Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Kangeruren, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

  • Jakobine Emilie Hansen (1857 - d.)
    Folketelling 1865 Folketelling 1891 Folketelling 1900
  • Thea Israelsdatter (1862 - d.)
    Folketelling 1865
  • Birgitte Israelsdatter (1874 - d.)
    Folketelling 1875
  • Peder Israelsen (1859 - 1936)
    Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 881/L1165: Klokkerbok nr. 881C02, 1854-1876, s. 47 - Født Folketelling 1865 Folketelling 1875 Folketelling 1910
  • Emilie Israelsdatter (1865 - d.)
    Folketelling 1865 Folketelling 1875

Kilde

_____________________________________________________

Buksnes

Hol

_________________________________________________________________

GÅRDSNR. 49 KANGERUREN

Kagrøenn 1567. Kangeroue 1610. Kangerødt 1614. Kangerøe 1667. Kangerøen 1723. Som vi ser så har skrivemåten vært ulikeartet opp gjennom tidene. Betydningen av siste ledd av dette gårdsnavn er jo temmelig klar. Det er steinuren ved gården som har gitt gårdsnavnet dette siste ledd. Men når det gjelder å gi en forklaring på det første ledd, altså kanger, så står vi fast. Det har heller ikke noensinne vært gitt en forklaring på dette ord, så vidt vi kan se.

Matts er den første her på stedet. Og det er i året 1567 vi første gang møter ham. Men han er ikke alene. Christenn Benngtzen er hans nabo. Begge har de 1 pund fisk i skatt for året. Kanskje er de begge husmenn. Vi får aldri vite når det er slutt for Matts og Christenn her i Kangeruren. For etter dette ene året, da vi finner dem her, er der et stort tomrom i våre kilder. Vi er uten enhver opplysning om hvem som bodde i Kangeruren helt frem til 1610. Men dette år treffer vi leilending Iffuer her. Han har halvannen daler i skatt.

Året etter har husmannen Annders slått seg til her, og leverer pliktskyldigst sine tre mark til futen hver gang denne, forhåpentligvis ikke mer enn én gang i året, kom hit til denne avsides gård for å avkreve kongens skatt.

Men Iffuer og Annders er ikke de eneste mennesker på dette sted i det lengst svunne år 1611. Niels heter den tredje mann, men han er ikke de to førstes jevnbyrdige og likemann. For han er bare halvlønnsdreng og betaler også bare halvannen mark til futen.

Men det er med Annders som det er med de fleste andre husmenn i Hol på denne tid. Han blir ikke lenge på sin husmannsplass. Bare ett år, så er han vekk.

Men der går ikke så lang tid før en ny mann har slått seg ned på Annders plass. Han heter Christopher og hadde da et år vært fullønnsdreng hos Iffuer. Han er husmann i 1614.

To år senere treffer vi Olluff Michellssenn, som har punds leding. Han er kanskje bare husmann, han også.

I 1618 er Iffuer død, for nå er det hans enke som sitter med gården og erlegger sin skatt i futens kasse. Vi får bare håpe at hun har god hjelp av sin husmann Christopher, som er her fremdeles.

Så går det tre år under enkens regime, så kommer en ny herre i Kangeruren. Denne gang er det Niels. Han er leilending og har halv vågs leding. Å forsøke på noen gjetning hvem denne Niels er, er temmelig nytteløst. Han kan likeså godt være den ene som den annen. Hadde vi bare visst hans etternavn, så hadde det kunnet gi oss en pekepinn om hvem han var. Men etternavn er en sjelden foreteelse i denne fjerne tid, da nok alle og enhver gikk omkring og var dus og brødre med hverandre.

Samme år som Niels første gang opptrer som leilending i Kangeruren, er her også kommet en ny husmann på disse kanter. Det er Mads. Så er her da to husmenn under Niels, først Christopher og så Mads. For Christopher er her ennå. Ja, det er han. Men begge blir her nå bare ett år, så stryker de begge herfra, hvor de nå kan ha tatt veien. Kanskje er de døde. Det får vi aldri vite. Men Niels er ikke kleinere enn at han alt i 1628 igjen har en husmann på sin gård. Denne gang er det Jacob.

I 1630 er der to her i Kangeruren som har halv vågs leding: Niels og Søffren. Men om de begge er leilendinger, skal vi ikke kunne si. Det lakker forresten nå mot slutten for Niels, for i 1632 er Søffren, eller Severin, alene om å ha halv vågs leding. Niels er nok nå død, for han nevnes ikke siden.

I 1638 har det igjen skjedd et skifte her i Kangeruren. Alle de hittil nevnte, også Søffren, er nå borte, og nye folk er kommet i stedet. Christoffer er det nå som sitter på Kangeruren gård og har halv vågs leding. Han er vel da leilending.

Rassmus Alffsøn har punds leding. Han er vel da husmann, får vi tro. Så går det ti år, og vi kan skrive 1648. Og nå er det Abrahamb Adriansen som vanker om i Kangeruren med titel av leilending, mens Michell er hans husmann. Samme år får vi for første gang vite hvem det er som egentlig eier denne gården. Jo, det er den samme karen som eier Justad på denne tid, nemlig arvingen eller arvingene etter en Niels Persen, som bodde i Bergen by.

I 1652 er gården gått over til ny eiermann, nemlig til Christopher Nielsen, som bodde langt sør i Romsdal. Denne Christopher eidde også Justad og Steine på denne tid. Både Abrahamb og Michell er her fremdeles og skjøtter sin gård og sin plass på det beste. Halvlønnsdrengen Søffren er til hjelp i arbeidet.

Landkommisjonens skattemanntall i 1661 er deretter vår kilde. Og nå ser vi at Kangeruren er delt på to oppsittere, nemlig på Abrahamb og Jossep (Joseph) Abrahamsen, som sikkert er Abrahambs sønn. De bruker en halvpart hver, eller Vi våg 1 ort. Samme kommisjons jordebok forteller at velb. Peder Lem i Bergen eier og bygger. Samme Peder er også eier av Steine og Justad.

På Justad bor dette år en Peder Abrahamsen, og i Kråklien en Hanss Abrahamsen. Skal tro om disse to er sønnene til Abrahamb i Kangeruren de også? Men nå går det slik med vår Joseph, at bare et år senere så er han dumpet ned til stilling som husmann her i Kangeruren. Han har Hans som sin standsfelle, men Hans er nok den som sitter best i det av de to, for han skylder ½ våg, mens Joseph bare har en skyld av 1 pund.

Så sier vi farvel med Landkommisjonen for å hilse på presten Hans Mogensen Blix, som i 1664 er ute på farten for å føre folk i manntall. Han kommer også til Kangeruren, som er den 20. gården han kommer til på sin vandring. Og her er det nå igjen to oppsittere: Abrahamb, som bruker ½ våg, og Frederich Arensen, som bruker den andre halve våg. De har to tjenestedrenger, og presten Blix, som nok var noe gammeldags i sin stavemåte, har stavet navnene deres Lartz Lartzen, og Siffuer Oelsen. Den første er bare 15 år, den andre 17 år. Men noen husmenn fant ikke Blix her på gården i det Herrens år 1664.

Fra samme tid har vi en annen viktig kilde til vår gardshistorie . Det er matrikkelen fra 1667. I følge denne eies gården nå av avdøde Peder Lems arvinger, hvem nå det kan være. Gårdens skyld ble ved denne anledning forhøyet til 1 ½ våg. Der tilla ikke gården brennskog, men gården hadde god gressjord, og der tilla noen gode øyer, som benyttedes til havnegang for kreaturene. Gården bruktes fremdeles av forannevnte Abrahamb og Frederich. De hadde til sammen en utsæd av ¾ tønne korn, holdt en besetning på 6 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 hest.

Så skriver vi 1668. Nå er det Abell Mundte i Bergen som er eier av Kangeruren, ja, av Herteigen, Justad og Steine også forresten. Dessuten eidde han gårder både i Buksnes, Borge, Valberg, ja, helt ute på Røst.

På denne tid er det på slutten med Abrahamb, som nå er 79 år. I 1672 må han være død, og dette år sitter Frederich Arensen med den hele gård på 1 ½ våg. I 1677 er Abell Mundte død, og hans arvinger har overtatt eiendomsretten. Samme år har Frederich fått husmannen Hans til nabo i Kangeruren. Så går det igjen ti år, og nå har Hans Clausøn i Bergen eiendomsretten. Men bare to år senere, i 1690, så er gårdens eiere Christopher Graas arvinger. Og denne Christopher Graa, det var ingen ringere enn sorenskriveren det, som bodde på Berg.

Hvor lenge Frederich levde og drev sin gård Kangeruren som leilending, se, det vet vi ikke. Men da det nye århundre opprinner, og 1701 års manntall blir opptatt, da er han i hvert fall ikke å finne her på de gamle tomter ute i Kangeruren. En ny mann er det nå som sitter her som leilending. Han heter Morten Christophersen. Han har fire sønner og tjeneren Olle Frederichsen, som er 18 år. Samtidig hadde han to husmenn, Christopher Edisen, 70 år, og Joen Joensen, 42 år, som er betler, eller tigger. Denne Morten var mere enn bare bonde. Han hadde også å skjøtte vervet som postbud. For på denne tid var oppsitterne i Kangeruren og på gården Storeidet i Buksnes forpliktet til å befordre posten mellom Skokkelvik i Valberg og Buksnes prestegård, idet soknepresten til Buksnes var poståpner for hele Vest-Lofoten. Og Morten var aitså blant dem som vandret om med postvesken og bar bud til folk fra utenverdenen. For postføringen hadde de nevnte oppsittere en beskjeden godtgjørelse, 1 riksdaler i året.

I generaljordeboken 1713 ser vi at en Hans Gregersen er eier av hele Kangeruren. Denne Hans Gregersen var odelsbonde og eier også av Petvik. Han var i sin tid den største jordeier i Hol, idet hans gods tilsammen var tillagt en skyld av 12 våger 1 pund og 18 mark. Den nest største jordeier i Hol var så Johannes Bjørnsen, Storfjord, 4 våger. Morten får nok tid nok til å drive sin gård også, får vi tro, for postombæringen gikk jo ikke så ofte for seg i de dager. I 1717 er her kommet en ny husmann til ham. Det er Jens Bertelsen. Morten leyer ennå i 1720. Og Kangeruren har dette år i generaljordeboken fått matrikkelnr. 142.

Matrikkelen for 1723 er en av hovedkildene i vår gardshistorie. I denne matrikkel har Kangeruren fått nr. 20. Gården har fremdeles bare en oppsitter, og det er Morten. Og Hans Gregersen eier. Her er ingen skog og ingen seter, heller ingen kverner, men beleilighet for fiskeri. Gården har god solgang, er lettvunnen til høyavling og ringe til kornvekst. Den årlige utsæd er 4 skjepper korn, og avlingen pr. år er 1 tønne og 2 skjepper. Gården har en besetning på 1 hest, 8 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter.

I 1725 er Hans Gregersen død, og hans arvinger er det nå som er eiere av Kangeruren. Og Morten er uoppslitelig og lar hverken alder eller sykdom eller arbeid ta knekken på seg. I 1735 har han delt gården med sin sønn Christopher, således at Morten selv bruker 1 våg, mens sønnen bruker 1 pund 12 mark. I 1740 har Morten delt sin våg med sønnen Frederich, så nå er det tre brukere i Kangeruren, og hver bruker en tredjepart. I 1748 ser vi av ledingsmanntallet at Christopher Jensen er husmann. Fra dette år overtar Morten's sønn, Christopher, postføringen, som hans far til dette år hadde skjøttet, sikkert på beste måte og til alles tilfredshet.

I 1745 er både Morten og sønnen Frederich sluttet som leilendinger her i Kangeruren. Morten nyter vel nå sitt vel fortjente otium, men hvor det er blitt av Frederich, som jo ikke kan ha vært så gammel, det vet vi ikke. Christopher Mortensen bruker nå hele gården i mange år fremover. Men en gang mellom 1755 og 1760 er det slutt for Christopher, og hans enke har overtatt både gårdsdriften og postføringen. Enken fikk 1 riksdaler 12 skilling for å føre posten sammen med sitt følge til Skokkelvik og Storeidet.

I manntallet 1762 får vi vite litt om hvem det er som lever og virker i Kangeruren. I alt er det dette år 15 mennesker her. Det er en Hans Jacobsen og hustru og deres sønn Stephen. Så er det tjenestepikene Ellen Persdatter, Maria Andersdatter og Johanna Persdatter. Tjenestekaren Anders Persen er her også, og likeså Christopher Mortensens enke med sine to sønner.

De to sønnene til Christopher het Morten og Hans. I 1765 har enken delt gården med den ene av sønnene, Morten. De bruker hver sin halvdel. I 1770 har den andre sønnen, Hans, overtatt enkens del, og de to brødre, Morten og Hans, blir så boende side om side her i Kangeruren i ganske mange år fremover. Hans var den av brødrene som overtok postføringen. Som tjenere på gården i 1770 har Hans Peer Andersen og Berit Andersdtr., mens Morten har Maria Andersdtr. og Johanna Persdtr. Gården er proprietærgods, skrives det. I 1785 har gården fått matrikkelnr. 13. Jordskylden er 1 våg 1 pund 12 mark.

Hans Christophersen døde ca. 1795, og hans enke ble da sittende igjen med gården. Hun og Morten er her sammen i mer enn ti år etter Hans Christophersens død. Ennå i 1805 treffer vi dem her begge to. Men samme år er der bygselbrev til Adrian Berntsen på ½ våg 18 mark i gården Kangeruren. Denne Adrian begynte som tjenestedreng hos enken. Han er her således i 1801, da det ble holdt en stor folketelling her i landet. Hans Christophersens enke hadde foruten Adrian også tjenestedrengen Ole Eliesen. I alt bodde det ti mennesker i Kangeruren dette år. Hvem de var, skal vi komme tilbake til senere under slektsoversikten.

Det nye århundre begynner med de to viktige kildeskrifter: folketellingen 1801 og forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge. Den siste skal vi se litt nærmere på. Det er nå ikke så svært meget som står her om vår gård, men litt er det da. Hvert av de to brukene gården er delt i, er for eksempel verdsatt til 37 riksdaler og 48 skilling. I en merknad opplyses at brukerne ikke kan bruke plog på grunn av steinaktig grunn. Man før 11 kyr. Brukerne har tålelig bohave, ingen skog, slett torvskjær og kort sjøvei. Se det var alt denne forordningen kunne meddele oss om fordums tider her i Kangeruren. Lite, det er sant, men noe er det da i hvert fall.

Så går vi videre frem i tiden og stanser ved år 1814. Nå er det Adrian Berntsen og Elling Benoni som deles om Kangeruren gård.

I 1818 har gården fått løpenr. 104 og 105. Adrian sitter på løpenr. 104 og Elling med løpenr. 105. Og Adrian og Elling blir boende sammen i mange år.

De er her således begge i 1838, da det ble utarbeidet ny matrikkel. Matrikkelskylden, som tidligere hadde vært benevnt våg, pund og mark, fikk nå benevnelsen daler, ort og skilling. Gården, som til nå hadde hatt matrikkelnr. 13, fikk nå matrikkelnr. 49. Den samlede skyld for de to bruk ble 2 daler og 4 skilling. Løpenr. 104, Nedreparten, av skyld 1 daler 2 skilling, bruktes av Adrian Berntsen, og den andre halvparten av gården, løpenr. 105, Øvreparten, bruktes av Elling Benoni.

Her stanser vi foreløpig for å gi en oversikt over folketallet i Kangeruren i årene mellom 1825 og 1855. Førstnevnte år bor det i alt 19 mennesker i Kangeruren. I 1835 er så tallet øket med to, altså til 21, fordelt på fire husholdninger. I 1845 er så tallet atter øket med to, til 23, fordelt på tre husholdninger. I 1855 bor der 15 mennesker på Nedreparten, 9 på Øvreparten, i alt 24. Listen over utsæd og kreaturhold i Hol sogn i året 1845 gir følgende opplysninger om Kangeruren. Den årlige utsæd er ½ tønne bygg og 2 tønner poteter. Kreaturholdet er 10 kyr, 21 sauer, 2 geiter og 2 griser.

En gang etter 1838, og før 1854, er begge de to nevnte oppsittere i Kangeruren falt fra. Nedreparten gikk da over til Ole Andreas Myhre, Stamsund, mens Øvreparten kom i N. G. Tengmanns besittelse, Ballstad. Hvorledes og når dette har skjedd, det mangler vi kildemateriale til å kunne gi svar på. I 1854 er der skjøte fra O. A. Myhre til Christen Danielsen på løpenr. 104, Nedreparten. Øvreparten ble kjøpt ved auksjon av N. G. Tengmanns konkursbo av lensmann C. M. Olsen, Åpnes. I 1878 er der skjøte fra lensmann Olsen til Peder Ellingsen på dette bruk for kr. 800. Samme år er der skjøte fra Christen Danielsen til Edvard Christensen for kr. 1000 på løpenr. 104, Nedreparten.

Lensmann Olsen drev ikke gården sin her i Kangeruren selv. I 1865 ser vi at han har bortbygslet en halvdel til Peder Ellingsen, og den andre halvdel til Lars Isaksen.

På Nedreparten bodde i 1865 to husmenn uten jord. Det var Israel Pedersen, f. 1831 i Vefsn, g.m. 1) Elen Monsdatter, f. 1840 i Lødingen, 2) Alette Bjørnsdatter, f. 1843 i Hol. Hans barn var

  1. Peder, g.m. Elise. Frantzdatter fra Bakjord i Valberg, (deres datter er Ferdinanda, g. m. Ingvald Sørensen, Helle),
  2. Jakobine
  3. Thea
  4. Emilie
  5. Edvard
  6. Bergitte

Jakobine ble g.m. Karl Johan Hansen. De var bosatt på Kjærmyr, Helle. Deres sønn Ingvald bor på Svarholt.

Den andre husmann, også uten jord, var Ole Olsen, f. 1836 i Vågan, g.m. Jensine Ellingsdatter, f. 1836 i Tranøy. Deres barn var i 1865

  • Anton
  • Oluf
  • Sigvard

I alt bodde der i 1865 på Nedreparten 20 mennesker, på Øvreparten 11.

I den forberedende komites forslag til ny fordeling av matrikkelskylden i 1866 finner vi følgende opplysninger om gården Kangeruren. Vi begynner med Nedreparten. «Antagelig 50 mål, mest voldmark, men til dels steinet.» Gården har ikke utslåtter eller fjellslåtter av betydning. Ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 5 tønner poteter. Årlig avling 5 fold og 70 lass høy. Kreaturholdet er 1 hest, 10 storfe, 25 småfe. Gårdens havnegang er «ubekvemt fjell og mindre tilstrekkelig». Ingen ved og litt torv. På spørsmålet om der er adgang til forsurrogat, svares at her er bjerkeris og tare. På spørsmål om her er noen «herlighet» som tilligger gården, svares: «Et lite egg- og dunvær, som årlig avkaster omtrent 5 spesidaler». Gården er ikke frostlendt. — Så er det Øvrepartens tur. Og dette bruk er nøyaktig lik det første i ett og alt, bare med den forskjell at den årlige utsæd er 6 tønner poteter.

1875

I 1875 er Nedreparten delt i to bruk. På det første sitter ennå i 1875 Christen Danielsen, på det andre finner vi som oppsitter dette år Martinus Pedersen, f. 1831 i Aafjord, g.m. Maren Pedersdtr., f. 1843 i Hamarøy.

I 1881 er der skjøte fra Martinus Pedersen til Peder Eriksen for kr. 1200 på sistnevnte bruk.

I 1900 er der skjøte fra Edvard Christensen til sønnen Endor Edvardsen på førstnevnte bruk for kr. 2000.

<bilde> Alfred Eriksen

Matrikkelen 1891

Bruksnr. 1, Nedreparten, Edvard Christensen, urevidert matrikkelskyld 2 ort 13 skilling, revidert skyld 1 mark 38 øre.

Bruksnr. 2, Nedreparten, Peder Eriksen, urevidert skyld 2 ort 13 skilling, revidert skyld 1 mark 38 øre.

Bruksnr. 3, Øvreparten, Peder Ellingsen og Lars Isaksen, urevidert skyld 1 daler 2 skilling, revidert skyld 2 mark 76 øre.

Folketellingen 1891

Før vi nå går videre i vår fremstilling av gårdens historie, skal vi bla litt i folketellingen for 1891. Det er mange mennesker som bor her i Kangeruren nå. Vi skal nevne noen navn, og vi tar husmennene først. Alle er på Øvreparten.

Og vi begynner med husmann med jord, Jens Nilsen, Østerøen, f. 1853 i Hamarøy, g.m. Martha Nilsdtr., f. 1853 på Åpnes i Buksnes prgj. Deres barn er

  1. Ludvig
  2. Karolius
  3. Trine
  4. Ingvald. (Ingvald er gbr. på Justad, se der).

Dessuten har de pleiedatteren Alma Edvardsdatter.

Husmann med jord, Johan Olsen, også Østerøen, er f. 1849 i Kangeruren, g.m. Jette Pedersdatter, f. 1865 i Borge herred. Deres barn er

  1. Martin
  2. Selma
  3. Edvin
  4. Magnus
  5. Olga

og dessuten har de pleiesønnen Alfred Thomasen.

Johan ble siden gbr. i Kråklien.

Husmann Kasper Danielsen, bror av Christen Danielsen, bor på plassen Kangerøsjøen. Han er f. i Bodin i 1835, g.m. Ingeborg Johannesdtr., f. 1834 i Folla. Tidligere hadde Kasper vært g.m. Lisabeth Rasmusdtr., f. 1832 i Melhus.

Men så er her to husmenn uten jord. Den ene er den tidligere nevnte Israel Pedersen, Osen. Sannelig har han ikke vært ute og hentet seg en ny kone igjen, den gode Israel. Hun heter Ingeborg Mathiasdtr., f. 1844 i Stamnes på Helgeland. Hun er Israels tredje kone, hvis vi da skal tro våre kilder, folketellingene for 1865, 1875 og 1891. De har en datter,

  1. Inga

Den andre husmannen uten jord er Ole Pedersen, Sjøhaugen, f. 1834 i Beitstad, g.m. Anna Kristiansdtr., f. 1842 i Flakstad.

Men så er her mange andre mennesker som lever og virker hver med sitt her i Kangeruren. Her er nå for eksempel almueskolelærer Jens Kristian Borgan, f. 1859 i Vikten i Namdal.

Så er det Pedrikke (Petrika) Ellingsen, søster av Peder Ellingsen, f. 1827. Hun driver med skreddersøm. Begge disse bor hos Peder Ellingsen. Så er det seilmaker Kristen Danielsen, f. 1816 i Saltdal, og hans hustru, Ingeborg Hansdtr., f. 1825 i Flakstad. Så er det enken Anne Hansdtr., f. 1834, som spinner. Hun bor hos husmann Ole Pedersen.

Matrikkelen 1907

Bruksnr. 1, Nerparten, Endor Edvardsen, skyld mark 1,38.

Bruksnr. 2, Nerparten, Peder Eriksen, skyld mark 1,38.

Bruksnr. 3, Øverparten, Mathias Pedersen, skyld mark 2,76.

Hjemmelsbrevene

Bruksnr. 1, Nerparten, av skyld mark 130 1,38.

  • Skjøte fra Endor Edvardsen til døtrene Halvora Edvardsen og Terese Oldernes for kr. 2000, tgl. 1948.

Bruksnr. 2, Nerparten, av skyld mark 0,69. Utskilt i 1875 fra bruksnr.

  • Skjøte fra Peder Eriksen til sønner Theodor og Alfred Eriksen for kr. 3400, med kår til selger og hustru, tgl. 1913.
  • Skjøte fra Alfred Eriksens enke, Cornelia Eriksen, til svoger Theodor Eriksen for kr. 3000, tgl. 1956.

Bruksnr. 3, Øverparten, av skyld mark 2,76.

  • Skjøte fra Mathias Pedersen til Leonhard Berntzen for kr. 8000, tgl. 1920, med kår til selgeren femårlig verdi kr. 2500.

Bruksnr. 5, Urstad, av skyld mark 0,69. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1952.

  • Skjøte fra Cornelia og Theodor Eriksen til Cornelia Eriksen for kr. 3000, tgl. 1956.

Noen slekter i Kangeruren

Nå er det slik med Kangeruren, som det er med de andre gårder her i Hol, at lenger tilbake enn til 1664, kan vi med våre kilder ikke komme, når det gjelder å fremlegge opplysninger om de forskjellige oppsitteres familier. Og hvem var det nå som var her i 1664 da? Jo, det var, som vi husker, Abrahamb Adriansen og Frederich Arensen. Men vår eneste kilde til opplysninger om familiene i denne fjerne tid, — folketellingen 1664, — er til liten hjelp når det gjelder å finne noe om Abrahamb og Frederich. Men vi må anta at Abrahamb er det faderlige opphav til Joseph, som deler gården Kangeruren med ham i 1661. Muligens er Peder Abrahamsen på Justad og Hanss Abrahamsen i Kråklien også hans sønner. Men med sikkerhet kan vi ikke uttale oss i denne familiesak. Noe annet har vi heller ikke å meddele om Abrahamb. Han får finne seg i å bli i det mørke som århundrene har kastet over ham. Om hans nabo er det enda mindre å si, for om Frederich er det bare å si at han hadde en fostersønn, Lartz Oelsen, som var 13 år i 1664. Og med det må vi melde pass.

Etter Frederich kom Morten Christophersen som oppsitter i Kangeruren. Morten var f. omkr. 1661. I 1701 hadde han fire sønner,

  1. Peder, 9 år
  2. Frederich, 5 år
  3. Christopher, 2 ½ år
  4. Hans, 1 år

Sønnene Frederich og Christopher ble begge oppsittere i Kangeruren, mens de to andre, Peder og Hans, forsvinner ut av vår historie.

Christopher Mortensen var g.m. Ingeborg Pedersdatter. De hadde to sønner,

  1. Morten, f. 1735
  2. Hans, f. 1738

Christopher døde før 1760, enken Ingeborg levde ennå omkr. 1770.

Frederich Mortensen var g.m. Anikken Hansdatter. De hadde barna

  1. Morten, f. 1736
  2. Anna Maria, f. 1740

Flere barn vet vi ikke om.

Frederich Mortensens barn hører vi ikke mere om.

Derimot får vi mere å gjøre med Christophers to sønner, Morten og Hans. Begge slår seg ned i Kangeruren og blir leilendinger og oppsittere.

Morten Christophersen var g.m. Maria Andersdatter, f. 1746. De hadde følgende barn, så vidt vites:

  1. Ingeborg, f. 1776, g.m. Nils Bjørnsen
  2. Birgitha, f. 1778, visstnok død som barn
  3. Christopher, f. 1780

Hans Christophersen var g.m. Elsebe Olsdatter, f. 1745. De hadde følgende barn:

  1. Ane Sophia, f. 1773, g.m. Adrian Berntsen
  2. Kristianna Olava, f. 1776, d. 1785
  3. Ole, f. 1779, d. 1785
  4. Karen, f. 1785

Hans Christophersen døde omkring 1795. Hans hustru overlevde ham i mange år. Hun levde ennå i 1805.

Morten Christophersen levde også i 1805. Men det er også siste gang vi hører om ham. Når han døde, vet vi ikke.

Hans Christophersens datter, Ane Sophia, ble, som nevnt, g.m. Adrian Berntsen, gbr. i Kangeruren. Adrian Berntsen var f. 1775. Han d. 1854. Når det gjelder hans og Anes barn, så er vi nokså usikre. Sikkert vet vi at de hadde døtrene

  1. Hanna Maria
  2. Nilla Martina

Mulig er det at Else Maria Adriansdatter, som i 1849 ble g.m. Carl M. Myhre, Myklevik, var deres datter. Hun var i hvert fall født i Kangeruren i 1812. Vi får nok derfor tro at hun er Adrians og Anes datter. Det kan også være at det her foreligger en skrivefeil i kildene, og at Hanna Maria er den samme som Else Maria. Men vi er, som sagt, litt usikre på dette punkt.

Mulig er det at også husmannen Benjamin Adriansen, som døde i 1837 i Kangeruren, var sønn av Adrian og Ane. Det skulle i hvert fall passe godt. Han var, da han døde, 30 år gammel.

Elling Benoni, Øvreparten, vet vi nesten intet om. Noen steder i kildene heter han Elling Benoni Olsen, andre steder bare Elling Benoni. Hvem han var g.m. vites ikke. (Se her for øvrig under Helle, om Anne Katrine Sparboe). Han hadde flere barn.

  1. Peder, f. 1829, overtok siden gården
  2. Petrika Helena, f. 1827, g.m. Lars Johan Ribe Isaksen, sønn av Isach Andersen, Myklevik, overtok gården
  3. Ingeborg Maria, f. 1821, g.m. enkemann Jakob Jakobsen, f. i Strinda, bosatt på Svarholt.

Elling Benoni var visstnok også far til Christen O. Ellingsen, Kangeruren, som i 1839 ble g.m. enken Ane Edisdatter.

Peder Ellingsen overtok gården. Han var g.m. Maren Johannesdatter, f. 1820 i Borge prestegjeld. De hadde visstnok bare en sønn, nemlig

  1. Mathias, som siden overtok gården. Han var f. 1858 og g.m. Laura Larsdatter, f. 1848, se nedenfor.

Peder Ellingsen hadde flere pleiebarn.

Christen Danielsen, Nedreparten, var f. 1816 i Bodø, g.m. Ingeborg Hansdatter, Moskenes, f. 1823. De hadde, så vidt vi kan se, ingen barn, bare pleiesønnen Petter Pedersen, f. 1856 i Hol, og fosterdøtrene Laurine (Laura) Larsdatter, f. 1848, og Amalie Johansdatter, f. 1857 i Valberg.

Om Edvard Christensen, som overtok gården etter Christen Danielsen, var den sistnevntes sønn, skal vi ikke si med visshet. Vi har intet bevis for dette i våre kilder, og vi tør derfor ikke slå dette fast. Edvard var f. i Borge prgj. i 1851, d. 1938, og g.m. Elisabet Johannesdatter, f. 1856 i Valberg, d. 1942. Deres barn er:

  1. Endor, f. 1873, overtok gården
  2. Ellisif, f. 1884
  3. Lusie, f. 1891, g.m. Karl Haugan
  4. Arnoldus, f. 1894, g.m. Druda Nilsen
  5. Helga, f. 1896, g.m. Arnoldus Jakobsen, Justad

Pleiesønn var Arnt Kristoffersen, f. 1882.

Martinus Pedersen var som nevnt g.m. Maren Pedersdatter, f. 1843 i Hamarøy. Deres barn vi vet om var

  1. Anna, f. 1872
  2. Ida, f. 1875

Peder Eriksen overtok gården etter Martinus Pedersen. Han var f. 1846 i Stamnes, d. 1940, g.m. Alette Andreasdatter, f. 1849 på Herteigen, d. 1940. De hadde mange barn:

  1. Lise, f. 1871, g.m. Edron Eliassen, Valberg
  2. Katrine, f. 1874
  3. Augusta, f. 1876
  4. Alfred, f. 1878, d. 1948, g.m. Cornelia, f. 1890 i Valberg
  5. Theodor, f. 1880, g.m. Edit Antonsen
  6. Arnolda, f. 1884
  7. Therese, f. 1886
  8. Petra, f. 1888, g.m. Anton Svendsen, Korgen
  9. Agda, f. 1890, d. 1956

Alfred og Cornelia har sønnen

  1. Per Lars, f. 1925, g.m. Randi Pettersen, Stavern.

Endor Edvardsen ble i 1902 g.m. Katrine, datter av Peder Eriksen. Deres barn:

  1. Therese, f. 1903, g.m. John Oldernes
  2. Halvora, f. 1907
  3. Gunlaug, f. 1909, d. 1915

Theodor Eriksen ble 1935 g.m. Edit, f. 1908 på Skjerpen i Borge. De har sønnen

  1. Arnold Peder, f. 1937

Leonhard Berntzen, Øvreparten, er f. 1885 på Knutstad i Borge, g.m. Hanna, f. på Risjord i Borge 1889, d. 1947. Deres sønn

  1. Birger er f. 1914 i Borge, g.m. Hansine, f. 1913 i Lenvik. De har sønnen
    1. Herleif, f. 1955

Leonhards og Hannas øvrige barn:

  1. Petra, f. 1913, g. i Henningsvær
  2. Ragnhild, f. 1916, g.m. Johannes Skjerpen, Herteigen
  3. Henny, f. 1919, g., bor på Reine
  4. Lyder, f. 1920, forretningsmann i Stamsund
  5. Leif, f. 1922, har bilverksted i Stamsund
  6. Gunlaug, f. 1924, g. i Rålsfjord
  7. Helene, f. 1927, g. på Finnsnes
  8. Aase, f. 1929, g., bor i Stamsund
  9. Jensine, f. 1931, g., bor i Ganddal ved Stavanger