøpmann Julius M. Johansen, sønn av Carl Magnus Johansen, g.m. Elise, f. i Tromsø. Utenom fire barn er der dette år i hans husstand 9 tjenestefolk. Vi kan nevne dem alle:

  • Magda Pedersen, kokkepike,
  • Ragna Pedersen, barnepike,
  • Anna Pedersen fra Bodin, Husjomfru
  • J. M. Bye, f. i Lurøy, handelsbetjent
  • Johan Jonsen, f. i Lenvik, handelsbetjent
  • Adolf Justad, handelsbetjent
  • Johannes Solum, handelsbetjent
  • Fyrbøter Jakob Knudsen, f. i Valberg, og dennes sønn Hagbart Jakobsen, som er bryggemann.

Her på Buøy holder også husmann Arnt Madsen til, f. 1816 i Hemnes, g.m. Kristine Kristensen, f. 1829 i Nesna.

Handelsmann Jørgen Ytterviks husstand er, med hustru og barn, på 12 personer. Tjenestefolkene er: handelsbetjent Oluf Larsen, f. i Steigen, gardsdreng Bernhard Jakobsen, f. i Skjerstad, kokke Olea Nilsen og budeie Olea Larsen, begge fra Hol. Huslærer og kontorist er Arnt Sugestad, f. i Beitstad.

Og så nevner vi de siste husmenn og fiskere: Helmer Mathisen, Nilsvika, f. 1847 i Bø i Vesterålen, g.m. Lovise Kristoffersdatter,

Andreas Danielsen, Åsbakken, og hustru Ingeborg, som vi hilste på i 1891 også,

Henrik Petersen, Haugen, f. 1860 i Hol, g.m. Lovise Larsdatter, f. 1866 på Æsøy, (deres sønn, Arne Pettersen, bor på Svarholt, se nedenfor),

Ole Olsen, Åsen, f. 1854, og hustru Valborg, f. 1858, (deres sønn, Richard Nikolai Olsen, var far til Arnold Olsen, se nedenfor),

Smed og skomaker Ole Kværnå, Åsen, f. 1872 i Beitstad, g.m. Sofie, f. 1868 i Hol. Deres barn er:

  1. Emma
  2. Karl
  3. Sigurd
  4. Thorvald.

Og så tar vi med Martin Hansen, inderst og fisker i Nilsvika, g.m. Albertine Arntsen. Deres barn:

  1. Justine, (g.m. Gustav Jensen)
  2. Halvor, (g.m. Trine Nilsen)
  3. Gudrun, (g.m. Edvin Frantsen)
  4. Ingrid, (g.m. Bjørgvin Olsen)
  5. Klara
  6. Olav, (g.m. Hilda Johansen). (Olav er bosatt på Svarholt, og også Halvor bor her.) Martin Hansens foreldre var Ole Edvard Hansen, f. ca. 1850, d. 1934, og Johanna, f. Fredriksen).

I året 1900 hadde de fire bruk på hele Svarholt gård en samlet utsæd på 1,5 hl. havre til grønnfor, 28 hl. poteter, 1 ar til gulrøtter, 1,4 ar til kålrabi, 21 ar til hager, hvorav 1,35 til kjøkkenhager. Der var da en slåmaskin på gården. Alle bruk tilsammen hadde en besetning på 6 hester, 18 kyr, 1 ungnaut, 2 kalver, 8 sauer, 2 geiter og 35 høns. Gårdens husmenn hadde tilsammen en utsæd av 31 hl. poteter, 5,30 ar til kjøkken- og blomsterhager. Deres besetning besto av 1 hest, 23 kyr, 1 kalv, 33 sauer, 48 geiter og 72 høns.

Matrikkel 1907

Bruksnr. 1, Svarholt ytre, P. L. Wulffs enke, skyld mark 0,32.

Bruksnr. 2, Svarholt øvre, Lars Blix, skyld mark 3,13.

Bruksnr. 3, Svarholt øvre, Jørgen Yttervik, skyld mark 0,09.

Bruksnr. 4, Svarholt indre, Jørgen Yttervik, skyld mark 1,02.

Bruksnr. 5, Myrsletten, Jørgen Yttervik, skyld mark 0,20.

Bruksnr. 6, Svarholt østre, Hans, Karsten, Svend og Birger Wulff, skyld mark 2,23.

Bruksnr. 7, Bakervik, J. M. Johansen, skyld mark 0,08.

Bruksnr. 8, Svarholt søndre, Lars Blix, skyld mark 0,08.

Så har vi en del hjemmelsdokumenter:

Bruksnr. 1, Svarholt ytre, av skyld mark 0,07.

Bruksnr. 2, Svarholt øvre, av skyld mark 1,21.

  • Skjøte fra F. Wulff til L. Blix for kr. 13500, tgl. 1901.
  • Skjøte fra L. Blix' arvinger til Aase Straumann for kr. 73 600, tgl. 1955.

Bruksnr. 4, Svarholt indre, av skyld mark 0,96. Utskilt i 1862 fra bruksnr. 2.

Bruksnr. 6, Svarholt østre, av skyld mark 0,22. Utskilt i 1904 fra bruksnr. 1.

Bruksnr. 15, Fagerheim, av skyld mark 0,44. Utskilt i 1908 fra bruksnr. 6.

  • Skjøte fra P. L. Wulffs enke, Marie Wulff, til Birger Wulff på dette bruk og bruksnr. 11 for kr. 2500, tgl. 1909.
  • Skjøte fra Birger Wulff til Peter Danielsen for kr. 5500, tgl. 1919.

Bruksnr. 17, Medvold, av skyld mark 0,70. Utskilt i 1908 fra bruksnr. 6.

  • Skjøte fra P. L. Wulffs enke, Marie Wulff, til Margit Wulff for kr. 2700, på dette bruk og bruksnr. 10, tgl. 1909.
  • Skjøte fra Margit Wulff til Oskar Nilsen, Havnøy, for kr. 8000, tgl. 1918.
  • Skjøte fra Oskar Nilsen til Karolius Nilsen Justad for kr. 15000 på dette bruk og bruksnr. 23, tgl. 1922.

I 1956 ble bruksnr. 23, Nøsthaugen, sammenføyd med dette bruk.

Bruksnr. 31, Fredly, av skyld mark 0,10. Utskilt i 1920 fra bruksnr. 2.

  • Skjøte fra Lars Blix til Gustav Jensen for kr. 1625, tgl. 1921.
  • Auksjonsskjøte til Sigurd og Johannes Vagle på denne eiendom, frasolgt Gustav Jensen, for kr. 3360, tgl. 1934.
  • Skjøte fra Sigurd og Johannes Vagle v/ vergen A. J. Vagle og med overformynderiets samtykke til Gustav Jensen for kr. 2971, tgl. 1939.

Bruksnr. 52, Nordhaug, av skyld mark 0,18. Utskilt i 1921 fra bruksnr. 2.

  • Skjøte fra Lars Blix til Anton Hansen for kr. 3400, tgl. 1921.
  • Skjøte fra Anton Hansen til sønnen Georg H. Nordhaug for kr. 2500, med kår til selgeren, tgl. 1945.

Bruksnr. 63, Sørhaug, av skyld mark 0,15. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1944.

  • Skjøte fra Lars Blix til Julius Frantzen for kr. 500, tgl. 1944.

Bruksnr. 73, Fjelltun, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1945.

  • Skjøte fra Lars Blix til Al var Pedersen for kr. 1575, tgl. 1946.

Bruksnr. 113, Øvremarka, av skyld mark 0,30.

  • Utskilt fra bruksnr. 2 i 1949. Skjøte fra Lars Blix til Hol kommune for kr. 17500, tgl. 1949.

Bruksnr. 116, Vårly, av skyld mark 0,14. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1949.

  • Skjøte fra Arnoldus Blix til John Jensen for kr. 175, tgl. 1954.

Bruksnr. 117, Lyngmo, av skyld mark 0,08. Utskilt i 1949 fra bruksnr. 2.

  • Skjøte fra Lars Blix til Hans A. Uttakleiv for kr. 795, tgl. 1950.

Bruksnr. 152, Uttakleiv, av skyld mark 0,02. Utskilt i 1954 fra bruksnr. 59. Hjemmelen innehas av Hans Andersen.

Kjøpmann A. J. Vagles bedrifter drives på fem i omkrets meget små parseller. Parsellene er følgende og innkjøpt som nedenfor nevnt:

Bruksnr. 12, Finnviken, av skyld mark 0,02.

  • Skjøte fra Karsten Wulff til A. J. Vagle for kr. 8000, tgl. 1946. Utskilt i 1908 fra bruksnr. 1.

Bruksnr. 29, Finnodden, av skyld mark 0,02. Utskilt fra bruksnr. 12 i 1919.

  • Skjøte fra Karsten Wulff til A. J. Vagle for kr. 6300, tgl. 1919.

Bruksnr. 38, Karibukta, av skyld mark 0,02. Utskilt i 1933 fra bruksnr. 16.

  • Skjøte fra Hans Wulff til A. J. Vagle for kr. 500, tgl. 1934.

Bruksnr. 41, Svarholthavn, av skyld mark 0,06. Utskilt i 1935 fra bruksnr. 16.

  • Skjøte fra Hans Wulff til A. J. Vagle for kr. 1000, tgl. 1935.

Bruksnr. 52, Buøynes, av skyld mark 0,01. Utskilt i 1939 fra bruksnr. 29. A. J. Vagle har hjemmel fra bruksnr. 29.

Noen slekter på Svarholt

Søffren Rasmussen var f. ca. 1613 og døde i 1675. Skifte etter ham samme år. Han var g.m. Brøndel Christensdatter, som hadde vært gift en gang før. Brøndel må være død en gang mellom 1690 og 1701. Hun hadde fire sønner vi kjenner navnene på:

  1. Jens, f. Ca. 1637
  2. Hans, f. ca. 1638, gårdbruker på Ure, d. omkr. 1712
  3. Jacob, f. 1631, d. mellom 1701 og 1713, overtok gården etter Søffren Rasmussen
  4. Søffren, som visstnok studerte teologi. Sønnene kalte seg Søffrensen eller Sørensen, og det er derfor trolig at Brøndel hadde disse barn i sitt ekteskap med Søffren Rasmussen. Det er mulig at den Rasmus Søffrensen, som vi treffer som oppsitter i Kråklien i tiden 1672—1677, er sønn av Søffren på Svarholt. Men sikkerhet for dette har vi ikke.

Iver Helt var f. 1691 på Værøy prestegård som sønn av sokneprest Iver Jensen Helt og hustru Sophie Hansdatter Jentoft, f. 1671 på Borge prestegård, d. 1755 eller 1749. Sophie var annen gang g.m. Hans Søffrensen, Ure, sønn av Søffren Rasmussen, Svarholt. Iver Helt var visstnok gift tre ganger, første gang med Siri, f. 1692, datter av Hans Gregersen, Petvik. Med henne arvet Iver Helt gården Indre Våje i Buksnes, og her døde han kort etter 1767. Vi kjenner ikke navnene på hans to andre hustruer, men hans siste hustru døde på Indre Våje mellom 1778 og 1781. Iver Helt hadde flere døtre, fortelles det, men vi kan ikke av våre kilder finne navnene på dem. Mange av dem ble gift på forskjellige gårder i Buksnes, Hol og Borge, fortelles det.

Svend Svendsen, som muligens var sønn av Svend Olsen, Svarholt, var ved folketellingen i 1801 48 år. Han var gift to ganger, 1) i 1787, med Anne Johannesdatter, Myklevik, f. 1767, datter av Johannes Nielsen, d. før 1800, da der er skifte etter henne. I skiftet nevnes deres barn:

  1. Hans, 8 år
  2. Svend Peder, ¾ år
  3. Micholina (Michline), 3 år Men de hadde også datteren
  4. Gunhild, f. 1789, d. 1793
  5. Karen Johanna, f. 1792. 2) med enke Maren Christensdatter, f. ca. 1751 og visstnok død i 1842

Svend Svendsens sønn, Svend, døde visstnok som ungkar i 1823. Sønnen Hans Svendsen overtok gården etter faren. Han døde i 1831, 40 år gammel.

Anders Pedersen, f. ca. 1745, og inderst på Svarholt, Ole Pedersen, f. ca. 1771, var muligens brødre og sønner av leilending på Svarholt, Per Jonasen. Sikkert vet vi dog ikke dette. Anders Pedersen var g.m. enken Gunhild Rasmusdatter, f. 1751, d. 1803, da der er skifte etter henne. Deres barn vi kjenner er:

  1. Peder
  2. Roland
  3. Rasmus
  4. Christen
  5. Petter
  6. Malena

Anders Pedersen døde visstnok i 1828. Sønnen Peder omkom på sjøen den 6. desember 1824. Han var gift, og hans enke var det som i 1835 satt etter ham med bruket. Hennes navn kjenner vi ikke.

Om Svend Christensen Colding, sønn av Christen Colding, nedre Hag, f. 1782, vet vi ikke annet enn at han omkom på sjøen den 6. desember 1862. I kirkeboken står det at han da var kårmann.

Bendix Martinius Wulff var f. i Kvæfjord 1819, d. 1889, begravet på Tåen kirkegård. Han var først lærer i Flakstad, og kom senere som lærer til Svarholt, hvor han kjøpte Svarholt ytre. Han var g.m. Augusta Therese, f. i Kristiania 1815, d. på Svarholt 1889. Han hadde sønnene

  1. Johan, som var lærer
  2. Peter Laurentius, f. 1845
  3. Fredrik Wilhelm, f. 1853, d. 1920 i Kabelvåg

Peter Laurentius Wulff ble i 1874 g.m. Marie Luise Fyhn, f. 1842 i Strinda, d. 1925 på Svarholt. Hun var datter av lensmann Hans Petter Fyhn. Peter Laurentius Wulff døde i 1901 på Svarholt.

Peter L. Wulff og hustru hadde 5 sønner:

  1. Hans Peter, f. 1875, g.m. Amanda Jakobsen, f. 1886
  2. Karsten Bonsak Egede, f. 1878, d. 1950, g. m. Pauline Mathilde Grønbech, f. 1875 i Borge
  3. Svend August, f. 1880, d. 1936, g.m. Magnhild Engen, reiste sørover
  4. Alfred Håkon, f. 1882, g.m. Magnhild Eliasen, f. 1884, bor i Oksfjordhamn, Troms
  5. Bendix Birger, f. 1884, d. 1956, g.m. Ragna Eriksen, f. 1892.

Karsten Wulff overtok bruksnr. 6. Han arbeidet i Stamsund Sparebank i mange år, og hans kone, Pauline Mathilde, hadde stor ære av gårdsbruket, som hun arbeidet så å si alene med til sin manns død. De hadde datteren

  1. Paula, f. 1904, g.m. skoleinspektør Olav Lund. De bor på Strømmen og har sønnen
    1. Kjell, f. 1931, lege.

Fredrik Wulff ble telegrafbestyrer i Stamsund, men flyttet senere til Henningsvær og Kabelvåg. Han var g.m.Augusta Oline Rolandsen, f. 1848, datter av Even Rolandsen, Svarholt. Barn

  1. Alfhild, f. 1889
  2. Even, f. 1892

Fredrik Wulff hadde også døtrene

  1. Dagmar, f. 1900
  2. Signe, f. 1905 (Se om disse under Herteigen og Helle). Disse vokste opp hos sin mor, Ingeborg Kristensen, datter av Christen Christiansen, Bergsdalen.

Hans Jentoft Pedersen var f. 1822 og g. 1848 med Trine Jonette Antonsdatter, f. 1820 i Dyrøy. Deres barn vi kjenner er:

  1. Peder Martin, f. 1850, d. samme år,
  2. Albert Johan, f. 1851
  3. Birgitte Lucie, f. 1852, g.m. Jens Eilert Johansen, f. 1846 i Overhalla.

Jakob Røberg var f. 1824 i Borge og g.m. Stinken Margrethe Lykke, f. 1825 i Trondhjem. Hun hadde tidligere vært g.m. skipper Jakob Bugge og hadde med ham sønnen Johan Edvard Bugge, f. 1853. Fra hennes annet ekteskap kjenner vi sønnen Henrik Røberg, f. ca. 1863.

Even Rolandsen var f. 1822, sønn av Roland Andersen, Hag nedre. Han var gift to ganger,

gm. 1) i 1849 med enke Albertine Julianne Saxer, d. ca. 1852, da der er skifte etter henne. I skiftet er arvingene oppført; det var Even og to barn,

  1. Augusta Oline, 3 år
  2. Albertine Julianne, 14 år

gm. 2) i 1859 med Karoline Birgitte Saxer, f. i Nærøy, (et annet sted står Vikten, Namdal). Karoline Saxers mor, Antonette Saxer, bodde på Svarholt i mange år. Hun var født i England, og døde i 1872, 85 år gammel.

Carl Magnus Johansens familie vil vi nevne under Myklevik.

Henrik Jørgensen Yttervik var f. 1812 i Beitstad i Nord-Trøndelag-, d. 1893. Han kom til Steine i Lofoten i 1855-Han var smed og tømmermann og ledet ombyggingen av Hol kirke omkring 1860. Før han kom til Svarholt, hadde han en tid bodd på Steine. Han var g.m. Sara Katrine Lennertsdatter, f. 1830 i Flakstad, d. 1889. Hans barn vi kjenner var:

  1. Arnt, f. 1860
  2. Jørgen, f. 1865
  3. Lars, f. 1867, d. 1879
  4. Peder, f. 1873, d. 1888

Arnt ble i 1883 g.m. Marie Lisabet Andersdatter, f. 1861 i Vefsn.

Jørgen ble gift med Jensine Emilie Eliasisen, f. 1862 på Biskopjord i Valberg, d. 1940. Jørgen Yttervik døde i 1941. Hans barn:

  1. Bjørgvin, f. 1887 g.m. Ingrid Wintervold, f. 1895 i Bodø, datter av vaktmester Knut Wintervold og Johanna Elisabeth, f. Andersen. Kjøpmann Deres barn:
    1. Bjørn Sverre, f. 1917, g.m. Halfrid Elen Bakkejord
    2. Knut Jørgen, f. 1921
    3. Inger Johanne, f. 1922, g.m. Haakon Bakke, Bergen
  2. Henrik Sverre, f. 1889 g.m. Aslaug Olsen, f. 1901 i Hadsel. Kjøpmann. Deres barn:
    1. Jørgen, f. 1925, g.m. Evelyn Frances Cox i England
    2. Roar, f. 1926, g.m. Arna Pedersen
    3. Brynhild, f. 1931, d. 1932
    4. Arne Martin, f. 1933, g.m. Reidun Søreide, Bergen, f. 1940
  3. Brynhild, f. 1891, d. 1928, g.m. Ingvald Børseth
  4. Peder, f. 1893, d. 1945, g.m. Klara Modin, f. 1899
  5. Sara, f. 1894, g.m. Augustinius Moe
  6. Thorvald, f. 1896, g.m. Dorothy van Tine.

Etter Peders død giftet Klara seg med adj. Holmesland.

Lars Blix var f. 1862 på Herteigen, d. 1953, sønn av Erik Johan Blix og Karen Røberg. Han var g.m. Marie Thommesen, f. 1868 i Gildeskål, død 1952. Deres barn er:

  1. Kari, f. 1902
  2. Marianne, f. 1904, g.m. Arnold Johansen, ingeniør, sønn av Carl Arnoldus Johansen (se under Myklevik) Barn :
    1. Inga, f. 1926, g.m. Harald Løe
    2. Arnold Carl, f. 1928, g.m. Kari Nikolaisen, 2 barn
    3. Lars Blix, f. 1930
    4. Marie, f. 1939
    5. Haldis Blix, f. 1942
    6. Finn Ingvald, f. 1935, g.m. Ambjørg Vian. De har 2 barn.
  3. Gunlaug, f. 1906
  4. Eva, f. 1908
  5. Aase, f. 1911, g.m. Kristian Strauman, skilt
  6. Haldis, f. 1913, d. 1942

Aase har to barn:

  1. Per Wilhelm, f. 1933
  2. Anne Marie, f. 1937

Analius Vagle er f. 1896 i Borge, sønn av kjøpmann Johannes Vagle på Val i Borge. I 1920 ble Analius Johan Vagle g.m. Ruth Jensen, f. 1898 i Valberg, datter av fisker Wilhelm Jensen. Deres barn er:

  1. Sigurd, f. 1920, g.m. Gerd Henriksen, f. 1928 i Oslo
  2. Johannes, f. 1924, g.m. Mary Nilsen, f. i Stamsund
  3. Kari, f. 1928

Sigurds og Gerds barn:

  1. Arne Johan
  2. Erik
  3. Berit

Johannes og Mary Vagles barn:

  1. Kjell
  2. Inger

Anton Karolius Justad er f. 1885 i Kangeruren, d. 1964, sønn av Jens Mikal Nilsen, husmann på Justad, d. 1931, og hustru Martha Marie, f. på Åpnes, d. 1947 på Justad. Anton Karolius Justad var g.m. Gudrun Emilie Lerfald, f. 1893 på Kråklien, datter av Johan Lerfald, Biskopjord. Deres barn:

  1. Rolf, f. 1918, g.m. Aud Andreassen, datter av Alsing Andreassen, Fygle
  2. Ingrid Terese, f. 1920, g.m. Einar Møkkelgård
  3. Karl Albert, f. 1925, g.m. Gudrun Scherva
  4. John, f. 1929, g.m. Anne Marie Valeur
  5. Per Henrik, f. 1934

Rolf driver forretning og bor på Åsmyr, Svarholt. Hans barn:

  1. Elin, f. 1944
  2. Roar, f. 1948

Anton Karolius's søsken:

Hans Andersen Uttakleiv er f. 1909 på Uttakleiv i Buksnes, sønn av Jørgen Andersen og hustru Petra, f. på Holand, d. 1955. Hans Andersen er g.m. Lilly Sivertsvik, f. 1916 i Hasselvika, Nord-Trøndelag. Deres barn:

  1. Sverre
  2. Oddmund
  3. Sigmund, d. 1943
  4. Halsten
  5. Gerd-Erunn

Gustav Jensen, Fredly, var f. 1886 i Valberg og d. 1946. Han var g.m. Justine, f. 1895 i Hartvågen, datter av fisker Martin Hansen og hustru Albertine, f. Arntsen, begge f. i Stamsund. Deres barn:

  1. Arvid, f. 1919, g.m. Johanne Myrstad
  2. Judit, f. 1921, d. 1922
  3. Judit, f. 1923, g.m. Egil Eilertsen
  4. Harald, f. 1925, g.m. Hjørdis Gundersen
  5. John, f. 1926, g.m. Ovidia Petersen
  6. Kirsten, f. 1929, g.m. Gunnar Næss
  7. Ole, f. 1930, g.m. Snefrid Nilsen
  8. Gustav, f. 1933.

Hans Peter Wulff s sønn, Peter Lorentz Wulff, Svarholtnes, er f. 1908 og g.m. Elvine Grønbech, f. 1910 i Borge. Deres barn:

  1. Alf Sverre
  2. Svenn Johan
  3. Norma
  4. Hans Peter
  5. Grete
  6. Helge

Peter Lorentz's bror, Trygve Johan Wulff, er f. 1915, ugift.

Jens Farstad, Fredly, Svarholt, er f. 1913 på Farstad i Buksnes, sønn av Jens J. Farstad og Agnethe, f. Andreassen. Jens Farstad er g.m. Gudrun Høyen, f. 1915 på Vold i Buksnes, datter av Johan Høyen. De har sønnen

  1. Jens Gunnar, f. 1951

Peter Ragnvald Danielsen, Fagerheim, er f. 1889 på Svarholt, sønn av Andreas Danielsen og hustru Ingeborg.
Peter Danielsen var g.m. Hanna, f. 1892 på Inndyr i Gildeskål. Deres barn:

  1. Thor, f. 1918, g.m. Bjørg Dyrnes
  2. Iver Andreas, f. 1920, d. 1931
  3. Ingeborg, f. 1935.

Peter Danielsen døde i mars 1965.

Kjøpmann Adolf Emil Justad var f. på Justad, Helgeland, 1874, d. 1938, g.m. Johanna Margrethe Seines, f. 1872 på Seines i Ofoten. Deres datter

  1. Borghild, f. 1903, ble i 1935 g.m. Kolbjørn Johansen, f. 1896, d. 1944, sønn av forretningsmann Arnoldus Johansen, f. 1875, d. 1898, og hustru Inga, f. Inderberg, f. 1869 i Beitstad, d. 1925. Kolbjørn Johansen hadde tidligere vært g.m. Liv Normann, Rognan, d. 1933.

Edvard Odden, Fredtun, er f. 1899 i Valberg, gift 1923 med Alfhild Strøm, f. 1900 i Narvik. Deres barn:

  1. Marie, f. 1921, g.m. Rudolf Andersen, Stamsund
  2. Arnold, f. 1924, g.m. Karin Henriksen, Stamsund
  3. Endre, f. 1925, g.m. Solveig Olsen, Finstad
  4. Johanne, f. 1929, ugift
  5. Edith, f. 1931, ugift
  6. Ingrid, f. 1934, d. 1943

Agent Arnold Johan Olsen, Aasen, er f. 1909 i Stamsund, sønn av fisker og arbeider Richard Nikolai Olsen, Svarholt, f. 1880, d. 1943, og Olga Emilie, f. Andersen, f. 1885, d. 1936 på Gravdal sykehus etter bilpåkjørsel ved hjemmet på Svarholt. Arnold Olsens to søstre, Wally, f. 1911, og Asbjørg, f. 1914, er begge gifte, Wally med Svend Thorvaldsen, og Asbjørg med Wilfred Johansen. Arnold Olsen er g.m. Sonja Fredriksen Vangsvik, f. 1929.

Ingvald Berg Hansen, Myrvold, er f. 1884 på Kjærmyr, Helle, sønn av Karl Johan Hansen, f. i Kangeruren 1856, d. i Stamsund 1929, og Jakobine Israelsdatter, f. i Kangeruren 1857, d. i Stamsund 1941, datter av husmann Israel Pedersen, Kangeruren.

<bilde> Lars Fjelde

Ingvald Hansen var først g.m. Anna Simonsen, f. 1885, d. 1918, og annen gang med Anny Pauline Paulsen, f. 1896 på Skagen i Bø. Deres barn:

  1. Henry, f. 1910, g.m. Erna, bosatt i Myklevik
  2. Judit, f. 1912, g.m. Johan Karijord
  3. Bjørg, f. 1915, g.m. Ingvald Pedersen, Svarholt. Bor ny Nyheim, Svarholt. Barn:
    1. Anna
    2. Snefrid
    3. Herbjørn
  4. Agda, f. 1921, g.m. Arnold Hansen, Tromsø
  5. Sandrup Magne, f. 1922, g.m. Else, f. i Danmark

Oskar Emil Dahl (Enoksen) er f. 1895 i Hartvågen, sønn av arbeider og fisker Ole Dahl Enoksen, d. 1930, og Klausine, f. 1860 på Krystad i Flakstad, d. i Hartvågen 1947. Oskar Emil Dahl er g.m. Margit Kristine, f. 1900 på Skaftnes, datter av gårdbruker Anton Johannessen, Berg i Hol, f. på Langøy i Vesterålen, d. 1951, og Jørgine, f. i Nordfjord, d. 1950. Oskar Dahls barn:

  1. Camilla, f. 1922, g.m. Normann Vian
  2. Odd, f. 1926, g.m. Hjørdis Fikke
  3. Jørgine, f. 1933, ugift
  4. Aud, f. 1940, ugift
  5. Arne, f. 1942, ugift

Oskar Dahls bror, Konrad, bor på Vonheim, Svarholt, g.m. Henny Henriksen, f. 1901 i Lenvik. Deres barn:

  1. Osvald, f. 1926, d. samme år
  2. Inger Hennie, f. 1928, d. samme år
  3. Ole Henrik, f. 1930, g.m. Hanna Johnsen.

Leif Fjelde er f. på Svarholt 1899, sønn av fisker og småbruker Lars Fjelde, f. 1854 i Fjeld, d. 1938 på Svarholt, og Olava, f. Enoksen, datter av Enok Thomassen, Hartvågen, f. 1855, d. 1928.

Leif Fjelde er g.m. Lilly, f. 1908 i Evenes. Deres barn:

  1. Karl Olaf
  2. Laila
  3. Lars
  4. Gunhild
  5. Odd

Petter Bernhard Busch, Solheim, er f. 1882 i Valberg, sønn av maler Jakob Stasius Busch, f. i Buksnes 1852, d. i Stamsund 1915, og Kristianne (Kristine Marie) Lund, f. 1849 på Kløven i Tranøy, d. 1940 i Stamsund. Petter Busch var g.m. Amalie Jensen, f. 1883, d. 1957, datter av Lorentz Jensen, f. 1851 i Skiijord, d. 1941 på Helle, og Anne, f. Hågensen, f. på Apenes, d. på Helle i 1934. Petter Busch' barn:

  1. Didrikke Alette, f. 1909, g.m. Alfred Mortensen
  2. Asbjørn Ivar, f. 1910, g.m. Ingrid Jensen
  3. Gunvor Jakobine, f. 1916, g.m. Mikal Bell
  4. Sverre, f. 1921, g.m. Alise Mathiassen, de bor på Helle. Petter Busch' bestefar var handelsmann Marcus Busch, f. 1814, d. 1897, g.m. Anna Didrikke Kjeldahl Matheson, f. i Sparbu 1821, d. i Buksnes 1909. Hun var en kusine av Frantz Matheson, Ramsvik.

Lyder Berntsen, Solhaugen, er f. 1920 i Kangeruren, sønn av mekaniker Leonhard Berntsen, f. 1885 på Knutstad i Borge, og Hanna, f. Antonsen, f. 1889 på Risjord i Borge, d. 1947 i Kangeruren. Lyder er g. m. Alfrida Henriksen, f. 1930 på Steine, datter av fisker og småbruker Henry Henriksen, f. 1904 på Ure, og Astrid Klæboe, datter av Alfred og Olga Klæboe, Steine. Lyder og Alfrida har datteren

  1. Anita Hennie, f. 1956. For Lyder Berntsens søsken viser vi til slektsoversikten for Kangeruren.

Olav Hansen, Fredvang, er f. 1911 i Hartvågen, og sønn av fisker Martin Hansen, f. 1877 på Smiholmen, Stamsund, og Albertine, f. Arntsen, f. 1868 på Buøy. Olav Hansen er g.m. Hilda Johansen, f. 1907 på Haukland i Borge. Deres barn:

  1. Grete, f. 1935, g.m. Jan Johansen, Leknes,
  2. Elin, f. 1947.

Olav Hansens søsken:

Halvor Hansen, Sommerset, bror av nevnte Olav Hansen, er g.m. Trine Nilsen, f. 1902 på Justad, datter av fisker Peder Nilsen, Justad, f. 1866 i Hamarøy, d. 1943, og Marta, f. Johansen, f. 1868 på Alstad i Borge, d. 1952 i Stamsund. Halvors og Trines barn er:

  1. Herløv, f. 1920, g.m. Else
  2. Odd, f. 1923, d. 1943
  3. Druda, f. 1926, g.m. Karsten Karlsen
  4. Helga, f. 1923, g.m. Hans Hansen
  5. Magna, f. 1937, tvilling med Valter.
  6. Valter g.m. Oliva Olsen, Hanøy, Tvilling med Magna

Arne Pettersen er f. 1903 på Svarholt, sønn av fisker Henrik Pettersen, f. 1860 på Leknes, d. 1942 på Svarholt, og Lovise, f. Larsen, f. 1866 på Æsøya. Arne Pettersen var g.m. Solveig Aabel, f. 1904 i Krødsherad, datter av ing. Olav Aabel. Arne Pettersens barn er:

  1. Ottar
  2. Kirsten Aabel

Arne Pettersens søsken:

  1. Harald, f. 1886, d. 1950
  2. Hilda, f. 1890, g.m. major Hans Jahren
  3. Emma, f. 1892, g.m. o.r.sakfører Gjørvad
  4. Amunda, f. 1894
  5. Reidar, f. 1896, g.m. Aslaug Adolfsen, i Ofoten
  6. Thorleif, f. 1900, g.m. Thelma Grimstad, i U.S.A.,
  7. Olav, f. 1906, g.m. Hjørdis, i U.S.A.
  8. Petter, f. 1908, g.m. Jensine Grønbeck, i U.S.A. Lovise Larsen var datter av Lars Larsen, Æsøy

Ørnulf Krüger, Fløyen, f. 1911 i Bergen, g.m. Ingrid Elise, f. 1920, datter av Carl Magnus Johansen, Stamsund, og Bergljot, f. Owe. Ørnulf og Ingrid Krügers barn er:

  1. Liv
  2. Carl Martin
  3. Ellen
  4. Anne Kathrine
  5. Paal
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.