Kilde
Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Buksnes
- GÅRDSNR. 9 Ballstad og GÅRDSNR.10 Ballstadøy
- GÅRDSNR. 20 Bolle
- GÅRDSNR. 16 Buksnes
- GÅRDSNR. 31 Bø
- GÅRDSNR. 37 Farstad
- GÅRDSNR. 23 Flæsa
- GÅRDSNR. 15 Gjerstad
- GÅRDSNR. 7 Græna Nordre og Søndre
- GÅRDSNR. 16 Dønvold
- GÅRDSNR. 2 Haug
- GÅRDSNR. 27 Haukland Nedre
- GÅRDSNR. 28 Haukland Øvre
- GÅRDSNR. 19 Himmelstein
- GÅRDSNR. 21 Holand
- GÅRDSNR. 3 Horn
- GÅRDSNR. 35 Kvervelås
- GÅRDSNR. 12 Kyllingdal
- GÅRDSNR. 18 Leknes
- GÅRDSNR. 1 Lilleeidet
- GÅRDSNR. 22 Offersøy
- GÅRDSNR. 38 Opdøl
- GÅRDSNR. 11 Reine
- GÅRDSNR. 30 Reppe
- GÅRDSNR. 32 Rise Lille
- GÅRDSNR. 33 Rise Store
- GÅRDSNR. 14 Skarsjøen
- GÅRDSNR. 13 Skotnes
- GÅRDSNR. 39 Skulbru
- GÅRDSNR. 17 Storeidet
- GÅRDSNR. 4 Sund
- GÅRDSNR. 29 Uttakleiv
- GÅRDSNR. 5 Vetting Nordre
- GÅRDSNR. 6 Vetting Søndre
- GÅRDSNR. 26 Vik
- GÅRDSNR. 36 Vold Nedre
- GÅRDSNR. 34 Vold Øvre
- GÅRDSNR. 24 Våje Indre
- GÅRDSNR. 25 Våje Ytre
Hol
- GÅRDSNR. 56 Apenes
- GÅRDSNR. 66 Berg
- GÅRDSNR. 63 Brandsholmen
- GÅRDSNR. 62 Bunes med Ure
- GARDSNR. 51 Finstad
- GÅRDSNR. 40 Fygle
- GÅRDSNR. 41 Hag Nedre & GÅRDSNR. 42 Hag Øvre
- GÅRDSNR. 51 Helle
- GÅRDSNR. 44 Herteigen
- GÅRDSNR. 68 Hol
- GÅRDSNR. 67 Holsdalen og Bergsdalen
- GÅRDSNR. 48 Justad
- GÅRDSNR. 49 Kangeruren
- GÅRDSNR. 46 Karijorden
- GÅRDSNR. 47 Kråklien
- GÅRDSNR. 58 Kylpesnes
- GÅRDSNR. 50 Myklevik
- GÅRDSNR. 64 Petvik
- GARDSNR. 65 Ramsvik
- GÅRDSNR. 60 Sennesvik Nedre
- GÅRDSNR. 59 Sennesvik Øvre
- GÅRDSNR. 61 Skaftnes
- GÅRDSNR. 45 Skifjord
- GÅRDSNR. 53 Stamsund
- GÅRDSNR. 54 Steine
- GÅRDSNR. 43 Storfjord
- GARDSNR. 52 Svarholt
- GÅRDSNR. 55 Æsøy _________________________________________________________________
GÅRDSNR. 7 GRÆNA NORDRE
GÅRDSNR. 8 GRÆNA SØNDRE
Gårdens navn
Grænen, Grenne (1567) Grene (1610, 1614), Grennen (1667). Noer og Søer Grennen 1723). — Er vel samme navn som Grenen i Nord-Fron. Kan være bestemt form av gren (intetkjønnsord), dyrehi, som finnes brukt i flere stedsnavn. Hvis det er et hunkjønnsord i ent., kunne man tenke på det græn eller grein (hunkjønnsord) som etter Ivar Aasen i Nordland brukes om en art sengeteppe, vevd av ull, et ord der nok likesom sådanne som betegner kledningstykker, kunne anvendes som stedsnavn.
Beliggenhet
Ja, så er vi nå kommet hit da, og vi foretrakk å bruke båt over Grænavika, for det er vondt å komme frem hertil både nordfra forbi Vettingsneset med det gamle Hamn, og sørfra forbi Brurstolen. Gårdene ligger temmelig isolert og er vel de mest avstengte i hele bygda, uten noen som helst veiforbindelse, bortsett fra tråkkede stier, som heller ikke er så grei å ta seg frem etter. Unnlendet er lite, om en i hele tatt kan tale om unnlende her, og særlig i Sør-Græna er det nesten bare berg og stein. Høyet må en derfor mest hente i fjellslåttene. Havnegangen er ganske god, men ikke finnes her busken av skog, og ikke en kvadratmeter torvmyr å stikke lompespaden i. Men for fiske ligger gårdene meget bekvemt, og det er naturligvis dette som i gammel tid har fristet folk til å slå seg ned her og karre seg gjennom livet. Landingen er dog vanskelig, og tildels stengt under uvær.
Vi tar disse to gårdsnumrene under ett. Den første tiden er det heller ingen skilnad å finne. Og så ror vi oss da frem sørover Grænavika år 1610, drar båten opp i støa i Nord-Græna og trer inn i huset til han Oluf Thomsen på Grene, og videre til han Tord, som begge avgjør sin skatt med 1½ daler; men om det er Oluf eller Tord som bor i Nordgræna, og den andre i Sør-Græna, vet vi ikke; sagaens mørke skjuler dette for oss. Der er forresten også en husmann, Johannes på Grenne, som tilfredsstiller skattefuten med 3 mark i skatt. Tord får vi såvidt hilset på, og så stikker han av fra Græna, men Oluf Thomsen møter vi igjen 1615, da han har to punds leding, og hans nye nabo, Jens, punds leding. Og sannelig er har nå også en tredje mann, Michel i Grenn. Dette er også siste gang vi møter Oluf. 1626 er han ikke mer, men vi finner da Mogens i Grenn, og de to husmenn, Michel og Johannes. 1630 har Mogens ½ vågs leding, Knud (ny mann) det samme, og atter en ny mann, Christen, punds leding. Og nå er det Mogens og Knud frem til 1650 da viser ledingsmanntallet at det er kongen som eier og bygger, og brukere er da Knud og Oluf, men er det den gamle Oluf Thomsen, som er gjenoppstått, eller er det en ny mann; sannsynligvis det siste. Mogens har da ½ vågs leding, og Oluf to punds. Der er også to husmenn, Henrik og Gregers.
Folketellingen 1666
Så har vi folketellingen 1666, og den kunngjør for oss at Gregers farsnavn er Iffuersen (Iversen), at han er 43 år gml. og bruker 18 mark i Græna. Han har to sønner og som husmann Ole Rasmussen, formentlig Rasmus' far.
Før nevnte Mogens sønn, Ole Mogensen, bruker da den andre gårds 18 mark. Og generaljordeboken 1667 viser at gården (gårdene) har 2½ pund som kongen bygger, og brukerne er de før nevnte Ole Mogensen og Gregers Iversen. De sår intet, har 6 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter og 6 sauer. «Har ingen brenneved, dog befindes gaarden paa eng at kand forbedres, søykes paa Gregers part 18 mk. og paa Oles part 6 mk.»
Amtsregnskapet 1670
Amtsregnskapet 1670 klarlegger for oss at Gregers Iversen bor i Nord-Græna, og bygsler ½ våg, mens Oluf (Ole) Mogensen holder til i Sør-Græna, og bygsler 1 pund. 1690 er Gregers Iversen død, og hans enke sitter med bruket, og i Sør-Græna har Elias Evensen overtatt. Men allerede 1695 er enken borte og erstattet med Michel Pedersen, og de samme brukerne møter vi også år 1700; men 1701 har Ole Pedersen overtatt i Nord-Græna. I Sør-Græna sitter Elias Evensen, hans riktige farsnavn er nok Erichsen, med en vanfør sønn Ole Eliassen.
Likningen over krigstyren 1720
Likningen over krigstyren 1720 viser at Nord-Græna har løpenr. 164, og Sør-Græna løpenr. 165, men begge gårdene ligger da øde, og der er ikke livstegn å merke her under Grænafjellet før 1755, da en Hans Hansen opptrer som bygsler av begge gårdene. Men den brave Hans Hansen gjør pina kort; allerede 1760 er han forduftet fra det hele. Imidlertid er der en Henrik Gregersen som forsøker seg i Nord-Græna omkring 1764, mens Sør-Græna fremdeles ligger øde. Henrik er av samme kaliber som Hans Hansen, han ser det ikke «lekt» her, ror sin vei allerede før 1767, og legger Nord-Græna igjen øde. Men nå er det Ebrath(?) Ludvigsen som forsøker seg i Sør-Græna, og han nevnes også med hustru og alt det som. godt er. Imidlertid har Ebrath vel ikke fått kona si til å trives her, for han lusker meget snart sin vei igjen. Og så er det at Henrik Gregersen vender tilbake og tar fatt med nytt mot og nye krefter; det er like før 1770 vi har ham her på nytt, og da, såvidt vi skjønner, som bruker av begge gårdene, altså 2 pund og 12 mark. Og nå nevnes han som gift mann og med 4 barn.
1775 er han imidlertid bruker av bare Sør-Græna 1 pr. og 6 mr., mens en Reinholt Bendiksen har overtatt i Nord-Græna, 1 pund og 6 mark. Henrik Gregersen er død 1778, og hans enke med en sønn og en stesønn, Aron Jonsen, er da på stedet, og i Nord-Græna sitter da Reinholts enke. Dette kan tyde på at de to naboer har vært ute på fiske og er «satt til».
Henrik Gregersens enke i Sør-Græna gir imidlertid ikke så lett tapt, hun er her enda med sin stesønn Aron Jonsen i 1781, mens Reinholts enke har forlatt Nord-Græna og er blitt erstattet med Benjamin Hansen. Ledingsmanntallet 1785 omtaler for Sør-Græna Aron Olsen (men det er vel helst før nevnte stesønn Aron Jonsen), og Hans Henriksen, før nevnte Henrik Gregersens sønn, og for Sør-Græna Benjamin Hansen. 1790 nevnes Hans Henriksen som fattig, og Benjamin Hansen i Nord-Græna er da tillagt 6 mark.
20/12 1793 er det skifte etter Aron Olsen (Jonsen) Græna; men boet er fallitt, og ingen arvinger nevnes.
1/8 1797 er det skifte etter Signelle Larsdtr., Nord-Græna, enkemann Hans Henriksen. Arv til deling 52 rdl., og 7 sk. Av sølv nevnes 2 spiseskjeer. Han Henriksen må ha fisket bra, siden han i 1790 nevnes som en fattig mann. Sannelig, nå brisker han seg med sølvservise på bordet, og det kan ikke alle.
Jordeboken av 1795
Jordeboken av 1795 over kongens jordegods melder om Hans Henriksen i Sør-Græna, at hans bygsel skriver seg fra 1783, på 18 mark, men er «ei tilladt». Benjamin Hansen i Nord-Græna har sin bygsel på 1 sp. og 6 mk. fra 1781, og den er i orden. Hans Henriksen sitter imidlertid på sin bygslede jord i Sør-Græna ennå ved år 1800, og etter Benjamin Hansen i Nord-Græna er da kommet Ole Pedersen, men hans bygsel er ikke tillatt.
Folketellingen 1801
Folketellingen 1801 melder om Hans Henriksen i Sør-Græna at han da er 55 år gml., gift for annen gang, nå med Rachel Pedersdtr., 29 år, datter av Peder Andersen, Horn, (han f. 1746, hun 1773, d. 1835; g.m. Hans Henriksen 1801). I huset bor også mannens søster Bereth Marie Henriksdtr., 50 år og ugift; hun spiser «deres brød».
I Nord-Græna bor da, som vi har hørt, Ole Pedersen, og gift for annen gang, nå med Johanna Jonsdtr. I huset hos ham bor også hans første hustrus søster, Martha Olsdtr., 20 år og ugift, tjener for kost og lønn. Barn nevnes ikke.
Hans Henriksen i Sør-Græna hadde også flere fostesønner, det sies 5. Han var en meget nøye, ja nesten gnieraktig sparsommelig mann, og det fortelles, at når han reiste bort, på sjøen eller til Ballstad, eller hvor det nå kunne være, så tok han sveiva av slipesteinen for at der ikke skulle slites på steinen unødig, under hans fravær. Og maten var han ikke mindre nøye på, så de unge i huset måtte vel mer enn en gang få lurt til seg en ekstra matbit hos kona, ho Rachel.
Det var mye ørn langs tindene over Grænagårdene i den tid, som svevet og speidet etter rov, og slo klo i kjøtt, når det høvde bra. Engang var det en stor ørn som hadde «spent» en bukk, tilhørende Hans Henriksen; åtaket fant sted oppe i lia, og bukken satte — med ørna fast i ryggkjøttet — avsted ned til gården, hvor den smatt inn i fjøset; men da var. han Hans Henriksen snar i vendingen med å få slått døra igjen, og så var ørna hans, og bukken slapp med skrekken og et revet skinn. — I den tiden spant — som vi vet — kvinnfolkene hamp til fiskesnøre. Et langt slikt fiskesnøre, som Rachel hadde spunnet, var satt i strekk ute på marken. Om natten var tampen sprunget av, og en gjeldvær hadde spist i seg det meste av snøret, bar en ende stakk ut av munnen på den grådige vær. Hans Henriksen ville ikke gå tapt av snøret, og resolutt tok han til å hale i parten, og dere vil tro oss eller ikke, han halte nesten en hel «bolk» linesnøre ut av vomma på gjeldværen; men de siste «renlingene» av snøret var så sleip av fordøyelsessyre, at det var med nød og neppe Hans fikk halt det fram. Og det var ikke det minste skadd, så det ble oppsatt til bruk.
1810 melder jordeboken over kongens jordegods, at Hans Henriksen bygsel på 1 sp. og 6 mk. i Sør-Græna skriver seg fra 1796, og Ole Pedersens i Nord-Græna, på 1 pd. og 6 mk. fra (årstall ikke nevnt, da det ikke er tillatt). 1802 nevnes Nord-Græna solgt ved skjøte av 4/4 1801.
31/10 1811 er det skifte etter enkemann Johannes Olsen, Sør-Græna. Barn:
- Ole Johannessen, tjener hos Jacob Abrahamsen, Vikten.
- Sara Johannesdtr., 19 år gml., i tjeneste hos Peder Bertelsen, Nesland. Ingen arv.
14/12 1816 er det skifte etter gardmann Ole Pedersen, Nord-Græna, enke Johanna Olsdtr. Barn:
- Johan Petter Olsen
- Julianna Olsdtr Arv til deling 11 rdl.,3 ort og 13 sk.
Andreas Hansen har allerede 1813 overtatt Ole Pedersens «ei tilladte» bygsel, og på livstid. 18/5 1818 er det skifte etter hans avdøde hustru, Olava Steffensdtr. Deres eneste barn er
- Benjamin Hansen, og arven til deling mellom far og sønn er 41 rdl. og 3 ort.
11/9 1823 er det skifte etter Jacob Fredriksen, Nord-Græna. Boet fallitt, og ingen arvinger nevnt.
1826 (ingen dato angitt) er det skifte etter avdøde gardmann Hans Henriksen, Sør-Græna, død 24/3 1826. Til de — alle myndige — barn, etterlot han seg som arv 138 spd.
1/5 1834 er det skifte etter gardmann Andreas Hansen, Nord-Græna. Boet fallitt.
2/5 1834 er det skifte etter husmann Ole Hansen (Hans Henriksens sønn), Sør-Græna, enke Anne Hvid Karlsdtr. Arvinger: Avdødes bror Hans Henrik Hansen, Nord-Græna, Andreas Hansen Nord-Græna (som vi har sett var død samme år), og 6 barn, samt avdødes søster, Regine Hansdtr., g.m. Hans Edisen, Horn. Arv til deling 9 rdl., 3 ort og 18 sk.
1/5 1834 er det skifte etter ungkar Hans Andreassen, Sør-Græna. Halvbrødrene: Sivert Andreassen, Nord-Græna, Hans Henrik Andreassen, Kongsvik i Rødøy, Jacob Johan Andreassen, Nord-Græna, Andreas Andreassen, Nord-Græna. Halvsøstre: Karen Johanna Andreasdtr., Nord-Græna, Hanna Marie Andreasdtr., Nord-Græna. Arv til deling 27 rdl. og 3 ort.
24/8 1835 er det skifte etter kårenke Brønille Johannsdtr., Nord-Græna. Boet fallitt, og arvinger nevnes ikke.
24/3 1833 er det skifte etter kårenke Rachel Marie Pedersdtr., Sør-Græna. Arvinger: Brødrene: Peder Pedersen, Horn, Anders Pedersen, Horn, Abraham Pedersen, Haug. Søsterdøtrene: Maren Andersdtr., og Oline Andersdtr., begge på Sund. Arv til deling 70 rdl. Av gull og sølv nevnes 1 gullring, 1 sølvbeger og 4 sølvspiseskjeer.
18/9 1836 er det skifte etter gårdmannskone Gurine Pernille Johnsdtr., Nord-Græna, enkemann Abraham Johannessen. Boet fallitt.
8/11 1842 er det skifte etter gårdm. Johan Christian Johannessen, Græna. Ingen arv og ingen arvinger nevnes.
23/11 1851 er det skifte etter gårdm. Hans Hansen, Nord-Græna, enke Lisabeth Malene Iversdtr., datter Anne Margrethe Henrikke Hansdtr. Arv til deling 101 spd. og 3 ort. 3 sølvskjeer, 1 sølvbeslått tobakkspipe. Kreaturer, 5 kyr, 4 geiter og 1 sau.
Nevnte Lisabeth Malene Jensdtr., som er fra Flakstad, ble 1821 g.m. inderst i Flæsa, Johannes Hansen; avdøde gardmann i Nord-Græna, Hans Hansen, var således hennes annen mann.
Allerede 1778 har Nord-Græna fått løpenr. 36 og Sør-Græna løpenr. 35.
Matrikkelen 1838 viser Abraham Johannessen som bruker av Nord-Græna, skyld 1 ort og 15 sk., og Aron Hansen som bruker i Sør-Græna, skyld 1 ort og 15 sk.
1818 omkommer ungkar Johan Petter Olsen, begravet 16/12. Han var «bondedreng» hos Andreas Hansen, Nord-Græna. Presten Westervaldt bemerker ved hans dødsfall: «Denne ukonfirmerte ungdom ble på havet i sommer, om forsetlig eller av vanvare, vides ikke; men liget ble fundet kort før jordelsen».
Og så kommer vi frem til den store ulykkesdag for Grænagårdene, 22. mars 1834, da så mange fiskere herfra omkom på sjøen, nemlig Andreas Hansen, 46 år, Ole Andreassen, 15 år, Ole Hansen, 41 år, Benjamin Andreassen, 17 år og Ingebrigt Bertelsen, 27 år, et helt båtmannskap, og alle fra Græna. De mange skifter fra dette og det følgende viser tragediens virkninger.
Folketellingen 1865
Matr.nr. 17, Nord-Græna
Ole Chr. Johansen (fra Vik), leilending, g.m. Mette Eriksdtr. Deres sønn er Peder Edvard Olsen. Sivert Rasmussen er fostsønn, (Hattvika). Kreaturhold: 4 kyr, 15 sauer, 5 geiter og 2 griser; utsed ½ td. poteter.
På samme matr.nr. (brukene er ikke særskilt skyldsatt) bor Ole Christoffersen, husmann med jord, f. i Trondheim, g.m. Ellen Johannesdtr. Kreaturhold 2 sauer.
Videre på samme matr.nr. Jakob Andreassen, leilending, g.m. Anne Hansdtr. Kreaturhold: 4 kyr, 14 sauer, 3 geiter og 2 griser; ingen utsed.
Matr.nr. 18, Sør-Græna, Peder Karlsen, selveier, g.m. Martha Pedersdtr. Kreaturhold: 2 kyr, 20 sauer, 4 geiter og 2 griser: ingen utsed.
Som en ser var der dengang 3 naboer i Nord-Græna.
Folketellingen 1875
Men 10 år senere, 1875 er der bare to, nemlig Nils Kristiansen, leilending, fisker og snekker, f. 1833 i Kolvereid, g.m. Helene Kristiansdtr., f.1838 i Overhalla. Barn:
- Caroline
- Laura. Disse folk flyttet til Skotnes. Kreaturhold: 1 ku, 1 kalv, 12 sauer 4 geiter og 1 gris. Ingen utsed.
Som inderstenke i Nord-Græna bor da Hannania Hartvigsdtr., f. 1818, som forsorges ved hjelp av sin sønn Hartvig Rasmussen, f. 1851. De har 5 sauer, 3 geiter, men ingen utsed.
Matr.nr, 18, Sør-Græna, Peder Karlsen, f. 1808, forsørges nå av sine sønner, hustru Martha Pedersdtr., f. 1817. Det er da sønnen Hartvig Pedersen som har overtatt gården som selveier, f. 1843; og videre hans søsken:
- Petternella Pedersdtr., hjelper moren, f. 1849
- Hans Pedersen, f. 1852
- Peder Pedersen, f. 1845 Kreaturhold: 3 kyr, 14 sauer og 8 geiter. Ingen utsed. Nei, hvor skulle en kunne anlegge et potetland i Sør-Græna!
Kommisjonen av 1866
Men la oss også høre hva kommisjonen av 1866, med forslag til fordeling av skatteskylden, har å si om Græna:
Matr.nr. 17 Græna Nordre, matr.nr. 17, Jakob Andreassen og Ole Johannessen, ingen åker eller eng, fjellslått ca. 400 våger, 6 kyr og 40 sauer, havnegangen tilstrekkelig, men brattlendt og farlig for storfeet, Ingen skog og ingen torvmyr. Gården ligger «nær søen, men ikke alle tider tilgjængelig», tungbrukt og intet å dyrke. Gammel skyld 1 ort og 15 sk., forlag til ny skyld 1 ort og 4 sk.
Matr.nr. 18 Græna Søndre, matr.nr. 18, Peder Karlsen, ingen åker eller eng, fjellslått 190 våger høy, 2 kyr og 20 sauer, og forøvrig alt som for Nord-Græna. Gammel skyld 1 ort og 15 sk., forslag til ny skyld 14 sk.
På begge gårdene ligger man i tang- og tarefjæra for å grave sammen tilskudd til fôret i fjøsene.
Matrikkelen 1886
Matrikkelen 1886 viser at Peder Olsen, Ole Chr. Johansens sønn, nå har overtatt i Nord-Græna, skyld 0,58.
Og i Sør-Græna har da Magnus Pedersen overtatt, skyld 0,30.
Matrikkelen 1907
Og matrikkelen 1907 viser Peder Olsen som eier fremdeles av Nord-Græna, skyld 0,55. Nordgrænaholmen eies da, som br.nr. 2, av Nils E. Lye, med skyld 0,03. — Sør-Græna eies da av Anton Jensen fra Offersøy, og Hagen Pedersen, skyld for det hele 0,30.
Br.nr. 1, Græna Nordre:
- Skjøte fra Nils G. Tengmanns konkursbo, Ballstad til Ole Kristian Johansen, tingl. 1870.
- Skjøte fra Ole Johansens bo til sønnen Peder Olsen, tingl. 1886.
- Skjøte fra Mina Olsen (fra Flæsa) enke etter Peder Olsen (hans annen hustru) til Jonas Westberg og Anton Antonsen, tingl. 1933. Skyld i dag 0,55.
Br.nr. 2, Grænaholmen, utskilt fra br.nr. 1 i 1905: Peder Olsen har grunnbokshjemmel jfr. Skjøte på br.nr. 1, tingl. 18S6. NB.
- Skjøte fra skifteforvalteren i Iver Johansen, Skjellfjords bo til Johan Kristian Rist, Sund, — frasolgt ovennevnte bo og Nils E, Lyes dødsbo, gir ingen grunnbokshjemmel, tingl. 1920. Skyld i dag 0,03.
Gr.nr. 8, br.nr. 1, Græna Søndre: Kongelig skjøte til Aron Hansen, tingl. 1840.
- Auksjonsskjøte til Hartvig Haagen Pedersen, tingl. 1873.
- Skjøte til Buksnes fattigvesen fra Haagen Pedersen, tingl. 1933.
- Hjemmelserklæring fra sorenskriveren til Buksnes fattigvesen, tingl. 1938.
- Skjøte fra Buksnes fattigvesen til Aksel Berg, tingl. 1938. Skyld i dag 0,30.
Folketellingen 1865
I Nord-Græna bodde, som folketellingen 1865 viser, leilendingen Ole Christian Johansen, sønn av Johan (Jan) Christensen, Vik, hvis øvrige kjente barn var
- Hans. Krantz Johansen, Vik
- Christen Johansen, Uttakleiv
- Ellen Johansdtr., g.m. Kristen Olsen, Vik, hvis datter var g.m. Hans Mathisen (spillemann).
Ole Christian Johansen, Græna var forlovet med Johanne Jensdtr., Flæsa, dtr. av Jens Johansen. Ole og Johannas barn var
- Peder Olsen, som var født en tid før Johanne falt utfor fjellet Offersøykammen høsten 1850 og slo seg ihjel. Faren tok senere gutten til seg, formentlig først da han var blitt g.m. Mette (eller Martha Eriksdtr., dtr. av Erik Rasmussen, Rise. Ole flyttet fra Græna til en gård ved Sandtorg i Tjeldsund, men beholdt sin bygsel; han hadde da sønnen Peder med seg (i ekteskapet hadde han ingen barn). Imens var gården i Græna bortforpaktet til andre, og her bodde en tid Anton Henriksen fra Opdøl, g.m. Ene Pedersdtr., Sør-Græna.
Senere overtok Peder Olsen gården etter sin far,
- g.m. Kristianna fra Stod ved Steinkjer. Deres barn:
- Olufine, g.m. Anton Jensen, sønn av Johan Jensen, Offersøy Deres barn:
- Anna, g.m. finnlenderen Enok Hasti, bosatt i Vadsø
- Karette, g.m. Ragnvald Reinertsen, Offersøy.
- Agnes, g.m. 1) Einar Knudsen fra Lyngen, 2) m. Peder Hansen, bosatt på Grorud ved Oslo
- Arthur, g.m. Elise Rasmusdtr., Valberget; bosatt der
- Sigrid, g.m. 1) Alf Arnesen, Oslo, 2) m. Peder Kallevåg fra Trondheim, bosatt i Oslo
- Martha, g.m. lærer Otto Paulsen, Oslo
- Thora, g.m. Karsten Kilvær fra Helgeland, nå bosatt i Vadsø
- Johan, g.m. Arvid Tønder fra Helgeland, bosatt i Rana
- Ottar, g.m. Inger fra Oslo, bosatt der
- Svanhild, g.m. Olav Larsen, Andersby i Nord-Varanger
- Mary, ugift
- Emma, g.m. Asbjørn Pedersen, Flæsa.
- Ingvald Pedersen, g.m. 1) Ida Alsingsdtr., Offersøy, 2) m. Sigvarda Lauritsdtr., Skulbru, bosatt på Gravdal.
- Petra, g.m. Bernhof Pedersen fra Kyllingdal, hun død
- Sverre, g.m. Inga fra Helgeland, bosatt der.
- Antonette, g.m. Samuel Karlsen, Vetting, hun død.
- Olufine, g.m. Anton Jensen, sønn av Johan Jensen, Offersøy Deres barn:
- g.m. Mina Pedersdtr., Flæsa. Deres barn:
- Kristianna, g.m. 1) Johan Hågensen, Sør-Græna, 2) m. Harald Henriksen fra Snefjord i Finnmark, bosatt på Ballstadlandet.
- Magnhild, .g.m. Einar Andreassen, Mjånes/Leknes, bosatt på Ballstadøy.
Mina hadde før hun ble gift, datteren Olga, g. og bosatt i Sverige.
Etter Peder Olsens død satt hans hustru Mina lenge som enke i Græna, men solgte 1933 gården til Jonas Vestberg og Anton Antonsen, som nå er eiere her.
I Sør-Græna har vi fra seinere tid Peder Carlsen, g.m. Martha Pedersdtr., han f. 1808, hun 1817, begge i Buksnes. Deres kjente barn er:
- Carl Pedersen, gbr. på Skotnes,
- Hartvig, ugift, flyttet til Hattvika, Ballstad, hvor han bygde seg hus, der nå Einar Andreassen, Mjånes (se foran) bor. Hartvig var kanskje best kjent under navnet «Litl-Hærtvik».
- Jørgine, g.m. Anton fra Finnstad i Hol, bodde flere år i Nord-Græna.
- Ene, g.m. foran nevnte Anton Henriksen fra Opdøl,
- Petternella
- Hans
- Hagen, g.m. Anna, søster av foran nevnte Peder Olsen, Nord-Grænas hustru, Kristianna fra Stod. Deres barn:
- Peder, g.m. Magna fra Honningsvåg, bosatt i Vardø,
- Amanda, gift og bosatt i Sverige,
- Arne, g. i Kiberg, bosatt på Kirkenes,
- Emma, døde ugift,
- Johan, g.m. foran nevnte Kristianna Pedersdtr., Nord-Græna,
- Anna, g.m. Aksel Berg, sønn av Andreas Berg, Kremmervik.
- Magnus Pedersen, g.m. Margrethe, også søster av foran nevnte Kristianna og Anna fra Stod. Ekteskapet barnløst.
Hagen og Magnus Pedersen hadde hver sin part av farens eiendom i Sør-Græna. Magnus' part overtok foran nevnte Anton Jensen, og brukte den i 5 år, da han flyttet til Vardø, og senere til Fugleberg i Nord-Varanger. Hagen Pedersen kjøpte da denne part, slik at Sør-Græna igjen ble samlet til et bruk, som nå eies av foran nevnte Aksel Berg.
Grænagårdene var engang ganske folkerike. I første halvdel av 1800-årene — og før den tid noen år — var det flere naboer her, i Nord-Græna således tre, og vistnok like mange, kanskje flere i Sør-Græna. Det ser ut som den store ulykkesdag 22. mars 1834 la sin lammende hånd over disse gårdene, idet ikke mindre enn 5 menn fra Græna. alle i sine beste år, kom bort på Vestfjorden. Etter den tid går det raskt tilbake med folketallet. De gjensittende enker med sine barn, kunne vel ikke «sutinere» her, og måtte søke seg opphold og utkomme andre steder. Sjøen krevde også andre ofre fra disse gårder, således fortelles det om en mann og hans kone, fattige, folk, som en dag reiste ut på sjøen for å skaffe seg litt mat til huset, — de vendte aldri tilbake...... Dette var etter 1834, men likevel har det ikke lykkes oss å få navnet på denne mann, men bare oppnavnet: man kalte ham «Titingen», vel fordi han var liten av vekst og lite «for seg», som man sier. — Nå spøker det for at Grænagårdene blir lagt øde, slik de lenge var det i eldre tid, som vi har sett. Oppsitterne i Nord-Græna overeveier vist å flytte herfra og hvor lenge holder så oppsitteren i Sør-Græna ut her, når han blir alene boende på denne avsides og tungvindte gård?