Kilde

• Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag. ______________

Buksnes

• GÅRDSNR. 9 Ballstad og GÅRDSNR.10 Ballstadøy
• GÅRDSNR. 20 Bolle
• GÅRDSNR. 16 Buksnes
• GÅRDSNR. 31 Bø
• GÅRDSNR. 37 Farstad
• GÅRDSNR. 23 Flæsa
• GÅRDSNR. 15 Gjerstad
• GÅRDSNR. 7 Græna Nordre og Søndre
• GÅRDSNR. 16 Dønvold
• GÅRDSNR. 2 Haug
• GÅRDSNR. 27 Haukland Nedre
• GÅRDSNR. 28 Haukland Øvre
• GÅRDSNR. 19 Himmelstein
• GÅRDSNR. 21 Holand
• GÅRDSNR. 3 Horn
• GÅRDSNR. 35 Kvervelås
• GÅRDSNR. 12 Kyllingdal
• GÅRDSNR. 18 Leknes
• GÅRDSNR. 1 Lilleeidet
• GÅRDSNR. 22 Offersøy
• GÅRDSNR. 38 Opdøl
• GÅRDSNR. 11 Reine
• GÅRDSNR. 30 Reppe
• GÅRDSNR. 32 Rise Lille
• GÅRDSNR. 33 Rise Store
• GÅRDSNR. 14 Skarsjøen
• GÅRDSNR. 13 Skotnes
• GÅRDSNR. 39 Skulbru
• GÅRDSNR. 17 Storeidet
• GÅRDSNR. 4 Sund
• GÅRDSNR. 29 Uttakleiv
• GÅRDSNR. 5 Vetting Nordre
• GÅRDSNR. 6 Vetting Søndre
• GÅRDSNR. 26 Vik
• GÅRDSNR. 36 Vold Nedre
• GÅRDSNR. 34 Vold Øvre
• GÅRDSNR. 24 Våje Indre
• GÅRDSNR. 25 Våje Ytre

Hol

• GÅRDSNR. 56 Apenes
• GÅRDSNR. 66 Berg
• GÅRDSNR. 63 Brandsholmen
• GÅRDSNR. 62 Bunes med Ure
• GARDSNR. 51 Finstad
• GÅRDSNR. 40 Fygle
• GÅRDSNR. 41 Hag Nedre & GÅRDSNR. 42 Hag Øvre
• GÅRDSNR. 51 Helle
• GÅRDSNR. 44 Herteigen
• GÅRDSNR. 68 Hol
• GÅRDSNR. 67 Holsdalen og Bergsdalen
• GÅRDSNR. 48 Justad
• GÅRDSNR. 49 Kangeruren
• GÅRDSNR. 46 Karijorden
• GÅRDSNR. 47 Kråklien
• GÅRDSNR. 58 Kylpesnes
• GÅRDSNR. 50 Myklevik
• GÅRDSNR. 64 Petvik
• GARDSNR. 65 Ramsvik
• GÅRDSNR. 60 Sennesvik Nedre
• GÅRDSNR. 59 Sennesvik Øvre
• GÅRDSNR. 61 Skaftnes
• GÅRDSNR. 45 Skifjord
• GÅRDSNR. 53 Stamsund
• GÅRDSNR. 54 Steine
• GÅRDSNR. 43 Storfjord
• GARDSNR. 52 Svarholt
• GÅRDSNR. 55 Æsøy _________________________________________________________________

GÅRDSNR. 54 STEINE

Gården nevnes allerede i middelalderen. Navnet har ut i gjennom tidene vært skrevet på mange forskjellige måter, i 1335 Stæine, i 1567 Sthenne, i 1610 Steene, i 1667 Stenne og i 1723 igjen Steene. Navnet betegner vel opprinnelig det høye, spisse fjell bak gården, nå Steinetinden, skriver Rygh.

I eldre tider var gården odelsgård, men en gang i det 15. århundre har en av eierne skjenket en del av gården til erkebispestolen i Nidaros, enten for egen eller slektningers sjelefred, for i Olav Engelbrektsons jordebok heter det at erkebispestolen eidde i 1530 ½ våg av gården, som da lå øde. I 1335 var seks mann til stede i Vågan i Thorulf Sigurdsøns bryllup med Ingeborg Ivarsdatter og kunngjorde skriftlig hennes medgift. Blant disse menn var Gudmund, prest i Trondenes, Arne, prest i Steigen, Ogmund, prest i Vågan, Arne, prest i Borge, Trondr i Lundi og Peter på Stæine. Som en skjønner har har det her på Steine vært en stormann og framifrå kar, siden han opptrer i et så flott selskap og er blant underskriverne på det oppsatte dokument.

I sin beskrivelse av Lofoten fra 1591 omtaler fogden Erik Hansen Schønnebøl også gården Steine. Og her heter det: «Ved denne gård Steine begynner Lofoten og er den første gård uti Lofoten prestegjeld, og er her på samme Steine et såre godt fiskeri, og her ror såre mange båter, endog at det ikke noget fiskevær er, men en bondegård, som kommer Fru Ingeborg eller Hans Person til på Söm». Fru Ingeborg var vel slottsfruen på Østråt, og hun har således vært eier av denne gård en tid.

Ledingsmanntallet 1567

Den første mann vi kjenner navn på, som sitter her på Steine nest etter førnevnte Peter, er Per Persen. Av ledingsmanntallet for året 1567 ser vi at han er ilignet en skatt på ½ våg fisk. Men mere er det ikke mulig å opphitte om denne Per, og årene går, og vi kommer helt frem til 1610 før vi igjen møter noen her på Steine. Folk har her sikkert bodd den hele tid, men navn kjennes ikke. Men i 1610 møter vi en kvinne her. Det er enken Inngerj. Av to vågers innkomst er hun ilignet en ort i skatt. Og vi vet mere om henne enn bare som sa. Hennes gård er odelsgård. Av andre gårder i Hol er det bare Apnes, Ure og Petvik som er det. Hun har en husmann, og det er Lauritz, som skylder 3 mark. Noe annet levende liv er det ikke her på Steine, i hvert fall ikke etter hva vi kan se av lensregnskapet for 1610. Det måtte da være Christenn Henrichssenn. Han er leilending og skylder å svare skatt med 1 ½ daler.

Lensregnskapet 1611

Av lensregnskapet året etter, altså for 1611, ser vi at enken Inngerj, eller Inngierd, også er ført opp som leilending og skatter med 1 ½ daler. Samtidig er hun odelseier av 1 mark. Nå er her også kommet en husmann til, Christenn Mogensenn, og to drenger som tjener for halv lønn, Størker og Jacob. I 1612 er her kommet en styrmann ved navn Olluff Nielsenn, som betaler skatten sin med 2 daler.

Husmannen Lauritz ble ikke så lenge her på Steine. Kanskje har han ikke trivdes her, for i 1612 er han i hvert fall borte, og to nye husmenn er kommet i hans sted. De heter

• Eiddis
• Hanns og avgjør sin skatt med 3 mark.

Kanskje har Lauritz flyttet til Finstad, for her er det nå en husmann med dette navn. Og bare to år etter så er også enken Inngierd borte. Nå er det en Per Stephensenn som er odelseier av ½ mark. Av en halv vågs leie i Brandsholmen skylder den samme Per å betale en skatt på 4 ½ skilling. Og vi får vite mer om Per. Han er skipper og betaler som sådan 2 daler i skatt. Han var nok en storkar i Hol på denne tid, denne Per Stephensenn. Da enken Inngierd døde, har han nok overtatt hennes part av Steine etter henne, og ikke nok med det, han har også tilkjøpt seg en del av Brandsholmen. Det har nok kostet mange penger alt dette, men penger har han tilsynelatende hatt nok av, denne skipper. I 1614 er det forresten også skjedd andre skifte her på Steine. Leilendingen Christenn Henrichssenn er nå ikke lenger å finne på Steine. Derimot er det en mann på Svarholt som bærer hans navn. Det er sikkert samme mannen. Hvilken grunn han kan ha hatt til å flytte, vet vi jo ikke. Men om det er noen som dør og blir borte eller flytter sin veg, så er det også folk som finner det likt å slå seg ned her. Det har nå i hvert fall Størker og Ingebritt funnet det likt å gjøre. De nøyer seg med å være husmenn og de små i dette lille samfunn her på Steine. Størker er kanskje den halvlønnsdrengen som tjente på Steine i 1611. Han har nok likt seg godt her, Størker, siden han nå slår seg ned her som husmann.

Per Stephensenn, skipper og odelseier, ble ikke lenge på Steine. Allerede i 1614 er han å finne på Ure, og her blir han i noen år fremover. Til Steine kommer han aldri mer tilbake. Det gjør derimot leilendingen Christenn Henrichssenn, som en tid var flyttet til Svarholt. I 1616 er han tilbake igjen.

Lensregnskapet for 1615

I lensregnskapet for 1615 nevnes en ny mann igjen. Han heter Abraham og har punds leding. En annen nykommer, Anders, har også punds leding. I 1616 har Christenn Henrichssenn full leding, og er således den store mann på Steine. Anders har svunget seg opp og har halv vågs leding. Ingebritt eller Engelbrett på Indre Steine har punds leding. Denne Engelbrett er nok den husmannen vi har nevnt foran. I 1616 er det altså første gang vi hører om et Indre Steine.

I 1618 kommer det underretning fra Ure at skipper og tidligere odelseier på Steine, Per Stephensenn, er død, og enken sitter tilbake. Samme året dukker en ny mann opp på Steine. Det er Rignholtt, som har punds leding. I 1619 er en av karfolkene på Steine død, for her nevnes nå en enke som sitter her med to punds leding. Men hvis enke det er, er det ikke mulig å skaffe greie på.

Lensregnskapet for 1621

Lensregnskapet for 1621 forteller oss at der er kommet en Daniell med halv vågs leding her på Steine. Og så dukker her opp en Laurids igjen. Men om det er den samme Laurids som den husmannen Lauritz, som vi har hørt om tidligere, vites ikke. Han har også halv vågs leding.

Lensregnskapet for 1622

I lensregnskapet for 1622 får vi vite at han har Hanssen til etternavn. Kanskje er han sønn av husmannen Hanns, som vi nevnte kom til Steine i 1612. Og i 1622 er det atter et nytt navn å melde om. Det er en Rassmus det meldes om. Han har punds leding. Men året etter, altså i 1623, er denne Rassmus borte igjen, og i hans sted er det kommet en Christoffer.

Så går årene, og vi stanser opp i 1630. Og nå er det nesten ingen igjen av alle de vi har nevnt før. Den eneste som er tilbake er Daniell. Han har nå to punds leding. Men Rassmus og Laurids er og blir borte ,ja, alle de andre navn vi har nevnt er forsvunnet fra lensregnskapene og dermed vel også fra Steine. For hadde de vært her, så hadde nok futen greidd å spore dem opp og få dem ført opp i sitt regnskap. Ved siden av Daniell er det nå bare en eneste mann her på Steine. Og det er Jacob. Men mere vet vi ikke om ham, uten det at han har punds leding. Og mindre og mindre folksomt blir det her. I 1632 er det bare Daniell igjen. Jacob er nå også borte. Han ble sannelig ikke gamle karen her på stedet. Men Daniell han blir, og det går godt med ham her, ser det ut til. I 1639 nevnes han blant odelsbøndene i Hol. Og det er bare tre slike storkarer i Hol i disse dager. De to andre holder til på Fygle og Apnes. Men i det samme lensregnskap, hvor vi får denne opplysning om Daniell, nevnes han også som leilending. Han sitter altså som leilending på odelsjord og betaler odelsskatt.

Og årene de går atter sin gang, og denne gang stanser vi ikke før vi kommer helt frem til 1645. Da får vi vite at her er to oppsittere på Steine, nemlig en enke og en Christen, som visstnok er sønn av Daniell. Denne enken må sikkert være enken etter Daniell, for han er nå borte for alltid. Enken var nevnte år ilignet en skatt på 1 ort og 8 mark og Christen 16 mark. Tre år etter, i 1648, møter vi to husmenn på Steine. De heter Gunder og Euerdt, og betaler sin husmannsskatt til punkt og prikke. I 1648 får vi også for første gang i lensregnskapene rede på hvem det egentlig er som sitter og er eiermann av Steine. Det er Niels Persens arvinger nede i Bergen by som bygger, og Hol kirke er medeier av 1 pund. Men allerede i 1652 er det skjedd et skifte i dette eierforhold, idet det i dette år er en Christopher Nielsen i Romsdal som eier Steine. Den samme mannen eier også Justad og Kangeruren. Joenn og Daniell er husmenn og strandsittere her i 1652, og hver avgjør sin skatt med 3 mark.

Landkommisjonen skattemanntall 1661

I 1661 holder Landkommisjonen skattemanntall her i landet, og også på Steine møter manntallsføreren opp og fører de to oppsitterne her, Christen Danielsen og Peder Henrichsen, inn i sine bøker. De bruker hver sin halvpart av gården, hvis skyld er oppført å være 1 ½ våg og 1 pund. Landkommisjonen tok også opp en jordebok, og her heter det om Steine: «Ingen herlighet eller tilliggelse, gives landskyld med arbeid og fornødspenger, for hver våg årligen to riksdaler, og hvert tredje år i landbohold og forutgift av hver våg tre riksdaler.» I følge denne jordebok har nå Christopher Nielsen tapt sin eiendomsrett over Steine, ja over Justad og Kangeruren også, og overlatt sin rett til alle tre gårder til velbårne Peder Lem i Bergen, som eier og bygger.

Prestenes manntall fra 1664

I prestenes manntall fra 1664 har Steine fått gårdsnr. 24. Gården skylder fisk 1 våg 2 ½ pund. Christen Danielsen bruker 66 mark, og Peder Henrichsen bruker 66 mark. De hadde hver en fostersønn, Johanis Rasmussen, 14 år, og Hans Joensen, 10 år. Til gården Steine hørte ved denne tid, eller litt før, den nåværende gård Herteigen, Æsøy og alle småøyer og holmer utenfor Steine. I 1667 ble det utarbeidet ny matrikkel, og Herteigen ble særskilt skyldsatt og kom da under Storfjord. Steine med Herteigen og øyene utenfor hadde hatt en samlet skyld av 2 ½ våg. Etter nærmere overveielse ble Steines skyld nå satt til 1 ½ våg og Herteigens skyld til ½ pund. Gården, som eiddes av Peder Lems arvinger, bruktes av Christen Danielsen og Peder Henrichsen, hver en halvpart. De hadde sammen en utsæd på ½ tønne korn, holdt en besetning på 10 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 hest. Ellers står det i denne matrikkel om Steine: «Haver ingen annen tilfelle, siden Herteigen kom derfra, uten noen øyer som intet er til gavns». Gårdens avgifter og skatter var foruten 1 ½ våg 1 pund tørrfisk, korntiende 1 fjerding, leding ½ våg og ostetiende 1 pund 6 mark. I 1667 er Peder Rasmussen husmann her og betaler husmannsskatt med en halv daler.

Odelsskattemanntallet 1668

I 1668 viser odelsskattemanntallet at Abel Munte i Bergen er eier og «bygger» her på Steine. Han var en meget rik mann og eidde også Herteigen, Justad og Kangeruren, foruten at han eidde mange gårder både i Buksnes, Borge og Valberg. Ja, helt ute på Røst var der gårder som hørte ham til.

Christen og Peder ble sittende lenge på Steine gård, men i 1677 er det bare Christen som er tilbake, og han har nå hele gården. Hvor det er blitt av Peder vet vi ikke. Kanskje er han død, for vi finner ham ikke nevnt noe annet sted heller. Peder husmann er også vekk. I 1677 er det Abel Muntes arvinger som bygger, men i 1682 erfarer vi av Trondhjems stiftsregnskap at Anneche (Annichen) Ramsvik eier både Steine, Åpnes og Storfjord. Christen ble værende på Steine i mange år fremover. I 1687 får han en husmann, Johannes, som betaler sine 18 mark i skatt. Steine tilhører nå Hans Olsøn (Olsen) Ramsvik. Han har arvet denne etter sin kone Anneche. Og Christen lever og vil ikke dø, ikke før mellom 1687 og 1690. Det sistnevnte år sitter hans enke alene tilbake med ansvaret for gårdens ve og vel. Hun betaler 3 ort og 18 skilling i skatt til kongens fogd.

Manntallet for 1701

Manntallet for 1701 forteller oss at en Nils Jakobsen [Niels Jacobsen] nå sitter på gården. Gården er oppsitterens odel. Han er 45 år og har en tjenestedreng, Peder Olsen, som er 16 år, og en tjenestedreng eller husmann som heter Peder Nielsen og er 50 år. Denne Niels Jacobsen eidde også gården Nedre Sennesvik. På Steine var der i dette år tre husmenn, foruten nevnte Peder Nielsen, som det er litt tvil om om han var tjenestedreng eller husmann. De tre husmenn var Tornes Andersen, 46 år, Peder Olsen, 35 år, og Hans Pedersen, 57 år. Hans hadde en sønn, Olle, som var 13 år. Generaljordeboken for 1713 opplyser enn videre at Niels Jacobsen nå er flyttet til sin gård Nedre Sennesvik. Men han er fremdeles eier av Steine, som nå brukes av Svend Hansen og Olluf Fredrichsen. Disse bruker hver sin halvdel. Gårdens skyld er 1 ½ våg. I 1715 er her kommet en ny husmann, Olle Jonsen. Samme år får vi vite at avdøde Johannes Bjørnsøn (Bjørnsen), Storfjord, eier ½ våg i Steine. Hans del av Steine gikk i arv til hans enke. I 1717 er Peder Bjørnsen blitt eier av ½ våg i Steine. Niels Jacobsen eier også bare ½ våg nå. Oppsitterene er fremdeles Svend Hansen og Olle eller Olluf Fredrichsen. Dessuten er enken etter Johannes Storfjord oppført som bruker. Disse tre bruker hver 1 pund 12 mark. I 1720 er Niels Jacobsens del gått over til ny eiermann, nemlig Niels Bjørnsen. Så nå er det altså Niels, Peder og Johannes Bjørnsens enke som eier hver sin tredjepart av Steine gård. I 1723 ligger enkens part øde.

Og så er vi da kommet frem til 1723, da en ny matrikkel blir tatt opp over alt jordegods i landet. Steine har nå fått matrikkelnr. 14. Matrikkelen opplyser at hr. Michel (Michael) Bjørnsens arvinger eier gården. (Denne Michael Bjørnsen var sikkert sønn av Bjørn Michelsen, Ramsvik.) Gården har ingen skog og ingen seter, ingen kverner, men beliggenhet til fiskeri. Her er god solgang, men gården er «tungvunden» og har ringe jord til gress og kornvekst. Her såes derfor intet. Gården har to oppsittere, og disse har tilsammen 6 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 20- geiter. Men her er ingen hest.

I 1725 er Niels Bjørnsen død, og hans arvinger eier nå hans part i Steine. I 1726 ligger enkens part fremdeles øde, og øde blir denne gårdpart liggende i årtier fremover. I generaljordeboken for 1745 har Steine fått matrikkelnr. 151. Æsøy regnes da sammen med Steine. Svend Hansen og Olle Fredrichsen er her fremdeles. Men i 1750 er Svend borte, og i hans sted er kommet en Jon Monsen. Allerede i 1738 har denne Jon fått skjøte på gården, men han opptrer ikke som bruker før i 1750. I 1745 får han odelsrett til gården. I 1752 er Olle Fredrichsen borte, og Elisæus Bengtsen (Bentsem) har overtatt hans del. Den 16. oktober 1751 skjøter nemlig Hartvig Mogensen (Jentoft), Petvik, til Elisæus Bengtsen en halv våg fisks landskyld i Steine. Skjøtet ble tinglest på sommerting som holdtes på Skotnes den 9. juni 1752. Jon Monsen ble værende på Steine til 1760, da er hans del gått over til Svend Olsøn.

Og stedet går fremover i utvikling, ser det ut til. For i 1774 har det fått sin første handelsmann, som betaler 2 riksdaler i avgift for å drive denne sin handel. Det er Christopher Mibes. Den 17. juli dette år skjøter Svend Olsøn ½ våg av Indre Steine til Christopher for 150 spdlr. I 1775 bruker Elisæus 1 våg og Christopher ½ våg.

Johannes Christensen og Peder Andersen heter de to husmenn som er her i 1780. Sju år senere flytter en skreddermester fra Trondheim hit og begynner sitt skredderi. Han heter Johan Henrich Mibes, og er sikkert en slektning av handelsmann Christopher.

I matrikkelen for 1780 får Steine matrikkelnr. 22. Elisæus og Christopher bruker 2 pd. 6 mark hver. I 1785 er her kommet en tredjemann, Søren Pedersen. Han er tømmermann, «som dog har gårdsbruk». Alt i 1790 er han borte igjen. Kanskje har han prøvd å ta opp den gård som lå øde siden Johannes Bjørnsens enkes dager. Elisæus og Christopher er eiere av hver sin part. Med Christophers handel gikk det nok meget skralt, ser det ut til. I 1794 skriver sorenskriver Arctander: «Etter nøyeste undersøkelse befindes bondehandleren Christopher Mibes næring at være av følgende beskaffenhet: foruten at mannen er ingen bemidlet mann, har han undertiden forstrakt sine omboende fattige naboer med fødevarer, hvormed han formedelst gjorte creditter visst intet har vunnet. For denne ringe handel har han årlig betalt skatt, hvorav følger at han for denne sin næring ikke kan ansettes, ti hvis hans bonde- og fiskebruk ikke har vært, har han for lenge siden manglet det nødvendige». Slik var det å være handelsmann i det små på Steine i de dager.

Allerede i 1800 er Christopher Mibes død og borte, og hans enke sitter tilbake med gården. I 1802 er også Elisæus død, og enken sitter tilbake med 2 pd. 12 mark. Christophers enke har 2 pd. Her er da en husmann ved navn Bjørn Hansen. Bare noen få år tidligere er en annen husmann, Nicholai Elisæussen, sønn av Elisæus Bengtsen, flyttet til Gimsøy. Bjørn Hansen bodde i 1802 på Æsøy, som på denne tid blir nevnt under Steine. Christopher Mibes enke overlater samme år sin del av Steine til Hans Angell, som setter seg ned som priviligert gjestgiver her, og samtidig driver han handel. Han betaler 16 rdl. i årlig avgift som gjestgiver og 2 rdl. i handelsskatt. Han bruker 1 pd. 12 mark av Steine. 12 mark ligger da øde.

Forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge opplyser følgende om Steine Gårdens skyld er 1 våg 1 pd. 12 mark. Hans Angell, gjestgiver, bruker 1 pd. 12 mark. Den ansatte verdi for hans bruk er 35 riksdaler. Elisæus Bengtsens (eller Bentsens) enke bruker 2 pd. 12 mark. Verdien av hennes bruk er ansatt til 58 riksdaler og 32 skilling. 12 mark ligger øde. Verdien av det som ligger øde er ansatt til 11 riksdaler og 64 skilling. I denne forordningen heter det om Steine: «Hva kornavlingen angår, da er den så ubetydelig som den kan være, da jorden nesten overalt er ujevn og moradset (myrlendt). 10 kyr fødes, men ikke uten ved hjelp av den føde som fiskeriene levner kreaturene. Ingen skog, og torvskjæret er så ubetydelig at sådant tildels må fåes hos andre. En liten flyndrebunn gis. Begge steder (Steine og Æsøy) har fra gammel tid vært fiskevær, hvor i alminnelighet ror 60 à 70 båters mannskap. Beboeren Hans Angell har gjestgiverfrihet på sin bebodde part, likesom også Frantz Matheson Ramsvigen, der er eier av Æsøen, forøver efter kongelig allernådigst tillatelse gjestgiverhandel på bemeldte sted».

Folketellingen i 1801

I følge folketellingen i 1801 har Steine et folketall på 27 mennesker. 13 av disse er tjenestefolk.

Den 21. nov. 1810 får Hans Angell auksjonsskjøte på ½ våg av Steine, og den 19. des. 1812 får Lovise Gurine Mibes auksjonsskjøte på ½ våg av gården. Hans Angell betalte 1500 spdlr. for halve gården med påstående hus og tilliggende herligheter.

Lovise Mibes betalte for den andre halvdel av gården 1000 rdlr.

Hans Angell fant det ikke lenge lønnsomt å drive gjestgiveriet her på Steine. Den 8. aug. 1812 sier han i hvert fall opp sin gjestgiverbevilling. Og snart blir Angell borte.

I 1814 er han erstattet med Ole Danielsen. Denne overtok Øvre Steine under skifte etter svigerforeldrene. Han har odel på sin gård ved skjøte av 24. juli 1805. Gårdens skyld er 1 pd. 12 mark.

I 1818 ser vi av distriktsniatrikuleringskommisjonens protokoll at Ole sitter på løpenr. 112, mens Daniel Pedersen sitter på løpenummer 113. De bruker hver like mye av gården. I sin forhandlingsprotokoll uttaler kommisjonen: «Gården Steine med Æsøen består av 3 de særskilte bruk, som både fra eldre tider har vært utskiftet og delt ved naturlig grense aldeles særskilte, men da de derhos såvel i henseende til jord som havet er forskjellige av godhet, fant man seg derav foranlediget til, med hensyn hertil at ansette dem forskjellig, anmerkende herhos, at det i fogdens fortegnelse anførte værbruk, som egentlig har navnet Æsøen, er alene fiskevær og dertil er ingen jordvei».

Så går årene igjen til vi kommer til 1823. Nå er Daniel skubbet vekk og erstattet med Hans Widt (Hvid) Blix. Denne ble gift med den ovenfor nevnte Lovise Gurine Mibes, og er vel på denne måte kommet i besittelse av Nedre Steine, hvor han var handelsmann, væreier og gjestgiver. I 1825 har Steine et folketall på 28. Av disse er 10 tjenestefolk, 3 husmenn uten jord og 3 er fiskere.

Ti år etter, altså i 1835, har folketallet øket til 37. På Nedre Steine bor det 16, på Øvre Steine 21 mennesker. På begge gårdene har de i 1835 en utsæd på 1 tønne poteter. Begge gårdene har hest. På Nedre Steine holder Blix 8 storfe, 16 sauer, 14 geiter og 3 griser. På Øvre Steine holder Ole Danielsen 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 gris.

Manntallet over ledingens ansettelse 1835

I manntallet over ledingens ansettelse 1835 har Steine fått matrikkelnr. 55. Æsøy er nå skilt ut under eget matrikkelnr. 56. Og i matrikkelen for 1838 får så Steine endelig det matrikkelnr. gården har den dag i dag, nr. 54. Gårdene ble i denne matrikkel skyldsatt på nytt. Den gamle skyldsetting i våg, pund og mark er det nå slutt med, og nå regner man i daler, ort og skilling. Ole Danielsens gård ble skyldsatt med 1 daler 1 ort 22 skilling, mens Blix får sin gård skyldsatt til 1 daler 3 ort og 2 skilling.

Og folketallet stiger her på Steine. I 1845 bor her 58 mennesker, og Steine er den folkerikeste gård i hele Hol. Petvik kommer som nummer to med 52. På Steine er det nå 2 husmenn med jord og en husmann uten jord. Her holdes 2 hester, 18 storfe, 38 sauer, 17 geiter og griser. Utsæd 1 tønne poteter. Og mens vi nå skriver om folketallet, så kan vi gjøre et hopp like frem til 1855. Dette år bor der 57 mennesker på Øvre Steine og 18 på Nedre Steine.

Så vender vi tilbake til året 1848 og trer inn i stua på Nedre Steine. Her er det sorg, for handelsmann og gjestgiver Hans Blix er død. Den 4. april får enken, Lovise Gurine, bevilling til å sitte i uskiftet bo. I 1853 er det slutt også for hans nabo, Ole Danielsen. Den 1. juni er det skifte etter ham. Boet etter ham og kona er på hele 3000 specidaler og det oppgis 79 arvinger, men de hadde ingen barn.

I 1855 er der skifteskjøte fra Ole Danielsens dødsbo til Arnt Olai Dahl, Sennesvik, sønn av Andreas Dahl, på denne eiendom for 2200 spdlr. I 1861 får Dahl fredlyst alle øyer og holmer som hører til eiendommen, hvorved alle uvedkommende forbys å ta egg, bær eller slippe kreaturer der på beite. I 1863 er Dahl død, og hans enke sitter igjen etter ham med gården.

På Nedre Steine får enken Blix allerede i 1849 fredlyst sine øyer og holmer. I 1857 er der skjøte fra enken Blix til Jørgen Blix på denne gård og Skifjord for 5500 spdlr. og kår. Denne Jørgen var sønn av Hans Blix.

I følge lov av 6. juni 1863 om revisjon av matrikkelen, ble der for Buksnes og Hol oppnevnt en komite, som skulle utarbeide forslag til fordeling av herredets daværende skatteskyld. I denne komite satt lensmann Carl M. Olsen, Johan Larsen, Storfjord, Jacob L. Jentoft, Ballstad, og Johan Rist, Sund. Og komiteen leverte sitt forslag 3. des. 1866. Her uttales det om matrikkelnr. 54, Steine Øvre, løpenr. 112: Brukerens og eierens navn er A. (Arnt Olai) Dahls enke. Gårdens skyld er 1 daler 1 ort 22 skilling. Gårdens størrelse er antagelig 25 mål og 2 plasser ca. 15 mål, myr og steinet voll. Omtrent tredjedelen av avlingen er fjellslått. Den årlige utsæd er 2 tønner poteter. Den årlige avling er 6 fold, 60 lass høy utenfor plassene. Kreaturholdet er 1 hest, 6 storfe, 15 småfe, og på plassene 5 kyr. Gårdens havnegang er brattlendt fjell og mindre tilstrekkelig. Her er litt småvokst bjørkeskog, men torv i overflod. Tang og tare til behovet. Gården er tungbrukt. Så er det Nedre Steines tur. Blix' enke er eier og bruker. Gårdens skyld er 1 daler 3 ort 1 skilling. Omtrent det halve av avlingen er fjellslått. Årlig utsæd 5 tønner poteter. Den årlige avling er 6 fold, 70 lass høy. Kreaturholdet er 1 hest, 7 storfe og 20 småfe. Havnegangen er fjellmark som karakteriseres som meget ubekvem, men god og tilstrekkelig. Også denne gård er tungbrukt.

Folketellingen 1865

Av folketellingen 1865 får vi et innblikk i hvilke mennesker det er som virker og har sitt arbeid her på Steine på denne tid. Enken Blix på Nedre Steine har tre døtre og to fosterdøtre. De to siste heter Olea Danielsdatter og Idda Kakrisdatter (Sakrisdtr.). Begge er 15 år. Enken driver fortsatt handelen etter sin manns død, for hun har handelsbetjent Laurits Lynum fra Strinda i sitt hus. Han er bare ungdommen, 28 år. Så har hun en husjomfru, Johanne Johnsdatter, som er 41 år. Hun var fra Dolstad i Vefsn. Videre har fru Blix ikke mindre enn to tjenestepiker og to tjenestedrenger. På Nedre Steine er der to inderster, Samuel Johansen og Hans Hansen. Samuel er gift med Dorthea Hansdtr. Han er 29 år og hun 30 år. Hans, som er 36 år, er gift med Bolette Larsdtr., 35 år. Begge disse to, Samuel og Hans, lever av fiskeri. Så er her en husmann uten jord. Det er Henrik Yttervik, som er 54 år og snekker. Han er gift med Sara Lennertsdtr. fra Flakstad. De har to sønner, Arnt og Jørgen, og en datter, Olea. De holder 1 ku, 5 sauer og 1 gris. Henrik Yttervik kom siden til Svarholt som gårdbruker.

Så går vi oppover til Øvre Steine og hilser på enkefru Ingeborg Dahl, som nå er 41 år. Hun har to fosterbarn, Johan Eriksen og Johanne Nilsdtr., en tjenestedreng fra Sverige og to tjenestepiker. På Medøy, Sandøy og Gravvold sitter tre husmenn med jord, Christen Hansen på Medøy, Christoffer Jakobsen på Sandøy og Hans Jansen på Gravvold. Christen og Christoffer har 10 sauer og 1 gris hver, mens Hans har 3 kyr, 9 sauer og 1 gris. Videre bor her to snekkere, Jakob Thomassen fra Beitstad og Daniel Hornmo fra Grong. Daniel bor på Holmen og holder 1 ku og 2 sauer.

Den 30. nov. 1868 blir enkefru Ingeborg Kristine Dahl gift igjen. Hennes annen mann er fra Haug i Buksnes og heter Christen Bang. Han blir sittende på Øvre Steine til 1906.

På Nedre Steine sitter enkefru Karen Blix helt til 1879. Da selger hun sin gård til Bernhard Dyrkorn for 36 000 kr. pluss kår.

Folketellingen 1875

Folketellingen 1875 forteller om mange nye folk som er kommet hit siden siste folketelling. Christen Hansen på Medøy er nå borte og erstattet med Erik Eriksen, smed og husmann. På Hjertøya bor husmannen Lars Kristoffersen. Iver Bang er husmann på Øvre Steine. Bård Rasmussen er husmann og baker. Han er fra Torvestad. På Nedre Steine er husmannen Kristian Olsen kommet til. På hele gården Steine hadde de i dette år en besetning på 2 hester, 17 melkekyr, 6 ungnaut, 90 sauer, 60 geiter og 12 griser og en utsæd på 21 tønner poteter.

I følge kgl. res. av 29. mai 1886 ble det utarbeidet ny matrikkel for Norge. Steine får nå matrikkelnr. 54 i to bruk, br.nr. 1, Øvre Steine, av skyld 2 mark 33 øre, eier Kristen (Christen) Bang, og br.nr. 2, Nedre Steine, av skyld 2 mark 33 øre, eier B. Dyrkorn. Dyrkorn beholdt sin gård til 1905, da han selger til Blydt & Grung, Bergen, for kr. 31 200 pluss kår.

Bernhard Dyrkorn ble etter hvert en betydelig herre her på Steine. I 1891 nevnes han som både ekspeditør og poståpner. Samme år har han en huslærerinne for sine barn, Henriette Karlsen fra Bindalen. På Nedre Steine bor i 1891 også økonomen ved fiskersykehuset her, Anton Olai Olsen, som var født i 1850 i Buksnes. Han var gift med Andrea fra Trondheim, født 1846. De hadde i 1891 en datter, Arnolda Petrine, født i 1882. Her er også flere fiskere og inderster: Elias Olsen(Brøskift), fra Vågan, f. 1862, (d. 1950), g.m. Hanna Olsen fra Buksnes, f. 1862, (d. 1936). Deres barn:

1. Olette Amalie, f. 1887,
2. Magdalene Marie, f. 1889.
3. Karl, f. 1893, bor på Steine, se nedenfor.

Tobias Andreas Holst Petersen, f. 1862, lever også av fiskeri. Han er g.m. Jakobie Klæbo, f. 1866. Deres datter:

1. Josefine Henriette Petrine, f. 1887.

Kristian (Kristen) Olsen, den husmannen vi hørte om i 1875, får vi vite er g.m. Jakobmine Petrika Falch Henriksdatter, datter av Henrik Falch, Sennesvik. Kristian er f. 1823 og konen i 1827. Deres barn;

1. Mikael Ursin, f. 1858
2. Jette Kristine, f. 1871.

På Øvre Steine er der også flere fiskere og inderster. En av disse er Karl Olai Danielsen, f. 1846, g.m. Lavine Johanna, f. 1848. Deres barn er:

1. Kaia Kristine, f. 1877 (ugift)
2. Johan Karolius, f. 1880, (bor på Steine og far til nedennevnte Dagfred Danielsen)
3. Arnt Nikolai Rist, f. 1882, (død)
4. Jørgen Normann Amandus, f. 1887, (bor på Steine, se nedenfor). Dessuten hadde de i 1891 en udøpt datter (nemlig Kristine, ugift).

Hans Ludvig Blix Jakobsen heter en annen fisker. Han er f. 1847 og g.m. Margrete Johanna, f. 1852. Deres barn er

1. Nils Lockert, f. 1873
2. Ingrid Charlotte, f. 1877
3. Johan Sigurd, f. 1881
4. Aksel Martin, f. 1883
5. Jenny Amalie, f. 1887

Hans Elias Bye er fisker og murer, f. i Verdal 1851 og g.m. Ida Johanna Lind fra Buksnes, f. 1851.

Arntsberg Pedersen er strandsitter og fisker, f. 1852 i Vefsn, (d. 1920), g.m. Olianna Dortea, f. Nilsen, f. 1857 (d. 1943). De har fire barn:

1. Konrad
2. Anna Marie
3. Alfred (d. 1917)
4. Georg (gbr. på Finstad). Senere kom flere barn:
5. Kristian
6. Andreas
7. Elise

Christoffer Jakobsen sitter ennå som husmann på Sandøy. Han var f. i Mo i 1822. Han er i 1891 enkemann. Hos ham bor sønnen Ebbe Mathias Klæbo, f. 1853 (d. 1932), g.m. Anne Elise Thode, f. 1854 (d. 1949). De hadde syv barn:

1. Marie
2. Alfred
3. Eline Amalie
4. Arthur
5. Karen Elise
6. Edvard
7. Alma Mathilde

Lars Kristoffersen på Hjertøya er nå flyttet til Grawold som husmann med jord. Han er f. 1844 og g.m. Karen Marie Olsdtr., f. 1851. De har åtte barn:

1. Karl Johan
2. Ole Edvard
3. Hanne Olette Bergitte
4. Olea Petrine
5. Ingvald
6. Katrine Lovise
7. Kaia Marie
8. Laurits Johan

På Gravvold bor også en annen husmann, nemlig Anders Johan Hansen, f. 1850, g.m. Marta Marie Olsdtr. fra Hamarøy, f. 1831.

På Hjertøy er kommet husmann og fisker Lars Anton Larsen, fra Sandefjord, f. 1853, g.m. Hanna Hvidt fra Buksnes, f. 1851.

På Øvre Steine bor også baker og strandsitter Peder Olsen, f. 1859 på Stord, g.m. Dorthea Marie Ursin, f. 1859. Peder er ikke den eneste baker på Steine. Bård Rasmussen lever og er baker med landhandleri. Peder Olsen hadde fire barn i 1891:

1. Peter
2. Wilhelm Olai
3. Helga
4. Harald Berg

I 1900 hadde Steine 9 oppsittere. Disse hadde tilsammen en besetning på 1 hest, 11 melkekyr, 2 ungnaut, 2 kalver, 30 sauer, 16 geiter, 27 høns, samt en utsæd på 23 hl. poteter. Fra 1875 til 1900 var der altså en merkbar nedgang i husdyrholdet.

På Øvre Steine ble, som nevnt, C. Bang sittende til 1906. Da selger han sin eiendom med hus, hjellbruk, løsøre, kreaturer m.v. til Jentoft Nilsen, Ure, for kr. 4 600 og kår. I 1906 er her skylddelingsforretning, hvorved denne eiendom er delt i br.nr. 1, Steine Øvre, av skyld mk. 2,32, og br.nr. 3, Hjellskjæret, av skyld mk. 0, 01.

Folketellingen i 1900

På Nedre Steine sitter ved folketellingen i 1900 Sverdrup (Sandrup) Bang fra Hamarøy som ekspeditør og poståpner etter Dyrkorn. Men i 1907 er han borte.

Matrikkelen for 1907:

Br.nr. 1, Steine Øvre, Jentoft Nilsen, . skyld 2 mark 32 øre.

Br.nr. 2, Steine Nedre, Blydt & Grung, skyld 2 mark 32 øre.

Br.nr. 3, Hjellskjæret, Andreas Tetlie, skyld 0, 01.

Så er det noen hjemmelsbrev til slutt.

Bruksnr. 1, av skyld mark 1,—.

• Skjøte fra Jentoft Nilsen til Magnus Berg for kr. 7 500, herav løsøre kr. 1000, tgl. 1918.
• Skjøte fra Magnus Berg til Berge Thomassen og Peder Pedersen for kr. 22 000, herav løsøre kr. 6 000, tgl. 1919.
• Auksjonsskjøte til Hypotekbanken på dette bruk for kr. 9 200 (og br.nr. 6 og 7), tgl. 1928.
• Skjøte fra Hypotekbanken til Leonora Larsen for kr. 7 850, tgl. 1928.
• Auksjonsskjøte til Leonora Larsen på dette bruk, frasolgt henne, tgl. 1939.

Bruksnr. 2, Steine nedre, av skyld mark 1,95.

• Skjøte fra Blydt & Grung til Ole Larsen, Gjerstad, Jørgen Østensen og P. M. Kåresen for kr. 45 000, tgl. 1918.
• Skjøte fra P. M. Kåresens dødsbo og Jørgen Østensen til Ole Larsen på selgernes andeler for kr. 33 333, tgl. 1922.
• Skjøte til Christen Karlsen, Bolle, for kr. 50 000, frasolgt Ole Larsen, tgl. 1924.
• Auksjonsskjøte til Lofotens Kreditbank A/S for kr. 25 000, tgl. 1929.
• Skjøte fra Lofotens Kreditbank A/S til Haagen Pettersen, Hag, og Joh. Pettersen, Bergsdal, for kr. 36 000, tgl. 1930.
• Skjøte fra Joh. Pettersens enke, Henriette Pettersen, til Haagen Pettersen på halvpart herav for kr. 15 000, tgl. 1932.
• Skjøte fra samtlige arvinger etter Haagen Pettersen til A/S Fiskeværet Steine for kr. 45 000, tgl. 1938.

Bruksnr. 4, Solvold, av skyld mark 0,40. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1915.

• Skjøte fra Jentoft Nilsen til Johan Olsen for kr. 1500, tgl. 1917.
• Skjøte fra Sofie Olsen — enke etter Johan Olsen — til sønnen Ragnvald Olsen for kr. 3 800, med kår til selgeren, tgl. 1941.

Bruksnr. 5, Gåre, av skyld mark 0,15. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1920.

• Skjøte fra Ole Larsen, Jørgen Østensen og P. M. Kåresen ved Ole Larsen til Jørgen Danielsen for kr. 4 000, tgl. 1921.
• Auksjonsskjøte til Bernhoff Pettersen på denne eiendom — frasolgt Jørgen Danielsen — for kr. 1 590, tgl. 1943.

Bruksnr. 6, Grindøy, av skyld mark 0,32. Utskilt fra, bruksnr. 1 i 1928.

• Auksjonsskjøte til Hypotekbanken for kr. 9 200 på dette bruk og bruksnr. 1 samt bruksnr. 7 — frasolgt Berge Thomassen og Peder Pedersen — for tilsammen kr. 9 200.
• Skjøte fra Hypotekbanken til Karl Olsen, Steine, for kr. 2 000, tgl. 1928.

Bruksnr. 7, Stranden, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1923.

• Auksjonsskjøte til Hypotekbanken på dette bruk og bruksnr. 1 og 6 for kr. 9 200, — frasolgt Berge Thomassen og Peder Pedersen, tgl. 1928.
• Skjøte fra Hypotekbanken til Frithjof Johansen, Arholmen, for kr. 1200, tgl. 1930.

Bruksnr. 8, Neset, av skyld mark 0,18. Utskilt fra bruksnr. 2.

• Skjøte fra A/S Fiskeværet Steine til Kåre Bertnes for kr. 25 700, tgl. 1951.

Bruksnr. 11, Grønmo, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1951.

• Skjøte fra Leonora Larsen til sønnen Alf Larsen for kr. 1000, tgl. 1952.

Noe om slektene på Steine

Så går vi over til å berette det vi vet om eieres og brukeres familier.

De første vi får vite litt om i kildene, når det gjelder dette, er Christen Danielsen og Peder Henrichsen. Iflg. manntallet 1664 hadde de hver en fostersønn, Johanis Rasmusen, 14 år, og Hans Joensen, 10 år. Men mere får vi ikke vite om disse to og deres familier, for i dette første manntallet blir det ikke tatt med andre enn mannspersoner.
Så er det ingen opplysninger å få om familiene til brukerne før vi kommer til Svend Hansen og Olle Fredrichsen. Svend var g.m. Gunnild Olsdtr., som døde i 1745. De hadde tre barn :

1. Hans, som bodde på Helle
2. Eliatzar, som var 24 år ved morens død
3. Ingeborg, g.m. Jens Jacobsen, Vik i Gimsøy.

Svend selv døde en gang mellom 1745 og 1750. Olle Fredrichsen var g.m. Maritha Christophersdtr., som døde i 1740, da der var skifte etter henne. De hadde barnene:

1. Maren, g.m. Oluf Nielsen, Moskenes
2. Margret, 26 år i 1740
3. Berethe, 23 år samme år

Etter Svend Hansen kom som etterfølger på hans gård, Jon Monsen. Han var g.m. Karen Nielsdtr., som døde i 1778 på Svarholt, 90 år gammel. De hadde, så vidt vi vet, bare ett barn,

1. Johan, g.m. en Marit Pedersdtr., Helle.

Svend Olsøn, som kom etter Jon Monsen, hadde en sønn

1. Niels Men hvem hans hustru var får vi ikke greie på.

Elisæus Bengtsen (Bentsen) vet vi derimot mere om. Han var sønn av Bent Olsen, Finstad, og døde i 1801, 82 år gammel. Han var g.m. Rachel Jensdatter Ursin, som døde tolv år senere ,i 1813, 78 år gammel. Deres barn:

1. Jens Andreas
2. Bernt, flyttet til Moskenes
3. Nicolai, bodde en tid i Sennesvik og flyttet til Gimsøy
4. Michael (Mikkel), som flyttet til Sennesvik
5. Maren Marie (Malene), g.m. Hans Johnsen, Ørsvåg i Vågan
6. Dorthea, g.m. Mathias Christophersen.

Christopher Mibes, som kom etter Svend Olsøn, var g.m. Agnete Henrichsdtr. Emerhoff, som i 1801 var 59 år. Så vidt vi kan se hadde de ingen barn.

Elisæus Bengtsen kan vi forresten berette mere om. Han hadde en bror og to søstre. Broren, Tobias, som skulle være en kjempe, fikk i 1777 amtmann Joachim de Knagenhielms bestalling som politibetjent i Nordland. Han var den første politibetjent i Nordland. Han overtok Finstad etter sin far, men solgte gården i 1762 til Hans Ulrik Olsen Rist. Elisæus hustru, Rachel Ursin, var datter av gårdbr. og styrmann i Sennesvik, Jens Andersen Loss, som døde på reise til 1. stevne til Bergen 1741 og ble begravd på Buksnes. Sønnen Nicolai døde i 1813. Han var gift tre ganger, annen eller tredje gang med Anne, datter av Frantz Pedersen, Skifjord, og bodde på Vinje i Gimsøy. Michael (Mikkel), som også døde i 1813, var gift to ganger og var gårdbruker i Sennesvik. Datteren Maren Marie (Malene) ble i 1783 g.m. Hans Johnsen, Ørsvåg, og skilt fra ham og senere g.m. Ole Danielsen, Steine. Brødrene Nicolai og Michael, som døde samme år, ble også konfirmert samme år, nemlig i 1775. Maren Marie døde i 1831, 66 år gammel. Hun og hennes mann, Ole Danielsen, hadde ingen barn. (Om Nicolai finnes det flere opplysninger under Finstad).

Om Lovise Gurine Henrichsdatter Mibes vet vi at hun var g.m. Hans Widt Blix, som døde i 1848, 50 år gammel. Lovise var oppfostret hos sin stefar, Hartvig Mogensen Jentoft, sønn av Mogens Jentoft, Ramsvik, som i 1801 bodde som fisker på Steine. Han var g.m. Ane Nilsdatter Jentoft, f. Marstrand, som må være Lovises mor. Lovise var ved folketellingen i 1801 to år gammel. Hun døde i 1857. Hun hadde i sitt ekteskap disse barn:

1. Anne Henriette
2. Maren Jørgine Widt
3. Gjertrud Margrete
4. Jørgen Olaus f. 1830 d. 1864 ble i 1855 g.m. Karen Bergitte Ellingsen, datter av Jens Ellingsen, Helle. Han fikk i 1857 skjøte på gården Nedre Steine. De hadde bare to barn, så vidt vi kan se:
   1. Hanna Lovise Nicoline, f. 1855
   2. Jensine Birgitte, f. 1857

Muligens hadde hun også en datter som het Dorthea.

Hanna Lovise ble i 1874 g.m. enkem., handelsmann Hartvig Fredrik Brodtkorb Sverdrup, Reine. Gjertrud, søster av Jørgen Olaus, ble i 1853 g.m. Peder Edvard Jentoft, Ramsvik.

På Øvre Steine kommer Arnt Olai Dahl etter Ole Danielsen, som vi har sett. Han var sønn av Andreas Dahl, Sennesvik, og ble i 1860 g.m. Ingeborg Kristine Jentoft, en datter av Hartvig Jentoft, Petvik. Han var født i 1831. Ved siden av å drive sin gård var han også skipper. Han omkom på sjøen i 1863 sammen med sin far. Han hadde ingen barn. Enken giftet seg opp igjen i 1868 med Christen Bang, f. på Haug i 1836 som sønn av Anders Bang. Han var oppvokst på Ure hos Jentoft. Ingeborg Kristine var f. i 1826 i Petvik.

Etter Karen Blix kom Bernhard Martin Dyrkorn på Nedre Steine. Han var f. i 1847 i Bergen og kom i syttiårene til Nils Schøning, Stamsund, som handelsbetjent. Han var g.m. Ingeborg Thalida, f. 1850 i Trondheim. De hadde fem barn,

1. Helga Gjertrude, f. 1879
2. Magdalene Birgitte, f. 1881
3. Karl Halfdan, f. 1884
4. Håkon f. 1886
5. Ingeborg Thalida, f. 1888

Sandrup Bang Sandrup (Sverdrup) Bang, som satt en tid etter Dyrkorn som ekspeditør og poståpner, var f. 1875 i Hamarøy og g.m. Helga Bordewich, f. 1876 i Vågan. De hadde en datter,

1. Signe, f. 1897.

I 1928 ble Leonora Larsen eier av bruksnr. 1. Hun er f. 1895 på Myrland i Flakstad. I 1915 ble hun g.m. Otelius Larsen, f. 1892 i Flakstad. De har fem barn:

1. Alf, f. 1915, g.m. Anbjørg Eliassen, bor Steine, (se nedenfor)
2. Birger, f. 1924, g.m. Anne Pettersen, bor Steine, (se nedenfor)
3. Hjørdis, f. 1918, g.m. løytnant Hermann Nordgård, Offersøy, sønn av Petter og Emilie Jakobsen
4. Lars, f. 1928, g.m. Signe Benjaminsen, f. 1927
5. Margit, f. 1930, g.m. Thorbjørn Knutsen, bosatt på Hol (se der). Lars er nå gbr. og fiskekjøper. Han har en datter,
6. Rigmor, f. 1954.

Dagfred Danielsen er f. 1906 på Steine, sønn av Johan Danielsen, (se nedenfor), g.m. Margit, f. 1910, datter av Ingvald Olsen, f. i Hol, og Eli, f. Pettersen, Gamvik. De har to barn:

1. John, f. 1940
2. Ivar, f. 1944

På bruksnr. 1 bor Olga Klæbo, f. 1885. Hennes foreldre var Martin Olsen og Henriette, som en tid var strandsittere under Skaftnes, og som begge døde i Gamvik. Olga ble i 1903 g.m. Alfred Klæbo, f. 1880, sønn av fisker og postbud Ebbe Mathias Klæbo, som var husmann under Steine øvre. Alfred døde i 1924. Han var sjømann. Olga og Alfred har hatt flg. barn:

1. Aksel, d. 1902
2. Astrid, g.m. Henry Henriksen Barn :
   1. Hildur, g.m. Torbjørn Vikhaug
   2. Oddveig, ugift
   3. Hjørdis, ugift
   4. Erling, ugift
   5. Alfrida, g.m. Lyder Berntsen, bosatt på Svarholt
3. Erling, d. 1941, g.m. Karen Jensen, d.
4. Bjarne, d. 1924
5. Kristoffer
6. Arnold
7. Odd
8. Edvard, g.m. Ruth Johansen, søster av Fridtjof Johansen, Holsdalen (se der)
9. Sverre

På leid tomt på bruksnr. 1 bor også Karl Johansen fra Hadsel, f. 1892, g.m. Elise Pedersen, Steine, f. 1900, datter av strandsitter på Steine, Arentsberg Pedersen.

Her bor også Marselius Knutsen, f. 1901 i Hol, g.m. Elvine Knutsen, f. 1902 på Hol, datter av husmann Emil Hansen og h. Inga. De har fire barn:

1. Torbjørn, g.m. Margit Larsen
2. Birgit, g.m. Roald Bruun
3. Elsa
4. Magne

Hågen Pettersen, Hag, fikk i 1930 skjøte på bruksnr. 2, Nedre Steine. Han var f. 1859 og d. 1937 og var gift to ganger, 1) g.m. Karen, d. 1897, og 2) g.m. Stine, f. 1869, d. 1930.

Han hadde 19 barn, og blant dem er Håkon Pettersen, som nå er kjøpmann på Steine. Han er f. 1907 på Hag og g.m. Agny Jensen fra Alstahaug, f. 1909. Deres barn:

1. Stine
2. Aud, g.m. Aleksander Lindmann
3. John Magnus, g.m. Snefrid Pedersen
4. Anne Lise
5. Liv Om Hagen Pettersen viser vi ellers til slektshistorien for Hag nedre.

På bruksnr. 2 på leid tomt bor Charles Andreassen, fisker og arbeider, f. 1920 på Finstad, sønn av Albert Andreassen, g.m. Karen Jensen, Alstahaug, f. 1912. De har tre barn:

1. Eva
2. Synnøve
3. Ragnhild samt tre barn fra hustruens første ekteskap
4. Alfred Klæbo
5. Solveig
6. Ester Klæbo.

Her bor videre, også på leid tomt, fisker Alf Hansen, f. 1917 i Steigen, g.m. Anna Mikalsen fra Tysfjord, f. 1915. De har tre barn:

1. Janne,
2. Arne Bjørn
3. Roy Audun

Videre bor Berington Pettersen her, f. 1909 i Buksnes, sønn av Bernhoff Pettersen og Petra, d. 1913 (se nedenfor), g.m. Jenny Eliassen, Evenes, f. 1913. De har åtte barn:

1. Petter
2. Marit, g.m. Johan Jakobsen
3. Vera
4. Bjørg
5. Arild
6. Einar
7. Borghild
8. Berington Johan, d. 1937.

Johan Danielsen, fisker og småbruker, er f. 1880 på Steine øvre, sønn av fisker Karl Danielsen, gift i året 1900 med Elen, datter av Kristoffer Jensen, som igjen var bror av Rikard Jensen, Sennesvik, f. 1880. Deres barn:

1. Karl, d. 1944
2. Bergljot
3. Dagfred (se ovenfor),
4. Arnt

Ragnvald Olsen, Solvold, er f. 1897 på Steine, Sønn av Johan Olsen, Steine, f. 1868, d. 1941, og hustru Sofie, f. 1868, d. 1953.

<bilde> Elen og Johan Danielsen

Ragnvald er g.m. Kathrine Knutsen, Offersøy, f. 1899, datter av Karl Knutsen, Offersøy. Deres barn:

1. Jørgen Hermod, f. 1940.

På Gravvold bor Arne Jonassen, f. 1901 i Hol, sønn av Anton Jonassen, d. 1915, og hustru Amanda, d. 1910, g.m. Benny, f. 1905, d. 1952. Deres barn:

1. Bjørg, g.m. Asbjørn Strømmen
2. Leif
3. Asbjørn
4. Hulda
5. Svenn
6. Gunnar
7. Reidun Arnt Peder.

Bernhoff Pettersen er f. 1883, d. 1949, sønn av Petter Johansen, Kyllingdal, g.m. 1) Petra, f. 1886, d. 1913, 2) i 1915 med Helmine Hartvigsen, f. 1893, datter av Ole Hartvigsen, Himmelstein. Deres barn:

1. Magda, g.m. Petter Langstrand
2. Astrid, d. 1943, g.m. Arnt Sørå
3. Borghild, d. 1953, ugift
4. Olaug, gift, 1 sønn
5. Bergljot, g.m. Kåre Johnsen
6. Haldis, g.m. Johan Klingan, 6 barn.

Karl Olsen, Grindøy, er f. 1893, sønn av Elias Olsen, Steine, g. 1939 med Brita Eriksen, Laksefjord i Finnmark, f. 1912. Deres barn:

1. Haldis, g.m. Torleif Andersen
2. Harry
3. Astrid
4. Kolbjørn
5. Torill
6. Eilif

På bruksnr. 10, Fjelltun, bor Birger Larsen, f. 1924 i Flakstad, sønn av Otelius og Leonora Larsen, Steine, g. 1949 med Anne Pettersen, f. 1923, datter av Motzfeldt Pettersen, Myrland i Flakstad. Deres barn:

1. Bjørnar, f. 1955.

Alf Larsen på Grønmo er f. 1915 i Flakstad, sønn av Otelius og Leonora Larsen, Steine, g. 1940 med Anbjørg Eliassen, f. 1916, datter av John Eliassen, Myrland i Flakstad. De har to barn:

1. Marit
2. Alise

På Steine bor også fisker Jørgen Danielsen, f. 1887 på Steine, sønn av Karl og Lavine Danielsen, g.m. Karen Johnsen, f. 1893 på Apnes, datter av Johan Johnsen og Kaia Johnsen. Kaia Johnsen var fra Apnes. Barn:

1. Leif
2. Magnus
3. Laurits alle ugift.

Her bor også fisker Ottar Berg, f. 1917 på Steine, sønn av fisker Rikard Berg, d. 1950, og Anna, f. Busch, g.m. Ruth Wulff, f. 1922 i Stamsund, datter av fisker Birger Wulff, d.1954, og Ragna, f. Eriksen, Skarsjøen i Buksnes, Deres barn:

1. Robert
2. Oddvar

Og så er det til sist fisker Ove Larsen, f. 1904, g.m. Hanna Jensen, f. 1904, datter av Johan Jensen, Hag. Deres barn er:

1. Astrid, f. 1927, g.m. Jan Pedersen, Fridheim,
2. Arvid, f. 1931, g.m. Jorun Andreassen