Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Kylpesnes, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

  • Christen Sparboe Olsen (1823 - aft.1900)
    CHRISTEN SPARBO OLSEN (TAEN @ KYLPESNES) VAKSINASJON 25. September 1832 År Dato 842 1832 25.09.1832 Rolle Førenamn Etternamn Kjønn Bustad Fødestad Alder 2710 Vaksinert Christen Sparbo M Taen Ta...
  • Christine Henrikke Henrichsdatter (1820 - aft.1900)
    CHRISTINE HENRIKKE HENRICHSDATTER FALCH Vaksinasjon 28. August 1823 Buksnes: År Dato 163 1823 28.08.1823 Rolle Førenamn Etternamn Kjønn Bustad Alder 487 Vaksinert Christianne K Sennesvik 3 488 ...
  • Jacobmine Petricha Henrichsdatter Falch (1827 - bef.1900)
    JACOBMINE PETRIKKE HENRICHSDATTER FALCH Vaksinasjon 25. September 1832 Buksnes: År Dato 790 1832 25.09.1832 Rolle Førenamn Etternamn Kjønn Bustad Fødestad Alder 2503 Vaksinert Jacobmine Henriksd...
  • Enevold Lindemann Rasmussen (1865 - 1958)
    I Norges matrikel 1907 står Enevold oppført som eier av Neset i Kylpesnes, gårdnummer 58/1 i Hol sogn (side 382)
  • Hans Simonsen Grøn Dahl (1806 - 1891)
    Det ble Hans Grøn Dahl som bygget ut Nusfjord som handelssted, men ikke sammen med kona, Maren. Hun døde i 1843 av tæring, 48 år gammel. I 1845 giftet Dahl seg igjen, denne gang med den 28-årige Rachel...

Kilde

_____________________________________________________

Buksnes

Hol

_________________________________________________________________

GÅRDSNR. 58 KYLPESNES

I mellomalderen eiddes gården av erkebispestolen i Nidaros, og i Aslak Bolts jordebok fra 1432 eier erkebispestolen 2 spann av gården, som da var bare eng. I denne gamle jordebok skrives navnet Kyluisnese. I 1567 er skrivemåten Kiilpisnes, i 1610 Nes, i 1614 Nessett. I 1667 er gårdsnavnet skrevet Kølpesnes, og i 1723 Kylpesnæs. Om gårdsnavnets betydning bemerker professor Rygh: «1ste ledd kan stå i forbindelse med kilpr (folkespråket kylp (kjølp), en hadde (hank). Man kunne nok tenke seg et Kilpir som navn på en fjordarm eller vik. Skrivemåten i Aslak Bolts jordebok synes efter de senere former ikke å kunne være riktig: efter den kunne man anta, at forleddet hengte sammen med kylfa, klubbe, eller med kolfr, pil».

Gården er sikkert en av de eldste i Hol, den nevnes jo alt, som vi har sett, i Aslak Bolts jordebok. Men noen oppsittere her i så gammel tid som 1432 kjenner vi naturligvis ikke navnet på. Den første navnkjente oppsitter her på Kylpesnes var Iffuer, som er å treffe her i 1567. Han skatter med 1 våg fisk, og det er bare oppsitterne i Petvik og på Brandsholmen som skatter mer enn Iffuer. Den neste oppsitter vi kjenner her på Kylpesnes er så Michell, som er leilending. Husmannen hans heter Lauritz. De er her i 1612. Alt to år senere er Lauritz borte, og Madz er kommet i hans sted som husmann. I 1619 er også Madz borte og erstattet med husmann Rassmus.

I 1628 er alle de hittil nevnte borte, og Olluff Johanssen og Lauridz Gundersen er kommet til. De har begge halv vågs leding, hvilket vel vil si at de er leilendinger begge to. I 1632 er Olluff borte, og i hans sted treffer vi dette år en Knuud. Men han får vi senere vite er bare husmann. I 1639 er her kommet enda en husmann, og hans navn er Rasmus Alfssen.


Thomas Hansen


Så er vi fremme i 1641. Leilendingen Lauridz er her fremdeles, likeså husmannen Knuud. Men husmann Rasmus har strøket sin vei. Ennå i 1648 er Lauridz å treffe på sin gård, men det er ikke lenger Knuud. Han har overlatt sin husmannsplass til en Michell. Samme år får vi vite hvem som er Lauridz sin jordherre. Jo, det er nok Buksnes kirke det. Og Lauridz er seig og vil ikke forlate dette liv og legge seg til å dø. Han er her på Kylpesnes ennå i 1652, men det er også det siste år vi treffer ham her på denne hans leilendingsgård, som han da hadde bygd og bodd på i over tjue år.

Dette siste år vi hører om ham, har han de to husmenn Rasmuss og Olluf til å hjelpe seg med gårdens drift og diverse annet.

I 1661, det år da Landkommisjonen var ute med sin jordebok og sitt skattemanntall, var det bare nye folk på Kylpesnes. Gårdens jordskyld er 1 våg, og Eliass Larssen og Olo Augustinussen bruker hver sin halvpart. Hanss og Suend er nå husmenn her, og hver av disse to avgjør sin skatt med 1 ort. Buksnes kirke eier og bygger fremdeles, og det gjorde den i lange tider fremover, for kirken var ikke den som så lett ga slipp på jordegods, og dermed på gode inntekter.

I 1664 ble det holdt manntall her i landet. Ole er å finne nevnt i dette manntall, men Eliass er her nå ikke lenger. I hans sted som leilending er kommet Hans Axelsen. Husmennene heter nå Peder Amundsen og Søffren Pedersen. Peder er 25 år, og Søffren 33 år. I manntallet 1664 har Kylpesnes fått gårdsnr. 13.

Matrikkelen 1667

Så kommer vi til matrikkelen fra året 1667. Og Ole og Hans er her fremdeles. De bruker hver sin halvpart, og hadde tilsammen en årlig utsæd på 2 tønner korn og en besetning på 5 kyr, 5 geiter, 5 sauer ogi 1 hest. Gården har ingen brenneved, heter det i en bemerkning i matrikkelen, og her dyrkes 1 pund av gården. Som følge herav ble skylden nedsatt fra 1 våg til 2 pund. Buksnes kirke eier.

Så går det fem år, og vi er kommet til året 1672. Nå er Ole Augustinussen ikke lenger å finne på sin leilendingsgård, som nå er overtatt av Anders Pedersen. Hans Axelsen er imidlertid ennå her, og han har nå delt sin gård med sønnen Jacob Hansen, slik at hver bruker 18 mark. Kylpesnes matrikkelskyld ser vi dette år igjen er forhøyet til 1 våg, og Anders Pedersen bruker halvparten, eller ½ våg. Resten er så delt mellom Hans Axelsen og hans sønn. Dette år skrives det i et regnskap at det er Hol kirke som bygger. Nevnte år kan vi ikke se at her er noen husmann lenger på Kylpesnes. Derimot er her en tjenestedreng som heter Knud.

I 1677 er Hans Axelsen borte, og på hans gård sitter nå Søffren Pedersen, sikkert den husmannen vi har nevnt ovenfor. Men både Anders Pedersen og Hans Axelsen's sønn, Jacob Hansen, er her ennå. Buksnes kirke er eier. Husmann er Olle Danielsøn, som skatter med 1 ort. Ennå i 1682 er de tre leilendinger i beste velgående, får vi tro, på sine gårder. Men husmannen Olle har reist sin vei, og Tommes har overtatt husmannsplassen hans. Olle Olsen er halvlønnsdreng. I 1687 er husmannen Tommes dratt sin vei, og to nye husmenn er kommet til: Olle Joensen og Rasmus Hansen. Hver skatter med 18 mark.

1687 er siste år at de tre leilendinger, Anders, Jacob og Søffren, er sammen på Kylpesnes. I 1690 er både Jacob Hansen og Søffren Pedersen reist herfra, og Anders Pedersen har tatt over 18 mark av den jord de etterlot, mens en Johannes bruker resten, 18 mark.

Og dermed er vi fremme ved århundreskiftet og manntallet for 1701. Nå er ikke lenger Anders Pedersen blant de levendes tall, må vi tro. Borte er han i hvert fall fra Kylpesnes, det er sikkert nok. Men hans sønn, — det må det sikkert være, — Hans Andersen, er nå rykket opp i hans sted. Hans nabo som leilending, Johannes Rasmussen, er på sin post ennå. Han har fostersønnen Niels Michelsen, som er 8 år. Hans Andersen har tre sønner dette år, men disse skal vi nevne i slektsoversikten til sist. Husmann i 1701 er Olle Johansen, som er 31 år.

Både Hans Andersen og Johannes Rasmussen blir værende lenge på sine leilendingsgårder. Men husmannen Olle Johansen derimot gjør kort prosess med husmannstilværelsen. Han er borte før 1715, og Niels Olsen er hans etterfølger. Kanskje er Niels Olles sønn. I 1720 har Kylpesnes fått matrikkelnr. 141. Gårdens skyld er fortsatt 1 våg, og Johannes Rasmussen og Hans Andersen bruker hver sin halvdel, eller 1 pund 12 mark.

Johannes Rasmussen var ved denne tid en gammel mann, bortimot de 80 år, men ennå holder han det gående, og hans nabo, Hans Andersen, må gi opp først, enda denne var femten år yngre. I 1723 ser vi av general jordeboken at Hans Andersen har satt vekk staven, og en Jacob Nielsen har overtatt både gården og staven.

1723 var det år da en stor matrikkel ble tatt opp her til lands. Den store nordiske krig var nylig slutt, og folk og gårder skulle skyldsettes på nytt, så det kunne komme mer penger i kongens kasse, til dekning av de store utgifter til krigen. Gamle Johannes Rasmussen, som nå var meget syk og sengeliggende, fikk besøk av matrikkelkommisjonen, og det gjorde naturligvis hans nabo Jacob Nielsen også. Det den store matrikkelkommisjon skrev om Kylpesnes var følgende: «Buksnes kirke eier. Ingen skog eller seter. Ingen kverner, men beleilighet til fiskeriet. Har god solgang, men er meget tungvunnen til høyavlingen, som må tas i fjellet. Kan ikke bruke hest, tilmed ringe til kornvekst. Kan så 4 skp. og hvileland til 3 skp. Avling av sæd 1 tønne 1 skp. Ingen hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 12 geiter. Takst etter den gamle matrikkel: 1 våg». I denne matrikkel har Kylpesnes fått nr. 12.

Ennå i 1730 er både Johannes Rasmussen og Jacob Nielsen på sine gårder. Men nå er det på det siste med Johannes. I 1735 er han borte, — sikkert død, og en Anders Joensen (Johannesen) har overtatt. Denne Anders er sikkert Johannes Rasmussens sønn. Han og Jacob Nielsen er nå naboer i flere år. Da bruker hver sin halvpart av gården. Buksnes kirke er fremdeles eier. I 1748 kommer husmannen Niels Jacobsen til Kylpesnes og slår seg til her.

Nå går det videre slik at Jacob Nielsen kommer bort for oss her på Kylpesnes en gang mellom 1750 og 1755, og Hans Jacobsen, som sikkert er hans sønn, har rykket inn på hans plass. Og de to leilendinger, Anders Johannesen og Hans Jacobsen, kamperer nå sammen som gode venner og naboer i mange år. De er i 1770 ennå i beste velgående begge to og får sine navn oppskrevet i alle slags regnskaper og manntall. I 1770 har Anders husmannen Christofer Jensen, som er gift og har to barn,

  1. Mons
  2. Ane.

Og Hans Jacobsen er ikke dårligere enn at han har husmann, han også, og han heter Jacob Peersen og er også gift, men har ingen barn. Allerede i 1777 er husmannen Jacob Peersen ikke lenger på sin plass.

En gang mellom 1773 og 1775 faller Anders Johannesen fra, og Johan Frantzen tar over hans halvdel av Kylpesnes. Det blir nå han og Hans Jacobsen som lever side om side her i noen år fremover, inntil Hans Jacobsen faller bort en gang mellom 1785 og 1790, da enken blir tilbake med gården. Men før sin død hadde Hans Jacobsen gitt 12 mark av sin gård til sønnen Steffen Hansen. Den parten det gjelder er husmannsplassen Karvestrand. I 1785 ser vi at Steffens gård drives av Morten Hansen, som visstnok var hans bror. I 1790 har Morten overtatt helt og holdent Steffens part, og Steffen selv nevnes ikke mer siden. Kylpesnes er altså fra 1785, eller litt før, delt i tre bruk. Johan Frantzen bruker halvparten, mens den andre halve part er delt mellom Hans Jacobsens enke og Morten Hansen, slik at enken bruker 1 pund, og Morten 12 mark.

En gang mellom 1790 og 1795 faller enken fra, og en Lars Olsen overtar hennes ene pund. De tre leilendinger, Johan Frantzen, Lars Olsen og Morten Hansen sitter så sammen på Kylpesnes frem til året 1802. Men dette år er siste gang Johan og Morten nevnes her. En gang mellom 1802 og 1805 tar Simon Dahl over Johan Frantzens tidligere gård på 1 pund 12 mark, mens Peter Abrahamsen tar over Morten Hansens 12 mark. Lars Olsen bruker ennå i 1805 sitt ene pund. I 1804 er der skifte etter Johan Frantzen, så han er da død dette år eller like før. Peter Abrahamsen var fra Sennesvik.

Folketellingen 1801

Ved folketellingen i 1801 bor der i alt 20 mennesker på Kylpesnes.

Det er Johan Frantzen med hustru og barn (disse skal vi nevne navnene på i slektsoversikten senere), Lars Olsen, Tåen, med hustru og barn samt enken Ane Maria Jensdatter, som er 70 år, Peder Jensen, 41 år, bonde og inderst, g.m. Lisbet Malene Hansdtr., 27 år. De har en datter,

  1. Maren Anna, som er 1 år

Så er det til slutt «bonde og husmann», Morten Hansen, Karvestrand, med hustru og barn.

Og nå da vi er ved enden av ett århundre og ved begynnelsen av det neste, da er det bare til slutt å nevne forordningen av 1. oktober 1802 (om avgift av alt jordbruk på landet i Norge), før vi setter opp farten for fullt inn i det 19. århundre.

I denne forordning har Kylpesnes fått nr. 12. Verdien av Johan Frantzens bruk er her satt til 35 riksdaler. Lars Olsens bruk er verdsatt til 23 riksdaler og 32 skilling, mens Morten Hansens plass, Karvestrand, er satt til 8 riksdaler og 32 skilling.

Ellers er der her skrevet flg. om Kylpesnes: «Morten Hansens bebodde 12 mark (Karvestrand) kan aldeles ikke besåes, dels fordi jorden er ujevn og grunn, og dels for mangel av solgang. De øvrige 2 pund 12 mark er således befunden: Har tålelig godt akerland og god solgang, 8 kyr fødes, slett bohave, ingen skog og slett torvskjær, hvorfor br ende må kjøpes. Kort sjøvei. Morten Hansens part blir å anføre under klassen: ufordelaktig jordart. Morten Hansens part er aldeles ubesåelig, da den nesten ligger ganske i skjul for solgang og er dessuten ujevn. 2 kyr fødes, slett bohave, ingen skog, slett torvskjær, kort sjøvei.»

Matrikkelen 1780

I matrikkelen 1780 fikk gården Kylpesnes nr. 12, og dette nr. beholder så gården frem til 1838.

Mellom 1805 og 1814 blir Lars Olsen borte for oss her på Kylpesnes, og en Ole Hansen tar over.

I 1812 bygsler Adolf Almborn (eller Almlør) 1 pund til nevnte Ole Hansen. Kylpesnes var som nevnt kirkegods, og når denne Almborn kunne utstede bygselbrev på gården, så hadde det følgende sammenheng: Nede på Vevelstad på Helgeland bodde det en handelsmann og justisråd Søren Dass Brodkorb, som hadde forpaktet mye kirkegods i Lofoten. Her på Vestvågøy hadde han en fullmektig som bodde på Ballstad. Og dette var denne Almborn eller Almlør.

Kylpesnes var på denne tid et lite fiskevær. Der var oppført rorboder både på selve Kylpesnes og på en holme utenfor fastlandet. Fiskerne fant det imidlertid ubekvemt å holde til her, da sjøveien ble for lang og havnen var mindre god for båtene. Rorbodene ble derfor nedrevet, og fiskerne flyttet til Steine eller Ure. Den siste fisker som rodde i Kylpesnes var en Nils Olsen. Han bodde der og hadde visstnok eiendommen der. Det er mulig han var Lars Olsens sønn eller bror. Hans rorbod var den siste rorbod som sto i Kylpesnes, men også han syntes sjøveien ble lang. Derfor leide han bort rorboden til Ole Olsen, — som senere ble husmann under Sennesvik, — og leide seg rorbod i Leirvik under Ure.

Kort etter 1812 bygsler Ole Hansen ytterligere 12 mark og bruker nå halve gården, eller 1 pund 12 mark. De siste 12 mark gjelder nok Karvestrand, Peter Abrahamsens plass. Siste gang Peter Abrahamsen nevnes i våre kilder er i 1814.

Så er det da Simon Dahl og Ole Hansen som er naboer i noen år, inntil Simon dør en gang mellom 1820 og 1825, da hans enke blir tilbake med gården.

I 1838 får Kylpesnes gårdsnr. 58 i 2 bruk: Nesset, Simon Dahls enke, av skyld 3 ort, Tåen, Ole Hansen, av skyld 1 daler 1 ort 22 skilling.

I 1841 er der kgl. skjøte til Lucie Dahl på Nesset for 70 spesidaler, tgl. 1842. Og i 1852 er der kgl. skjøte til Ole Hansen på Tåen, tgl. 1855. Fra nevnte år er altså de to oppsitterne på Kylpesnes selveiere. Kirken, og senere staten, har nå oppgitt sin eiendomsrett.

Folketallet på Kylpesnes på denne tid kan vi så nevne litt om. I 1825 bor der i alt bare 6 mennesker her. Ti år senere bor det på Nesset 11 og på Tåen 14 mennesker. Så er det listen over folketallet i 1845. Den forteller om i alt 20 mennesker på Kylpesnes. Og i 1855 bor der så på Nesset 17 og på Tåen 27 mennesker med store og små.

Listen over utsæd og kreaturhold i 1845 forteller om Kylpesnes: Årlig utsæd ½ tønne korn og 3 tønner poteter. Kreaturholdet er 1 hest, 12 storfe, 20 sauer, 3 griser.

Folketellingen 1865

Folketellingen 1865 er så vår neste kilde. Kylpesnes (Nesset) er nå overtatt av Johan Dahl, som. også er skipper. Han har to tjenestedrenger og 1 tjenestepike på sin gård. Lucie Dahl er nå føderådskone her på gården. Dessuten losjerer her skomakeren Christian Beevik fra Trondhjem.

På plassen Storhella bor husmann med jord Johan Asbjørnsen ,f. i Alstahaug, g.m. Rakel Olsdatter, f. i Buksnes prgj.

På Tåen treffer vi gårdbruker og fisker Christen Olsen og Daniel Olsen, som er brødre.

På plassen Karvevollen bor husmann uten jord Enok Nilsen, f. i Buksnes prgj., blind fra sitt 7. år, g.m. Nolle Jørgensdatter, f. i Borge prgj.

I den forberedende komites forslag til ny fordeling av matrikkelskylden i 1866 opplyses det at gården Nesset, løpenr. 118, er på omkring 20 mål, mest steinet voll. Gården har fjellslått på et par lass høy. Her fins ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Den årlige utsæd er 5 tønner poteter. Årlig avling er 6 fold, 35 lass høy. Kreaturholdet er 5 storfe og 12 småfe. Gårdens havnegang er brattlendt fjell, mindre tilstrekkelig. Ingen slags brensel. Tåen, løpenr. 119, er ca. 50 mål, skrinn sandjord. Fjellslått 6 lass høy. Denne gård har udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd er 12 tønner poteter. Årlig avling er 6 fold. Kreaturholdet er 6 storfe, 12 småfe, 1 hest. Gårdens havnegang er fjell, utilstrekkelig. Ingen slags brensel. Gården er lettbrukt.

Vi skal så følge gårdens eiere noen år fremover.

I 1876 er der auksjonsskjøte til Edvard Johansen på løpenr. 118, Nesset, for 250 spdlr. Før Edvard Johansen og etter Johan Dahl var Andreas Olsen eier av gården, men vi vet ikke når han kom i besittelse av denne. Han nevnes som selveier i folketellingen 1875.

I 1884 er der auksjonsskjøte til Anton Kristian Angell på denne eiendom for kr. 2 300, med rett til torvmyr på Hol. Samme år er der fredlysning av markfjæren, samt egg- og dunvær på Storholmen og Hjellskjæret.

En gang mellom 1865 og 1875 er løpenr. 119, Tåen, delt i to bruk, løpenr. 119 a og 119 b. I 1881 er der skjøte fra Daniel Olsen til Eilert Bang på løpenr. 119 a. På løpenr. 119 b sitter i 1875 Nils Nilsen (Niels Nielsen) og er selveier, gårdbruker og fisker. Hvilket år han kom i besittelse av gården, vet vi ikke. Men det må ha vært omkring 1870, da han solgte sin gård i Skaftnes og flyttet til Tåen.

I 1878 er der skjøte fra Nils Nilsen til Andreas Jørgen Pedersen på denne eiendom.

Og i 1886 er der skjøte fra Nils Nilsen, — som formodentlig- har kjøpt eiendommen tilbake, — til Thomas Hansen.


Enevold og Hilda Rasmussen


Matrikkelen 1891

Den neste kilde vi så slår opp i er matrikkelen 1891, avfattet i henh. til kgl. res, 1886:

Bruksnr. 1, Nesset, Anton Angell, urevidert matrikkelskyld 3 ort, revidert skyld 89 øre.

Bruksnr. 2, Tåen, Eilert Bang, urevidert skyld 3 ort 11 skilling, revidert skyld 89 øre.

Bruksnr. 3, Tåen, Thomas Hansen, urevidert skyld 3 ort 11 skilling, revidert skyld 89 øre.

Folketellingen 1875

La oss så se litt på folketellingen 1875 og nevne litt om noen av de mennesker som bor her på Kylpesnes dette år. Det er foruten selveierne Andreas Olsen, Daniel Olsen og Nils Nilsen med deres familier flere inderster og en husmann. Husmannen holder til på plassen Storhella.

Det er Johan Asbjørnsen, som før. Han og konen Rakel har nå tre barn:

  1. Olianna
  2. Albertine
  3. Johan.

På Nesset, under løpenr. 118, nevnes inderst Benjamin Olsen, som er g.m. Kirsten Olsdatter. Barn

  1. Oluf
  2. Hansine

Under Tåen, løpenr. 119 b, nevnes inderst og fisker Andreas Pedersen, som er g.m. Johanna Arentzdatter. De har ingen barn.

En annen inderst her er Hans Pettersen, f. i Steigen, g.m. Andrea Andreasdatter, f. i Bergen. De har en sønn:

  1. Julius.

Den siste av inderstene her er Leonhard Larsen, g.m. Lovise Olsdatter. Deres barn er

  1. Berentine
  2. Ludvig

Folketellingen 1891

Nå flytter vi frem til folketellingen for 1891, og først ser vi etter om vi treffer noen av folkene fra 1875 igjen. Ingen av de tre ovenfor nevnte selveiere er her nå lenger, unntatt Nils Nilsen og Daniel Olsen, som nå er føderådsmenn.

De nye gårdbrukere og selveiere er, som vi har nevnt ovenfor,

Husmannen Johan Asbjørnsen er nå død, bare enken Rakel med sønnen Johan er tilbake.

Ny husmann med jord er Henrik Bjerkan, f. 1841 i Sparbu, g.m. Ida Kristine, f. 1848 i Buksnes prgj., søster av Anton Angell. De har tre barn:

  1. Jørgen,
  2. Olga
  3. Ole (g.m. Oluf f a, datter av Leonhard Larsen, Skaftnes),

og dessuten stesønnen Trinius William Krans Torstensen.

På Tåen treffer vi husmannen uten jord, Hagbart Hansen, g.m. Sofie Jakobs-datter. Hagbart var sønn av fisker Hans Thomassen, Skaftnes (se mere om Hagbart og Sofie der). De har sønnene

  1. Emil
  2. Sigurd

Så er det husmann uten jord, Julius Larsen, g.m. Amalie Hansdatter. De har sønnene

  1. Edvin
  2. Ingolf

Julius flyttet senere til Sennesvik øvre (se mere om ham der).

Så er det noen strandsittere og inderster. Benjamin Olsen og hans hustru Kirsten er her ennå. De har nå fått fire barn siden 1875. De heter

  1. Laurits
  2. Johan
  3. Øivind
  4. Olianne Elise

Lorents Fredrik Olsen, f. på Hitra, er strandsitter her. Han er ugift.

Claus Andreas Clausen, f. i Trondenes, er også strandsitter og fisker. Han er g.m. Albertine Hansdatter, f. i Buksnes herred. Deres barn er

  1. Olvar
  2. Hildor

Så er det inderst og fisker Ole Arntsen, f. i Nesna, g.m. Kirsten Enoksdatter. De har sønnen

  1. Edvard, som er elev, men hvor han er elev står det intet om.

Den siste strandsitter her er så Ole Agermand Iversen, f. i Tranøy eller Nordreisa, g.m. Marie Christensdatter. De har to stesønner: Olaf Pedersen og Arnt Pedersen. Arnt ble g.m. Kristine, datter av Nils Johan Nilsen, Sennesvik nedre.

Husmennene Claus Clausen og Hagbart Hansen er her også i året 1900, da det ble holdt en ny folketelling. Hagbart og Sofie har fått fire barn siden 1891. Det er

  1. Gunhild
  2. Armin
  3. Dagny
  4. Hagbart.

Claus Clausen og Albertine har fått fem barn siden 1891. De heter

  1. Molly
  2. Vilhelm
  3. Alfred
  4. Ingerda
  5. Klaus

Anton Angell bodde på hovedbruket Kylpesnes til i året 1903. Da solgte han gården til Enevold Rasmussen.

Matrikkelen 1907

Bruksnr. 1, Nesset, Enevold Rasmussen, skyld 89 øre.

Bruksnr. 2, Tåen, Ole Iversen, skyld 89 øre.

Bruksnr. 3, Tåen, Thomas Hansen, skyld 89 øre.

Hjemmelsbrevene.

Bruksnr. 1, Nesset, av skyld mark 0,55.

  • Auksjonsskjøte til Arne Rasmussen på dette bruk, frasolgt Enevold Rasmussen for kr. 3 000, tgl. 1937.

Bruksnr. 2, Tåen, av skyld mark 0,61.

  • Forpaktningskontrakt fra Ole Iversen, Tåen, til Arnt Pedersen på dette bruk for 10 år mot en årlig leie av kr. 500, på nærmere vilkår, tgl. 1913.
  • Skjøte fra Ole Iversen til Olaf Pedersen, Tåen, for kr. 3 000, tgl. 1932.

Bruksnr. 3, Tåen, av skyld mark 0,89.

  • Auksjonsskjøte til Thomas Hansen, frasolgt hans eget konkursbo, for kr. 2 225, tgl. 1923.
  • Skjøte fra Thomas Hansen til sønnen Ingvald Hansen for kr. 4 000, tgl. 1930-, med kår femårlig verdi kr. 1 000 til selgeren.
  • Auksjonsskjøte til Leif Hansen på dette bruk for kr. 4 800, frasolgt Ingvald Hansen, tgl. 1936.
  • Skjøte fra Leif Hansen til faren Ingvald Hansen for kr. 3 000, tgl. 1942.
  • Skjøte fra Ingvald Hansen Solstad til sønnen Leif Solstad for kr. 4 600, med kår til selger og hustru, tgl. 1956.

Bruksnr. 4, Nyheim, av skyld mark 0,28. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1923.

  • Skjøte fra Ole Iversen til Olaf Nilsen for kr. 1 800, tgl. 1924.
  • Skjøte fra Olaf Nilsen til sønnen Ingvar Nilsen for kr. 3000, med bruksrett for selgeren, tgl. 1934.

Bruksnr. 6, Storhella, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1927.

  • Skjøte fra Enevold Rasmussen til Johan Fredriksen for kr. 2 500, tgl. 1927.
  • Skjøte fra Johan Fredriksen til Amandus Fygle for kr. 3000, med kår til selger og hustru, tgl. 1949.
  • Skjøte fra Amandus Fygle til sønnen Johan Fygle for kr. 4 000, tgl. 1957.

Bruksnr. 7, Solli, av skyld mark 0,13, er sammenføyd med bruksnr. 3 i 1942.

Bruksnr. 8, Nesodden, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1944.

  • Skjøte fra Arne Rasmussen til Arne Rasmussen og Joh. Ingv. Johansen, Svolvær, for kr. 500, tgl. 1946.
  • Skjøte fra Joh. Ingv. Johansen tilbake til Arne Rasmussen for kr. 250, tgl. 1947.

Noe slektshistorie

Hans Axelsen var ved manntallet 1664 47 år. Hans sønn,

  1. Jacob, var 21 år.

Jacob Hansen overtok, som vi alt har sett, en del av farens gård. Men mere vet vi ikke om disse to.

Anders Pedersen hadde visstnok sønnen Hans Andersen, som overtok gården etter faren. Hans Andersen må være død omkring 1720. Ved manntallet i 1701 var han 40 år, så han oppnådde altså den ganske høye alder av omkring 70 år før han døde. Ved manntallet i 1701 hadde han tre sønner: Jacob, 9 år, Anders, 4 år, og Niels, 2 ½ år. Ingen av sønnene hører vi siden noe om.

Ble Hans Andersen gammel, så var hans alder dog intet mot den alder hans nabo Johannes Rasmussen oppnådde før han døde. Ved manntallet i 1701 var han 55 år gammel. Fra omkring 1720 og til sin død en gang mellom 1730 og 1735 var han meget sykelig, fortelles det i kildene, og fattigdommen holdt også sitt inntog hos ham på hans gamle dager. Men tross sykdom og høy alder var han likevel svak når det gjaldt det smukke kjønn. Han sto således i forhold til en kvinne ved navn Ingeborre Christensdatter, men det hadde nær ført ham ut i ulykken. Den slags ble strengt straffet i de dager, og han fikk fogden på nakken. Vi siterer hva som skrives om Johannes i den anledning: «Han er en utgammel mann mot 80 år. Hans eiendeler er følgende: 1 gammel gryte, 1 gammelt brødjern, 1 gammel eggetønne, 3 kyr, 1 kvige, 6 smalekreaturer, 1 gammel båt, 1 gammelt seil.» Da fogden skulle «exeqvere» hos ham, fant han intet å ta som kunne oppnå ½ vågs verdi. «Foruten det er han stedse liggende ved sengen, og er befunden svak». Lagretten kunne bevitne at «Joen Rasmussen ikke alene er en forarmet mann, som trenger til hver manns hjelp, men er enn også svak, og må stédse holde ved sengen.»

Vi vet ikke med sikkerhet om Johannes Rasmussen hadde noen barn. Ved manntallet i 1701 hadde han fostersønnen Niels Michelsen, som da var 8 år. Men vi må anta at den Anders Johannesen, som overtok gården etter Johannes Rasmussens død, må være hans sønn. Denne Anders Johannesen var. så vidt vi kan se, gift to ganger, 1. gang med Giertrud Fredriksdatter, og 2. gang (1777) med Ane Christophersdatter. Anders levde altså etter at han gikk fra gården en gang mellom 1773 og 1775. Han hadde med Giertrud datteren

  1. Giertrud
  2. og visstnok også en datter Maren
  3. og en sønn Johannes, som ble den første selveier på Karijorden.

Jacob Nielsen var g.m. Abigael Hansdatter. De hadde, — det vet vi sikkert, — datteren Maren, som ble f. i 1733. Men om den Hans Jacobsen, som overtar gården etter Jacob Nielsen, er dennes sønn, skal vi ikke sette livet i pant for. Men det er rimelig å tro det. Hans Jacobsen døde i 1784, 66 år gammel. Han hadde, i følge et ekstraskattemanntall i 1770. to barn, nemlig

  1. Steffen
  2. Ingeborg.

Om han også hadde en sønn, Morten, er litt uklart. Det kan ikke sees med sikkerhet av dette manntall. Steffen satt en ticl med Karvestrand. Han ble i 1776 g.m. Karen Abel Svendsdatter. De hadde to barn, så vidt vi vet om:

  1. Anne Johanna, f. 1777
  2. Svend, f. 1778

Morten overtok gården etter Steffen. Han ble i 1788 g.m. Anne Lisbeth Olsdatter fra Ramsvik. Ved folketellingen i 1801 var Morten 50 år, og Anne 40 år. De hadde da tre barn:

  1. Hans, 10 år
  2. Ingeborg Anne, 6 år
  3. Ane Marie, 2 år.

Johan Frantzen var f. omkr. 1748. Han var gift to ganger, 1. gang med Maren Andersdatter. Med henne hadde Johan Frantzen følgende barn, så vidt vi vet om:

  1. Anders, f. 1777,
  2. Ananias, f. 1778,
  3. Hans, f. 1780,
  4. Karen Maria, f. 1782, d. 1784,
  5. Frederich, f. 1787,
  6. Kristian, f. 1790, d. 1791,
  7. Kristian, f. 1792, d. 1792.

Johan Frantzen var 2. gang g.m. Agathe Bjørnsdatter, f. omkr. 1748. Hun hadde vært gift en gang før, men vi vet ikke med hvem. Johan Frantzen døde omkr. 1804.

Lars Olsen, husker vi, kom til Kylpesnes en gang mellom 1780 og 1795. Sikkert vet vi at han var her i 1793, men muligens er han kommet hit tidligere. Han var g.m. Karen Pedersdatter, f. omkr. 1751. Selv var Lars Olsen f. omkr. 1747. Karen Pedersdatter hadde vært gift en gang før, med hvem vet vi ikke. De hadde to barn, så vidt vi vet:

  1. Engel, f. 1793
  2. Ole, f. 1796.

De hadde også stedatteren Hanna Halvardsdtr., f. omkr. 1785.

<bilde> Christen Olsen, Taen

Simon Brodkorb Dahl var fra Bergen, d. 1. februar 1825. Han var g.m. Lucie Falen, datter av Jacob Falen, Sennesvik øvre. De hadde fem sønner:

  1. Johan
  2. Andreas
  3. Bernhard
  4. Hans Grøn
  5. Jacob.

Johan overtok farsgården i Kylpesnes. Andreas bosatte seg i Sennesvik.

Bernhard, Hans Grøn og Jacob Dahl bosatte seg i Nusfjord. Der drev de fiske, fiskekjøp og jektebruk. Den som sto i spissen for forretningen var Bernhard Dahl. Han var en meget driftig mann, som opparbeidet Nusfjord til ett av Lofotens største fiskevær. Han bygde rorbuer og drev handelsforretning, og fiskerne likte seg så godt der at de kom tilbake vinter etter vinter og rodde fiske der. Bernhard Dahls bror, Jacob Dahl, seilte med jekta til og fra Bergen.

Jacob Dahl og Arnt Grav, Skaftnes, eidde hver sin halvpart av en jekt. Et år hadde de fortøyd jekten utenfor Kylpesnes. De hadde ikke riktig god fortøyning og ventet da heller ikke uvær. Men om natten røk det opp med en kraftig sørvestkuling. Fortøyningene holdt ikke, og jekten drev i land og forliste. Restene av jekten fant man delvis ilanddrevne i Kylpesnes og delvis på en holme. Jacob Dahl og Arnt Grav ble så skadelidende ved forliset, — da jekta ikke var forsikret, — at det ble slutt med deres jektebruk. Jacob Dahl reiste til Danmark, hvor han ble gift og hadde 3 dyktige sønner, som fikk akademisk utdannelse og ble fremragende menn.

Enken etter Simon Brodkorb Dahl, Lucie Falch, bodde først hos sønnen Johan Dahl i Kylpesnes noen år, men flyttet senere til sine sønner i Nusfjord. Der oppholdt hun seg til sin død. Hun ble 107 år gammel.

Ole Hansen d. 1863, 77 år gammel. Han hadde sønnene

  1. Daniel
  2. Christen
  3. Andreas

Christen Olsen var f. omkr. 1820. Han var g.m. Jakobmine Henriksdatter, f. omkr. 1835, datter av Henrik Falch, Sennesvik. Deres barn vi kjenner:

  1. Johan
  2. Ole, f. 1856, g.m. Anne, bodde i Sennesvik
  3. Mikal
  4. Marie, f. 1854, g.m. 1) Johan Pedersen, 2) Ole Iversen (se nedenfor)
  5. Mina
  6. Hanna, f. 1862, g.m. Elias Olsen
  7. Kalle
  8. Henriette, f. 1863.

Daniel Olsen var et år yngre enn broren Christen. Han skulle altså være f. omkr. 1821. Han var g.m. Christianne Henriksdatter, f. omkr. 1818, også datter av Henrik Falch, Sennesvik. Deres barn vi kjenner er:

  1. Carl
  2. Arnt Olai, f. 1853, d. 1881, upft
  3. Andreas, f. 1863, g.m. Ida Pedersdatter
  4. Margrethe, f. 1848, g.m. Christen Fredriksen
  5. Dorthea, f. 1856, g.m. Nikolai Eliasen Tetlie, sønn av Elias Tetlie, Sennesvik
  6. Olea Klæboe, f. 1851, gift 1. gang med skipper Peder Christensen, som omkom på Vestfjorden, 2. gang med enkemann Eilert Bang fra Steine, sønn av Anders Bang, d. 1917.

Andreas Olsen var f. 1842 i Levanger. Av folketellingen 1875 ser vi at han var forlovet med Maren Andreasdatter, f. 1843 i Mo i Rana. Hun var da hans Husholderske. I 1876 ble de gift. Andreas Olsen kalles i folketellingen 1875 for styrmann.

Johan Dahl var ved folketellingen i 1865 47 år. Det opplyses om ham her at han er f. i Nesna. Han døde i 1875. Han var g.m. Sirianne Nilsdatter, f. omkr. 1808 i Rana, d. 1884. De hadde, så vidt vi kan se, ingen barn, bare en fostersønn, Hans Olsen, f. 1865.

Nils Nilsen var f. 1820 på Stiklestad, g.m. Elisabeth Katrine Johansdatter, f. i Hol 1823. De hadde fostersønnen Johan Jacobsen, f. 1868, og fosterdatteren Johanne Fredriksdatter. Nils Nilsen hadde en stue i Skaftnes som han flyttet til Tåen og bodde i. Men han likte seg ikke der, solgte gården til Thomas Hansen og reiste til Amerika. (Se mere om Nils Nilsen (eller Niels Nielsen) under Skaftnes).

Ole Iversen var f. 1857 i Nordreisa, d. 1950, g.m. Marie Christensen, f. 1854 på Tåen, d. 1927. Deres barn:

  1. Olaf Pedersen, (se nedenfor)
  2. Arnt, f. 1882, g.m. Kristine Nilsen
  3. Scfie, f. 1893, g.m. Olaf Andreassen, Fygle

Anton Angell var f. 1845 i Hol, g.m. Berit Olsdatter, f. 1839 i Dolstad i Vefsn. Berit hadde datteren

  1. Marie Lovise Clausdatter, f. 1867 i Dolstad i Vefsn.

Thomas Anton Dahl Hansen var f. 1856 på Skaftnes, d. 1948, sønn av Hans Thomassen, Skaftnes, g. 1878 med Else Katrine Clausdatter, f. 1856 i Trondenes, d. 1947. Deres barn vi kjenner:

  1. Ingvald Theodor, f. 1884, bor på Solstad, (se nedenfor)
  2. Constanse, f. 1887, g. i Trondheim
  3. Åge Lund, f. 1889, d. i 1920-årene
  4. Therese, f. 1891, g.m. Arnt Grav, (se Skaftnes)
  5. Einar, f. 1894, g.m. Petra Johansen fra Borge
  6. Marie, f. 1896, g.m. Magnus Grav, Ure og Skaftnes
  7. Jenny, f. 1897, gift i Oslo

Eilert Bang var f. på Gjerstad i Buksnes i 1839, d. 1917, sønn av Anders Bang, gift i 1881 annen gang med Olea Klæboe, f. 1851, datter av Daniel Olsen, Kylpesnes. Dette var Oleas annet ekteskap. Hun hadde første gang vært g.m. skipper Peder Christensen og hadde med ham sønnen Peder Olaf Mikal, f. 1877. De hadde, så vidt vi kan se, ingen barn, bare to pleiebarn, Ulrikke, f. 1892 i Meløy, og Amandus Danielsen, f. 1888 i Hol.

Enevold Rasmussen er f. 1865 på Seines i Petvik, sønn av husmann Rasmus Rasmussen, g.m. Hilda Abrahamsdatter, f. 1869 på Lakselvhaug i Buksnes. Deres barn:

  1. Ragnhild, f. 1894, d. 1950, g.m. Kristoffer Unstad, d. 1924, (deres datter, Viole, er g.m. Nordahl Beyer, Sennesvik),
  2. Waldemar
  3. Einar
  4. Rudolf
  5. Hildur
  6. Henry
  7. Ingolf
  8. Arne

Alle er gift, men noen sikre data kan ikke oppgis.

Arne Rasmussen overtok gården etter sin far Enevold. Han er f. 1901 på Seines i Hol, g.m. Hedvig Pettersen, Solstrand, f. 1905 i Djupfjorden i Moskenes. Deres barn:

  1. Odd, f. 1923, g.m. Hjørdis Sivertsen, Ure
  2. Magne, f. 1926, ugift
  3. Oddveig, f. 1928, g.m. Louis Rotvold, Tromsø
  4. Ester, f. 1931, g.m. Arne Olsen, Narvik
  5. Harald, f. 1938
  6. Svanhild, f. 1939
  7. Arne-Johan, f. 1943
  8. Ragnhild, f. 1951

Olaf Pedersen er f. 1880 på Tåen, sønn av Johan Pedersen og hustru Marie, g.m. Amalie Tetlie, f. 1884 i Sennesvik, datter av Nikolai Tetlie. Deres barn:

  1. Jenny, f. 1907, g.m. Karl Rasmussen, sønn av Frithjoff Rasmussen, Skaftnes
  2. Nanny, f. 1914, g.m. Olav Rasmussen
  3. Marie, f. 1922. g.m. Hermann Olsen
  4. Odd, f. 1924, g.m. Alfhild Lillevold
  5. Arne, f. 1911
  6. Johan, f. 1918
  7. Darre, f. 1916, g.m. Ruth, f. 1926 i Straumen i Bodin

Ingvald Solstad, sønn av Thomas Hansen, ble i 1908 g.m. Laura, f. 1886 på Vold i Buksnes, d., datter av Lars Andreassen. Deres barn:

  1. Therese, f. 1908, g.m. Johan Vian, Leknes
  2. Hildur, f. 1910, g.m. Paul Andreassen, Hol i Tjeldsund
  3. Ranveig, f. 1913, g.m. Haldor Klausen, Tåen
  4. Leif, f. 1919, g.m. Dagny, datter av Martin Bolle, Bolle i Buksnes.

Olaf Nilsen, Nyheim, er f. 1884 i Vega, sønn av Benj. Nilsen, Sennesvik, g.m. Karoline Danielsen, f. 1880 i Flakstad, datter av Edv. Danielsen. Deres barn er:

  1. Oskar, f. 1907, d. 1909
  2. Olga, f. 1908, g.m. Konrad Danielsen, Harstad
  3. Karen, f. 1911, g.m. Rudolf Nilsen, Ure, sønn av Nils Rasmussen og hustru Marie
  4. Oskar, f. 1912
  5. Ingvar, f. 1916, g.m. Anna Svenningdal, Herøy
  6. Sofie, f. 1918, d. 1949, g.m. Rolf Hunstad, Bodø
  7. Herborg, f. 1920, g.m. Hans Jensen, Harstad.

Amandus Kristensen Fygle er f. 1890 på Fygle og g.m. Antona, f. 1890 på Kylpesnes. Deres barn:

  1. Arne, f. 1916, g.m. Jonette Oline, Finstad
  2. Berthe, f. 1918, g.m. Gunnar Nikolaisen
  3. Arnolda f. 1920, ugift
  4. Klara, f. 1923, g.m. Norvald Aarflott
  5. Johan, f. 1924, gift,
  6. Halfrid, f. 1926, g.m. Magnus Benjaminsen, Finstad. De har fire sønner:
    1. Finn Harald
    2. Jon Marvid
    3. Kjell
    4. Johnny.

Johan Fredriksen var f. 1874 på Søfting, d. 1950, g.m. Marie Klausen, f. 1868 på Søfting, d. 1954. Hennes barn:

  1. Olga, f. 1888, g.m. Klausen
  2. Antona, g.m. Amandus Kristensen, (se ovenfor)

Deres barn(֎):

  1. Fridtjof, f. 1896, g.m. Konstanse Krogh
  2. Arnolda, f. 1893, g.m. Emil Berg Andreassen, Finstad

֎ - Lagt til